Barnevernsrapporten, slik står det:

[ellapille]

Alikevel tapte jeg,det kom ikke så langt som til rettsak engang.

Jeg ble stoppet.

De påberoper seg foreldelsesfristen og jeg har ikke mellom 50 og 70 000 og legge ut bare for å få behandlet det spørsmålet der.

Ja for bare å behandle dette spørsmålet er en egen rettsak i seg selv.

Her er en liten promille av rapportene. :cry: :cry: :cry: :cry: :cry: :cry:

Det dreier seg om ei jente hvis foreldre ble skilt da hun var i 3 årsalderen.

Både de 3 første barneårene og oppveksten senere gav eleven liten mulighet til å utnytte iboende evner i forhold til tilegning av kunnskaper i skolen.

Eleven er nr 6 i en søskenflokk på 7. De 6 eldste barna ble boende hos sin far,mens mor og yngstebarnet etablerte seg i annen kommune.

Konflikter,intern uro,psykisk vold,tildels fysisk vold,avvisning og ubearbeidede konflikter mellom de skilte foreldrene var jentas hverdag i oppveksten.

Barna ble nedslagsfeltet for foreldrenes manglenede evne til å takle hverdagen.

Da moren etterhvert ble langvarig syk av Cancer ble barna fortsatt holdt borte fra kontakt med henne. Slik kontakt måtte ”stjele” seg til. Moren døde.

Dette har ikke vært vært lett for verken eleven eller de øvrige søsken.

Samtlige løsrev seg svært tidlig fra farens hjem og de var langt fra modne nok til å gå inn i de vpoksnes rekkerhelt på egen hånd. Det har således tildels blitt tilfeldighetenes spill som har vært rammebetingelsene på hvordan det videre livsløpet har gått.

For Ellapilles Vedkommende følte hun seg kastet ut av hjemmet.

Hun ble senere hen gravid og mor i en alder av 16 ½ år.

Barnet er for tiden under offentlig omsorg og Ellapille har benyttet denne tiden til å skaffe seg en nødvendig plattform.

....................................................................................................................

Dette er en liten promille av alt hva som finnes.

Og jeg tapte. Er ikke så rart at folk har et skrekksyn på barnevern.

De hadde alle fakta og kunne grepet inn,men de gav blaffen.

[Gjest Poirot]

Har du krav på fri rettshjelp? Hvor mye tjener du i året?

[Gjest Tex]

En stor trøsteklem til deg, selvom det kanskje ikke hjelper så mye.

Ikke gi deg!!!!!

Og kom når som helst og øs ut din fortvilelse. Vi er her og venter.

[Gjest Tule ikke i log]

hei

du må stå på vis det er deg det gjelder jeg skjønte ikke helt dette men du har kanskje hatt andre inlegg om det jeg syns du bør ha en god advokat her det har du kanskje, vis det er foreldet bør du undersølke vilke sjanser før du skaffer mye penger, vis du har lite intekt og lite penger jeg tror dset e runder førtitusen så kan du få fri rettshjelp jeg syns du bør benytte deg av det det er i vertfal dumt og gå i retten vis du ikke har mulighet du for stå på

det er ikke rat fork for et vont syn på barnever når de gjør slik og ahr liten evne til og ordne opp in det de ahr gjort de bør bli flinkere Tule her

hilsen

[Gjest Embla s]

Hva er det du vil gå til rettsak mot? Barnevernet fordi de ikke har hjulpet deg nok opp gjennom? Eller det at det offentlige (og ikke du) er den som tar seg av barnet ditt? (Jeg fikk ikke helt med meg dette)..

[Gjest Anonymous]

Det innlegget jeg scannet inn ble skrevet da jeg selv var under 18 år.

Jeg forsto hvorfor jeg ikke kunne ha barnet mitt,den biten er helt klart.

I dag er jeg på mitt 33 år. Barnet mitt har bodd hos meg i mange år og er snart voksen.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor min oppvekstkommune hjelper en annen kommune til å nekte foreldrene mine til å bli fosterforeldre fordi det i hjemmet mitt har foregått alt det som står ovenfor.

