En død person koster.......

[Tingo]

(...) Så jeg rister fortsatt på hodet over tallet 23,3 millioner, eller, om det heller skulle være 33 millioner. Begge deler er tall som neppe kan sies å omhandle de reelle samfunnsøkonomiske kostnader med et trafikkdødsfall.

Ifølge din argumentasjon mener du det er feil å bruke samfunnsøkonomiske faktorer som grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader. Og det henger ikke på greip. Enten vet du ikke hva samfunnsøkonomi betyr, eller så bruker du feil begrep og legger andre faktorer til grunn. Jeg får inntrykk av det første.

Det eneste jeg kan si meg enig i er at det er vanskelig å sette en økonomisk verdi på et liv.

Edit: stavefeil.

Endret 8. januar 2011 av Tingo

[Cuckold]

Så jeg rister fortsatt på hodet over tallet 23,3 millioner, eller, om det heller skulle være 33 millioner. Begge deler er tall som neppe kan sies å omhandle de reelle samfunnsøkonomiske kostnader med et trafikkdødsfall. Det sier seg selv at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved invaliditet, der offeret blir en livslang pleietrengende vil være langt høyere enn ved dødsfall. Dødsfall er på sin side menneskelig sett enda verre, men her er det samfunnsøkonomiske vurderinger vi forholder oss til, ikke våre menneskelige eksistensielle tap. For det går det i anstendighetens navn ikke an å sette en pris på. Og livsforsikringsutbetalinger utgjør ingen utgift på statsbudsjettet. Men det ser altså ut som at Transportøkonomisk institutt har tatt med dette i beregninegene for å få et høysest mulig tall.

Ifølge din argumentasjon mener du det er feil å bruke samfunnsøkonomiske faktorer som grunnlag for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader. Og det henger ikke på greip. Enten vet du ikke hva samfunnsøkonomi betyr, eller så bruker du feil begrep og legger andre faktorer til grunn. Jeg får inntrykk av det første.

Det eneste jeg kan si meg enig i er at det er vanskelig å sette en økonomisk verdi på et liv.

Edit: stavefeil.

Hvis du har saklige innvendinger til argumentasjonen min står du fritt til å gå løs på den. Så lenge du ikke er kjent for KGs brukere som en kapasitet nettopp på samfunnsøkonomi kan du ikke tillate deg den flåsete arrogansen du forsøker deg med. Prøv igjen. Hvis du har noe som helst å komme med.

[Tingo]

Hvis du har saklige innvendinger til argumentasjonen min står du fritt til å gå løs på den. Så lenge du ikke er kjent for KGs brukere som en kapasitet nettopp på samfunnsøkonomi kan du ikke tillate deg den flåsete arrogansen du forsøker deg med. Prøv igjen. Hvis du har noe som helst å komme med.

Synd du ser deg nødt til å forsøke å avfeie det som flåsete arroganse. Man trenger ikke være en kapasitet på samfunnsøkonomi for å tillate seg å påpeke en grunnleggende misoppfatning av begrepet.

Du ramser opp flere av de faktorer som nettopp inngår i samfunnsøkonomien, og sier at det er feil å bruke dem som grunnlag for en samfunnsøkonomisk beregning. Jeg finner ingen annen forklaring på dette enn at du ikke vet hva samfunnsøkonomi betyr. Og det gjør videre diskusjon om temaet vanskelig.

[Cuckold]

Synd du ser deg nødt til å forsøke å avfeie det som flåsete arroganse. Man trenger ikke være en kapasitet på samfunnsøkonomi for å tillate seg å påpeke en grunnleggende misoppfatning av begrepet.

Du ramser opp flere av de faktorer som nettopp inngår i samfunnsøkonomien, og sier at det er feil å bruke dem som grunnlag for en samfunnsøkonomisk beregning. Jeg finner ingen annen forklaring på dette enn at du ikke vet hva samfunnsøkonomi betyr. Og det gjør videre diskusjon om temaet vanskelig.

