Et sus som over furukrona kom

[Gjest Miss O'Hara]

Og bare for å ha litt orden i fakta her, fra en som har lest Tatt av vinden sikkert 15 ganger. Scarlett trengte aldri luktesalt. Hun besvimte aldri. Hun var ravende vill og red så gjørmen sprutet og krinolinen svevde, men noe luktesalt hadde hun aldri bruk for. Hva tror dere Rhett falt for egentlig?

Vel, som jeg innsiktsfullt har konkludert med, det var ikke fordi hun var så enkel å ha med å gjøre

Min Mr. Butler har en fantastisk evne til å innta holdningen "Frankly, my dear, I don't give a damn," akkurat når jeg trenger det mest, men hittil har han altså valgt å bli. Som Rhett også gjorde, hvis man har lest oppfølgerbøkene. Jeg tror forresten han ble uansett.

For øvrig kom jeg hjem til tomt hus, for dem som evt lurte, ikke spor av tjueåring noe sted og taklampa intakt. Mannen også, der han sitter borti sofahjørnet, mett på flintsteik

Det var nesten en lettelse å tenke seg en stund han kunne vært en dritt, noen ganger ville det gjort livet så mye enklere og tatt ti kilo av skuldrene mine... men for all del. Jeg beholder'n nok en stund til. Mye igjen før Tara står ferdig.

Ytterst enig med deg for øvrig, han er klar over at han har opptrådt som en lurendreier.

Jeg har mer sansen for "henges ved daggry", men om f.eks. MorAase kjenner noen som knuser kneskåler kunne jeg nøyd meg med det også.

[Gjest MorAase]

I rollen som Rhett Butler, Tornerosa Altså, det er slik virkeligheten BURDE vert-

En film en har sett, ikke likt, men digget slutten på!

Endret 6. juli 2011 av MorAase

[Gjest Miss O'Hara]

R H E T T

Unnskyld jeg klarte ikke å la være lenger

[Fresi]

Rhett er en dritt.

[Gjest Miss O'Hara]

Rhett er en dritt.

Han har sine sider. Men det har jammen den unge damen også. At hun ikke ble filleristet oftere er bare flaks. Jeg synes det som er fascinerende med hele historien er det ikke-over-romantiserte greiene. Nå er det lenge siden jeg leste bøkene, men jeg synes å huske at noe av det jeg la merke til var at folk ble skildret høyst feilbarlige, på godt og vondt, no mercy. Jeg likte det, jeg, for min erfaring er iallfall at det er mer sant enn noe annet... Følte det hjerteskjærende realistisk.

Har utrolig nok ikke sett filmen

[Fresi]

Jeg har foresten søkt i gamle arkiver. Det viser seg at jeg faktisk ikke har teppebombet så massivt, bare et lite lett dryss, og alt ble besvart. Hvilket igjen sier meg at historien må skrives om, jeg teppebombet nok mest i mitt eget hode.

Men likevel. Skal han få dø i synden? Jeg er litt med Tornerosa kjenner jeg.

[Fresi]

Han har sine sider. Men det har jammen den unge damen også. At hun ikke ble filleristet oftere er bare flaks. Jeg synes det som er fascinerende med hele historien er det ikke-over-romantiserte greiene. Nå er det lenge siden jeg leste bøkene, men jeg synes å huske at noe av det jeg la merke til var at folk ble skildret høyst feilbarlige, på godt og vondt, no mercy. Jeg likte det, jeg, for min erfaring er iallfall at det er mer sant enn noe annet... Følte det hjerteskjærende realistisk.

Har utrolig nok ikke sett filmen

Jeg har ikke sett filmen, bare lest bøkene, og det er sikkert tyve år siden. Scarlett er gæern.

Men den absolutte avslutningen kan hjelpe noen og enhver. Jeg husker ikke akkurat sitat, men situasjonen er noe ala "Nå er det grusomt, jeg orker ikke akkurat nå, jeg skal tenke på det i morgen".

Av og til er aktiv fortrengning gull.