De skulle redde ungen min men ikke meg.

Vil også si at vi er preget og sliter alle sammen i dag.

Alle som lever altså. Vi blir ferre med årene fordi mine søsken ikke orker mer.

Jeg var 17 år og 5 måneder da denne rapporten ble skrevet.

Hva med meg da.

Jeg har opplevd de mest traumatiske ting som barnevernet visste om og de tok meg ikke vekk.

De skulle gitt meg et nytt hjem med gode foreldre,på samme måte som de måtte redde ungen min fra foreldrene mine og meg.

Jeg klarer meg bra i dag etter 100 timers behandling ,medisinering som nå er avsluttet,jeg har ikke lenger kontakt med familien.

Det som er tøft er at livet mitt har artet seg meget vanskelig. Jeg er ikke opplært til å sette grenser,si nei,si stopp,forlange å bli respektert,å gråte er en synd,holde kjeft,jeg er opplært til at alle voksne rundt meg er stygge og slemme,så jeg har aldri jobbet som de fleste på min alder.

Det er flaut.

Jeg tar ikke offentlig kommunikasjon.

Jeg sier nei takk til selskaper fordi det er fryktelig ubehagelig,min tankegang er slik at jeg ikke vil utsette meg for mobbing og undertrykking.

Noen synes at kanskje dette er barnemat,noen synes at dette er alvorlige greier og jeg sier: JEG HAR ALDRI HATT DET SÅ STILLE OG ROLIG OG TRYGT I LIVET MITT NOEN GANG.

Målet mitt er ikke å bli karrierekvinne eller rik,mitt mål er å ha en rolig hverdag og gi ungene mine og meg et stabilt hjem uten traume og djevelskap.

Hilsen ellapille.

[Gjest Brunhilde]

Ellapille - jeg vet ikke helt om jeg forstod hele historien - men jeg leste og leste en gang til, og tenkte at "her, her er et ekte LØVETANNBARN".

Lykke til - jeg håper resten av livet ditt blir godt!

[-ida-]

STÅ PÅ!!

[Gjest Anonymous]

For meg høres det ut som om du er på riktig vei, med et mål som er BRA! Jeg tror at en rolig hverdag (for voksne og for barn) er den beste behandling for tidligere traumer. Det kreves daglig innsats, og du skal være stolt av deg selv som har kommet så langt! Lykke til videre.

[Gjest Tule ikke i log]

Det innlegget jeg scannet inn ble skrevet da jeg selv var under 18 år.

Jeg forsto hvorfor jeg ikke kunne ha barnet mitt,den biten er helt klart.

I dag er jeg på mitt 33 år. Barnet mitt har bodd hos meg i mange år og er snart voksen.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor min oppvekstkommune hjelper en annen kommune til å nekte foreldrene mine til å bli fosterforeldre fordi det i hjemmet mitt har foregått alt det som står ovenfor.

De skulle redde ungen min men ikke meg.

Vil også si at vi er preget og sliter alle sammen i dag.

Alle som lever altså. Vi blir ferre med årene fordi mine søsken ikke orker mer.

Jeg var 17 år og 5 måneder da denne rapporten ble skrevet.

Hva med meg da.

Jeg har opplevd de mest traumatiske ting som barnevernet visste om og de tok meg ikke vekk.

De skulle gitt meg et nytt hjem med gode foreldre,på samme måte som de måtte redde ungen min fra foreldrene mine og meg.

Jeg klarer meg bra i dag etter 100 timers behandling ,medisinering som nå er avsluttet,jeg har ikke lenger kontakt med familien.

Det som er tøft er at livet mitt har artet seg meget vanskelig. Jeg er ikke opplært til å sette grenser,si nei,si stopp,forlange å bli respektert,å gråte er en synd,holde kjeft,jeg er opplært til at alle voksne rundt meg er stygge og slemme,så jeg har aldri jobbet som de fleste på min alder.

Det er flaut.