Det jeg kritiserer er ikke at man forsøker å forklare hvor mye kostnader et samfunn har ved omsorg for en person som har blitt ufør etter en bilulykke, ei heller at man bestreber å regne ut hva et tapt liv i trafikken koster samfunnet i form av tapte skatteinntekter osv, men da må man selvsagt trekke fra det denne personen ville kostet samfunnet. De fleste vil både bidra til fellesskapet og koste samfunnet noe. Det jeg reagerer på er at man i tillegg forsøker å sette en pris på livet selv, bare anslå et tall for hvor mye samfunnet har tapt ved å miste et menneske. Det blir uvitenskapelig. Vi kan regne på hva et menneske koster og hva det gir igjen, men ikke hvor mye det er verdt som menneske.

[Mann 42]

Hehe, vi har som kjent «løgn, forbannet løgn og statistikk». Påstander som dette viser bare hvor urealistiske enkelte anslag kan være. Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom, måtte gjennomsnittsnordmannen betale over 500 000,- i skatt hvert eneste år i 45 år (f.eks fra 22 til 67) bare for å dekke kostnadene ved egen død. I tillegg må vi jo på et eller annet vis dekke kostnadene ved skole og utdanning i den tidlige uproduktive første fasen av livet, sykdom i alle faser, og utgifter til pensjon i siste fase. Det sier seg selv at et slikt regnestykke ikke går opp.

Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død. Eneste mulighet til å få dette til å gå opp måtte være om mesteparten av verdiskapningen i landet ikke går veien om arbeidstakerne, men kommer direkte fra verdiene på havbunnen og andre fellesressurser og inn i statskassen som så må punge ut med 23,3 millioner for hver som dør. Rent teoretisk kunne det kanskje vært mulig, men i så fall må man jo spørre seg hvor meningsfullt det er at døden skal være så dyr at vi får mer penger etter vår død enn i livet da vi kan ha glede av dem. Tror vi skal ha en sunn skepsis til slike regnestykker.

Rapporten gjelder kostnadene knyttet til dem som dør og blir skadet i trafikkulykker. I tillegg til personskade og død, er det materielle skader. Så har vi kostnader ved utrykning til skadestedet. Da snakker vi gjerne om politi, ambulanse og ofte også en brannbil med redskap til å skjære skadde og døde mennesker ut av vrakene. Videre kommer at disse skadde eller døde menneskene ofte er i yrkesaktiv alder, eller er unge mennesker, og slik mister samfunnet også deres fremtidige verdiskapning. En yrkesaktiv person produserer nødvendigvis varer og tjenester for langt mer enn det han eller hun mottar i lønn, og mange ganger mer enn det vedkommende betaler i skatt.

[Cuckold]

Rapporten gjelder kostnadene knyttet til dem som dør og blir skadet i trafikkulykker. I tillegg til personskade og død, er det materielle skader. Så har vi kostnader ved utrykning til skadestedet. Da snakker vi gjerne om politi, ambulanse og ofte også en brannbil med redskap til å skjære skadde og døde mennesker ut av vrakene. Videre kommer at disse skadde eller døde menneskene ofte er i yrkesaktiv alder, eller er unge mennesker, og slik mister samfunnet også deres fremtidige verdiskapning. En yrkesaktiv person produserer nødvendigvis varer og tjenester for langt mer enn det han eller hun mottar i lønn, og mange ganger mer enn det vedkommende betaler i skatt.

Hvis du ser hva de som blir skadet koster (til disse regnes alle som blir invalidisert og som både blir uføre og pleietrengende) vil du se at kostnadene til uttrykning, materielle skader ol neppe forklarer så mye av dette absurde tallet ved dødsfall. Les hva jeg skriver i mine øvrige innlegg. Gjennomsnittsmennesket bidrar naturligvis til fellesskapet, men systemet er jo lagt opp slik at man også får en god del igjen. Man kan ikke bare regne tapte inntekter, dette regnestykket har både en inntekts- og en utgiftsside. Om det skulle være slik at de fleste av oss produserte store verdier og bare fikk igjen smuler ville hele samfunnskontrakten komme i vanry. Det er en grunn til at politikerne i vår tid begynner å advare om at vi kanskje må heve skattene om vi skal opprettholde den samme velferden.

