AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #1 Skrevet 6. januar 2011 Hei. Jente på 20 her. har samboer som er 22. jeg er under utdanning, mens han er hjemmeværende, han har ingen utdanning, og er lite villig til å prøve å få seg noen, han vil heller ikke jobbe, han har søkt mange jobber men etter jobb intervjuer da arbeidgiver spør når han kan begynne osv sier han at han har funnet noe annet, men han er bare hjemmeværende. det har han vært i 1 år, og får penger fra nav. hver dag kommer jeg hjem rundt 4-5 og må rydde opp etter han, lage middag, gjøre leksene mine osv. jeg har fortalt han at han må prøve og han sier ja, men det skjer aldri. er som regel jeg som skriver søknadene hans, og jeg som ser etter ledige jobber. jeg har praksis om to mnd like ved der foreldrene våre bor, og der har han hatt jobb før, og jeg fortalte han at han kan ringe å høre om det er jobb muligheter der i to mnd så han kan være litt vikar i det minste, men da sier han "kan jo ikke vente i to mnd med å få jobb". men han har ikke søkt på jobb eller tittet etter jobb på 4 mnd.. har dere noen gode råd til meg?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #2 Skrevet 6. januar 2011 ts her. må få med at jeg måtte ta høyere studielån for at vi skal klare oss. noe jeg syns er teit:P
Rosalie Skrevet 6. januar 2011 #3 Skrevet 6. januar 2011 At du gidder. Sakffet deg en liten guttunge på 22 å være mor for. 8
Gjest navnelapp Skrevet 6. januar 2011 #4 Skrevet 6. januar 2011 Flytt ut, eller kast han ut, alt etter i kven sitt namn kontrakten står i. Korleis trur du dette skal bli framover i tid? Slike menn treng ein kraftig tupp bak. (Ja, slike damer og, om nokon skulle vere i tvil.) 1
Gjest Applestore Skrevet 6. januar 2011 #5 Skrevet 6. januar 2011 Personlig hadde jeg kastet han på dør. 3
Oliven Skrevet 6. januar 2011 #6 Skrevet 6. januar 2011 Sånn hadde jeg ikke orka å hatt det. Enten får han finne seg jobb eller starte utdanning, eller så får han flytte. En annen ting er at den som er hjemme hele dagen får ha ansvar for hus og middag.
aline Skrevet 6. januar 2011 #7 Skrevet 6. januar 2011 sier dessverre som de andre; flytt fra ham!! Du kommer til å bruke deg opp på ham, både økonomisk og psykisk, når han overhode ikke viser lyst til å gjøre annet en å sitte på rumpa og få penger av nav + ha deg til å stelle for seg OG betale det som må til over det nav gir ham, så kommer han ikke til å endre seg, og ihvertfall ikke om han ikke må. at du har tatt opp høyere studielån FOR å ha råd til å bo sammen med en som ikke gidder rydde etter seg selv engang, er nærmest vondt å høre! Jeg endte selv opp med ett stygt forbrukslån fordi min tidligere samboer ikke gadd holde på en jobb, bruke penger på annet en alkohol og jeg ble sittende både med hele husarbeidet og alle regningene. Og jeg kan love deg; ALDRI IGJEN!!! Det er ikke verd det, tenk på deg selv, ikke på en som ikke løfter en finger for å tenke på deg. 4
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 6. januar 2011 #8 Skrevet 6. januar 2011 Si til han akkurat hva du mener, at han må skjerpe seg. Jeg hadde ikke giddet å være moren hans slik du er nå.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #9 Skrevet 6. januar 2011 jeg synes det er skummelt at du villig tar på deg ansvaret med å få større studielån, altså mer gjeld - som du kan regne med å være alene om å betale tilbake, selv om det ikke bare er du som lever på det. gi fyren et ultimatum. si at enten skaffer han seg jobb hvis ikke flytter du/han. du kan ikke forsørge en lat, giddesløs fyr som er i stand til å få seg jobb men som ikke gidder fordi han er lat og har deg han kan utnytte.
Milde Marie Skrevet 6. januar 2011 #11 Skrevet 6. januar 2011 Og når du er ferdig med utdannelsen må du jobbe dobbelt, bare for at han er lat!
Pastill Skrevet 6. januar 2011 #12 Skrevet 6. januar 2011 ...og jo mere du hjelper han, jo mere passiv blir han. Hold opp med å hjelpe han!!! Stopp det; det er den absolutte lidenskaps-killer i et forhold! Han oppfatter deg som mor, og du blir bare sliten og lei, og det nytter ikke likevel...! Ikke rydd etter han. Ikke foreslå for han hva han burde gjøre. Ikke ta opp ekstra lån for å dekke hans utgifter; han får kjøpe inn mat og klær til seg selv, samt dele husleien likt med deg. Bruk kreftene på deg selv og din skole. Gå ut med dine venninner. Bruk pengene på å pleie deg selv; tren, kjøp deg noen nye klær. Gjør noe godt for deg selv! Pastill 2
Gjest *Twinklestar* Skrevet 6. januar 2011 #13 Skrevet 6. januar 2011 (endret) feil innlegg. beklager Endret 6. januar 2011 av *Twinklestar*
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #14 Skrevet 6. januar 2011 er du sikker på at han ikke er deprimert? det kan virke litt sånn. mange deprimerte virker "late" nettopp pga at de ikke orker å gjøre noe. jeg ville tatt en skikkelig prat med han. og truet med å flytte. satt ett ultimatum eller noe, få deg jobb eller kom deg til legen, viss ikke flytter jeg. f.eks.
Gjesten Skrevet 6. januar 2011 #15 Skrevet 6. januar 2011 Dette hadde jeg ikke orket å finne meg i! Et voksent menneske kan ikke oppføre seg sånn.
Fluffe Skrevet 6. januar 2011 #16 Skrevet 6. januar 2011 Det jeg reagerer er at han ikke vil ha jobb. Om han vil utdanne seg er helt opp til han å gjøre
Glynis Skrevet 6. januar 2011 #17 Skrevet 6. januar 2011 Hvordan var den økonomiske situasjonen når dere flyttet sammen, da?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #18 Skrevet 6. januar 2011 Dette må være veldig praktisk for ham. Minner meg om en som jeg kjenner. Han bodde sammen med ei jente. Fikk alt rett opp i fanget. var de ute og spiste så betalte han med hennes penger. Han brukte til slutt så mye av pengene hennes at hun heldigvis hadde vett nok til å hive ham ut.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #19 Skrevet 6. januar 2011 jeg hadde aldri i livet godtatt dette. jeg synes virkelig ikke du skal det heller. dette går virkelig ikke an. Greit at han vil ik utdanne seg, men jeg syenes at han må jobbe for seg. Virker for meg at han bare utnytter deg, siden du gjør alt dette. kast han ut, en slik mann vil ingen ha
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2011 #20 Skrevet 6. januar 2011 TS her. Å flytte kommer nok ikke til å skje da jeg ikke har råd til å skaffe meg en leilighet for meg selv. (og fordi jeg elsker han selv om han er slik han er).. Men skal ta en sikkelig alvorsprat med han igjen ja. Før vi flyttet hit vi bor nå var han ute i jobb og stor trives, men nå er han blitt alt for lat. jeg tenkte jeg skulle spise ute med noen studievenner etter skole noendager, så får han ordne selv å se hvordan det er
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå