Gråt fordi jeg var sliten

[Gjest Hilde]

Jeg begynte i dagtidlig og jobbet til i ettermiddag (nesten 9 timer) Som personlig assistent for en multihandikappet person i rullestol. etter jobb måtte jeg handle matvarer og hadde lyst til å se om jeg fant meg en fin topp. Var innom to butikker å prøve to plagg

etter det kjente jeg mine vanlige nakkesmerter og smerter i mellom skulderblandene stakk HARDT i,

følte jeg så helt jævlig ut og ble totalt utslitt. Da jeg kom ut i bilen begynte jeg å grine fordi jeg var sliten..

Og selve jobben er ikke sååå hard, men med vasking av leilighet, ærender her og der osv, inn og ut av bil...

Noen andre som kan ha det slik til tider?

Er jeg bare stresset, elr hva er det..

[kvinnerkvinner]

Det er helt vanlig å være sliten etter jobb og noen ganger kan man være så sliten at man griner.

Er det en ny jobb du har? eller har du ikke så lang arbeiderfaring? Mange opplever det som fryktelig slitsomt og vanskelig i ny jobb eller som ny i arbeidslivet og det er en tilvenning.

Bit tenna sammen, ta det rolig på ettermiddagene og i helgene fremover til du blir vant til dette.

[Gjest Hilde]

Jeg har jobbet i PU i flere år, men ikke i denne jobben jeg beskrev her. Har vel ca 5 års arbeidserfaring..

Ja må ta det rolig, orker ikke annet. Svaret ditt fikk meg til å tenke at det her er ganske vanlig, men når jeg var på kjøpesenteret i stad så ser du alle friske velstelte menneskene og følte meg rett og slett svak.

Nå skal det sies jeg fikk mensen i går også da og er kanskje ekstra følsom..

[Gjest Thefainter]

En sånn jobb som du har kan være krevende, og jeg skjønner godt at det da kan bli litt mye med det andre man må gjøre også. Tror det er mange som har det sånn noen ganger

Ta deg noen pustepauser hvis du kan, og bare ta noen dype pust inn og ut for å roe ned litt

[Gjest Hilde]

En sånn jobb som du har kan være krevende, og jeg skjønner godt at det da kan bli litt mye med det andre man må gjøre også. Tror det er mange som har det sånn noen ganger

Ta deg noen pustepauser hvis du kan, og bare ta noen dype pust inn og ut for å roe ned litt

Takk for svar, tilbake :D

[Aryia]

Tror de fleste av oss har det slik i blant. Er ikke bare en gang jeg har måtte gå for meg selv etter jeg har kommet hjem fra en lang eller tøff dag på jobb, og når man i tillegg har mange andre hverdagslige ting som MÅ gjøres, så kan det være tøft noen dager. Det er jo heller ingen enkel jobb du har, så noen dager vil det kanskje toppe seg. Prøv å ta det litt med ro i helga da slik at du får henta deg litt inn igjen

[katt1]

Alle kan ha det sånn en gang i blant :

Slapp av i helgen du.

[FoxyFish]

Du er så absolutt ikke alene. Jeg har det slik i ny og ne, spesielt dersom kvelds- og helgejobbing har tatt knekken på meg over en periode. Jeg har intrykk av at det er svært vanlig, og at det meste går i bølgedaler. I desember hadde jeg for eksempel kun to fridager før julaften var kommet, og jeg var både så psykisk og fysisk sliten at jeg ikke en gang klarte å slappe av. Jeg drømte om jobben hver natt, og var konstant anspent.

For min egen del er det viktig å forsøke å fokusere på de fridagene jeg faktisk har, og den lille ferieturen vi skal ta oss mot våren!

[Cata]

Slett ikke uvanlig reaksjon. Jeg har til og med opplevd å grine på jobb fordi jeg har vært sliten. Har heldigvis annen type jobb så jeg har kunnet trekke meg tilbake litt mens det sto på slik at det ikke har vært for tydelig for omgivelsene.

Heldigvis skjer det ikke for ofte. .

[PepsiMax]

Har også hatt det som deg!

så virker som det er mye mer normalt enn jeg trodde..

