Mødres holdninger overfor barnløse.

[Gjest Happy!]

Jeg synes at folk som velger å ikke få barn er egoistiske og selvopptatte, så da er det vel like greit at barn slipper å vokse opp hos dem.

Et respektløst utsagn. Å beskylde folk som ikke har barn for egoistisk er idioti. Det er mange grunner til ikke å få barn. Jeg vil ikke ha barn fordi jeg er mye syk. 1. Jeg vil ikke kunne ta meg av barnet (egoistisk ikke sant? Å ikke føde et barn som jeg ikke kan ta vare på?). 2. barnet står i stor fare for selv å bli sykt ( egoistisk å ikke ville påføre andre alvorlig kronisk sykdom ikke sant?). 3. Det er ikke sikkert kroppen min vil tåle en graviditet eller fødsel(egoistisk å ikke sette mitt eget liv i fare? Egoistisk å ikke la et barn vokse opp uten mamma?)

Ja, det er like greit at barn ikke får vokse opp hos meg, men det er IKKE fordi jeg er egoist.

Du kjenner ikke alle som ikke får barn og deres grunner til dette og har ingen rett til å kalle oss egoistiske.

Tror forresten det er langt flere som er foreldre enn det burde vært.

[Gjest snart mamma]

Vi er nå så heldige å ha blitt gravide (med hjelp fra helsevesenet) etter å ha vært ufrivillig barnløse i 3 år. Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i det du forteller Silvana. Selv om jeg ønsket meg inderlig barn var det jo ingen som kunne se det utenpå meg. Når folk spurte (som de gjorde støtt og stadig) om ikke vi skulle ha barn snart, så svarte jeg alltid noe slikt som "vel, vi får se", "det passer ikke akkurat nå" eller noe i den retningen. Dette rett og slett fordi det er så vondt og man har ikke lyst til å fortelle enhver at man mislyktes nå igjen, at man venter på neste forsøk osv. Så jeg tror at man skal være forsiktig med å dømme selv de såkalte "frivillig barnløse". Sier ikke at de ikke finnes, klart de gjør det, men virkeligheten er ikke nødvendigvis alltid slik den ser ut.

[Mossa]

Hvorfor skal jeg som barnløs måtte finne meg i at andre forteller meg hvor fantastisk det er å bli mor...at jeg virkelig går glipp av noe hvis vi ikke "setter i gang med produksjonen"...at det er det største som kan skje ett menneske??

Jeg hadde ikke for alt i verden spurt en med barn om de ikke angrer på at de gav avkall på frihet, spontanitet, tid til kun seg selv/ekteskapet...osv

Det å ikke få barn er det smarteste jeg har gjort for økonomien er sååå mye bedre, vi som par har all tid å gi hverandre, sexlivet blomstrer.....

Ingen av venneparene vi omgås med vet at vi er prøvere. De hadde kanskje ikke mast slik dersom de visste.....men det er en del av PRIVATlivet vårt. Det er så mye som kan gå galt før og under ett svangerskap, og dette vet da alle mødre. Er det da ikke like greit å la være å spørre om slikt?

Jeg respekterer valget å få barn...setter aldri spørsmåltegn ved det. Er det da så mye å forlange at andre da ikke setter spørsmølstegn ved mitt "valg"??