Barnevakt

[AnonymBruker]

TS her. Det var fint å få litt tips og høre hva som er "vanlig" når det gjelder barnevakt. Jeg ser at det er vanlig å spørre venner, og da kommer vi nok til å gjøre det av og til, regner med de sier nei hvis de ikke kan/vil Vi kommer ikke til å benytte det så ofte, men vi har krevende ting i livene våre, i tillegg til lillegull, og jeg føler vi trenger muligheten til å gå på kino eller restaurant en sjelden gang. (Vi har kun vært ute av huset sammen EN kveld på 14 mnd, og da nekter jeg å få dårlig samvittighet for å bruke barnevakt for å gå på restaurant en kveld). Det er ikke snakk om selvrealisering, det er faktisk snakk om å ta vare på / redde forholdet, og gutten vår har da godt av at foreldrene har det bra

[Fjellrypa]

Jeg er alenemor og har relativt mye barnevakt. Jeg bruker primært familie, mine foreldre og tante og onkler på pappaens side. Jeg synes det er fint på mange måter. Det gir meg litt frihet til f eks å trene utenfor huset, og det gir snuppa et større nettverk av trygge voksne. Barnevaktene mine er voksne mennesker som ønsker å ha en sterk relasjon til snuppa, og som ser både at de hjelper meg og at de bygger forholdet til henne gjennom å stille opp.

Jeg bruker også barnahagekompiser litt aktivt. Ungene vil gjerne være med hverandre hjem, og noen av oss foreldre hjelper hverandre ved behov.

Hvis ikke noen av de nærmeste kan, har jeg av og til spurt venner eller andre kjente. Det har vært lite behov for det og jeg har en litt høyere terskel for det.

Endret 28. desember 2010 av Fjellrypa

[leirbål]

Det må være greit å skaffe barnevakt en gang i blandt så foreldre kan gå ut sammen alene. Ut å spise, på kino osv. Selvfølgelig får man alene tid når barna sover men er ikke alle barn som sover hele natten heller uten å våkne flere ganger og noen vil være barnefri en hel kveld. Jeg har ikke barn selv men skjønner godt man kan bli sliten og ville være helt alene uten ungene. Ser da virkelig ikke noe galt i det? Betyr ikke at man er lei ungen selv om foreldrene vil ha en kveld alene sammen De må da få lov til det.

Foresten så var det en venninne av meg som ikke fikk barnevakt en kveld pga hun og typen ville ha litt tid for seg selv. Hun ble da kjempe glad da jeg sa kunne passe dattra sånn at de kunne gå ut en kveld og kose seg Skulle da bare mangle. Selv om man er foreldre betyr ikke det at man ikke kan gå ut å kose seg uten ungene en kveld heller.

Veldig godt sagt Linda Sofie.

Jeg kan ikke forstå at det er så galt å ha barnevakt bare for å kose seg en kveld. Enten med venner, eller med ektefellen- samboeren.

Mener dere virkelig at sålenge man har hodet greit over vannet skal man ikke få ha barnefri en kveld uten å være en dårlig forelder?

[Harlekin]

Veldig godt svar! (hvis det var meg du hintet til da du snakket om selvrealisering, så mente jeg det med å pleie seg selv mer slik at man kan få hvilt, hentet seg inn litt. Mer som et eksempel altså. )

Takk for det! Nei, det var ikke deg jeg siktet til, men en anonym bruker her som brukte uttrykket på en veldig negativ måte.

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger på tre år som er... hva skal jeg si... ganske så aktive.

Vi har hatt barnevakt for å gjøre noe sammen en gang. Ellers så slapper vi av etter barna er i seng og sove hver vår gang i helgen.

Jeg har aldri tenkt at jeg kan bruke andre til å passe barna mine for at jeg og mannen min skal gå ut å slappe av, men det er sikkert koselig.

Vi har egentlig ingen som kan sitte barnevakt og aldri i verden om jeg ville ha satt inn "fremmede" heller. Og barna er såpass aktive/slitsomme at de vi har i nærheten er utslitte etter en time.

Det er klart det kan være fint å slappe av sammen innimellom, men vær klar over at besteforeldre veldig ofte har problemer med å si nei til å være barnevakt. Tenker da på om det skjer for ofte.