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn nesten hele tiden. Jeg har en vanlig kontorjobb og jobber nesten ikke overtid, men stort sett er jeg totalt utslitt etter jobb. Det er sjelden jeg handler etter jobb, fordi jeg ikke orker å gå innom butikken. Vil helst rett hjem og legge meg på sofaen eller i senga. Husarbeid gjør jeg også minimalt med, og jeg gjør det ikke selv når det trengst tar som regel et skikkelig røsk en dag jeg har fri.

[Morea]

Hvis det ikke skjer ofte så tror jeg bare du må finne noen teknikker for å slappe av som funker for deg. Som et annet innspill her har jeg langt fra en krevende fysisk jobb slik du har. Jeg jobber i staten. Men mange og lange dager, med mye stress i perioder og ekstremt mye overtid. (Ja vi jobber i departementene også...).

Det kan være PMS, stress, alt mulig.

Selv er jeg flink til å "slå av", fordi jeg har blitt nødt til det, etter jobb. Trening funker for meg, noe annet for andre. Men for et par år siden fikk jeg et slikt søvnanfall/våkent mareritt (du tror det er noen i rommet og du blir redd fordi du er halvt våken, men kroppen reagerer ikke). Da husker jeg at jeg begynte å gråte i ren redsel. Det vil jeg ikke ha igjen. Det var en ren stressreaksjon etter å ha jobbet 18 timer i døgnet i to måneder pga et stort arrangement jeg hadde ansvar for.

Vi er ofte flinke til å legge mer press på oss selv enn det sjefen gjør, og av og til blir det for mye. Jeg tror det er helt normalt, og kroppens måte å si fra på. uten at nødvendigvis er noe alvorlig.

[Gjest Gjest]

Hei!

Som de andre sier, så kan nok alle ha det slik fra tid til annen, men jeg vil legge til en ting:

Jeg blir ikke overrasket om du hadde rimelig lavt blodsukker. Var det lenge siden sist du spiste? Det er ofte lurt å spise noe før man drar fra jobb hvis man skal gjøre ting etterpå før middag. Jeg merker det veldig godt på humøret når jeg har lavt blodsukker fordi jeg har gått for lenge uten å spise, og kan helt miste livslysten!

[SmallTalk]

Jeg tror de fleste har vært der hvor TS var, og der er ikke spesielt unormalt. Det er ikke bare barn som kan bli så slitne at de begynner å grine, vi voksne kan bli det vi også. Problemet for oss er at vi blir sett på som "pingler" dersom vi er så slitne at vi begynner å grine.

Jeg har selv vært så sliten at jeg begynte å grine for den minste ting utpå fredagskvelden. Det var i en periode hvor jeg kombinerte deltidsjobb, jobbsøking og hovedprosjekt (som alene opptok over 40 timer i uka). I tillegg til at jeg hadde ganske mange andre bekymringer som tok energi. Når helgen da kom, så var jeg så sliten at jeg kunne begynne å grine for den minste ting og det eneste jeg stort sett gjorde var å sove og å gjøre ingenting.

Nå som jeg "bare" jobber i en stressende fulltidsjobb med en del overtid, så har jeg det som plomma i egget jeg. Er til og med uthvilt på fredagen etter jobb, og det sier sitt.

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt det slik og har det slik nå. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier og har fast jobb. Tar i tillegg ekstravakter på en annen avdeling og i barnevernet.Jeg er mor til en datter på 5 år og har samboer. Livet mitt er veldig bra og jeg burde være lykkelig.... Men i den siste tiden har jeg plutselig dannet en form for angst og er hele tiden redd for å gjøre noe galt på jobb eller ikke oppfylle alle krav. Jeg vil påstå å si at jeg lider av "flink-pike-syndrom" og er hele tiden på pinne for alle andre. Nå er jeg redd i forkant av rapporter og får hjertebank og høy puls.... velig frustrert og i tvil om jeg skal snakke med sjefen min om dette eller bare la det ligge....... Føler en veldig skam siden jeg selv er utdannet psykiatrisk sykepleier.... men vi er vel bare mennesker vi også? Noen tips her inne.....?

[Sulosi]

Jeg har og hatt det slik og ble sykemeldt og siden bar det over på rehab og nå ny utdanning via aap. Årsaken var at det gikk for lang tid før jeg gjorde noe med det. Den dag i dag er jeg ok men alltid nervøs når store prosjekter og praksisperioder kommer for at det skal komme tilbake.

Over til tips:

Bestill en time hos en massør og få løst opp musklene.

