Gå til innhold

hvem initierer forholdspraten?


Gjest tronder

Anbefalte innlegg

Gjest tronder

Sitter å grubler litt for meg selv her, og lurer på følgende:

Hva vil få et forhold til å starte på best måte: at kvinnen tar opp ønsket om et forhold eller er det en mann sin "oppgave"?

Er selvfølgelig klar over at det ikke finnes noe universalsvar, og begge parter kan, men hva synes dere kvinner blir best for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sitter å grubler litt for meg selv her, og lurer på følgende:

Hva vil få et forhold til å starte på best måte: at kvinnen tar opp ønsket om et forhold eller er det en mann sin "oppgave"?

Er selvfølgelig klar over at det ikke finnes noe universalsvar, og begge parter kan, men hva synes dere kvinner blir best for dere?

Som romantikeren jeg er, så hadde jeg blitt innmari sjarmert dersom fyren gjorde det..- Og gjerne gjorde litt ut av det i en hyggelig setting :)

Jeg ville tatt det opp selv også, men det vil vel alltid være en liten frykt for at den andre parten ikke er på samme sted som en selv..

Mange mennesker har jo i seg en frykt for avvisning :P

Dermed ville jeg nok ventet med å ta det opp til jeg var relativt trygg på at vi var på samme plass.

Ingen nedtur å være den som tar initiativet, men veldig sjarmerende dersom fyren gjør det først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde datet en lang stund, så vi ble vel egentlig bare enige om det midt i en random samtale. Alle så på oss som et par, da... Personlig synes jeg det er greit at sånt kommer naturlig, og at man ikke legger opp til den store samtalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, der er det begrepet "forholdsprat" igjen... Faktisk et ukjent begrep for meg til jeg begynte å følge med litt her på kg. Først her har jeg lært at det tydeligvis er vanlig å gjøre alle kjæresteting inkludert sex, i en lang periode, og så begynne å tenke på om man kanskje skal være kjærester. For meg er det en helt uforståelig måte å gjøre tingene på, og i feil rekkefølge. Hvis folk vil ha det slik må de selvsagt ha lov til det. Men jeg har sett alt for mange innlegg her av jenter som lurer på om fyren de har sex med (gjerne fra første daten) liker dem. I barneskolen spurte man om å bli kjærester, eller helst lot man en venn eller venninne spørre for seg siden man spurte. Men som voksen så bør man da vite om man har kjæreste eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fikira

Jeg og eksen hadde brukt mye tid sammen (uten sex vel og merke) før noen plutselig spurte om vi var sammen siden vi brukte så mye tid med hverandre. Vi bare så på hverandre og bare sa "ja jøss". Var ikke noe vi hadde snakket om, følte ikke behov for det heller.

Nåværende sa bare "You belong to me" og jeg sa okay, greit. Og det var den eneste praten vi hadde om det.

Aldri hatt behov for å diskutere om den jeg er sammen med er kjæresten min. Det har bare vært helt åpenbart for min del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest tronder

Hm, der er det begrepet "forholdsprat" igjen... Faktisk et ukjent begrep for meg til jeg begynte å følge med litt her på kg. Først her har jeg lært at det tydeligvis er vanlig å gjøre alle kjæresteting inkludert sex, i en lang periode, og så begynne å tenke på om man kanskje skal være kjærester. For meg er det en helt uforståelig måte å gjøre tingene på, og i feil rekkefølge. Hvis folk vil ha det slik må de selvsagt ha lov til det. Men jeg har sett alt for mange innlegg her av jenter som lurer på om fyren de har sex med (gjerne fra første daten) liker dem. I barneskolen spurte man om å bli kjærester, eller helst lot man en venn eller venninne spørre for seg siden man spurte. Men som voksen så bør man da vite om man har kjæreste eller ikke?

Jo, jeg ser godt dine poenger.. Men det har jo blitt slik i denne verdenen at folk gjerne møter flere over lengere tid, noen ønsker bare noen å "holde på med" fram til man er klar og har tid til forhold osv.

For en ung mann som ikke helt følger med på alle trendene, så er jeg så enkel at for meg er jeg ikke sammen med noen før den ene har sakt at "endten er vi kjærester eller så kutter vi kontakten" eller tilsvarende..