[Beauté]

Jeg har ikke lest igjennom alt her, men vi har tre barn. Der eldste er 14 år gammel. Yngste er 7 år. Vi har ALDRi hatt barnevakt så og si. Jo da, noen ganger når vi skulle ut da min eldste var liten. Sånn innemellom. Men nå er det aldri. De nærmeste er døde og vi går ikke ut mere enn en gang i året. Om så det...Ja vi høres kjedelige ut, men vi har andre ting vi finner på. Vi blir sliten av ungene. Spes jeg som er nå hjemme med dem. Men jeg hadde aldri blitt sliten av en 1 åring. Jeg fatter ikke at det er mulig.

[Furstina]

Vi har en barnvakt vi anlitar.

Vi bor så vi bara har en besteförälder i närheten, som ställer upp om vi behöver men som har ett schema fullt med aktiviteter och en "stefamilie" att ta hand om också. Vi ber bara om hjälp när det verkligen krisar, när jag måste åka på en jobbresa som startar en söndag när maken också jobbar eller liknande. Besteföräldern tar nästan aldrig eget initiativ till att vilja göra något med barnen och då känns det inte riktigt rätt att "tvinga till" en relation.

Övrig familj ställer upp och kan passa barnen en stund när vi är på besök om maken och jag vill få en middag på tu man hand på restaurang.

För vardagskvällar anlitar vi en tjej på 18 år vi fått tag i genom en nanny/barnvaktsförmedning. Vi anlitar henne 2-3 gånger i månaden, kanske 4.

Vi använder henne när min man jobbar senskift och jag måste jobba till 17-18, eller är på en jobbresa, eller när jag ville gå på avdelningens julbord. Utan henne skulle det bli mycket svårare att få ihop vardagen. Nu kan jag jobba en-två timmar extra någon gång, och åka bil hem när rusningstrafiken är över. Jag kan på detta sätt samla extratimmar att ta ut och vara en närvarande mamma på föräldrafika, luciafirande, skridskodag eller något annat barnen gärna vill att jag är med på.

Hon gör att mannen och jag får mer tid tillsammans med barnen (vid annan tid), och med varandra. Hon gör att vi faktiskt KAN gå på bio, eller äta en middag och vårda VÅR relation.

Utan vår barnvakt hade min man eller jag behövt byta jobb.

Hon är trots allt billigare att anlita än att gå ner i timmar, eller att skaffa en extra bil.

Vänner ber jag om tjänster ibland, och ger tjänster tillbaka till dem men det är inte på samma nivå eller omfång.

[Harlekin]

Jeg har ikke lest igjennom alt her, men vi har tre barn. Der eldste er 14 år gammel. Yngste er 7 år. Vi har ALDRi hatt barnevakt så og si. Jo da, noen ganger når vi skulle ut da min eldste var liten. Sånn innemellom. Men nå er det aldri. De nærmeste er døde og vi går ikke ut mere enn en gang i året. Om så det...Ja vi høres kjedelige ut, men vi har andre ting vi finner på. Vi blir sliten av ungene. Spes jeg som er nå hjemme med dem. Men jeg hadde aldri blitt sliten av en 1 åring. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Du skjønner ikke at andre barn eller voksne er annerledes enn deg og din familie, og at de kan ha andre forhold i livet sitt som gjør at de blir slitne? Jeg fatter ikke at DET er mulig.

[AnonymBruker]

Forstår behovet for barnevakt. Storfamilien der alle tok vare på barna og hverandre eksisterer ikke mer. Mine foreldre hadde barnevakt til oss for oss omtrent en gang i måneden, noen ganger oftere. Julebord f.eks. er ikke særlig barnevennlig.

[Harlekin]

Forstår behovet for barnevakt. Storfamilien der alle tok vare på barna og hverandre eksisterer ikke mer. Mine foreldre hadde barnevakt til oss for oss omtrent en gang i måneden, noen ganger oftere. Julebord f.eks. er ikke særlig barnevennlig.

Nettopp. Jeg fatter ikke hvorfor man på død og liv skal unngå at andre enn en selv passer barna en gang i blant. Det er jo positivt at barna har tillitt til andre voksenpersoner enn foreldrene og opplever ting uten at foreldrene er til stede.

[AnonymBruker]

Nettopp. Jeg fatter ikke hvorfor man på død og liv skal unngå at andre enn en selv passer barna en gang i blant. Det er jo positivt at barna har tillitt til andre voksenpersoner enn foreldrene og opplever ting uten at foreldrene er til stede.

ja, selvfølgelig skal barna ha tillit til andre voksenpersoner. Men å bruke barnevakt bare når man virkelig trenger det.

jeg har sittet barnevakt for en gjeng på 4 så foreldrene skulle ta seg en tur på byen, og det skjedde max 2 ganger i året. Det kan man få lov til.