Jeg tar ikke offentlig kommunikasjon.

Jeg sier nei takk til selskaper fordi det er fryktelig ubehagelig,min tankegang er slik at jeg ikke vil utsette meg for mobbing og undertrykking.

Noen synes at kanskje dette er barnemat,noen synes at dette er alvorlige greier og jeg sier: JEG HAR ALDRI HATT DET SÅ STILLE OG ROLIG OG TRYGT I LIVET MITT NOEN GANG.

Målet mitt er ikke å bli karrierekvinne eller rik,mitt mål er å ha en rolig hverdag og gi ungene mine og meg et stabilt hjem uten traume og djevelskap.

Hilsen ellapille.

hei

vordan ahr det gott, det er vel vankselig og gjøre nting med noee som er foreldet, det viktige er og legge det baks eg og gå videre :D det jeg ikke skjønner helt er det med at de nekter dine foreldre og bli forsterforeldre på bakgrunn av det som har skjedd er ike det logisk

får litt vont av deg håper du har venner du kan snakke med det er greit og ha jeg ar hat nytte av det jeg har også hat problewm jeg hadde en diagnose jeg ikke fikk klarhet i før jeg ble stor det va rlitt ille jeg syns det er greit og ha venner men det syns det er vankselig oog vite hvem jeg kan vere åpen med jeg tror jeg kan ver elitt mer åpen nå som jeg har fått klarhet i litt ting, klapp på ryggen til deg vi for prøve og komme oss ut i livet så godt vi kan noe sier meg at du ahr det verre en meg men

hilsen

[Gjest Vanessa]

Jeg ville bare sende deg en god klem ellapille, for det fortjener du virkelig! :klem2:

Jeg beundrer styrken din og håper du oppnår målet ditt om å få en rolig, god hverdag. Når man har vokst opp under høyst ustabile forhold, blir ro og trygghet viktigere enn alt annet, det vet jeg av erfaring. Du har hatt det grusomt, men du klarer å leve et normalt liv som voksen, og det står det all respekt av.

Lykke til videre!

[ellapille]

Denne julen er den 4 julen uten familien. Eller hva jeg skal kalle dem.

Det gjør ingenting.

Heldigvis så ser jeg på meg selv som en sterkere person en endel av de andre familiemedlemmene.

Jeg tar ikke tabletter og har ikke trøbbel med alkohol,slåssing,politi eller fengsel.

Nå står julen for døren og vi gleder oss ungene og meg. Julesylta skal lages snart og litt julepynt må vi jo klare å snekre sammen.

I morgen fyller datteren min 8 år og da blir det selskap med masse barn,snop og forskjellige leker.

Jeg fylte 32 i sommer og er alene,ja skikkelig alene,men jeg synes ikke det er ille i det hele tatt.

Det gjør ikke vondt.

Jeg klarer å utvikle meg og utrette så mye mer nå,nå har jeg ikke en gjeng med foreldre og søsken som kan tråkke på meg.

Såpass godt kjenner jeg familien min at de vil snart finne på noe djevelskap,tiden fram imot jul er depresjonsmånedene demmes og siden de ikke tåler at jeg klarer meg uten dem,så finner de nok på noe.

De tar det som et personlig nederlag at jeg lever rett og slett.

Jeg har kjøpt meg ny leilighet som jeg skal flytte inn i til sommeren,dette vet de heller ikke.

Fra denne kanten er det musestille.

Ringer de så blir røret lagt på,ringer de mange ganger så anmelder jeg dem , tekstmeldingene får politiet se,brevene blir sendt i retur.

Jeg gidder ikke mer.

[Gjest Tule ikkee i log]

Denne julen er den 4 julen uten familien. Eller hva jeg skal kalle dem.

Det gjør ingenting.

Heldigvis så ser jeg på meg selv som en sterkere person en endel av de andre familiemedlemmene.

Jeg tar ikke tabletter og har ikke trøbbel med alkohol,slåssing,politi eller fengsel.

