En død person koster.......

[AnonymBruker]

I denne artikkelen står det at en død person "koster" samfunnet 23,3 millioner kroner. Hvordan kan en død person koste samfunnet så mye penger? Jeg forstår ikke hvordan man kan regne ut noe sånnt.......

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/lavangsdalenulykken-koster-170-millioner-3383006.html

[Tingo]

Hvis du tenker over hvor mange offentlige etater som er involvert med mannskap og materiell når det skjer en trafikkulykke, så blir det fort noen pene summer. Statistikk høres kynisk ut i en slik sammenheng, men når myndighetene samtidig skylder på økonomi og budsjetter for å unnlate å sikre veistrekninger så er det absolutt et relevant motargument.

[Cuckold]

I denne artikkelen står det at en død person "koster" samfunnet 23,3 millioner kroner. Hvordan kan en død person koste samfunnet så mye penger? Jeg forstår ikke hvordan man kan regne ut noe sånnt.......

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/lavangsdalenulykken-koster-170-millioner-3383006.html

Hehe, vi har som kjent «løgn, forbannet løgn og statistikk». Påstander som dette viser bare hvor urealistiske enkelte anslag kan være. Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom, måtte gjennomsnittsnordmannen betale over 500 000,- i skatt hvert eneste år i 45 år (f.eks fra 22 til 67) bare for å dekke kostnadene ved egen død. I tillegg må vi jo på et eller annet vis dekke kostnadene ved skole og utdanning i den tidlige uproduktive første fasen av livet, sykdom i alle faser, og utgifter til pensjon i siste fase. Det sier seg selv at et slikt regnestykke ikke går opp.

Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død. Eneste mulighet til å få dette til å gå opp måtte være om mesteparten av verdiskapningen i landet ikke går veien om arbeidstakerne, men kommer direkte fra verdiene på havbunnen og andre fellesressurser og inn i statskassen som så må punge ut med 23,3 millioner for hver som dør. Rent teoretisk kunne det kanskje vært mulig, men i så fall må man jo spørre seg hvor meningsfullt det er at døden skal være så dyr at vi får mer penger etter vår død enn i livet da vi kan ha glede av dem. Tror vi skal ha en sunn skepsis til slike regnestykker.

Endret 8. januar 2011 av Cuckold

[Tingo]

Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom,

Det er det ingen som har påstått.

[Cuckold]

Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom,

Det er det ingen som har påstått.

Jo, hvis du leser artikkelen ser du at det er nettopp det som påstås. Jeg siterer:

Ifølge statistikken han har basert seg på, koster en død person samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner. En alvorlig skadd utgjør 6,3 millioner kroner, og en personskade i gjennomsnitt koster det norske samfunn 2 millioner kroner.

[Gjest Gjest]

Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom, måtte gjennomsnittsnordmannen betale over 500 000,- i skatt hvert eneste år i 45 år (f.eks fra 22 til 67) bare for å dekke kostnadene ved egen død.

Nice! :D

[Tingo]

Jo, hvis du leser artikkelen ser du at det er nettopp det som påstås.

At statistikken viser at en død person koster samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner, betyr ikke at man koster samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkommer. Selvfølgelig koster det mer når man omkommer i en stor og omfattende trafikkulykke; gjøres det mer for å forhindre det vil statistikken også se helt annerledes ut. Som er hele poenget.

[Cuckold]

At statistikken viser at en død person koster samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner, betyr ikke at man koster samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkommer. Selvfølgelig koster det mer når man omkommer i en stor og omfattende trafikkulykke; gjøres det mer for å forhindre det vil statistikken også se helt annerledes ut. Som er hele poenget.

Ja, les igjen hva du selv skriver. Det er jo gjennomsnittet jeg snakker om og gjennomsntittet som påstås å ligge på 23,3 millioner per død, og det er som du vil se om du leser en gang til nettopp dette jeg reagerer på.

[Gjest Gjest]

At statistikken viser at en død person koster samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner, betyr ikke at man koster samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkommer. Selvfølgelig koster det mer når man omkommer i en stor og omfattende trafikkulykke; gjøres det mer for å forhindre det vil statistikken også se helt annerledes ut. Som er hele poenget.