Den velferd vi alle nyter godt av koster, det er den vi betaler for gjennom skatter, både inntektsskatt, mva og andre skatter, og det er neppe slik at gjennomsnittsmennesket bidrar med det mangedoble av det man får igjen livet sett under ett. Forklaringen på at man har kommet til et slikt absurd tall er som du vil se om du tar deg tid til å lese innleggene mine at man har regnet med forsikringsutbetalinger (livsforsikring) samt tatt seg den frihet å anslå verdien av et liv, altså ikke det økonomiske tapet for fellesskapet, men det metafysiske, menneskets verdi som menneske. Det er dette jeg rister på hodet av. Dette er hisides all vitenskap, og er også en fornærmelse mot hver enkelt av oss som mennesker. Menneskelivet har ingen verdi i kroner. Man får nøye seg med å beregne det økonomiske tapet for fellesskapet.

Endret 8. januar 2011 av Cuckold

[Mann 42]

Hvis du ser hva de som blir skadet koster (til disse regnes alle som blir invalidisert og som både blir uføre og pleietrengende) vil du se at kostnadene til uttrykning, materielle skader ol neppe forklarer så mye av dette absurde tallet ved dødsfall. Les hva jeg skriver i mine øvrige innlegg. Gjennomsnittsmennesket bidrar naturligvis til fellesskapet, men systemet er jo lagt opp slik at man også får en god del igjen. Man kan ikke bare regne tapte inntekter, dette regnestykket har både en inntekts- og en utgiftsside. Om det skulle være slik at de fleste av oss produserte store verdier og bare fikk igjen smuler ville hele samfunnskontrakten komme i vanry. Det er en grunn til at politikerne i vår tid begynner å advare om at vi kanskje må heve skattene om vi skal opprettholde den samme velferden.

Den velferd vi alle nyter godt av koster, det er den vi betaler for gjennom skatter, både inntektsskatt, mva og andre skatter, og det er neppe slik at gjennomsnittsmennesket bidrar med det mangedoble av det man får igjen livet sett under ett. Forklaringen på at man har kommet til et slikt absurd tall er som du vil se om du tar deg tid til å lese innleggene mine at man har regnet med forsikringsutbetalinger (livsforsikring) samt tatt seg den frihet å anslå verdien av et liv, altså ikke det økonomiske tapet for fellesskapet, men det metafysiske, menneskets verdi som menneske. Det er dette jeg rister på hodet av. Dette er hisides all vitenskap, og er også en fornærmelse mot hver enkelt av oss som mennesker. Menneskelivet har ingen verdi i kroner. Man får nøye seg med å beregne det økonomiske tapet for fellesskapet.

Der er jeg nokså uenig med deg. De fleste av oss får ikke igjen fra fellesskapet i samme størrelsesorden som vi yter gjennom vårt arbeid og skatter.

Store deler av statsbudsjettet går med til poster som infrastruktur, forsvar, helsetjenester for eldre og for varig uføre, etc, etc, etc.

Det vi betaler inn til fellesskapet, kan heller ses på som en forsikring, som berettiger oss til omsorg dersom vi skulle trenge det. De fleste av oss går gjennom livet som netto ytere, og gir langt mer enn vi forbruker av samfunnets ressurser.

[Gjest brutal_mann]

Menneskelivet har ingen verdi i kroner. Man får nøye seg med å beregne det økonomiske tapet for fellesskapet.

Å joda, menneskeliv har høyst reelt en verdi i kroner. Verden ER så kynisk og den ER sånn skrudd sammen. Å tro at alle mennesker har lik verdi er forøvrig heller naivt.

Skal en utnytte samfunnets ressurser mest mulig fornuftig, og samtidig se verdien av å bygge bestemte typer infrastruktur, så må en ha kroner og øre for hva et liv har av verdi og hva et (tapt) liv koster i blanke kroner. Følelser i dette bildet er malplassert.