Nå står julen for døren og vi gleder oss ungene og meg. Julesylta skal lages snart og litt julepynt må vi jo klare å snekre sammen.

I morgen fyller datteren min 8 år og da blir det selskap med masse barn,snop og forskjellige leker.

Jeg fylte 32 i sommer og er alene,ja skikkelig alene,men jeg synes ikke det er ille i det hele tatt.

Det gjør ikke vondt.

Jeg klarer å utvikle meg og utrette så mye mer nå,nå har jeg ikke en gjeng med foreldre og søsken som kan tråkke på meg.

Såpass godt kjenner jeg familien min at de vil snart finne på noe djevelskap,tiden fram imot jul er depresjonsmånedene demmes og siden de ikke tåler at jeg klarer meg uten dem,så finner de nok på noe.

De tar det som et personlig nederlag at jeg lever rett og slett.

Jeg har kjøpt meg ny leilighet som jeg skal flytte inn i til sommeren,dette vet de heller ikke.

Fra denne kanten er det musestille.

Ringer de så blir røret lagt på,ringer de mange ganger så anmelder jeg dem , tekstmeldingene får politiet se,brevene blir sendt i retur.

Jeg gidder ikke mer.

hei

det er ille at du skal ha de sånn søsken skal støtte veransdre og ikke ødelegge, jeg for litt vont av deg du sier du er alene vor er faren til barna da blir det ikke ensomt, uanset så er ensomhet god vis man velger det selv det har jeg også, det er vont når man ikke har en god familie søskene dine hadde dei de ikke ille sånn, det er syn de ikke ser vordand et er vert

mange klemmer

hilsen

[ellapille]

Alle mine søsken har hatt det sånn og det rare er at pappa har sånt tak på dem at de kommer krypende. Han hadde taket på meg til jeg var 29,da klikka det for meg fordi lillebroren min døde. Så jeg måtte miste min kjære bror for å få opp øynene,det er slik jeg ser det.

Datteren på 46 er uføretrygdet og pappa har ikke snakket med henne på 20 år.Datteren hennes har nå vår far satt opp mot moren sin.

Broren min på 44 er alkoholiker og det er påvist hjerneskade av all misshandling,han er uføretrygdet og har vært i fengsel noen ganger,skutt av seg beinet,banka kjerringa si,kræsja bilen,ungen er i fosterhjem og han ser vel pappa hvert 4-5 år.

Broren min på 41 er død av overdose heroin. han gikk vekk for 3 år siden.

Søsteren min på 39 har 2 unger og ingen bor hos hennehun hadde ikke kontakt med pappa på 12 år men hvem var det som ringte hit til meg og fikk kontakt med datteren sin,jo det var pappa det,hun ranet meg,banket meg og er et direkte farlig menneske. Hun har også vært i klammeri med politi i forbindelse med innbrudd og trygdesvindel.

Søsteren min på 36 er helt borte vekk. Hun snakker og snakker men skjønner ingen ting stakkar.Hun har 3 barn men alle bor hos faren fordi retten og barnevernet har bestemt det.Hun får trygd i dag.

Så er det meg og leser du noe om meg så kjenner du min historie også.

Lillesøsteren min som er 30år vokste opp hos mamma,da mamma døde flyttet hun til storesøsteren vår fordi retten bestemte at det var best.

I alle barneårene og inntil for 3 år siden så gjorde jeg alt for at alle skulle være venner og få kontakt.

Pappa som ikke liker å tape ville ikke hilse på minstedatteren sin før hun var 25 år,det var i august 98 og det var takket være meg.

I dag vil jeg ikke ha noe med lillesøsteren min å gjøre,hun forguder en mann som gav blaffen i henne og hun støtter alle som gir blaffen i meg. Hun er mor til 3 denne damen her,drikker mye,slåss og får hjelp av barnevernet. I 12-13 år tok jeg imot telefoner til alle døgnets tider av fulle søsken som gråt,savnet pappa,lurte på om jeg kunne hjelpe dem å få kontakt.