Pisspreik.

I ulykkesrapporten har Statens vegvesen beregnet at et dødsfall i trafikken koster samfunnet noe over tre millioner kroner, mens alvorlig skade koster mellom syv og 20 millioner kroner. Summene er beregnet ut fra mange faktorer, som tapt fremtidig produktivitet og nytteverdi og kostnader til pleie og helsevesen.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/dodenpaaveiene/Ulykkene-kostet-fire-milliarder-1183189.html

[QueenPenelope]

Hehe, vi har som kjent «løgn, forbannet løgn og statistikk». Påstander som dette viser bare hvor urealistiske enkelte anslag kan være. Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom, måtte gjennomsnittsnordmannen betale over 500 000,- i skatt hvert eneste år i 45 år (f.eks fra 22 til 67) bare for å dekke kostnadene ved egen død. I tillegg må vi jo på et eller annet vis dekke kostnadene ved skole og utdanning i den tidlige uproduktive første fasen av livet, sykdom i alle faser, og utgifter til pensjon i siste fase. Det sier seg selv at et slikt regnestykke ikke går opp.

Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død. Eneste mulighet til å få dette til å gå opp måtte være om mesteparten av verdiskapningen i landet ikke går veien om arbeidstakerne, men kommer direkte fra verdiene på havbunnen og andre fellesressurser og inn i statskassen som så må punge ut med 23,3 millioner for hver som dør. Rent teoretisk kunne det kanskje vært mulig, men i så fall må man jo spørre seg hvor meningsfullt det er at døden skal være så dyr at vi får mer penger etter vår død enn i livet da vi kan ha glede av dem. Tror vi skal ha en sunn skepsis til slike regnestykker.

Det er selvsagt snakk om de som dør i (trafikk)ulykker. Ikke alle som dør i Norge hvert år. En 95-åring som sovner inn på sykehjemmet koster selvsagt ikke over 23 millioner kroner.

En dødsulykke koster vanvittig mye penger. Her regnes alt. Uttrykningen av alle etater og mennesker. Alle ressurser på sykehus, alle som er involvert i et dødsfall. reparasjon og opprydning på skadestedet. Reparasjon av ødelagte biler og materiell. Tapt arbeidsfortjeneste (skatt til staten) i forventet levetid og sikkert mye mer.

[Cuckold]

Hehe, vi har som kjent «løgn, forbannet løgn og statistikk». Påstander som dette viser bare hvor urealistiske enkelte anslag kan være. Skulle hvert døde menneske koste samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkom, måtte gjennomsnittsnordmannen betale over 500 000,- i skatt hvert eneste år i 45 år (f.eks fra 22 til 67) bare for å dekke kostnadene ved egen død. I tillegg må vi jo på et eller annet vis dekke kostnadene ved skole og utdanning i den tidlige uproduktive første fasen av livet, sykdom i alle faser, og utgifter til pensjon i siste fase. Det sier seg selv at et slikt regnestykke ikke går opp.

Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død. Eneste mulighet til å få dette til å gå opp måtte være om mesteparten av verdiskapningen i landet ikke går veien om arbeidstakerne, men kommer direkte fra verdiene på havbunnen og andre fellesressurser og inn i statskassen som så må punge ut med 23,3 millioner for hver som dør. Rent teoretisk kunne det kanskje vært mulig, men i så fall må man jo spørre seg hvor meningsfullt det er at døden skal være så dyr at vi får mer penger etter vår død enn i livet da vi kan ha glede av dem. Tror vi skal ha en sunn skepsis til slike regnestykker.

Det er selvsagt snakk om de som dør i (trafikk)ulykker. Ikke alle som dør i Norge hvert år. En 95-åring som sovner inn på sykehjemmet koster selvsagt ikke over 23 millioner kroner.

