Neier ikke damene lenger?

[Gjest Anonymous]

Nei esj... neiing er jo skikkelig underdanig. Tror faktisk ikke jeg vil lære barna mine sånt heller. Synes det er tull. Alle mennesker er like mye verdt og har krav på samme respekt.

Hadde jeg møtt kongen kunne jeg kanskje neia, ettersom jeg er skikkelig kongetro...men ingen andre. Og antageligvis hadde jeg heller bukka. Har liksom radert ut neiing fra mitt repertoar

Jeg har da munn og snakke med og en hånd å rekke ut.

Og jeg vil se folk i øynene...

Mener du at neiing er mer underdanig enn bukking? Kan du si noe

om hvorfor du føler det slik?

Selv oppfatter jeg det som at å slå øynene ned er et forholdsvis

internasjonalt tegn på underdanighet. (Fangene i Kina blir f.eks.

tvunget til å gå med bøyd nakke.) Når man bukker så må man

slå øynene ned men det behøver man ikke når man neiier.

[:-) anna]

Egentlig så mente jeg at JEG som refleks hadde unngått å neie (for da hadde jeg følt meg som om jeg var 9 år) og dermed hadde jeg kanskje automatisk bukket i stedet. Bukking virker liksom litt mer kjønnsnøytralt ettersom man gjør det imange kulturer...

Grunnen til at jeg synes neiing er en uting tror jeg er fordi man som lita jente ble opplært til hvordan små jenter skulle oppføre seg... "Te seg" liksom. Man skulle ha på den fine kjolen og sitte med knærne sammen og neie når man hilste på nye mennesker. Og være litt "pynt" i selskap. (Ikke det at jeg var nebvneverdig plaga av slikt i min barndom - men det har liksom vært en av rollene småjenter blir opplært til å fylle. )

Og for meg føles det veldig gammaldags og kjønnsdiskriminerende.

Jeg synes det er viktig at alle barn lærer om sin egenverdi og at den er like stor som alle andres... Men jenter har jo gjennom århundredene vært litt ekstra utsatt for å for å føle seg underdanige.

Så derfor byr slike ting som neiing meg mer imot enn guttas bukking. Uten at det betyr at jeg synes det er greit. Mine barn skal læres opp til å ta folk i hånden og hilse høflig.

Kanskje ikke konsekvent... men sånn er det nå en gang.

[*Lillian*]

Jeg neier ikke når jeg hilser på nye folk og sånt - men hvis f.eks. noen sier "oj, så fine klær du har på deg" eller noe så neier jeg og sier takk, jeg. En sånn liten midlertidig svikt i knærne, liksom..

Hadde jeg mottatt noe sånt for "årets medarbeider" eller noe så hadde jeg neiet når jeg hadde takket og mottatt "premien". Det er for meg helt naturlig, men jeg har ikke egentlig blitt lært opp til det hjemmefra. Jeg begynte med det helt tilfeldig selv da jeg ble voksen, og etter det har det blitt helt naturlig for meg...

Ellers kan jeg sende et lite nikk istedenfor å bukke, liksom. Men det er hvis jeg sitter og ikke står, for det er litt vanskelig å neie når man sitter

Lillian

[Lilleba]

Jeg neier dypt og takker for dansen- når jeg har lyst å sette meg igjen...

[Diva]

Bukke har aldri vært naturlig for min del...

Jeg neier sjelden, men møter jeg "fintfolk" eller kongelige (lite sannsynlig) så tar jeg heller et lite "kniks",- dvs. ikke såå dyp neiing....

Ellers ved andre høytidelige anledninger, så gir jeg evt et håndrtykk og smiler hyggelig

[Gjest GreenSky]

På fredagskvelden traff jeg noen venner og da var det ei som sa

at kvinnene ikke neier lenger. Hun var med i et blandet kor

og når de fikk applaus så bukket alle sammen. Hun mente at det ikke

bare var i kor sammenheng men også ellers så var det mye mer

vanlig at kvinner bukket enn at de neiet. Er det riktig?

Nå er det vel ikke så vanlig lenger å bukke eller neie med mindre

man danser klassisk dans eller besøker kongen. Men hvis

du skulle neie eller bukke: Hva ville du gjort? (F.eks. sjefen

trekker deg frem på julebordet og overrekker deg premie

fordi kollegaene dine har valgt deg til årets medarbeider etc.)

Jeg tror dette med neiing/bukking er en døende dinosaur sett i sosial sammenheng.

Min oppfattning er at bukking er mest kjønnsnøytralt. Jeg har faktisk aldri hverken bukket eller neiet for noen som jeg kan huske. Jeg pleier heller å ta i hånden, nikke, gi et klapp på skulderen eller smile, alt ettersom tid/sted/forsamling. Skulle jeg ha hilst på en høytstående person som kongen eller paven ville jeg valgt å bukke. Det er mer "meg".

[Tusenfryd]

Skulle jeg ha hilst på en høytstående person som kongen eller paven ville jeg valgt å bukke. Det er mer "meg".

I en slik sammeheng er det en meget stram etikette som man blir instruert i på forhånd. Og kvinner neier. Det er egentlig ikkeså spennende hvem "du er" - men hva etiketten tilsier.

Jeg synes det neies for lite - lærte å neie på danseskolen da jeg var liten - og det holder jeg på - selv om det ikke er "kryss foten bak".

[Gjest mattahara]

jeg å neier...

føler meg ikke underdaning på noen som helst måte...

Neier masse i jobben min jeg. Jobber i hjemmesykepleien å er innom en god del eldre mennesker..

Hvis de gir meg en sjokolade eller et drops så neier jeg å sier tusen takk.. er en ren refleks fra min side. Noe jeg er opplært til hjemme.. (litt respekt for de eldre kansje)

Men når jeg er hos yngre brukere så neier jeg ikke sier bare takk med et blende smil :D

[Gjest GreenSky]

Jeg vet ikke jeg. Liker ikke stram etikette!!! Kanskje jeg heller skulle klappa paven ev. kongen på skulderen og sagt "Hallå, komps!"

Men ærlig talt; Som noen her nevnte, så finner jeg faktisk neiing en smule nedverdigende. Folk kan kanskje protestere og si nei, nei, det er det ikke. Men det er sånn jeg føler det. Så hvis jeg absolutt måtte neie for å hilse på paven/kongen, ville jeg takket nei....

[Fakse]

Å kunne neie eller bukke skikkelig i en sammenheng der det høver seg er tegn på dannelse og ikke på underdanighet! Et nikk med nakken eller et lite kniks da viser at man ikke vet hva man holder på med. Å si at det å neie er underdanig i forhold til å bukke blir som å si at det å gå i pen kjole er underdanig i forhold til å i dress!

[Gjest GreenSky]

. Å si at det å neie er underdanig i forhold til å bukke blir som å si at det å gå i pen kjole er underdanig i forhold til å i dress!

:klø: Kan vi ikke bare holde oss til saken her?

Vel, jeg sa jo at jeg fant det underdannig å neie, men hvis du ikke gjør det, er jo det bare fint!

[mellom]

Kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å neie. I en gitt sammenheng, hvor det er påkrevd ville jeg gjort det selvsagt - har du først sagt ja til å hilse på kongen, så har du også sagt ja til å være med på etiketten fra fortiden også. Men ærlig talt - ingen kan vel påstå at det er et tegn på vanlig høflighet lenger? Å neie, mener jeg? Det er ikke like fordums som å kysse en dame på hånden, men det er velidg nære...

[Gjest Zalomine]

Jeg bukekr i svært få sammenhenger, det er "bukke, nikke, neie, snu oss omtking, danse itt for deg....", og den julesagen der vi også "bukker og neier".

Ellers neier jeg. Kanskje ikke dype og "seriøse" utgaver sånn i det daglige, men, foten lett bak, litt på kryss kanskje, og et lite nei, ja, det gjør jeg uten å tenke over det, når jeg takker, hilser etc. Spesielt til eldre folk antar jeg.

Det er da ikke å vise at man er underdanig, men at man har fått oppdragelse....

[blåveis]

Det er da ikke å vise at man er underdanig, men at man har fått oppdragelse....

har fått massevis av oppdragelse.. og den innebar vanlig moderne høflighet.. og ingen neiing.. neier kun som en del av dans, ville aldri gjøre det "på seriøst" (likte veldig godt parallellen til kyssing på hånden.. synes det var svært opplysende.. )

[Gjest GreenSky]

Enig med blåveis!

[Fakse]

:klø: Kan vi ikke bare holde oss til saken her?

Vel, jeg sa jo at jeg fant det underdannig å neie, men hvis du ikke gjør det, er jo det bare fint!

Jeg holder meg til saken, og jeg synes det er ufint av deg å laterliggjøre mitt poeng. Å påstå at den feminine varianten av et høflig takk er underdanig mens den maskuline varianten ikke er det, sier noe om et kvinnesyn som ikke hører hjemme hverken i dette eller forrige århundre!

[Gjest GreenSky]

Ragnhild; Det var ikke min intensjon å latterliggjøre innlegget ditt, eller tråkke på tærne dine. (syntes bare komentaren din var morsom jeg, det er vel lov å le, vel...?) Jeg påstår ikke at å neie ER underdannig, jeg sier at jeg føler det som underdannig. Forøvrig så har jeg allerede sagt det jeg har å si i denne saken, har ikke lyst til å drive å gjenta meg selv igjen og igjen. Over og ut.

[Ursula]

Jeg sier takk med et smil, bukke/neie er helt unaturlig for meg.

[Nøste]

Henger meg på neie det gjore jeg når jeg var liten ,tror nesten det er slutt nå. lærer barna til å takke og være høflige ja.

[Gjest Zalomine]

har fått massevis av oppdragelse.. og den innebar vanlig moderne høflighet.. og ingen neiing.. neier kun som en del av dans, ville aldri gjøre det "på seriøst" (likte veldig godt parallellen til kyssing på hånden.. synes det var svært opplysende.. )

Ok, så er det ikke en del av din oppdrragelse, men det ER en del av min. Ikke sånn at jeg har blitt fortalt "nå må du neie", men det faller emg naturlig i visse sammenhenger.

Men... alle får nå gjøre som de vil.