Jeg har mishandlet min mor flere ganger.

[aline]

sier meg enig med Harlekin; vil det endre noe dersom det viser seg at faren til TS selv ble mishandlet? Vil hans gjerninger være mer forståelig? Vil hans mishandling av TS være mindre grusomme dersom det ligger en grunn til at han gjør det?

TS er selv blitt en mishandler, og TS vet at det er feil, og velger fremdeles å gjøre det.

mishandling bør få konsekvenser slik jeg ser det, dette gjelder også TS, for hennes mishandling er ikke noe riktigere en annen mishandling, selv om den kan "forklares".

[Gjest Niema]

Nå leste jeg hovedinnlegget om igjen, og reagerte på denne setningen: "Jeg har blitt fordømt flere ganger på grunn av min adferd mot min mor". Finnes det altså folk der ute som vet hva du driver på med, TS, og som ikke tar affære? Skjønner du ikke at da er de like ille som din mor var da du var liten, og at du er like ille som faren din?

Jeg synes dette har gått for langt til at man bare kan si at TS skal kutte kontakten med sin mor. Hun har blitt et voldelig menneske. Forskning viser jo at mange som mishandler, selv er blitt mishandlet, kanskje gjelder dette også TS' far, men det unnskylder da ikke hans handlinger? Hvorfor skal TS' handlinger da kunne unnskyldes? Hvorfor skal hun få kunne gå uten videre konsekvenser?

Ja selvfølgelig, TS trenger helt klart hjelp uansett. Men jeg fatter ikke hvorfor ikke moren er ute av bildet for lenge siden.

[Gjest Gjest]

Jeg har vel ønsket rettferdighet og har derfor tatt loven i egne hender. Er jo redd for at volden mot henne kan bli fatal tilslutt ,men kjenner en helt syk hevntrang og er nærmest oppspist av hat...det er nok ikke sunt for meg å ha kontakt med henne.

Du er rablende gal og trenger hjelp. Ikke noe av det du har opplevd rettferdiggjør dette. Tvert imot er du verre som ikke har lært noe som helst av det.

[The Kitten]

Det finnes ingen unnskyldning for oppførselen din.

[tåke]

skal jeg fortelle deg en ting, som kan gjøre litt vondt? du oppfører deg akkurat som din egen far når du slår moren din. føles det ikke litt vondt å vite at du SELV gjør nøyaktig det du forbanner din far for å ha gjordt?

mine tips:

1. skriv et brev til moren din der du forklarer hvor skuffet du er på henne, for det hun gjorde mot deg da du var liten, og at du ikke lenger ønsker å kalle henne for en mor, eller lignende. husk å være saklig i brevet bare.

2. kutt all kontakt med henne.

3. oppsøk en psykolog! dette er det viktigste punktet uten tvil.

[Heart]

Jeg har tenkt mye på det du skrev, TS, og for å svare på spørsmålet ditt først: Jeg tror ikke at du nødvendigvis er noe dårlig menneske.

Jeg vet ikke om vi kan si at mennesker enten er "gode" eller "dårlige", jeg ser mer for meg en flytende skala. Du har brukt vold mot din mor gjentatte ganger og det teller ikke til din fordel, men samtidig ser du hvor galt dette er, og skriver et innlegg her. Det er et skritt i riktig retning.

For et barn å oppleve at foreldrene, som skal ta seg av dem og verne dem mot alt ondt, i stedet mishandler dem og bryter dem ned, er ødeleggende. I ditt tilfelle opplevde du først at din far var voldelig, og deretter at din mor totalt forrådte deg ved å ikke ta deg i forsvar, men i stedet bidro til mishandlingen. Det forklarer hvorfor du har de følelsene du har, selv om det ikke unnskylder at du selv fortsetter å være voldelig.

Du har et veldig hat i deg, og det forgifter livet ditt. Din far er død og din mor blir ikke "staffet" gjennom ditt hat, det er det du selv som blir. Og kanskje barnet ditt, fordi sinnet ditt er så formørket. For din egen skyld og for ditt barns skyld må du skaffe deg hjelp og bli kvitt hatet og raseriet. Det går faktisk an å klare det, med tiden til hjelp. Alternativet er at du indirekte lar din far fortsette å ødelegge andres liv, selv fra graven.

Mange kvinner (kanskje de fleste) som opplever mishandlig og overgrep blir nervevrak og går totalt inn i offerrollen. Jeg kjenner noen slike, og jeg tror mange andre kvinner kan klare å identifisere seg med dette. Noen reagerer derimot med raseri og vold, og det er det generelt mye mindre forståelse for. Det er kanskje derfor det er såpass mange fordømmende kommentarer i denne tråden. Din reaksjon er ikke mindre "naturlig" enn en annen, bare noe mindre vanlig. Jeg har en god venninne som har reagert omtrent som du gjør, og har selv noen erfaringer som ligner litt.

Mishandlingen skjedde da du var barn, og da hadde du ingen kontroll over det som skjedde. Men man er ikke barn for evig, og du er nå voksen og må ta ansvar for dine egne handlinger. Dette vet du. Gå derfor i terapi, slik at du kan bryte denne voldsspiralen før den ødelegger deg og kanskje videreføres til neste generasjon. Du vil få et mye bedre liv på den måten, tro meg.

Som andre har skrevet i denne tråden, kan det sikkert være en god idé om du holder deg unna din mor inntil du har fått bearbeidet følelsene dine slik at du har dem under kontroll. Å skrive brev kan være lurt, det utarter i det minste ikke til håndgemeng.

Lykke til.