En dødsulykke koster vanvittig mye penger. Her regnes alt. Uttrykningen av alle etater og mennesker. Alle ressurser på sykehus, alle som er involvert i et dødsfall. reparasjon og opprydning på skadestedet. Reparasjon av ødelagte biler og materiell. Tapt arbeidsfortjeneste (skatt til staten) i forventet levetid og sikkert mye mer.

La meg sitere:

Ifølge statistikken han har basert seg på, koster en død person samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner. En alvorlig skadd utgjør 6,3 millioner kroner, og en personskade i gjennomsnitt koster det norske samfunn 2 millioner kroner.

Vi har jo språk for at det skal kunne brukes, og da må man passe på hva man skriver. Nå er det viktig å lese med et kritisk blikk, ikke bare sluke alt man leser i avisen ukritisk. Hvis det likevel ikke var snakk om at hvert dødsfall koster det offentlige 23,3 millioner men kun dødsfall i ulykker eller kanskje enda mer begrenset, dødsulykker i trafikken, er det selvsagt nødvendig å spesifisere dette. Men som du ser av gjests innlegg har Statens veivesen statistikk som viser at en dødsfall i trafikken i gjennomsnitt koster 3 millioner. Det er langt fra 3 millioner til 23,3 millioner.

Endret 8. januar 2011 av Cuckold

[QueenPenelope]

La meg sitere:

Ifølge statistikken han har basert seg på, koster en død person samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner. En alvorlig skadd utgjør 6,3 millioner kroner, og en personskade i gjennomsnitt koster det norske samfunn 2 millioner kroner.

Vi har jo språk for at det skal kunne brukes, og da må man passe på hva man skriver. Nå er det er viktig å lese med et kritisk blikk, ikke bare sluke alt man leser i avisen ukritisk. Hvis det ikke var snakk om at hvert dødsfall koster det offentlige 23,3 millioner men kun dødsfall i ulykker eller kanskje enda mer begrenset, dødsulykker i trafikken, er det selvsagt nødvendig å spesifisere dette. Men som du ser av gjests innlegg har Statens veivesen statistikk som viser at en dødsfall i trafikken i gjennomsnitt koster 3 millioner. Det er langt fra 3 millioner til 23,3 millioner.

Det inngår også i språket det å lese i kontekst Her er snakk om en trafikkulykke, og da er det ut fra konteksten naturlig å konkludere med at statistikken han henviser til baserer seg på kostnader ved trafikkulykker, og ikke kostnader ved at oldemor legger inn årene i sykesengen etter et langt liv.

Jeg sier ingenting om nivået på disse kostnadene, jeg har aldri regnet på hvor mye en ulykke eller et dødsfall koster. 23,3 millioner høres mye ut, og er langt fra 3 millioner. Statistikken kan være feil, eller journalisten har feilsitert. Ikke godt å vite. Ellers er jeg enig i at journalisten kunne ha vært tydeligere på at dette beløpet knytter seg til dødsfall etter trafikkulykker, slik at vi slapp å tolke hva han mener.

Poenget mitt var at argumentet ditt var feil ("Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død."), ettersom vi diskuterer kostnader ved dødsfall etter trafikkulykker, ikke kostnader ved alle mulige dødsfall.

[Gjest Coarvi]

Poenget mitt var at argumentet ditt var feil ("Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død."), ettersom vi diskuterer kostnader ved dødsfall etter trafikkulykker, ikke kostnader ved alle mulige dødsfall.

Argumentet hans var jo ikke feil, argumentet hans sa jo at det umulig kunne være slik artikkelen påsto, nemlig at persondød gjennomsnittlig koster staten 23.3 mill!

Å lese i kontekst er viktig ja, men her syns også jeg at dette var så elendig formulert at konteksten ikke rettet opp det noe videre. Av og til kan nemlig det å tolke noe i lys av kontekst også gjøre at man tolker feil. Godt, enkelt språk unngår slikt, og gjør at også de som tilfeldigvis ikke drar samme logiske konklusjon som Cuckold kan forstå hva journalisten egentlig mener. Det skal jo ikke være slik at man må begynne med en liten økonomisk analyse for å forstå hva statistikken egentlig omhandler, når man kan unngå det med å bruke ett eller to ekstra ord?

