samboer uten jobb og utdanning

[Independent_]

Jeg ville ALDRI vært i et forhold med en sånn slabbedask som han. Han bruker deg.

Du er 20 år, og har hele livet foran deg. Du skulle vært ute å nytt livet ditt, vært sammen med venner og kost deg foran TV-en i ryddige omgivelser. Det hjelper lite når du har en sofasliter sammen med deg. Jeg har fått inntrykk av at mange kvinner lever med en mann som er sånn. Min første tanke er: hvorfor i all verden holder de ut med en sånn person? Kjæresten er ansvarsfull, ekstremt ryddig, i full jobb, tjener masse penger, bruker tiden fornuftig og ikke minst: respekterer meg!! En type som ikke hjelper deg rundt om i huset og forventer at du skal leke mamma, respekterer deg ikke.

[Porcelain]

Du har vel råd til å flytte fra han? Er jo du som betaler alt nå uansett?? Men det hjelper vel ikke å si noe til deg, du "elsker han jo". Lykke til med livet. Du hjelper hverken deg selv eller han ved å bli i et så lite konstruktivt forhold.

Unnskyld at jeg er kvass, men å klage på noen uten å gjøre en dritt for å bedre situasjonen er høl i huet.

[AnonymBruker]

Hun sa jo at han fikk penger fra Nav så han betaler vel litt av husleien med det da..?

[Gjest Fikira]

Vil også foreslå å flytte.

Sier ikke at du skal slå opp med han.. men flytte for deres begges del. Han får lære seg å ta vare på seg selv, så kan dere flytte sammen igjen når han har klart det.

[lillemia]

At du skal forsørge ham, lage mat til ham og gjøre alt husarbeid samtidig som du er fulltidsstudent er helt uakseptabelt! Hvis du på død og liv skal bo sammen med ham, hva med å kun lage måltider til deg selv? Og si at den dagen han gidder å bidra med husarbeid og matlaging kan du også lage til han.

Videre bør du kreve at han gjør noe med arbeidssituasjonen. Greit nok at du elsker ham "som han er" nå, men hvis det fortsetter som nå vil du før eller senere miste respekten for ham. Han oppfører seg ikke som en likeverdig kjæreste, men som en liten drittunge, og jeg skjønner virkelig ikke at du har holdt ut med ham så langt. Men deg om det. Håper bare du innser at dette går sterkt utover din økonomiske situasjon, og at du ikke tar opp enda mer gjeld for å dekke hans behov.

[AnonymBruker]

Han er lat av to årsaker: Fordi han vil, og fordi han kan. Og han kan fordi alt ordner seg likevel, du skriver til og med søknadene hans for ham(!). Uavhengig av hva årsaken er til at han ikke er interessert i å jobbe eller gjøre noe fornuftig nå, er det ikke sikkert at du kan gjøre noe med akkurat det. Det du kan gjøre noe med, er hvordan du forholder deg til det, og ved å leke kone, hushjelp og NAV-kontakt all rolled into one gjør du det ikke akkurat lettere for deg selv. Du MÅ ingenting av matlaging, høyere studielån og rydding, det er du som velger det. Husk det.

Jeg hadde ikke giddet all hinting og "nå forsvinner jeg litt i noen dager så han kan prøve å lage middag selv", jeg hadde satt ham ned og forklart at et forhold mellom to voksne mennesker er det forventet at begge to bidrar, og at han får ta seg sammen eller flytte hjem til sin egen mamma, for det er ikke deg. Men det forutsetter selvsagt at du faktisk er interessert i å følge opp et ultimatum, og så lenge du forteller deg selv at du ikke har råd til å flytte (du har jo studielån, alle med studielån har råd til å flytte, selv om det kan bety å gå ned i standard) og heller ikke vil, er det nok begrenset hvor godt det vil funke. Du kan forresten fint fortsette å være sammen med ham selv om dere ikke bor sammen, vet du.

[AnonymBruker]

Kjenner igjen denne situasjonen godt. Min svigerbror er akkurat lik. Han bor hjemme hos foreldrene, får alt han ønsker; rene klær, mat, bensinpenger, og ikke minst, tak over hodet. De kommer veldig lett inn i et dårlig mønster når de får alt opp i hendene. Jeg syns du skal tenke på deg selv. Vask KUN dine egne klær, lag mat til deg selv, gjør som DU vil. Overse han totalt. Skjønner godt at du er glad i han og ikke vil flytte. Men du bør iallefall ta en prat med han. Sett et ultimatium! Lykke til

[AnonymBruker]

jeg synes dette høres helt grusomt ut, og jeg har inntrykket av at det faktisk er mange som lever sånn som deg (fordi de elsker han så mye). Det han gjør nå er fullstendig grusomt:S. At en voksen mann er slik ?? Vi har også leilighet, samboeren min jobber fulltid og betaler nesten alle regningene. Jeg har veldig dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke får bidratt til mye økonomisk. Jeg er fulltidstudent så jeg kan jo ikke jobbe mye, jeg jobber litt i uken, men det holder jo kun til mitt bruk. Men jeg prøver å hjelpe til så mye jeg kan på andre måter. Jeg bidrar til å rydde huset, vaske, lage mat(selv om han også gjør det). Jeg kunne f.eks tatt studielån, men det vil han ikke at jeg skal gjøre. Jeg gleder meg til å bli ferdig slik at vi kan dele dette likt. Jeg synes samboeren din er helt ubrukelig når han hverken går på skole, jobber, eller gjør noe i huset. Han er jo akkurat som en 10 åring. Jeg mener han bruker deg. Han vet du gjør alt for han. Hvis han virkelig elsket deg hadde han ikke latt deg gå gjennom så mye...det mener jeg,.

[Gjest Rampunge]

Typen din høres ut som en som hadde passet perfekt på gutterommet sitt, samt hatt en uvitende kjæreste på 16 år. Dessverre er ikke du uvitende, og du blir et "offer" for dette hver eneste dag.

Jeg vet ikke helt hva man kan gjøre med slike, da fysisk avstraffelse ikke er et alternativ (nå til dags), men et spark i ræva hører vel hjemme? Det gikk vel en serie nå nylig om dette på TVNorge eller var det TV3. Britiske hjemmeværende mennesker, med verken psykiske eller fysiske skavanker. Det var rett og slett blitt deres levestil.

På en annen side kan det være psykisk? Kanskje han er redd for å ikke mestre en jobb?