Forsøk mindfullness, det skaper små øyeblikk i hverdagen hvor du tar fri fra alt som foregår rundt deg. Sett deg i en behagelig stilling og sørg for å ha det stille rundt deg og at du ikke blir forstyrret. Sitt stille i 20 min, fokuser på pusten. Når ulike tanker dukker opp skal du bare registrere dem og sende de videre uten å tenke mer over dem.

[Gjest Eurodice]

Hvis det ikke skjer ofte så tror jeg bare du må finne noen teknikker for å slappe av som funker for deg. Som et annet innspill her har jeg langt fra en krevende fysisk jobb slik du har. Jeg jobber i staten. Men mange og lange dager, med mye stress i perioder og ekstremt mye overtid. (Ja vi jobber i departementene også...).

Vi er ofte flinke til å legge mer press på oss selv enn det sjefen gjør, og av og til blir det for mye. Jeg tror det er helt normalt, og kroppens måte å si fra på. uten at nødvendigvis er noe alvorlig.

Er du svigerdatteren min kanskje ? Var du i Praha i desember?

[Gjest Hilde (TS)]

Jeg har også hatt det slik og har det slik nå. Jeg jobber som psykiatrisk sykepleier og har fast jobb. Tar i tillegg ekstravakter på en annen avdeling og i barnevernet.Jeg er mor til en datter på 5 år og har samboer. Livet mitt er veldig bra og jeg burde være lykkelig.... Men i den siste tiden har jeg plutselig dannet en form for angst og er hele tiden redd for å gjøre noe galt på jobb eller ikke oppfylle alle krav. Jeg vil påstå å si at jeg lider av "flink-pike-syndrom" og er hele tiden på pinne for alle andre. Nå er jeg redd i forkant av rapporter og får hjertebank og høy puls.... velig frustrert og i tvil om jeg skal snakke med sjefen min om dette eller bare la det ligge....... Føler en veldig skam siden jeg selv er utdannet psykiatrisk sykepleier.... men vi er vel bare mennesker vi også? Noen tips her inne.....?

Jeg kan ikke gi deg noen tips, men jeg leste innlegget ditt med stor interesse. Jeg går også fulltidsstudie i sykepleie. Jeg har etter denne episoden hatt flere tilfeller av angst hvor jeg har måtte forlate flere situasjoner pga sterkt ubehag, rask puls, nakkesmerter og følelse av panikk. Klarer ikke konsentere og livredd for å ikke klare takle situasjoner. Og du som er utdannet psykiatrisk sykepleier.. jeg tenker veldig på om jeg vil klare å takle hverdagen som sykepleier når jeg er ferdig utdannet. Og jeg forstår skammen, jeg kjenner den selv.

Tror du det kan ha noe med å gjøre at det er faktisk er et utrolig stort press på oss som personer. Om at vi må gi massse av oss selv hver dag, jeg vet ikke. Jeg tror at hvis du snakker med sjefen din om det, så vil du møte forståelse. Vi er jo ikke supermennesker.

[Gjest k]

Jeg lider også av "flink-pike-syndromet" - i grunnen en ganske tung diagnose det der! Jeg tror det beste for oss i denne situasjonen er å lære seg å si NEI!

Tenk på alt det du i løpet av en dag sier ja til. Det kan være mange grunner til å si ja, man kan ha lyst, det kan være riktig for karrieren, man føler at man må, osv. Jeg har etter mye øving lært meg å se at alt ikke er like viktig! Det viktigste av alt er meg selv (ja, man må være egosentrisk). Derfor har jeg sagt nei-takk til ekstrajobbing i vår, selv om det var en jobb jeg har lyst på og som hadde vært bra for karrieren.

Et annet tips, prøv å ta fri fra noe av det som stresser. Sett av en av helgedagene eller en fridag til å gjøre noe DU vil og drit i resten! Støvet kommer ikke til å stikke av uansett...

[AnonymBruker]

I forfjor ble det veldig mye på jobben min, med sykdom med påfølgende dødsfall.

Jobbet mye ekstra for å gjøre jobben til denne kollegaen i tillegg til min egen. (Ingen andre som kunne gjøre de arbeidsoppgavene). Da jeg endelig fikk ferie satt jeg på flyet til Hellas og gråt. Følte meg som ett vrak, fullstendig utslitt og med ett skikkelig antiklimaks. Men det er i motbakke det går oppover. Stå på! Og husk å ta hensyn til deg selv!!! Lykke til;)