Da jeg leste artikkelen tenkte ikke jeg utifra konteksten at tallet måtte gjelde kun trafikkulykker. Jeg skjønte jo at det umulig kunne gjelde alle dødsfall i snitt, men jeg hadde ikke noen forutsetning for å vite om tallet ville være riktig for trafikkulykker, eller kanskje alle ulykker totalt, eller om bare journalisten var helt på bærtur.

Nå ble jo dette mer en språkdebatt da, men dårlig språk i aviser og magasiner irriterer meg...

[QueenPenelope]

Argumentet hans var jo ikke feil, argumentet hans sa jo at det umulig kunne være slik artikkelen påsto, nemlig at persondød gjennomsnittlig koster staten 23.3 mill!

Jeg kjøper den Helt enig i at språket i artikkelen var elendig, og det burde ha blitt formulert på en annen måte. Jeg ville bare få frem at dette var kostnader ved trafikkulykker, ikke ved alle mulige dødsfall. Godt mulig beløpet er feil, og kanskje er mye lavere, men det er ingen tvil om at trafikkulykker koster Norge store beløp hvert år. Og det er jo viktig i forhold til å skulle satse på utbedringer og trafikksikkerhet.

[Cuckold]

La meg sitere:

Ifølge statistikken han har basert seg på, koster en død person samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner. En alvorlig skadd utgjør 6,3 millioner kroner, og en personskade i gjennomsnitt koster det norske samfunn 2 millioner kroner.

Vi har jo språk for at det skal kunne brukes, og da må man passe på hva man skriver. Nå er det viktig å lese med et kritisk blikk, ikke bare sluke alt man leser i avisen ukritisk. Hvis det likevel ikke var snakk om at hvert dødsfall koster det offentlige 23,3 millioner men kun dødsfall i ulykker eller kanskje enda mer begrenset, dødsulykker i trafikken, er det selvsagt nødvendig å spesifisere dette. Men som du ser av gjests innlegg har Statens veivesen statistikk som viser at en dødsfall i trafikken i gjennomsnitt koster 3 millioner. Det er langt fra 3 millioner til 23,3 millioner.

Det inngår også i språket det å lese i kontekst Her er snakk om en trafikkulykke, og da er det ut fra konteksten naturlig å konkludere med at statistikken han henviser til baserer seg på kostnader ved trafikkulykker, og ikke kostnader ved at oldemor legger inn årene i sykesengen etter et langt liv.

Jeg sier ingenting om nivået på disse kostnadene, jeg har aldri regnet på hvor mye en ulykke eller et dødsfall koster. 23,3 millioner høres mye ut, og er langt fra 3 millioner. Statistikken kan være feil, eller journalisten har feilsitert. Ikke godt å vite. Ellers er jeg enig i at journalisten kunne ha vært tydeligere på at dette beløpet knytter seg til dødsfall etter trafikkulykker, slik at vi slapp å tolke hva han mener.

Poenget mitt var at argumentet ditt var feil ("Gjennomsnittsnordmannen tjener ikke nok i året til å ha råd til å ha innbetalt 23,3 millioner til å dekke kostnadene ved egen død."), ettersom vi diskuterer kostnader ved dødsfall etter trafikkulykker, ikke kostnader ved alle mulige dødsfall.

Men da forholder du deg ikke til tema i tråden. Det var nemlig nettopp nivået på kostnadene TS reagerte på. Det er for øvrig ikke riktig at man måtte forstå at det kun dreide seg om dødsfall i en helt spesiell form for ulykker. Så lenge det står som det står er det naturlig å oppfatte det som dødsfall. Og selv om du mener det dreier seg om en helt spesiell type dødsfall tror jeg ikke du kan si hva slags type dødsfall det er snakk om, om det kun handler om trafikkdødsfall, eller om det er dødsfall i alle typer ulykker, herunder ulykker offshore og i luften. Eller kanskje bare en helt spesiell type trafikkulykker. Det er altså ingen grunn til å ta en slik arrogant tone og påstå at vi må skjønne av sammengengen hva tallene er ment å peke på. Om det skulle være en spesiell innskrenkning fremgår det nemlig ikke av sammenhengen. Tvert imot fremsettes det som en påstand om hvor mye dødsfall gjennomsnittlig koster det offentlige, og det var selvsagt dette TS reagerte på. Tallets størrelse er for øvrig helt avgjørende for at noen reagerte, så å si at det er irrelevant blir på en måte å hoppe bukk over trådens tema.

