Gjest Mishandlet Skrevet 31. desember 2010 #1 Skrevet 31. desember 2010 Ble utsatt for så grov barnemishandling ifra min far på åttitallet at det ville ha vært mediesak dersom dette hadde hendt i nåtid. Min mor så dette men tok ikke kontakt med hverken helseapparat eller politi til tross for fysiske skader på meg samt psykiske. Hun var flere ganger vitne til volden mot meg.Hun derimot mishandlet meg psykisk.Gjorde narr av meg og hengte meg ut når jeg fikk raserianfall pga volden. Min far døde når jeg var tenåring så derfor har jeg av naturlige grunner ikke kunnet hevne meg på ham. Jeg har istedet for hevnet meg på min mor i voksen alder. Ved ett tilfelle brukte jeg ansiktet hennes som punchingball så det ble igjennklint av blod.Dette er en del år siden. Jeg har også revet ut store dotter med hår på hodet hennes,kløyvd leppa hennes i to og slått ut tennene hennes. Har mistet tellingen på voldsepisodene mot henne egentlig.Kjenner på meg at jeg har lyst til å mishandle henne mer.Hun er på en måte redusert til et vesen i mitt hode som jeg kan jakte fritt på.For meg så har hun ingen menneskerettigheter lengre... Jeg har blitt fordømt flere ganger på grunn av min adferd mot min mor. Er jeg et dårlig menneske? Jeg er selv mor og kunne aldri ha mishandlet mitt eget barn.Jeg blir rasende når jeg tenker på hva jeg ble utsatt for som barn....
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #2 Skrevet 31. desember 2010 Dette er så vondt å lese at jeg ikke vet helt hva jeg skal svare. Må tenke litt.
Vindmølle Skrevet 31. desember 2010 #3 Skrevet 31. desember 2010 Søk hjelp! Det hun har gjort mot deg er selvsagt grusomt, men det rettferdiggjør ikke at du skal behandle henne på denne måten. 9
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #4 Skrevet 31. desember 2010 For at ditt barn skal ha det bra er det viktig at du og din mor får et ok forhold uten vold. Som et innlegg ovenfor her: søk hjelp. Dette er vanskelig å få gjort noe med selv!! 2
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #5 Skrevet 31. desember 2010 Her er det ikke lett å finne ord, forøvrig er jeg enig i de to andre svarene du har fått. Tror nok både du og din mor trenger profesjonell hjelp. 1
barnehagetanten Skrevet 31. desember 2010 #6 Skrevet 31. desember 2010 Kjenner jeg blir trist langt inn i ryggmargen. At du har blitt behandlet dårlig kan forklare hvorfor du behandler din mor dårlig: men ikke unnskylde. Du velger selv din bane: søk hjelp. 9
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #7 Skrevet 31. desember 2010 Må jo være tragisk å innse at man er blitt et produkt av sine foreldre og sånn sett viderefører arven. Du må gjerne si at du aldri har gjort dette mot egne barn, men hvem vet når den dagen kommer. Selvfølgelig helt tragisk hvilken oppvekst du har hatt, men å starte et eget sympatikor for noe som ikke kan forandres blir vel bare som å bade i egen selvmedlidenhet. I min bør du selvfølgelig oppsøke hjelp, kutte kontakt til din mor og bare innse at du faktisk ikke ble bedre en hverken mor eller far. 2
QueenPenelope Skrevet 31. desember 2010 #8 Skrevet 31. desember 2010 Nei, fy f... Det er forferdelig hva du ble utsatt for som barn. Og fælt at du ikke fikk hjelp, heller ikke av din mor. Frem til hit har jeg ingenting annet enn sympati for deg. Men, når jeg leser hva du har gjort mot din, nå sikkert gamle, mor, blir jeg kvalm. Du er ikke frisk. Du kunne ha snakket med henne. Om hvordan du hadde det, og hva du følte når hun ikke hjalp. Kanskje du finner ut at hun hadde det på samme måten, og var redd og følte seg maktesløs. Vold i hjemmet var langt mer tabu for noen år siden, og det var ikke så mye hjelp å få. Virker ikke som om du har tenkt tanken engang. Du kunne ha kuttet all kontakt med henne, og fått deg hjelp for å komme over det som skjedde når du var liten, og latt fortid være fortid. I stedet valgte du å bli akkurat som din far. Du har brukt vold for å skape til dels store skader, både fysisk og psykisk. Hun valgte feil når du var liten, og for alt du vet, går det ikke en dag uten at hun angrer. Men istedet for å snakke, og skaffe deg hjelp, slår du din egen mor. Snakk om å synke lavt. Og om hun skulle være så fæl som du tror, løser ikke vold noen ting. I mine øyne er du ikke det spor bedre enn din far. Vold er uakseptabelt uansett. Søk hjelp før det er for sent. 3
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2010 #9 Skrevet 31. desember 2010 Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for vold, eller vært vitne til vold, selv blir voldelige. Du burde fått hjelp for lenge siden. Det som er positivt er at du innrømmer at du har et voldsproblem, det er første skritt på veien for å gjøre noe med det. Hvis du bor i nærheten av et ATV-kontor synes jeg burde ringe dem neste uke. http://www.atv-stiftelsen.no/index.cfm?kat_id=1 Hvis du ikke bor i nærheten av et slikt kontor kan du få henvisning til psykolog fra din lege. Prøv å finn ut hvem som har erfaring fra voldsproblematikk/sinnemestring. Jeg forstår ditt sinne overfor moren din. Hun sviktet deg også. Jeg tenker at du har to alternativer i forhold til henne. Enten å kutte all kontakt med henne. Eller å få hjelp til å prate med henne slik at dere sammen får jobbet dere gjennom det og forhåpentligvis klarer å legge det bak dere, selv om noe slikt aldri kan glemmes. Jeg ønsker deg alt godt! 2
aline Skrevet 31. desember 2010 #10 Skrevet 31. desember 2010 Du spør om du er ett dårlig menneske som hevner deg på din mor for den mishandlingen du ble påført som barn, mitt svar til det er at nei, jeg tror ikke du er ett dårlig menneske til tross for at du tar noen dårlige valg i forhold til din egen avreagering! Du har barn selv, du lever ellers ett liv uten vold, korrekt? Det viser jo hvem du er. Det du gjør mot din mor, vil jeg gjette er en avreagering i forhold til problemer du fremdeles sliter med pga mishandlingen både din mor og din far gjorde mot deg i oppveksten. Deres handlinger var meget gale, go jeg er enig med deg, jeg forstår virkelig ikke hvordan noen kan gjøre slik mot ett uskyldig barn!! Men det ER dårlige valg du tar når du tar ut dine problemer med vold! om din mor "fortjener det" eller ikke, skal jeg ikke gå inn på, men du reagerer med vold, DET er ikke bra. Din grense for hva som ikke er ok i forhold til voldelighet, er ikke normal. For selv om din mor kanskje har bedt om det med sin oppførsel i barndommen din, så er det dine grenser som ikke holder deg fra å denge løs på henne. Du tillater deg selv å være istand til å fysisk ødelegge ett annet menneske, for uansett hva hun har gjort og hvor dårlig menneske HUN muligens er, så er hun fremdeles ett menneske. Og du banker henne! Hva den dagen sinnet ditt eksploderer på en annen en din mor? (jeg tenker ikke egentlig på barna dine) Hvordan er dine grenser, etter at du gang på gang tillater deg å banke ett annet menneske uten følelse av skyld etterpå? Jeg vil si som de andre, søk hjelp, ikke fordi det er synd på din mor, men fordi DU trenger det, for deg og din familie, dine barn. Du vil antagelig selv få ett bedre liv, dersom du får hjelp, finner andre måter å håndtere sinnet på. Så for din egen skyld, burde du søke hjelp for å komme deg videre, komem deg ut av dette. Uansett, lykke til, ta vare på deg selv og dine. Og godt nytt år, søk og skap muligheter for deg selv, positive. Det er ditt valg fra nå, hva du gjør med livet ditt, på godt og vondt. Kun ditt. 3
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #11 Skrevet 31. desember 2010 Vi som ikke har vært i ts sine sko har ingen rett til å dømme. Det er helt klart galt det h*n har gjort, men h*n er et produkt av sine foreldre og oppvekst. Både ts og mor trenger hjelp. De er jo på en måte offere begge to - samtidig som de er mishandlere. Vi vet jo ikke hvorfor mor ikke fikk stoppet mishandlingen av ts, men det kan hende at hun var så kuet av far at hun rett og slett ikke torde gjøre noe. Nei, hva vet jeg... men tragisk er det uansett. 2
Gjest Ts - Mishandlet Skrevet 31. desember 2010 #12 Skrevet 31. desember 2010 Jeg har vel ønsket rettferdighet og har derfor tatt loven i egne hender. Er jo redd for at volden mot henne kan bli fatal tilslutt ,men kjenner en helt syk hevntrang og er nærmest oppspist av hat...det er nok ikke sunt for meg å ha kontakt med henne.