[Cuckold]

Hvis du ser hva de som blir skadet koster (til disse regnes alle som blir invalidisert og som både blir uføre og pleietrengende) vil du se at kostnadene til uttrykning, materielle skader ol neppe forklarer så mye av dette absurde tallet ved dødsfall. Les hva jeg skriver i mine øvrige innlegg. Gjennomsnittsmennesket bidrar naturligvis til fellesskapet, men systemet er jo lagt opp slik at man også får en god del igjen. Man kan ikke bare regne tapte inntekter, dette regnestykket har både en inntekts- og en utgiftsside. Om det skulle være slik at de fleste av oss produserte store verdier og bare fikk igjen smuler ville hele samfunnskontrakten komme i vanry. Det er en grunn til at politikerne i vår tid begynner å advare om at vi kanskje må heve skattene om vi skal opprettholde den samme velferden.

Den velferd vi alle nyter godt av koster, det er den vi betaler for gjennom skatter, både inntektsskatt, mva og andre skatter, og det er neppe slik at gjennomsnittsmennesket bidrar med det mangedoble av det man får igjen livet sett under ett. Forklaringen på at man har kommet til et slikt absurd tall er som du vil se om du tar deg tid til å lese innleggene mine at man har regnet med forsikringsutbetalinger (livsforsikring) samt tatt seg den frihet å anslå verdien av et liv, altså ikke det økonomiske tapet for fellesskapet, men det metafysiske, menneskets verdi som menneske. Det er dette jeg rister på hodet av. Dette er hisides all vitenskap, og er også en fornærmelse mot hver enkelt av oss som mennesker. Menneskelivet har ingen verdi i kroner. Man får nøye seg med å beregne det økonomiske tapet for fellesskapet.

Der er jeg nokså uenig med deg. De fleste av oss får ikke igjen fra fellesskapet i samme størrelsesorden som vi yter gjennom vårt arbeid og skatter.

Store deler av statsbudsjettet går med til poster som infrastruktur, forsvar, helsetjenester for eldre og for varig uføre, etc, etc, etc.

Det vi betaler inn til fellesskapet, kan heller ses på som en forsikring, som berettiger oss til omsorg dersom vi skulle trenge det. De fleste av oss går gjennom livet som netto ytere, og gir langt mer enn vi forbruker av samfunnets ressurser.

Her hoppet du over så å si alt jeg skrev. Les igjen. Hadde det vært slik at det var tapt arbeidskapasitet som bidro til det uhyrlige tallet ville jo prisen på ulykker der man blir invalidisert vært enda mye høyere. For de som blir uføre og totalt pleietrengene vil jo heller ikke kunne jobbe, og vil i tillegg kreve enorme ressurser i form av pleie og omsorg. Som du ser av tallene kommer død i en klasse for seg, uendelig høyt over de alvorlige ulykkene med trafikkskade. Det jeg reagerer på er altså ikke at man beregner en pris og at de fleste av oss kanskje legger igjen litt mer i fellesskassen enn vi får, det jeg reagerer på er den urealistiske prisen man får når man skal anslå en slags metafysisk pris på livet selv. (Se det siste punkt i sitatet fra Transportøkonomisk institutts rapport, det som er markert i rødt.)

Endret 9. januar 2011 av Cuckold

[Tingo]

Det jeg kritiserer er ikke at man forsøker å forklare hvor mye kostnader et samfunn har ved omsorg for en person som har blitt ufør etter en bilulykke, ei heller at man bestreber å regne ut hva et tapt liv i trafikken koster samfunnet i form av tapte skatteinntekter osv, men da må man selvsagt trekke fra det denne personen ville kostet samfunnet. De fleste vil både bidra til fellesskapet og koste samfunnet noe. Det jeg reagerer på er at man i tillegg forsøker å sette en pris på livet selv, bare anslå et tall for hvor mye samfunnet har tapt ved å miste et menneske. Det blir uvitenskapelig. Vi kan regne på hva et menneske koster og hva det gir igjen, men ikke hvor mye det er verdt som menneske.

I forhold til samfunnsøkonomi prøver man ikke å beregne hvor mye et menneske er verdt. Man beregner verdien av å forhindre tapet av et liv. Hvor stor er viljen til å redusere risiko? Det er slett ikke bare et uvitenskapelig anslag. Som grunnlag for dette inngår et utall prinsipper, og uten at det noen gang kan bli helt eksakt i alle verdiformer, enn si realøkonomisk, så brukes de uansett for å beregne en gjennomsnittlig kostnad i kroner og ører. For hele samfunnet, altså alle innbyggere og alle bedrifter og staten, ikke bare statskassen.