Endret 8. januar 2011 av Cuckold

[Gjest pastablasta]

At statistikken viser at en død person koster samfunnet i gjennomsnitt 23,3 millioner kroner, betyr ikke at man koster samfunnet 23,3 millioner kroner uansett når og under hvilke omstendigheter man omkommer. Selvfølgelig koster det mer når man omkommer i en stor og omfattende trafikkulykke; gjøres det mer for å forhindre det vil statistikken også se helt annerledes ut. Som er hele poenget.

Nei. Det vil nok bety at det både koster endel mindre enn 23,3 millioner, men sannsynligvis også en god del mer (veldig mye mer, hvis det er få "dyre" tilfeller).

Det er åpenbart at enten journalisten som har skrevet artikkelen, eller han der Gilbert, har gått seg litt vill i tallene sine.

[Tingo]

Pisspreik.

I ulykkesrapporten har Statens vegvesen beregnet at et dødsfall i trafikken koster samfunnet noe over tre millioner kroner, mens alvorlig skade koster mellom syv og 20 millioner kroner. Summene er beregnet ut fra mange faktorer, som tapt fremtidig produktivitet og nytteverdi og kostnader til pleie og helsevesen.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/dodenpaaveiene/Ulykkene-kostet-fire-milliarder-1183189.html

Regjeringen baserer sin nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på at et dødsfall i trafikken koster 33 mill., tall som er hentet fra Statens Vegvesen og Transportøkonomisk institutt.

Enten har BT-journalisten din vært litt slepphendt på tastaturet, eller så refererer han til beregninger med helt andre faktorer.

[AnonymBruker]

Selv om tallene i artikkelen er forvirrende og virker feil, er man jo ikke bare verdt det man betaler i skatt. Verdiskapningen av det man produserer pga kompetansen man har, det samfunnet har investert i kompetansen/utdanningen din osv er noe som ikke bare kan erstattes eller ses bort fra når en skal regne på hva vi taper når noen dør i arbeidsaktiv alder.

[Gjest Gjest]

Pisspreik.

Et meget uheldig og uhøflig uttrykk.

[Cuckold]

Pisspreik.

I ulykkesrapporten har Statens vegvesen beregnet at et dødsfall i trafikken koster samfunnet noe over tre millioner kroner, mens alvorlig skade koster mellom syv og 20 millioner kroner. Summene er beregnet ut fra mange faktorer, som tapt fremtidig produktivitet og nytteverdi og kostnader til pleie og helsevesen.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/dodenpaaveiene/Ulykkene-kostet-fire-milliarder-1183189.html

Regjeringen baserer sin nasjonale tiltaksplan for trafikksikkerhet på at et dødsfall i trafikken koster 33 mill., tall som er hentet fra Statens Vegvesen og Transportøkonomisk institutt.

Enten har BT-journalisten din vært litt slepphendt på tastaturet, eller så refererer han til beregninger med helt andre faktorer.

Når jeg ser hvordan Transportøkonomisk institutt beregner dette tallet må jeg bare gjenta: Vi har «løgn, forbannet løgn og statistikk». Går du inn på rapporten du siterer, «Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» ser du hvordan Transportøkonomisk institutt har kommet frem til dette tallet:

3.9 Kostnader ved ulykker

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikk-

ulykker er beregnet til ca. 28 milliarder kr per år

(Transportøkonomisk institutt 2007 – 1). Dette

inkluderer kostnader ved de personskadeulykkene

som ikke inngår i den offentlige statistikken, og

forsikringsskader som er meldt til forsikringssel-

skapene. Når utgiftene fordeles på skadegrad og

skadetilfelle, blir kostnadene som vist i tabell 1.9.