Ganske enkelt for å ikke anta noe som ikke er og dumme meg ut på det. Derfor spørsmålet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg ser godt dine poenger.. Men det har jo blitt slik i denne verdenen at folk gjerne møter flere over lengere tid, noen ønsker bare noen å "holde på med" fram til man er klar og har tid til forhold osv.

For en ung mann som ikke helt følger med på alle trendene, så er jeg så enkel at for meg er jeg ikke sammen med noen før den ene har sakt at "endten er vi kjærester eller så kutter vi kontakten" eller tilsvarende..

Ganske enkelt for å ikke anta noe som ikke er og dumme meg ut på det. Derfor spørsmålet

Det er i hvert fall godt at det finnes folk som deg. Hvis jeg skulle begynt å date igjen i dag, så hadde jeg kanskje vært enda mer forsiktig og ventet til jeg var enda sikrere på mannen enn da jeg var yngre. I hvert fall til jeg visste at han ikke er en slik type som bare "holder på med", som du skriver. Men nå til dags virker det som man må teste ut partneren i lang tid før man i det hele tatt kan bli kjærester. Og har man ikke sex etter en av de første datene så blir man dumpet. Noe som forsåvidt er greit hvis man først har så ulikt menneskesyn. Er jo faktisk bedre å bli dumpet fordi man vil vente med sex, enn å ha sex i lang tid og så oppdage at du er en fucking friend og ingenting mer :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det forrige forholdet ble vi sammen etter å ha datet i 2 uker. Vi satt på kino. Før filmen satt vi og pratet litt. Plutselig kom vi inn på tema oss også var vi sammen. Så ingen grunn til å utsette det lengre.

En annen gang husker jeg at jeg spurte om vi var sammen. Det var tidlig i fasen. Vi hadde vært sammen hele helga. Samme dagen som jeg dro hjem, spurte jeg. Det føltes som om jeg fikk et ja. Men dagen etter ringte han, er vi sammen nå? Så det var han som bestemte hvilken dag vi ble sammen. Helt greit for meg.

Så det er vel ikke noe fasit på hvem som avgjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er forelska i deg, blir hun garantert glad og sjarmert hvis du sier "er vi kjærester nå?"

Syns egentlig slike samtaler er unødvendige hvis dere er voksne mennesker som ikke "flyr rundt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble til at vi tok praten uten at noen av oss var pådriveren. Vennene våre begynte å omtale oss som et par, og det fikk oss til å snakke om det. Noen særlig lang prat ble det ikke akkurat, det hele var veldig naturlig. Jeg har absolutt ikke tenkt på hva slags preferanser jeg skulle hatt vedrørende hvem som initierer praten - det er jo et samspill.

Endret av Airi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Gjest tronder

Vel, har gått en stund siden jeg tok opp dette temaet. For en måned siden sånn ca, la jeg fram spørsmål om hvilken retning vi var på vei. Og fikk som svar at følelsene var ikke helt sikre, så siden har vi ikke snakket sammen.

Men mange takk for svar i allefall, hjalp å få litt kvinnesyn på saken slik at jeg ikke tabba meg helt ut.

Så nå er jeg litt i samme båt som mann25, få vekket følelsene hennes igjen på ett eller annet vis. Ei dame jeg synes er super gir jeg ikke opp så lett :rodmer:

Problemet er lang avstand, så må få lagt en slags plan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fersk lærer

Men hvor lenge var dere "sammen" før du spurte om dere egentlig er sammen? Hvor lenge ventet du som en mann for å ta opp temaet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gorgonzola

Tar sjansen på å svare, selv om jeg ikke er kvinne;

"Forholdspraten" når det gjelder om det er et forhold eller ikke - tror, som mange allerede har svart, at det ligger en (romantisk) forventning i at mannen skal pushe den.

"Forholdspraten", når det gjelder en alvorsprat om det forholdet man eventuelt er i, den startes så og si utelukkende av kvinnen, til mannens flakkende blikk, kremting, unnvikelse og lett sukking....... :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er jo bare å spørre i vei da. Du merker det nok når tiden er riktig. Kjæresten min bare spurte meg rett ut om jeg ville være kjæresten hans og jeg sa ja, og da ble det det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...