QueenPenelope Skrevet 31. desember 2010 #13 Skrevet 31. desember 2010 Jeg har vel ønsket rettferdighet og har derfor tatt loven i egne hender. Er jo redd for at volden mot henne kan bli fatal tilslutt ,men kjenner en helt syk hevntrang og er nærmest oppspist av hat...det er nok ikke sunt for meg å ha kontakt med henne. Du må søke hjelp. En ting er at vold alltid er galt, uansett. En annen ting: tenk om du en dag slår "for hardt". Eller at hun faller og slår hodet. At det går helt galt til slutt og hun dør. Da har du virkelig havnet i problemer, også for ditt barn. Du trenger hjelp, før det er for sent. Hevntankene og hatet er nok slett ikke unormalt, men det du gjør nå, er ikke riktig måte å håndtere det på. Tenk om barnet ditt får vite dette, og at du på et vis overfører denne arven over på h*n, slik at h*n blir slik som voksen? 3
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2010 #14 Skrevet 31. desember 2010 det er nok best du søker hjelp ja.husk du kan bli straffet vis din mor eller noen andre andmld deg.du har store problemer tror eg.og ditt barn vil nok få problemer av din kalde oppførsel.
aline Skrevet 31. desember 2010 #15 Skrevet 31. desember 2010 Jeg har vel ønsket rettferdighet og har derfor tatt loven i egne hender. Er jo redd for at volden mot henne kan bli fatal tilslutt ,men kjenner en helt syk hevntrang og er nærmest oppspist av hat...det er nok ikke sunt for meg å ha kontakt med henne. Det er ikke rettferdighet å denge din mor helseløs! Og det er aldri bra at vi tar loven i egen hånd! Hva den dagen du faktisk skader henne så hardt at hun dør? Hva den dagen noen ikke lenger ser mellom fingrene på at du banker livskiten av din mor, og anmelder deg? Hva den dagen du faktisk får konsekvenser for din vold, og havner i fengsel. Dine barn plutselig ikke har noen mor hjemme hos seg lenger, og må leve med å ha en mor som sitter i fengsel for å ha skadet, i værste fall drept, sin egen mor. Som du selv sier, hva den dagen det eskalerer, hva den dagen du enten slår henne ihjel, eller den dagen du denger noen andre og faktisk blir anmeldt? du må tenke konsekvenser for deg og din familie, og vold vil ha konsekvenser på ett tidspunkt. 3
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 31. desember 2010 #16 Skrevet 31. desember 2010 Ja, du er et dårlig menneske hvis du har utøvd vold mot din egen mor. Uansett grunn. 1
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #17 Skrevet 31. desember 2010 Ja, du er et dårlig menneske hvis du har utøvd vold mot din egen mor. Uansett grunn. Du har selvsagt all rett til å mene det, men man må ha i tanken at ts selv har blitt utsatt for mishandling i barndommen, å jeg som aldri selv har opplevd det kan ikke dømme ts. En annen ting er at ts får ikke negative tilbakemeldinger i tråden sin - noe som sier meg at det er flere som meg, som ikke kan dømme ts selv om alle vet at det er galt å mishandle andre. Jeg tror at brukerne her på forumet er såpass fornuftige å ser at her kan man ikke dømme hvis man ikke selv har vært i ts sine sko. 1
Beauté Skrevet 31. desember 2010 #18 Skrevet 31. desember 2010 Du er ikke så mye bedre du da, siden du slår løst på den måten. Greit om du hadde tatt igjen EN gang, men når du skryter av hvor mye blod som var i fjeset til din mor...Nei ingen medlidenhet fra meg iallefall. 1