[Gjest MorAase]

R H E T T

Unnskyld jeg klarte ikke å la være lenger

Rhett skal være rett :gjeiper:

[pøbelsara]

Jeg har ikke sett filmen, bare lest bøkene, og det er sikkert tyve år siden. Scarlett er gæern.

Men den absolutte avslutningen kan hjelpe noen og enhver. Jeg husker ikke akkurat sitat, men situasjonen er noe ala "Nå er det grusomt, jeg orker ikke akkurat nå, jeg skal tenke på det i morgen".

Av og til er aktiv fortrengning gull.

Nemlig. Det ble overlevelsesgreia til Scarlett, det der; jeg vil ikke tenke på det nå. Jeg tenker på det i morgen. Tomorrow is yet another day.

Forøvrig er boken 1000 ganger bedre enn filmen. Men filmen er bra. Og Vivien Leigh, som spiller Scarlett er smellvakker. R(h)ett og slett.

Endret 6. juli 2011 av pøbelsara

[Gjest MorAase]

Men likevel. Skal han få dø i synden? Jeg er litt med Tornerosa kjenner jeg.

Ja og nei. Hadde fyren vist noe som lignet på imøtekommenhet og forklaringsvilje, så ja. Men her er det jo en vegg. Hvorfor skal en stange hodet i veggen og pådra seg skallebank samtidig som en allerede blør i hjertet er min tanke. Jeg tror den beste "hevn" er å gå videre.

[Gjest Miss O'Hara]

Scarlett er gæern.

Nicket er ikke helt tilfeldig valgt men jeg skal være forsiktig med å trekke for mange paralleller. Den smale midjen hennes, for eksempel

Er enig i at han burde få en siste hilsen, men jeg er ikke enig i at den bør være en følelsesmesig avhandling, for han vil føyse av det, lukke igjen døra. Han fortjener én, i høyden to, iskalde, velformulerte setninger som plasserer skapet og parkerer enhver tvil om hvor ansvaret ligger. Finale. Smack. Finito.

[Tornerosa]

Jeg har lest hvert ord dere har skrevet, alle sammen, selv om jeg ikke kommenterer alt. Det er til stor hjelp!

Slik som eks-kona, kanskje? Det kan hende det er mer enn en side av den saken også, sett i lys av det som har skjedd nå.

Og flicka - my thoughts exactly. Det har slått meg at hans versjon kanskje er ladet med det ene og det andre. Men igjen - det har vel vært venner og kjente rundt ham til å bekrefte historien hans, hvis jeg ikke husker feil?

Mange, mange, både slekt, familie, venner og kolleger har snakket om denne eksen. Hvorvidt hun var gal i utgangspunktet, eller ble det av å være sammen med ham, det kan sikkert diskuteres... Men hun var ikke snill, hun var voldelig. Derom hersker nok ingen tvil, det finnes bevis nok.

Alt eg ville sagt er sagt, men eg vil også legge litt vekt på kva effekt det evt kan ha på felles vener om du teppebombar han, evt ikkje lar han vere i fred. For du veit ikkje lenger så mykje om hans reaksjonsmønster, og i verste fall kan han snakke om dette med folk rundt dåkke, og lage sin versjon, og du kjem ut som taparen på alle frontar. Dersom han på toppen av eigne ord som blir vekta grunna sympatien folk har med han fordi ekskona var så gal (var ho no det? Eigentleg...) har mailar frå deg som underbygger det han seier, så... Ja, la oss berre sei at mulig du framstår som like gal som ekskona. Og han er tydelegvis god til å generere sympati, når så mange blei dupert. Så tenk deg nøye om!

Vi har egentlig ikke felles venner. Jeg har blitt kjent med hans venner, men jeg omgås jo ikke dem. Vår link er en av mine beste venninner, hun er i slekt med ham. Sånn, da har jeg sagt det.

