Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne på 37 år som har slitt hele det voksne livet mitt og skjult det godt (gjort meg selv en liten bjørnetjeneste) Dette var meg for 3 år siden (kaller det før sambo)

Tilstand som jeg har hatt flere ganger og har vart lenge- 6 mnd-om ikke lengere:

Ekstrem høy selvtillit, pengeforbruket har mang en gang satt meg i vanskelige situasjoner, arbeidsnarkoman, tankene og ideen går i 110 km/t, har sex MASSE med mange forskjellige partnere (på det verste 3 stk torsdag-søndag) verden går for sakte for meg, raserianfall, alkoholforbruket er HØYT, "forbruket av venner" går unna som varmt hvetebrød og gjort handlinger uten tanke på følgene (noen lovbrudd også, men ikke alvorlige) opp midt på natta for MÅ jo ominnrede stua akkurat der og da.

Tilstand som jeg også har hatt flere ganger, vart på det verste i et halvt år men vanligvis 1-3 uker:

Selvhat, selvskading (drar ut håret mitt, klorer meg selv, slår meg selv) gråter hjelpesløs, klarer ikke å komme meg opp av gulvet, har lyst til å dø, alt er svart, ser ingen lyspunkt, angst/panikkangstanfall, magesmerter og hodesmerter.

Dette er meg i dag. Langtidssykemeldt (siden i august) og inn i navsirkuset, sitter og venter på utredning mens jeg sakte men sikkert tenker at nå blir jeg gal.

Etter jeg har fått samboer kan jeg ikke "go crazy" (jeg KAN bare ikke og jeg holder på å bli gal fordi jeg vil så gjerne "go crazy")

Jeg er helt på grensen av det jeg trodde et menneske kunne tåle psykisk-hele mitt liv har jeg skjult ALT for alle- nå kan jeg ikke det lengere.

Symptomene jeg ikke har klart å skjule for sambo er uansett dette:

Ville ideer, pengeforbruket mitt, raserianfallene mine, rastløsheten min og så dette: angst/panikkangstanfall, dyp depresjon med gråtetokter til jeg blir blå på leppene av hyperventilering, selvforakt og håpløshet.

Jeg vet at dere ikke kan stille en diagnose i det hele tatt men har dere noen peiling på hva som kan feile meg???

PS: jeg er klar over at dette kanskje er litt rotete men håper jeg har gjort meg litt forstått iallefall:)

[Bonito]

Bipolar kanskje? Råder deg uansett til å oppsøke hjelp. Det er ingen skam i det.

[Gjest elin]

Hei

Jeg er en kvinne på 37 år som har slitt hele det voksne livet mitt og skjult det godt (gjort meg selv en liten bjørnetjeneste) Dette var meg for 3 år siden (kaller det før sambo)

Tilstand som jeg har hatt flere ganger og har vart lenge- 6 mnd-om ikke lengere:

Ekstrem høy selvtillit, pengeforbruket har mang en gang satt meg i vanskelige situasjoner, arbeidsnarkoman, tankene og ideen går i 110 km/t, har sex MASSE med mange forskjellige partnere (på det verste 3 stk torsdag-søndag) verden går for sakte for meg, raserianfall, alkoholforbruket er HØYT, "forbruket av venner" går unna som varmt hvetebrød og gjort handlinger uten tanke på følgene (noen lovbrudd også, men ikke alvorlige) opp midt på natta for MÅ jo ominnrede stua akkurat der og da.

Tilstand som jeg også har hatt flere ganger, vart på det verste i et halvt år men vanligvis 1-3 uker:

Selvhat, selvskading (drar ut håret mitt, klorer meg selv, slår meg selv) gråter hjelpesløs, klarer ikke å komme meg opp av gulvet, har lyst til å dø, alt er svart, ser ingen lyspunkt, angst/panikkangstanfall, magesmerter og hodesmerter.

Dette er meg i dag. Langtidssykemeldt (siden i august) og inn i navsirkuset, sitter og venter på utredning mens jeg sakte men sikkert tenker at nå blir jeg gal.

Etter jeg har fått samboer kan jeg ikke "go crazy" (jeg KAN bare ikke og jeg holder på å bli gal fordi jeg vil så gjerne "go crazy")

Jeg er helt på grensen av det jeg trodde et menneske kunne tåle psykisk-hele mitt liv har jeg skjult ALT for alle- nå kan jeg ikke det lengere.

Symptomene jeg ikke har klart å skjule for sambo er uansett dette:

Ville ideer, pengeforbruket mitt, raserianfallene mine, rastløsheten min og så dette: angst/panikkangstanfall, dyp depresjon med gråtetokter til jeg blir blå på leppene av hyperventilering, selvforakt og håpløshet.

Jeg vet at dere ikke kan stille en diagnose i det hele tatt men har dere noen peiling på hva som kan feile meg???

PS: jeg er klar over at dette kanskje er litt rotete men håper jeg har gjort meg litt forstått iallefall:)

Personlighetsforstyrret?Alvorlig depresjon?Du bør i allefall søke hjelp snarest.Lykke til

[Gjest Gjest]

Den eneste som har kompetanse til å gi deg en diagnose er en psykolog/psykiater, men kan jo alltids hende noen kjenner seg igjen.

Det du beskriver om manglende impulskontroll minner meg litt om meg selv som yngre, jeg fikk da diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse. En diagnose som for min del kun var treffende en kort stund. Endel ting som rastløshet, generell uro og tungsinn hadde jeg og, og har fortsatt uten at det går ut over hverdagen, men det er nok bare del av min personlighet i mitt tilfelle.

[AnonymBruker]

Skal inn på DPS i februar så får vel vite det da men begynner å bli lei og utålmodig nå. Har tenkt litt på at jeg kanskje kan være bipolar. Er det noen som er det her som kjenner igjen tegnene?

[Gjest Gjest]

Hormonprevensjon?

[AnonymBruker]

Hormonprevensjon?

bruker ikke prevesjon og har hatt det sånn mer eller mindre siden jeg var 14-15 år:(

[Gjest Jackie O]

Har en eks som er bipolar og beskrivelsen din stemmer veldig godt med hvordan han var før han fikk diagnosen og fikk hjelp. Han er mye mer stabil nå Lykke til:)

[Gjest navnelapp]

Eg jobbar saman med ein som er bipolar, og så lenge han tek medisinane sine og lever nokolunde strukturert med søvn, mat og minimalt med alkohol så klarer han seg kjempefint.