Slike samfunnsøkonomiske nytte/kostnads-analyser har vært endret gjennom historien, de som benyttes i dag anses som de mest reelle i forhold til hvordan samfunnet er nå. Min tiltro til fagfolk og forskere med tyngre kunnskap enn jeg noensinne kommer til å inneha, er større enn min skepsis og vilje til å forsøke å underbygge et "pøh" med vel funderte alternative teorier. Det skal jeg glatt innrømme. Du virker å være grunnleggende motstander av statistikk som verktøy; hvilke metoder mener du eventuelt ville fungere bedre i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

[Cuckold]

Det jeg kritiserer er ikke at man forsøker å forklare hvor mye kostnader et samfunn har ved omsorg for en person som har blitt ufør etter en bilulykke, ei heller at man bestreber å regne ut hva et tapt liv i trafikken koster samfunnet i form av tapte skatteinntekter osv, men da må man selvsagt trekke fra det denne personen ville kostet samfunnet. De fleste vil både bidra til fellesskapet og koste samfunnet noe. Det jeg reagerer på er at man i tillegg forsøker å sette en pris på livet selv, bare anslå et tall for hvor mye samfunnet har tapt ved å miste et menneske. Det blir uvitenskapelig. Vi kan regne på hva et menneske koster og hva det gir igjen, men ikke hvor mye det er verdt som menneske.

I forhold til samfunnsøkonomi prøver man ikke å beregne hvor mye et menneske er verdt. Man beregner verdien av å forhindre tapet av et liv. Hvor stor er viljen til å redusere risiko? Det er slett ikke bare et uvitenskapelig anslag. Som grunnlag for dette inngår et utall prinsipper, og uten at det noen gang kan bli helt eksakt i alle verdiformer, enn si realøkonomisk, så brukes de uansett for å beregne en gjennomsnittlig kostnad i kroner og ører. For hele samfunnet, altså alle innbyggere og alle bedrifter og staten, ikke bare statskassen.

Slike samfunnsøkonomiske nytte/kostnads-analyser har vært endret gjennom historien, de som benyttes i dag anses som de mest reelle i forhold til hvordan samfunnet er nå. Min tiltro til fagfolk og forskere med tyngre kunnskap enn jeg noensinne kommer til å inneha, er større enn min skepsis og vilje til å forsøke å underbygge et "pøh" med vel funderte alternative teorier. Det skal jeg glatt innrømme. Du virker å være grunnleggende motstander av statistikk som verktøy; hvilke metoder mener du eventuelt ville fungere bedre i et samfunnsøkonomisk perspektiv?

Det er forskjell på å beregne hvor mye samfunnet har råd til å ofre på sikkerhet som kan redde liv og å i ettertid sette dette som "prisen på liv" og utgi rapporter for offentligheten der man bruker slike anslag for å vise hva trafikkdød koster fellesskapet. Når befolkningen leser at dødsfall koster samfunnet 23,3 millioner (eller 33 millioner, slik Transportøkonomisk institutt hevder) tror jeg ikke det er mange som tar høyde for at man her har regnet inn en bestemt kroneverdi for et tapt liv. Jeg tror de fleste vil ta for gitt at dette dreier seg om faktiske utgifter i form av utrykning, livreddende forsøk, noe papirarbeid i forhold til å avvikle en person i folkeregister, organisering av begravelse, og sist men ikke minst tapet av det bidrag vedkommende kunne gi fellesskapet gjennom sitt arbeid minus det vedkommende ville trenge av ytelser, hjelp og støtte gjennom resten av livet. Tror de fleste umiddelbart vil reagere på et regnestykke der en trafikkdød oppgis å koste samfunnet mer enn om den samme personen hadde blitt invalid, varig arbeidsufør og pleietrengende. Det er noe nærmest grotesk i å regne et menneskes verdi som menneske inn i et slikt regnestykke. Jeg reagerer i hvert fall på det.

