Døden

[Gjest gode råd?]

Jeg har en sønn på 8 år som tenker veldig mye på døden, hver dag og spesielt om kveldene når han skal legge seg,

han lurer på hva som skjer etter at vi er døde hvor vi blir av osv.

Han virkelig grubler og går dypt inn i dette.

Jeg prøver å snakke med han og berolige han med at når man dør så kommer man til et sted hvor man møter alle de man har vært glad i, et fint sted. (Er ikke kristen, men velger for min egen del å tro at det er noe etterpå...)

Han ønsker egentlig ikke å prate så mye om dette fordi da blir det verre og han begynner å tenke enda mer.

Noen som har vært i lignende situasjoner,

og eventuelt har noen tips?

På forhånd takk!

[missfidget]

Sønnen min holdte på med slik i et forrige stund. Jeg synes det høres ganske normalt ut og han er jo på et såpass alder at han begynner å lurer på, til og med ble litt opptatt hele tiden.

Du nevnte at han egentlig ønsker ikke å snakker veldig mye om det. Da synes jeg at du børde tar dette hint og la den være. Det kan godt henne at han trenger litt plass å tenker om sin egen meninger og kommer fram av seg selv uten hjelp. Jeg hadde dessuten tok den tema opp etter en stund hvis du føler han er ennå opptatt. Kanskje det går an å kjøpe en bok som er laget for barna som handler om døden? Du kunne jo spør på bokhandleren eller bibliotek.

Jeg vet ikke om det var så hjelpsømt men jeg har stor tro på at barna trenger plass noen ganger for å kommer fram til sin egen løsning, samtidig med klar støtte fra foreldrene sine, at de vet de kan spør om de vil.

[Winterblue]

Døden er et tema som mange barn i denne alderen tenker på, som Bedheadmelissa nevnte ovenfor. Alle kjenner på denne alderen en person eller et dyr som har dødd. Det er flott at sønnen din tar det opp med deg, og jeg tror det er viktig å prate om slik at det blir mer "trygt" å tenke på, samtidig som du lar ham gruble i fred. Barn lager ofte sine egne forestillinger, som lett kan bli verre om de ikke får kunnskap om temaet. Hvis du merker at han tenker på dette vanskelige, går det an å si til ham at du forstår at han tenker på det, og at det er vanskelig å forstå døden, og det synes voksne ofte også.

Mange barn er redde for å miste foreldrene sine, eller andre som står dem nær, og går rundt og grubler og tenker veldig på det. Det er viktig å ikke snakke om ting barnet ikke vil snakke om, men mange ganger føles det så mye lettere etterpå, og det går det an å si til barnet også. Det finnes mange fine bøker beregnet på aldersgruppen som omhandler døden, med fine fortellinger og illustrasjoner, som det blir lettere å snakke sammen om. "Farvel Rune" er et eksempel, og Brødrene Løvehjerte er jo også fin for barn på den alderen... Mange fine tanker og trygghet å finne i slike bøker.

[tuji]

"Pelle og de hvite hanskene" er en annen bok om dette. Forfatteren er kristen, men du kan jo se om du vil bruke den likevel. Den er veldig godt skrevet, og jeg vet mange som har brukt den til å forklare barn om døden.