Følgende elementer er lagt til grunn ved beregning

Tabell 1.9 Ulykkeskostnader for ulike skadegrader i

2009-priser (Kilde: Statens vegvesen)

Skadegrad Kostnad (kr. per tilfelle)

1 drept 33 072 000

1 hardt skadd 9 734 000

1 lettere skadd 998 400

av skadekostnader (Transportøkonomisk institutt

2007 – 2):

• Medisinske kostnader som er relatert til

medisinsk behandling av personskader som følge

av ulykker, inkludert transport fra ulykkessted og

kostnader til hjelpemidler og/eller medikamenter

som varig skadde må bruke.

• Materielle kostnader ved reparasjon eller

erstatning av materiell som er skadd ved ulykker.

• Administrative kostnader, knyttet til adminis-

trativt arbeid som oppstår som følge av ulykker,

der skademeldingsbehandling til forsikrings-

selskap utgjør en stor del.

• Kostnader ved tapt produksjon, ved at skadde

personer er fraværende fra arbeid, ved livsvarig

skade eller ved at skadde forlater arbeid eller bare

kan arbeide redusert.

• Økonomisk verdsetting av tap av liv og helse.

Det er ikke slik at samfunnet tjener store summer på hver og en av oss når man ser inntekter og utgifter under ett. Selv om man går glipp av skatteinntekter når noen faller fra kan man ikke bare summere disse og regne det til det offentliges kostnader. For som skatteytere har vi også krav på diverse ytelser, mange av dem svært kostbare, og systemet er lagt opp til at det skal være en viss balanse mellom det gjennomsnittsnordmannen betaler inn i form av skatter og det man tar ut i form av ytelser.

Man skal tjene så godt at man betaler 850 000,- i skatter og avgifter hvert år i 40 år i tillegg til alt man må betale for å nulle ut de ytelser man kan ta ut gjennom et langt liv, noe som trolig beløper seg på flere hundre tusen i året, for å koste det offentlige 33 millioner netto om man dør på samfunnsøkonomisk verst mulig tidspunkt, akkurat idet man starter sin arbeidskarriere. Den gjennomsnittlige trafikkdrepte må altså ha utsikt til en inntekt på flere millioner hvert år og være helt i begynnelsen av livet for at dette regnestykket skal gå opp. Med mindre det er noe annet som regnes inn og man trikser litt med tall.

Det er to forhold i dette regnestykket som forklarer det absurd høye tallet: Det ene er at man inkluderer forsikringsutbetalinger. (Se det første jeg har markert i rødt) Det vil si at livsforsikringsutbetalinger regnes med som en del av "hva samfunnet taper". Selv om dette er noe hver enkelt forsikringskunde har betalt inn og på ingen måte utgjør en kostnad for fellesskapet. Det andre er, som vi ser helt på slutten (også markert i rødt), at man har tatt seg den frihet å sette en pris på et menneskeliv. Det er jo ganske spesielt. Skal man først sette en pris på et menneskeliv kunne man jo likegodt satt den til en milliard eller hundre milliarder, for et menneskeliv er uerstattelig, og det å begynne å dra verdien av et menneskeliv inn i et slikt regnestykke vidner om mangel på dømmekraft.

Så jeg rister fortsatt på hodet over tallet 23,3 millioner, eller, om det heller skulle være 33 millioner. Begge deler er tall som neppe kan sies å omhandle de reelle samfunnsøkonomiske kostnader med et trafikkdødsfall. Det sier seg selv at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved invaliditet, der offeret blir en livslang pleietrengende vil være langt høyere enn ved dødsfall. Dødsfall er på sin side menneskelig sett enda verre, men her er det samfunnsøkonomiske vurderinger vi forholder oss til, ikke våre menneskelige eksistensielle tap. For det går det i anstendighetens navn ikke an å sette en pris på. Og livsforsikringsutbetalinger utgjør ingen utgift på statsbudsjettet. Men det ser altså ut som at Transportøkonomisk institutt har tatt med dette i beregninegene for å få et høysest mulig tall.