[Numa]

Nei. Det vil nok bety at det både koster endel mindre enn 23,3 millioner, men sannsynligvis også en god del mer (veldig mye mer, hvis det er få "dyre" tilfeller).

Det er åpenbart at enten journalisten som har skrevet artikkelen, eller han der Gilbert, har gått seg litt vill i tallene sine.

Bakgrunnstallene og alle data som ligger til grunn for artikkelen er blitt hentet fra Trygg Trafikk og Vegdirektoratet.

"Han der" Mats Gilbert som du henviser til er en meget dyktig overlegelege ved akuttmedisin på UNN - Universitetssykehuset Nord Norge. Han har reddet livet til mange fra både nord og sør, inn og ut-land.

Det er godt at vi har slike leger i Norge i dag som tør å stå fram å si hva de mener om tingens tilstand. Vi har alt for lite av slike folk. Politikerne våre som sitter på tinget trenger å få en liten oppvekker og bli røsket litt i.

Jeg mener det er flott at noen i en slik stilling som Gilbert tør si fra om hvordan ting er.

Som sagt, alt blir tiet ihjel og roet etter noen dager. Samferdselsministeren føler med de etterlatte og pårørende etter trafikkulykken i Lavangen i Troms, men hva kan vel medfølelse bringe av tiltak for å gjøre veien bedre. Her må det penger til, og til det tenger Norge flere som Gilbert. Menn og kvinner i høye stillinger som ikke er redde for å si i fra.

[AnonymBruker]

Det er to forhold i dette regnestykket som forklarer det absurd høye tallet: Det ene er at man inkluderer forsikringsutbetalinger. (Se det første jeg har markert i rødt) Det vil si at livsforsikringsutbetalinger regnes med som en del av "hva samfunnet taper". Selv om dette er noe hver enkelt forsikringskunde har betalt inn og på ingen måte utgjør en kostnad for fellesskapet.

Det andre er, som vi ser helt på slutten (også markert i rødt), at man har tatt seg den frihet å sette en pris på et menneskeliv. Det er jo ganske spesielt. Skal man først sette en pris på et menneskeliv kunne man jo likegodt satt den til en milliard eller hundre milliarder, for et menneskeliv er uerstattelig, og det å begynne å dra verdien av et menneskeliv inn i et slikt regnestykke vidner om mangel på dømmekraft.

Jeg skjønner heller ikke hva det siste punktet skal være for noe. Det ser ut som et villkårlig punkt, slik det er beskrevet. Hva i alle dager er det man har lagt til grunn her?

Når det gjelder livsforsikringer, så er vel ikke utbetalingen av forsikringen fra forsikringsselskapene, en kostnad for det offentlige i full sum. Det må da være reduksjon i skatter innbetalt av overskuddet til forsikringsselskaper, som ligger til grunn her? Noen som vet?

[Mann 42]

Bakgrunnstallene og alle data som ligger til grunn for artikkelen er blitt hentet fra Trygg Trafikk og Vegdirektoratet.

"Han der" Mats Gilbert som du henviser til er en meget dyktig overlegelege ved akuttmedisin på UNN - Universitetssykehuset Nord Norge. Han har reddet livet til mange fra både nord og sør, inn og ut-land.

Det er godt at vi har slike leger i Norge i dag som tør å stå fram å si hva de mener om tingens tilstand. Vi har alt for lite av slike folk. Politikerne våre som sitter på tinget trenger å få en liten oppvekker og bli røsket litt i.

Jeg mener det er flott at noen i en slik stilling som Gilbert tør si fra om hvordan ting er.

Som sagt, alt blir tiet ihjel og roet etter noen dager. Samferdselsministeren føler med de etterlatte og pårørende etter trafikkulykken i Lavangen i Troms, men hva kan vel medfølelse bringe av tiltak for å gjøre veien bedre. Her må det penger til, og til det tenger Norge flere som Gilbert. Menn og kvinner i høye stillinger som ikke er redde for å si i fra.