Har aldri opplevd at noen har levert barna sine hos meg for å bare ligge i senga og slappe av. De fleste par er ganske flinke til å avlaste hverandre.

litt off-topic, men Harlekin, du høres ganske bitter og aggressiv ut, kanskje dette er litt øm punkt for deg

[Harlekin]

ja, selvfølgelig skal barna ha tillit til andre voksenpersoner. Men å bruke barnevakt bare når man virkelig trenger det.

jeg har sittet barnevakt for en gjeng på 4 så foreldrene skulle ta seg en tur på byen, og det skjedde max 2 ganger i året. Det kan man få lov til.

Har aldri opplevd at noen har levert barna sine hos meg for å bare ligge i senga og slappe av. De fleste par er ganske flinke til å avlaste hverandre.

litt off-topic, men Harlekin, du høres ganske bitter og aggressiv ut, kanskje dette er litt øm punkt for deg

Kanskje man virkelig trenger å ligge i senga og slappe av, like mye som en trenger en tur på byen? Det er forskjellige "definisjoner" på hva som virkelig er nødvendig, ser jeg. Jeg synes at så lenge foreldre, barn og barnevakt alle er fornøyde, kan man ha barnevakt så ofte man vil og av hvilke grunner man vil.

Bitter og aggressiv? Tror ikke det Riktignok er jeg sliten og trøtt, men så er jeg jo småbarnsmamma også. Det er ikke noe ømt punkt for meg, for som sagt, så har jeg aldri hatt andre barnevakter enn besteforeldrene, og vanligvis er det de som spør om de kan få lov til å være barnevakt.

[AnonymBruker]

ja, selvfølgelig skal barna ha tillit til andre voksenpersoner. Men å bruke barnevakt bare når man virkelig trenger det.

jeg har sittet barnevakt for en gjeng på 4 så foreldrene skulle ta seg en tur på byen, og det skjedde max 2 ganger i året. Det kan man få lov til.

Har aldri opplevd at noen har levert barna sine hos meg for å bare ligge i senga og slappe av. De fleste par er ganske flinke til å avlaste hverandre.

litt off-topic, men Harlekin, du høres ganske bitter og aggressiv ut, kanskje dette er litt øm punkt for deg

Hvorfor det?

Vi har bare hatt barnevakt når vi virkelig har trengt det. F.eks når den ene av oss har vært opptatt med eksamenslesing og den andre vært på jobb, og jeg må si at jeg virkelig savner mannen min i blant. Jeg tror det er kjempeviktig å få barnevakt også når det ikke er til nødvendige ting, men bare at mor og far feks drar på kino en kveld for å kose seg.

[SummerJoy]

Jeg har ikke lest igjennom alt her, men vi har tre barn. Der eldste er 14 år gammel. Yngste er 7 år. Vi har ALDRi hatt barnevakt så og si. Jo da, noen ganger når vi skulle ut da min eldste var liten. Sånn innemellom. Men nå er det aldri. De nærmeste er døde og vi går ikke ut mere enn en gang i året. Om så det...Ja vi høres kjedelige ut, men vi har andre ting vi finner på. Vi blir sliten av ungene. Spes jeg som er nå hjemme med dem. Men jeg hadde aldri blitt sliten av en 1 åring. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Siden du tar den tonen... Jeg har mer forståelse for at man blir sliten av en 1 åring enn såpass voksne barn som du har som klarer seg selv.

[AnonymBruker]

ja, selvfølgelig skal barna ha tillit til andre voksenpersoner. Men å bruke barnevakt bare når man virkelig trenger det.

jeg har sittet barnevakt for en gjeng på 4 så foreldrene skulle ta seg en tur på byen, og det skjedde max 2 ganger i året. Det kan man få lov til.

Har aldri opplevd at noen har levert barna sine hos meg for å bare ligge i senga og slappe av. De fleste par er ganske flinke til å avlaste hverandre.

litt off-topic, men Harlekin, du høres ganske bitter og aggressiv ut, kanskje dette er litt øm punkt for deg

Hvem bestemmer hvor ofte man skal få lov til å ha barnevakt? Alle familier har individuelle behov. Synes også man bør benytte barnevakt før man virkelig trenger det, f.eks. hvis man trenger å lade opp kreftene. Jeg brukte familien som barnevakt når jeg lå på senga med feber og forkjølelse. Ikke alltid, men det hendte det også. Barna var snille, men jeg følte ikke jeg kunne gi de full omsorg når jeg lå syk.

Det hendte også at vennepars barn ville at barna skulle sove over og motsatt når de ble litt eldre. En fin løsning for alle.