Og hun er lojal, hun er 110% på min side. Hun og ektefellen har observert alt fra utsiden, de har sett, og de har ikke vært nådige mot ham tidligere, heller. Altså, de har ikke sagt noe til ham, de treffer ham veldig sjelden, men vi har jo snakket sammen om disse greiene. Og det har uforbeholdent gitt meg støtte.

Sånn sett er jeg ikke så redd for akkurat dét, at han skal snakke og lage et "rykte" om meg.

Det var en e-post til, var det ikke?

Ja, nei, det var bare én, den første var bare min egen som kom i retur. Han hadde vel kløna og trykket send.

Også lurer jeg på to ting: Du er effektiv, reflektert og opptatt av andre ting, parallelt med at du har fått denne avvisningen. Er det fordi du ikke er alene? Pga medisinenene? Eller fordi du rett og slett bare takler det bra? Du imponerer meg.

Og: Kommer det til å være mange anledninger fremover der han vil dukke opp? Siden dere traff hverandre slik, ved at han dukket opp?

Greier meg bra, ja. Er litt sjokkert, dog. Tar meg selv i å gå rundt og glise av og til, glise mens jeg tenker på det hele - det må være i vantro... Medisinene tar helt klart noe av støyten, jeg tåler mer. Og jeg har lenge ventet på å komme i gang med husårningen, å gi ungene hvert sitt soverom er en viktig investering i høstens fred & ro. Og klart, paps har vært her. Man må jo være litt hyggelig... Nå har han dratt, dog. Nå skal jeg henge rundt her fram til torsdag neste uke. Her ser ut som om lynet har slått ned.

Nei, det kommer ikke til å være anledninger hvor vi treffes. Det måtte være helt tilfeldig ute på byen, det skal godt gjøres at vi sammenfaller. Anledningen i fjor sommer der vi møttes, var spesiell. Dersom det dukker opp en tilsvarende anledning, kommer nok én av oss til å utebli...

Er det ikke litt deilig med home improvement? Det blir knallbra når det blir ferdig Du kan jo minne deg selv på hvor mye du får til, uansett hva som skjer rundt deg, og hvor mye du har fått til og gjennomført de siste tunge årene. Hadde vært på tide å gi seg selv en klapp på skulderen, i grunnen.

Ja, det er sant. Jeg har virkelig fått til og gjennomført. Ikke bare faller ting på plass etter hvert, men jeg bedriver også stadig omorganisering etter hvert som behovene endrer seg. Det er bare to år siden ungene fikk "nytt rom", da kastet jeg ut køyseng og de fikk hver sin seng. Med påfølgende endringer i møblement på rommet deres. Nå er det ut med stæsjet igjen, hyller blir overflødige, passer ikke lenger, ting må byttes ut. Finn får bli min venn.

Har lyst til å... Eller nei. Ikke akkurat lyst, men...

Jeg har foresten søkt i gamle arkiver. Det viser seg at jeg faktisk ikke har teppebombet så massivt, bare et lite lett dryss, og alt ble besvart. Hvilket igjen sier meg at historien må skrives om, jeg teppebombet nok mest i mitt eget hode.

Men likevel. Skal han få dø i synden? Jeg er litt med Tornerosa kjenner jeg.

Er veldig i villrede. Jeg ser jo at de aller fleste av mine "rådgivere" mener at jeg ikke skal nedverdige meg til å svare, spørre, bombe. Det er sikkert fornuftig. Men samtidig... Han ser jammen ut til å ikke forstå. Eller han later som om han ikke forstår. Jeg har lyst til å... Sette ham fast. La ham kjenne at han blir svar skyldig. Ikke for å hevne meg, men... Jeg synes denne kamelen er enorm å svelge, at han skal få "slippe unna" med å bare si "utover det har jeg ingen kommentarer". Det er for lettvint. Men på en annen siden - han kommer sannsynligvis ikke til å svare i det hele tatt. Eller han kan gi meg enda et svar i samme gate, og enda verre, enda mer usympatisk.