Piper Skrevet 31. desember 2010 #19 Skrevet 31. desember 2010 Ble utsatt for så grov barnemishandling ifra min far på åttitallet at det ville ha vært mediesak dersom dette hadde hendt i nåtid. Min mor så dette men tok ikke kontakt med hverken helseapparat eller politi til tross for fysiske skader på meg samt psykiske. Hun var flere ganger vitne til volden mot meg.Hun derimot mishandlet meg psykisk.Gjorde narr av meg og hengte meg ut når jeg fikk raserianfall pga volden. Min far døde når jeg var tenåring så derfor har jeg av naturlige grunner ikke kunnet hevne meg på ham. Jeg har istedet for hevnet meg på min mor i voksen alder. Ved ett tilfelle brukte jeg ansiktet hennes som punchingball så det ble igjennklint av blod.Dette er en del år siden. Jeg har også revet ut store dotter med hår på hodet hennes,kløyvd leppa hennes i to og slått ut tennene hennes. Har mistet tellingen på voldsepisodene mot henne egentlig.Kjenner på meg at jeg har lyst til å mishandle henne mer.Hun er på en måte redusert til et vesen i mitt hode som jeg kan jakte fritt på.For meg så har hun ingen menneskerettigheter lengre... Jeg har blitt fordømt flere ganger på grunn av min adferd mot min mor. Er jeg et dårlig menneske? Jeg er selv mor og kunne aldri ha mishandlet mitt eget barn.Jeg blir rasende når jeg tenker på hva jeg ble utsatt for som barn.... Du er ikke noe bedre menneske enn det din mor og far var, for du er nå et voksent menneske som er ansvarlig for dine handlinger. Du velger å synke så lavt ned, at du ikke har en tanke på hva dine barn må gå igjennom. At du ikke vil legge en hånd på de, er en ting, emn den psykiske belastningen de går igjennom når du oppfører deg slik som dette, er ikke noe bedre enn det du måtte gå igjennom. Og den eventuelle usikkerheten de må føle, når de rett og slett aldri kan stole på når det klikker for deg. Har det klikket en gang, kan det klikke igjen. Og den personen som er nærmest, er ofte den som får det. Og er det slik at du kontrollerer sinnet ditt så godt, at det bare går ut over din mor, da er du også voksen nok til å kontrollere det 100 % mot din mor også. Du er et dårlig menneske, når du behandler din mor på den måten dun gjør. For tenk om vi fikk lov til å bruke ting på den måten, for å rettferdiggjøre våre egne handlinger. Da kunen vi gjort mye drit da, uten å måtte stå til ansvar for det. Tenk på dine barn, og la de få foreldre som behandler mennesker med respekt, i stedet for at du lærer de å behandle andre dårlig om de selv har blitt behandlet dårlig. 3
Beauté Skrevet 31. desember 2010 #20 Skrevet 31. desember 2010 Du er ikke noe bedre menneske enn det din mor og far var, for du er nå et voksent menneske som er ansvarlig for dine handlinger. Du velger å synke så lavt ned, at du ikke har en tanke på hva dine barn må gå igjennom. At du ikke vil legge en hånd på de, er en ting, emn den psykiske belastningen de går igjennom når du oppfører deg slik som dette, er ikke noe bedre enn det du måtte gå igjennom. Og den eventuelle usikkerheten de må føle, når de rett og slett aldri kan stole på når det klikker for deg. Har det klikket en gang, kan det klikke igjen. Og den personen som er nærmest, er ofte den som får det. Og er det slik at du kontrollerer sinnet ditt så godt, at det bare går ut over din mor, da er du også voksen nok til å kontrollere det 100 % mot din mor også. Du er et dårlig menneske, når du behandler din mor på den måten dun gjør. For tenk om vi fikk lov til å bruke ting på den måten, for å rettferdiggjøre våre egne handlinger. Da kunen vi gjort mye drit da, uten å måtte stå til ansvar for det. Tenk på dine barn, og la de få foreldre som behandler mennesker med respekt, i stedet for at du lærer de å behandle andre dårlig om de selv har blitt behandlet dårlig. SIGNERER! Tenk om vi alle skulle hevne oss på mennesker som gjorde oss urett som barn. Tenk om vi skulle falle så lavt. Nei hev deg over det og "Get over it". 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå