Drikke alkohol hver helg

[AnonymBruker]

TS her

Jeg stakk. Tok med alt pikk-pakket mitt. Heldigvis har jeg beholdt min egen leilighet, så jeg har nå flytta hjem til meg selv. Han har ennå ikke merka noe... han sover ut rusen. Han ble dritafull igjen igår. Virkelig. Ramler rundt og surrer.

Vi hadde jo en avtale om at jeg stakk om han drakk sprit - og når han da drar frem den ene spritflaska etter den andre, som han hadde gjemt rundt på forhånd, så er det ikke noe mer jeg kan gjøre.

Han fikk et valg - han valgte spritflaska

[Gjest annengjest]

Det var tøft og riktig gjort, TS. Håper du er letta på et vis, selv om det sikkert er vondt. Lykke til med et nytt år og en ny start. Håper du forteller hvordan det går videre!

[AnonymBruker]

Føles helt jævli. Jeg savner han så vanvittig. Den edru versjonen.

Har snakket med han på telefon idag. Første telefonsamtale gikk ut på at han ville få hjelp så han kunne roe seg ned og få meg tilbake. Etter et par timer ringer han igjen og er drita full

[Gjest annenanonym]

Det er sikkert en hard jobb han står ovenfor, men det er positivt at han vil søke hjelp, da. Håper alt ordner seg og at du om en stund kanskje møter igjen den edru, fine mannen.

[AnonymBruker]

TS her

Snakket med han idag og han kunne ikke fatte hva problemet med festingen var. Jeg festa jo med han i begynnelsen. Var jo bare litt festing og moro sier han.

Han var sint, fordi jeg beskylte han for ting og jeg var jo ikke noe bedre selv heller

Jeg drar hjem til han om et par dager. Orker ikke ennå. Men må hjem til han for å hente noen greier og jeg skylder han en snakk. Siden jeg stakk/rømte i hui og hast. Men jeg vil at både han og jeg skal få noen tenkedager aller først.

[Gjest may24]

Jeg har også en mann som har slitt med dette. Vi har vært sammen i litt over et år nå, og jeg har fått nok av drikkingen. Jeg fikk ham til å kutte ned fra å drikke fredag og lørdag, til kun å drikke fredager. Nå er det slutt på det også.

Han har jobb noen timer unna, så bor på hybel i ukedagene, og vi bor sammen i helgene og ferier. Kompromisset om å kutte en dag kom da jeg synes det var urettferdig at han skulle være dritings og lite hyggelig selskap begge kveldene vi hadde sammen.

Siden har jeg alltid gruet meg til fredagene. Ca en måned før jul satt jeg foten ned og sa at dersom vi skulle holde sammen, var det slutt på å drikke når vi var alene i helgene. Fest er en ting, men synes det er unødvendig å drikke seg dritings helt alene. Han drikker, jeg holder meg edru da jeg ikke har lyst på alkohol i den situasjonen.

Jeg sa også klart i fra før juleferien startet at dersom han drakk seg full noen av dagene før nyttårsaften, kom jeg til å dra. Han drakk noe på julaften, men ikke nok til å bli dritings og ubehagelig.

På nyttårsaften dro han og broren på fest, mens jeg ble igjen hos foreldrene hans siden det var så dårlig vær og de er ikke særlig til selskap når de er fulle. Han kom hjem i fire-halv fem tiden, dritings, stinka sprit. Ramlet opp i sengen og begynte å beskylde meg for å ha skubba han, og at eg ikkje hjalp han og bare lo av han. Jeg lo definitivt ikke, og hadde sovet til han kom. Så begynte han å være skikkelig ekkel mot meg når jeg ba ham være stille, og at jeg sov. Det endte opp med at han sa at han som den "voksne" i forholdet måtte gjøre det slutt. Jeg la meg inn på gjesterommet, siden det ikke var vær eller føre for meg å dra.

Dagen etter gikk jeg inn til han og spurte om det var slik han ville ha det. Han husket ingenting fra natten før, og når jeg fortalte hvordan han hadde oppført seg, ble han veldig flau og lei seg. Jeg sa at dersom han ønsker å fortsette å ha et forhold med meg, må ting endres. Jeg fortjener så mye bedre.

Nå har han lovet å slutte å drikke, og vi skal se hvordan det går fremover. Han vet at dersom han bryter løfte, mister han meg. Nå er jeg spent på om kjærligheten til alkohol er sterkere enn hans kjærlighet til meg. Ikke noe kjekt å vente på svaret på, men jeg håper og tror at han virkelig har innsett hva hans drikking gjør med han, og hva det gjør med meg.

Hadde aldri trodd at jeg skulle havne i en slik situasjon, og hvor vanskelig det er å gå fra noen som sårer en så mye og ofte. Hvorfor er disse helge-alkoholikerene så elskverdige resten av uken? Er det noen som har opplevd at partneren har klart å rydde opp i livet sitt?

[Gjest annenanonym]

Hei igjen. Vi er visst flere som sliter med helgefylla til mennene våre.

TS: Jeg merka jeg ble skikkelig sint når jeg leste at han anklager deg. Så urettferdig. Håper han tenker seg om litt før du møter han der.

May: Det virker som om du har stilt ganske klare krav og nådd fram med det. Jeg tror ikke jeg har vært tøff nok til å si det så rett ut, men det høres veldig ryddig ut. Det er jo ikke så mye forlangt å ønske å ha det fint når dere først ser hverandre. Det er vel ikke så urimelig av andre som ønsker et liv uten flatfyll heller...

[AnonymBruker]

TS her

Masse følelser og kaos i toppen nå, siden jeg skal treffe han i morgen. Snakket flere ganger med han nå siden han er edru. Savner han jo og han savner meg. Men jeg vet ennå ikke hva som vil skje. Han vet ihvertfall at han må jobbe for å få meg tilbake. Noe det virker som han er villig til å gjøre nå.

Får bare se hva som skjer... jeg er uansett en eneste stor muskelknute akkurat nå. Ønsker det beste men forventer det værste.

[Gjest Sommertid]

Ønsker deg masse lykke til TS. Velg det som er best for deg.

ønsker deg alt det beste i det nye året

[Gjest annenanonym]

Lykke til fra meg også! Håper det går greit i dag-

[AnonymBruker]

TS her

Snakket med han og da var ikke problemet større en at "jeg kan jo bare skjerpe meg".

Får se - vi er bedt på bursdagsfest til helgen. Jeg drar sammen med han så får vi se om han klarer seg eller ikke.

[AnonymBruker]

TS igjen

Var hos han en natt. Snakket masse, men fikk egentlig ikke løst noe. Han sier ikke så mye når han er edru. Men jeg fikk sagt mye. Ikke sint eller bebreidende ovenfor han. Bare et ønske om at han skal tørre å snakke. For han vil jo snakke. Presset han heller ikke, men tok det veldig pent.

Så ringer han meg torsdag og skjeller meg ut etter noter. Jeg fikk virkelig kjeft for alt det "dårlige" som er med meg. Jeg vet at han har fått en del tyn av kompisene sine i det siste siden de ønsket å ha meg der sammen med han. De er sinte på han. Så han følte vel at han måtte forsvare seg - og angrep er beste forsvar

Hadde tenkt meg opp til han idag for å snakke mer, men da jeg endelig fikk tak i han så var han blitt full... så nå sitter han hjemme alene og er full Da er det ikke noe vits.

Skulle gjerne gitt han en sjangse til å fikse opp, men det går jo ikke når han er i alkoholens vold.

[Gjest annenanonym]

Hei TS. Høres så slitsomt og vanskelig ut å være med på slike "berg og dalbaner". Skal du likevel på fest sammen med han i helga?

Jeg har det sånn at jeg føler jeg er veldig avhengig av at samboeren er i en periode der han selv ønsker å drikke mindre og ikke bare skylde på meg eller si at jeg overdriver. Helga til nå virker bra her, og da får jeg store forhåpninger om at ting kanskje skal endre seg...

[AnonymBruker]

Jeg droppet å reise på festen da jeg sa jeg ikke orket å se han full...

Veldig i konflikt med meg selv fortiden. Ta tilbake eller ikke? Han trenger hjelp, men må jo nesten innse at han trenger hjelp selv - og ikke minst ønske hjelp. Så lenge jeg ikke ser mer ønske om dette fra hans side, så kan jeg heller ikke være der og støtte han...dette er vanskelig. Men skal prøve å treffe han en dag iløpet av uka, når han er edru. Beste er å være der når han kommer hjem fra jobb, for da har han ikke drukket noe.

[Kontormus]

jeg som skrev over her ifht tegn på alkoholisme.

Hør nå her: jeg som skriver dette har MYE erfaring med avhengighet og rusmisbruk.

Har vokst opp med rusmisbrukende foreldre, har svigerfamilie hvor flere har dødd av alkoholisme(hvorav den ene klarte å skjule alt for hele familien og kun drakk øl....) - har mange i familie med avhengighetproblemer - jeg har gått i samtaler på en av landets mest anerkjente klinikker for rusavhengighet - jeg kjenner MANGE tidligere alkoholikere og rusavhengige(og pårørende), og jeg har en relativt god oversikt over både forskning på temaet, samt hvordan dette faktisk virker på mennesker.

Jeg har debattert temaet mang en gang både med tidligere rusavhengige, pårærende og forskere på temaet.

Og når det kommer til det jeg skal si nå er de alle samstemte:

Det er et par feil i svarene du får av andre her(og du vil få FULL støtte av enhver tidligere avhengig og fagperson), og en av de viktigste er setningen om at "det er DU som må sette ned foten".

Nei.

Det er HAN som må sette ned foten. det er kun han som kan slutte å drikke, og enhver person som kjenner avhengighet vet hva jeg mener med dette.

Md avhengighet kommer også medavhengighet - og dette handler om deg og din atferd.

Det er så mye å fortelle om dette, og det er umulig å forstå det før man har levd lenge nok i det - og klarer se det utenfra.

Jeg anbefaler deg å lese litteratur på emnet, og jeg lover deg: du vil finne mange likhetstegn, kjenne igjen masse av hans argumentasjon, deres problemer - og ikke minst innse at du er maktesløs i dette.

Det er så enkelt og så vanskelig, og for å si det brutalt; å snakke om det her inne hjelper kanskje deg litt - men det hjelper ikke hans tynnslitte lever og kroppsfunksjoner som ødelegges for hver dag han drikker mer.

Det hjelper heller ikke deres forhold, for er det en ting du vil lære så er det følgende: Alkoholen vil ALLTID være nr 1.

Og dette får du bekreftet ved at dere i det hele tatt har en diskusjon om hyppig drikking - og at han faktisk vurderer å forandre planer slik at han kan drikke.

Skjønner du? har styrer sine planer, og sitt liv - og sitt forhold på grunn av alkohol.

Det sier MYE om hvor stor kontroll dette har over livet hans, og ingens kjærlighet - selv ikke barn, er nok for å bryte inn.

KUN han kan gjøre det.

Du vil aldri vinne, Alkoholen har vunnet allerede slik jeg ser det, og hverken ditt håp eller hans bortforklaringer kan forandre det.

Han må forandre det selv - med profesjonell hjelp(ta kontakt med fastlege, komme inn i rehab), og du må bestemme deg for hva du skal gjøre om han ikke selv tar dette valget.

Husk: han har allerede begynt å la alkoholen styre sine valg. Det betyr at det har gått mye lengre enn du tror.

Dessverre har personen som skrev dette innlegget helt rett. Jeg opplever noe lignende as we speak.

Jeg er gift, men har skaffet meg egen leilighet siden jeg ikke orker det helvete av et liv lenger. Separasjon er tatt ut.

Det stemmer at verken partner eller barn ikke alltid er motivasjon nok til å droppe alkoholen. De er i jerngrepet, og all unnskyldning og bortforklaring er ikke bare ment for omgivelsene, men for å berolige seg selv også. Og da kan du snakke om å "juge så de tror det selv". Det er faktisk det de gjør, for da virker det ikke fullt så farlig. Eksempelvis så tenker min mann at forholdet til barna kan fikses en gang, for det har noen fortalt han på AA. Og det har ingen bråhast.

Videre tror han at blod er tykkere enn vann, slik at nær familie alltid vil være tilstede for ham. Det siste er feil, men han tror det ikke før han får se det. Og når han har ringt mange ganger, går det opp for han at de IKKE VIL svare, ja da er det de som er onde og feige osv...

Nei jenta mi,ikke ødelegg livet ditt og din dyrebare skjønnhet på en mann som er i alkoholens grep. Problemstillingen er kjip nå, men du kommer garantert til å treffe en mann som er like flott, MEN som ikke har rusproblemer.

Har du lyst til å snakke mer om disse tingene er du velkommen til å sende en PM.

[babord]

Har selv hatt en samboer som har slitt med rus, han har skjerpet seg veldig selv om han ikke har blitt totalavholdende...nå er det kanskje en gang i mnd i sosiale sammenhenger, og da drikker han seg ikke helt dritings.

Bare for å si litt om hvordan det har foregått hos oss:

Har aldri truet med å gå fra han, fordi selv ikke da det var verst hadde jeg klart å gjøre det. Hadde ikke noe ønske om det heller. Men han var alltid klar over hva jeg syntes.

Var 100% ærlig med han om hvordan han fikk meg til å føle. Maset ikke, tok ikke opp ting når jeg var sint/lei meg, men saklig og rolig i edru stunder. Han hadde gode og dårlige perioder, og lovet og lovet, helt til han en dag begynte å snakke om barna vi skulle få og at han ville tilbringe livet sitt med meg. Han prøvde å være skikkelig romantisk og søt, og jeg fortalte at jeg ikke trodde på han, og at jeg ikke hadde noen grunn til å tro på han når han sa at han elsket meg.

Gjorde det klart for han at sånn som situasjonen var skulle vi aldri ha barn, og at han tok helt feil hvis han trodde jeg kom til å få barn med en mann med rusproblemer. Samt at det ikke er så interressant om han elsker meg så lenge han elsker meg nest mest! Rusen kom tydeligvis først etter som han var villig til å såre meg for å få den.

Han fikk nok en vekker der, og drakk ikke i det hele tatt på ca. 3 mnd. Han krysset av på en kalender, og jeg sa klart fra om at jeg var veldig stolt av han, og at han på denne måten ga meg et mye bedre liv. Per i dag drikker han av og til mye, og det er foreløpig greit for meg, men før jeg gidder å snakke om barn eller lignende må han vise at han kan holde seg på et ''vin til maten''-nivå. Mine barn skal ikke utsettes for sånn oppførsel. Regner med at drikkingen begrenser seg selv enda mer når han blir eldre.(Vi er tidlig i 20-årene.)

Jeg gidder ikke å true med å forlate han i alle fall, for det gjør jeg ikke likevel.

[AnonymBruker]

Takk Kontormus. Ja jeg vet at det er han som må skjønne at han har et problem og han som må skjønne at det er han som må ta tak i dette.

Desverre er jeg redd for at over 20 år med denne livsstilen er umulig å endre. Ihvertfall såpass raskt, som den bør endres. Jeg kan ikke leve slik. Har vært syk i et par år og bruker all min energi på å bygge meg opp igjen nå, så jeg er i en sårbar situasjon. Jeg er redd for egen helse oppi dette her.

Babor - det er på samme måte jeg og tar ting opp med han. Aldri bebreidende eller sint. Men da jeg stakk, så hadde jeg ikke noe valg følte jeg.

Reiser straks opp til han for en prat.

[Gjest annenanonym]

Hvordan går det med deg, TS? Har du snakka med han?

Har tenkt på deg flere ganger.

Hos oss har det stort sett vært rolig - med unntak av en fest der han drakk en del. Han opplever at jeg følger med han og prøver å kontrollere hvor mye han drikker, så det er en ond sirkel hele greia. Når han tar av litt nå sier han at det er grunner til det - fordi vi aldri er ute lenger osv. Men i perioder da vi var ute to dager i uka, eller i ferier osv, så begrenser han jo ikke drikkinga si da heller.

Jeg blir så irritert på meg selv også, fordi jeg merker at jeg har blitt så sensitiv overfor festing. Det virker som om han mister antennene helt, og jeg føler vel litt at han driter seg ut og vil så gjerne beskytte han. F eks hvis han snakker med folk som tydelig er uinteressert i det han forteller, eller er skikkelig "kompis" med folk vi møter som jeg opplever signaliserer at de ikke er like mye venn tilbake liksom... Ikke at han er dårlig likt ellers eller noe, men folk trekker seg kanskje litt unna når han drikker.

Han har så mange argumenter - at vennene hans fremdeles "lever livet" osv. Men de gjør jo ikke det. Ikke på den måten at de fester og slår ut håret så til de grader stadig vekk, i alle fall. Jeg føler at det alltid er min feil (kritisk, kontrollerende osv) når det tar av. Men det er jo god stemning mellom oss helt til dette skiftet kommer der han sjangler, snøvler, sender "stygge blikk" eller virker helt fjern og uengasjert osv.

Ikke så lett, dette.

Jeg lurer jo på om han hadde hatt det bedre uten meg. Da kunne han skeia ut så mye han ville. Jeg har liksom mista gleda ved fest. Han setter dette veldig på spissen og sier at om jeg bestemmer så sitter han her i hjemmet skalla og spiller bingo snart... Det er vondt å høre. Jeg føler jo ikke at det er min feil, selv om man alltid påvirker hverandre. Men det er vondt at han tenker det.

[AnonymBruker]

TS her

Sa det som det var jeg. At jeg savner han og drømmer om at vi kunne være kjærester, men at han hadde jo allerede valgt alkohoken fremfor meg, så jeg føler meg forsmådd, trist og sviktet. At siden han hadde tatt det valget, så gadd ikke jeg mer og trakk meg ut.

Men har tilbudt meg å være med han til fastlegen om han ombestemmer seg ang valget, så skal jeg være der. Men så lenge han drikker, så holder jeg meg unna

Savner han noe veldig men jeg nekter å være nr 2 i et forhold der en flaske kommer på førsteplass. Å bli forsmådd av en flaske sprit suger big time!! Jeg fortjener bedre enn som så.

[QueenPenelope]

TS her

Sa det som det var jeg. At jeg savner han og drømmer om at vi kunne være kjærester, men at han hadde jo allerede valgt alkohoken fremfor meg, så jeg føler meg forsmådd, trist og sviktet. At siden han hadde tatt det valget, så gadd ikke jeg mer og trakk meg ut.

Men har tilbudt meg å være med han til fastlegen om han ombestemmer seg ang valget, så skal jeg være der. Men så lenge han drikker, så holder jeg meg unna

Savner han noe veldig men jeg nekter å være nr 2 i et forhold der en flaske kommer på førsteplass. Å bli forsmådd av en flaske sprit suger big time!! Jeg fortjener bedre enn som så.

Veldig klokt valg.