Tenk, noe av det siste han sa til meg da vi møttes, det var søndagen før han ringte; "Dette er en av de aller, aller beste søndagene jeg noengang har hatt", og refererte til å ha meg der, at barna hans lekte fredelig, vi så skirenn, laget middag, slappet av, bare var sammen. Han sukket lykkelig og så ut til å ønske at øyeblikket skulle vare evig.

Og nå sier han at han ikke kjenner seg igjen i min "beskrivelse" av vårt forhold.

Hva var det jeg beskrev, hvordan? At han opptrådte seriøst, sa at han var seriøs?

Så jeg tar feil, altså. Å f.eks. fortelle eks-kona at han hadde møtt meg, var bare på lek.

Endret 6. juli 2011 av Tornerosa

[Kosemose]

Han fortjener å få igjen med samme mynt. Jeg måtte til og med ringe Ellevil og forstyrre ferieidyllen hennes på vei hjem fra jobb i dag, og fortelle om mail-korrespondansen, så var vi rystet i kor, jeg i bilen, hun oppå en oppned båt(?!)på et vakkert sted uten nett.

Det jeg syns er så jævlig med hele historien, er at han bortforklarte slåoppinga med "du er Kvinnen i mitt liv, men jeg må være en hverdagshelt og stable de skjøre restene av livet mitt på bena igjen, jeg må fokusere på å lappe sammen og kan ikke hengi meg til selviske kjærlighetsgreier". Og jeg vet at hvis jeg hadde vært deg, Tornerosa, så hadde jeg gått i samme fella som du gikk i. Og det er det som gjør meg så trist og sinna. For han lukket døra og vandret plystrende i vei, fornøyd med seg selv, klar for nye eventyr rundt neste sving. Mens du trodde på ham, du tok ham på ordet. Du har liksom ventet på at han skulle få orden på ting og bli klar. Satt deg selv på vent og vært forståelsesfull. Utrolig ufyselig gjort Han gjorde oppslåinga til noe nesten litt heroisk, mens det var jo bare feigt. Han satte deg på hold mens han plystrende vandret videre. Jeg blir så sint på dine vegne.

Men vær så snill, ikke send ham noe mer. Da kommer han til å henge opp lapper om at naboene må passe på kaninene sine. Ordene dine kommer ikke til å ha noe effekt på ham. Dessverre Håper han får smake sitt eget opplegg en gang. Jeg tror egentlig ikke på karma, men akkurat nå håper jeg det er sånn ting fungerer lell. Drittsekk.

[Kosemose]

Tornerosa, jeg kan også finne på å bli litt voldelig hvis jeg hadde møtt ham akkruat nå

Tror ikke han skal dukke opp på neste KG-treff,

[Gjest MorAase]

*Kynisme på*

han har nok sagt til eksen at han har truffet noen. Så har han kunnet justere noen når det var klart.

*kynisme av*

Det å ikek forstå er grunnen til at jeg anbefale å la være. Er red for at du vil bruke masse tid å krefter på å få taket på en sleip ål. Hva er da poenget? Han enser det ikke og du sliter deg ut. Bruk heller tid på frisør, en kjekk italiensk en ( ), og se fremover.

[Gjest Miss O'Hara]

Kosemose, you're killing me

Om han ikke forstod din første, glassklare mail, hvordan skal han forstå en til?

Om han ikke forstår hva du skriver så er det enten fordi han lukker døra for enhver kritisk ytring, eller fordi han er så blåst at han faktisk overhodet ikke ser at det er noe kritisk å ytre. I begge tilfeller vil du ende opp uten svar, eller verre, svare noe som bare gjør ting enda mer hinsides fornuft.

Én konsis killer avslutning for å ha sagt noe stemmer jeg for.

Eller, hvis du virkelig vil si noe mer, gjør mailen så følelsesnøytral som overhodet mulig. Bidrar gjerne

[Tornerosa]

Er enig i at han burde få en siste hilsen, men jeg er ikke enig i at den bør være en følelsesmesig avhandling, for han vil føyse av det, lukke igjen døra. Han fortjener én, i høyden to, iskalde, velformulerte setninger som plasserer skapet og parkerer enhver tvil om hvor ansvaret ligger. Finale. Smack. Finito.