Det er vel også et poeng at dette er en ulykkesbelastet veistrekning NORDPÅ. Hadde en veistrektning sørpå krevd like mange liv som det sies i denne artikkelen, så hadde det antakelig blitt gjort noe med det.

[Gjest Elfrida]

Jeg har også litt vondt for å forstå at det er en brøkdel av kostnadene for samfunnet forbundet med å bli livsvarig invalidisert og pleietrengende etter en ulykke, enn det er å dø i en ulykke. Merkelige tall.

[AnonymBruker]

Jeg har også litt vondt for å forstå at det er en brøkdel av kostnadene for samfunnet forbundet med å bli livsvarig invalidisert og pleietrengende etter en ulykke, enn det er å dø i en ulykke. Merkelige tall.

Enig. En tanke er at fordi vi er en oljenasjon, blir gjennomsnittsverdiskapningen pr arbeidstaker unormalt høy (det er jo mange fat olje som pumpes opp pr hode), og vil ikke stemme for alle oss som jobber i mindre lønnsomme bransjer :klø:

[Numa]

Det er vel også et poeng at dette er en ulykkesbelastet veistrekning NORDPÅ. Hadde en veistrektning sørpå krevd like mange liv som det sies i denne artikkelen, så hadde det antakelig blitt gjort noe med det.

Ja, der sa du det. Og når en tenker på at det siden 2000 er omkommet 25 personer akkurat på denne lille veistrekningen, så taler vel tallene for seg selv. Ulykkesmønsteret på denne strekningen viser at det må dreie seg om noe mer enn sjåførenes aktsomhet.

Nå krever opposisjonen på stortinget et uavhengig veitilsyn over hele landet, slik de har både i jernbane og i luftfart dersom store ulykker skjer. Statens vegvesen burde fratas tilsynsansvaret for veier de selv har tilsyn med, sier Sortevik.....

Men Kleppa sier nei. Og mener et internt tilsyn under vegdirektøren vil fungere like godt...Sukk, det er å kaste penger ut av vinduet.

[Mann 42]

Ja, der sa du det. Og når en tenker på at det siden 2000 er omkommet 25 personer akkurat på denne lille veistrekningen, så taler vel tallene for seg selv. Ulykkesmønsteret på denne strekningen viser at det må dreie seg om noe mer enn sjåførenes aktsomhet.

Nå krever opposisjonen på stortinget et uavhengig veitilsyn over hele landet, slik de har både i jernbane og i luftfart dersom store ulykker skjer. Statens vegvesen burde fratas tilsynsansvaret for veier de selv har tilsyn med, sier Sortevik.....

Men Kleppa sier nei. Og mener et internt tilsyn under vegdirektøren vil fungere like godt...Sukk, det er å kaste penger ut av vinduet.

Jeg tittet på kartet for å finne Lavangsdalen, og det er ikke lange stubben. Antakelig mye trafikk gjennom der, for om man skal sørøver fra Tromsø, så må man kjøre gjennom der, og den knyter an til E6.

[Gjest brutal_mann]

Jeg tittet på kartet for å finne Lavangsdalen, og det er ikke lange stubben. Antakelig mye trafikk gjennom der, for om man skal sørøver fra Tromsø, så må man kjøre gjennom der, og den knyter an til E6.

Jammen... Bor det overhode mennesker nord for Sinsenkrysset? Altså, utenom en håndfull flyttsamer og noen millioner rein?

For å trekke frem det generelle kunnskapsnivået i nasjonen Norge...

Edit: Jeg har kjørt strekket, med enkle middler skal en til og med klare å bygge adskilte veibaner der. 4 felt på null komma niks. Men det krever politisk vilje og oppfinnsomhet. Noe som er sjeldnere vare enn en erfaren hore som er jomfru.

Endret 10. januar 2011 av brutal_mann

[Gjest Gjest]

I denne artikkelen står det at en død person "koster" samfunnet 23,3 millioner kroner. Hvordan kan en død person koste samfunnet så mye penger? Jeg forstår ikke hvordan man kan regne ut noe sånnt.......

Visste du ikke at det ikke lønner seg, verken å bli født eller å dø?

Alt kan regnes ut. Unntatt følelser.