Da måtte jeg konkludere alt i den lange mailen jeg skrev (men ikke sendte) i to setninger... How?

Du hadde jo et forslag litt lenger oppe her, skal se...

Han fortjener å få igjen med samme mynt. Jeg måtte til og med ringe Ellevil og forstyrre ferieidyllen hennes på vei hjem fra jobb i dag, og fortelle om mail-korrespondansen, så var vi rystet i kor, jeg i bilen, hun oppå en oppned båt(?!)på et vakkert sted uten nett.

Det jeg syns er så jævlig med hele historien, er at han bortforklarte slåoppinga med "du er Kvinnen i mitt liv, men jeg må være en hverdagshelt og stable de skjøre restene av livet mitt på bena igjen, jeg må fokusere på å lappe sammen og kan ikke hengi meg til selviske kjærlighetsgreier". Og jeg vet at hvis jeg hadde vært deg, Tornerosa, så hadde jeg gått i samme fella som du gikk i. Og det er det som gjør meg så trist og sinna. For han lukket døra og vandret plystrende i vei, fornøyd med seg selv, klar for nye eventyr rundt neste sving. Mens du trodde på ham, du tok ham på ordet. Du har liksom ventet på at han skulle få orden på ting og bli klar. Satt deg selv på vent og vært forståelsesfull. Utrolig ufyselig gjort Han gjorde oppslåinga til noe nesten litt heroisk, mens det var jo bare feigt. Han satte deg på hold mens han plystrende vandret videre. Jeg blir så sint på dine vegne.

Men vær så snill, ikke send ham noe mer. Da kommer han til å henge opp lapper om at naboene må passe på kaninene sine. Ordene dine kommer ikke til å ha noe effekt på ham. Dessverre Håper han får smake sitt eget opplegg en gang. Jeg tror egentlig ikke på karma, men akkurat nå håper jeg det er sånn ting fungerer lell. Drittsekk.

Åh, ringte du Ellevill? Du og dere, altså!

Det var akkurat dét han gjorde. Jeg var den rette, men til feil tid. Megadust.

Han har forresten kanin selv...

*Kynisme på*

han har nok sagt til eksen at han har truffet noen. Så har han kunnet justere noen når det var klart.

*kynisme av*

Det å ikek forstå er grunnen til at jeg anbefale å la være. Er red for at du vil bruke masse tid å krefter på å få taket på en sleip ål. Hva er da poenget? Han enser det ikke og du sliter deg ut. Bruk heller tid på frisør, en kjekk italiensk en ( ), og se fremover.

Nei, han sa at han hadde møtt meg, han skrev navnet mitt i e-posten, han fortalte henne hva jeg jobbet med og sa at jeg var "flink med barna". Og hun responderte, han viste meg e-posten hun sendte. Hvor hun insisterte på å vite hva barna visste, blant annet. Hvor hun mente at han ved å ikke kline foran barna, men når de ikke så på, gikk bak deres rygg og var uærlig mot dem.

Jeg sliter meg ikke ut, mailen er allerede skrevet. Det er bare å trykke send. Og jeg forventer ikke svar, jeg kommer ikke til å gå og vente på svar. Jeg tror bare at jeg vil kjenne på en viss tilfredshet (vel ) ved å ha formidlet det siste jeg har på hjertet. Men jeg vet ikke. Jeg venter, i hvertfall.

[Tornerosa]

Om han ikke forstod din første, glassklare mail, hvordan skal han forstå en til?

Om han ikke forstår hva du skriver så er det enten fordi han lukker døra for enhver kritisk ytring, eller fordi han er så blåst at han faktisk overhodet ikke ser at det er noe kritisk å ytre. I begge tilfeller vil du ende opp uten svar, eller verre, svare noe som bare gjør ting enda mer hinsides fornuft.

Én konsis killer avslutning for å ha sagt noe stemmer jeg for.

Eller, hvis du virkelig vil si noe mer, gjør mailen så følelsesnøytral som overhodet mulig. Bidrar gjerne

Sant nok. Den mailen må da ha vært ganske klar... Det blir jo egentlig bare repetisjon av det samme. Men evt. med skarpere egg... Egentlig tror jeg at hovedgreia for meg hadde vært om han virkelig innså, skjønte, hadde dårlig samvittighet. Men ser ikke ut til at han er i stand til denslags.

Ja takk, tar gjerne imot bidrag...

Sammendrag av dette:

Du får sikkert lyst til å bare slette denne e-posten, men jeg ber deg likevel om å lese.

Hva i min beskrivelse av vårt forhold er det du ikke kjenner deg igjen i? I at du opptrådte seriøst, insisterte på at du var seriøs, for så å si at du ikke var klar likevel, at du ikke greide det, at livet ditt var for kaotisk og at du derfor ikke kunne ha noe forhold?

Og så går det et par uker, og du er i et nytt forhold?

Hva er det du ikke kjenner deg igjen i?

Hvor tar jeg feil?

Hvis du faktisk har en så diametralt annerledes oppfatning av det forholdet vi hadde, så er du ganske elendig med mellommenneskelige relasjoner. Ingen handler slik du gjorde, og hevder deretter å ikke forstå at den andre har oppfattet forholdet som seriøst. Du må gjerne mene at jeg tar feil i min oppfatning av deg, men det er like fullt min oppfatning: At du ikke evner å ha innsikt i deg selv eller andre. At du ikke evener å se situasjoner i livet. At du ikke evner selvkritikk.

Greit at man dumper noen, blir sammen med noen andre, helt greit. Det skjer hele tiden. Det har også skjedd meg. Men på denne måten? Synes du virkelig at du har opptrådt rimelig og riktig overfor meg? Og, ikke minst, synes du det er på sin plass å skrive "utover det har jeg ingen kommentar"?

Du sier du har ingen kommentar, det er selvfølgelig mest lettvint og behagelig for deg. Men du skylder meg mer enn tusen ord.

Når begynte du å mislike meg så sterkt at du måtte behandle meg slik, og dessuten snakke til meg på den måten du gjør nå? Hvorfor oppfører du deg som om jeg var din fiende? Hvorfor har du plutselig så enormt mye mot meg, at du også må slette meg som venn på Facebook? Er du redd for at jeg skal foreta meg noe slemt? Da kjenner du meg virkelig dårlig.

Jeg kjente deg så annerledes. Nå er du i skyttergraven, irritert og tilsynelatende fullstendig uten empati. Du bare sier til meg "du tar feil, ingen kommentar". Javel, hvis jeg tar feil, kunne du da ikke vært real nok til å oppklare for meg? Hvor har jeg tatt feil?

Dersom jeg hadde vært involvert i en situasjon hvor jeg åpenbart hadde såret noen grundig, hadde jeg vært medmenneske nok og hatt anstendighet nok til å prøve å rydde opp etter meg.

Det er ikke måten noen kommer inn i livet ditt som sier noe om hvilket menneske man har med å gjøre - det er det hvordan vedkommende forlater deg som gjør.

[Gjest MorAase]

Kosemoe

[Gjest Miss O'Hara]

For øvrig, man får ikke straffet sånne. Hvis han virkelig er så disconnected som den siste mailen hans tyder på, så vil enhver ytring fra deg utelukkende bidra til å styrke hans selvrettferdige konklusjon at "jaggu godt jeg kom meg bort fra den hysteriske dama der før det var for sent". Prelle av som varmt hvetebrød rundt grøten etter vann, rett og slett.

Hvis han etter å ha fått en god mail fra deg klarer å skrive casual om sitt nye, fortreffelige liv, og deretter svarer som en dritt på dine spørsmål til ham - for så i samme øyeblikk å slette deg fra FB (apropos å gjøre ting i affekt ) - tror du virkelig han vil sette seg ned og lese mail fra deg med et ønske om å forholde seg til virkeligheten, den dere hadde?