Jeg forsøkte i årevis og den som ble parkert og sto og gråt i voksen alder foran sin egen far og små barn var meg.

Jeg ville gjøre alt for å få en familie der alle var samlet.

Mamma døde av kreft i 1983 og begravelsen 4 juni var den gangen vi alle var samlet. Da var jeg nesten 12 år. Siden har det aldri skjedd.Alle skal knuse hverandre og psyke hverandre ned.

Jeg kunne holdt på i det uendelige ,dette er bare en liten brøkdel.

Har søsken som setter inn dødsannonser på seg selv for å få oppmerksomhet og for å såre hverandre.

det er som en syk film dette her.

Kommer det en telefon der jeg får vite at noen er døde så får de bare ringe til noen andre som bryr seg.

jeg har viktigere ting å bruke tiden min på.

De har brukt meg opp og jeg vil ikke lenger tilhøre dem.

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ herregud som jeg gleder meg til jul.

Gjør ikke dere

[Gjest Tule ikke i log]

Alle mine søsken har hatt det sånn og det rare er at pappa har sånt tak på dem at de kommer krypende. Han hadde taket på meg til jeg var 29,da klikka det for meg fordi lillebroren min døde. Så jeg måtte miste min kjære bror for å få opp øynene,det er slik jeg ser det.

Datteren på 46 er uføretrygdet og pappa har ikke snakket med henne på 20 år.Datteren hennes har nå vår far satt opp mot moren sin.

Broren min på 44 er alkoholiker og det er påvist hjerneskade av all misshandling,han er uføretrygdet og har vært i fengsel noen ganger,skutt av seg beinet,banka kjerringa si,kræsja bilen,ungen er i fosterhjem og han ser vel pappa hvert 4-5 år.

Broren min på 41 er død av overdose heroin. han gikk vekk for 3 år siden.

Søsteren min på 39 har 2 unger og ingen bor hos hennehun hadde ikke kontakt med pappa på 12 år men hvem var det som ringte hit til meg og fikk kontakt med datteren sin,jo det var pappa det,hun ranet meg,banket meg og er et direkte farlig menneske. Hun har også vært i klammeri med politi i forbindelse med innbrudd og trygdesvindel.

Søsteren min på 36 er helt borte vekk. Hun snakker og snakker men skjønner ingen ting stakkar.Hun har 3 barn men alle bor hos faren fordi retten og barnevernet har bestemt det.Hun får trygd i dag.

Så er det meg og leser du noe om meg så kjenner du min historie også.

Lillesøsteren min som er 30år vokste opp hos mamma,da mamma døde flyttet hun til storesøsteren vår fordi retten bestemte at det var best.

I alle barneårene og inntil for 3 år siden så  gjorde jeg alt for at alle skulle være venner  og få kontakt.

Pappa som ikke liker å tape ville ikke hilse på minstedatteren sin før hun var 25 år,det var i august 98 og det var takket være meg.

I dag vil jeg ikke ha noe med lillesøsteren min å gjøre,hun forguder en mann som gav blaffen i henne og hun støtter  alle som gir blaffen i meg. Hun er mor til 3 denne damen her,drikker mye,slåss og får hjelp av barnevernet. I 12-13 år tok jeg imot telefoner til alle døgnets tider av fulle søsken som gråt,savnet pappa,lurte på om jeg kunne hjelpe dem å få kontakt.

Jeg forsøkte i årevis og den som ble parkert og sto og gråt i voksen alder foran sin egen far og små barn var meg.

Jeg ville gjøre alt for å få en familie der alle var samlet.

Mamma døde av kreft i 1983 og begravelsen 4 juni var den gangen vi alle var samlet. Da var jeg nesten 12 år. Siden har det aldri skjedd.Alle skal knuse hverandre og psyke hverandre ned.

Jeg kunne holdt på i det uendelige ,dette er bare en liten brøkdel.

Har søsken som setter inn dødsannonser på seg selv for å få oppmerksomhet og for å såre hverandre.

det er som en syk film dette her.

Kommer det en telefon der jeg får vite at noen er døde så får de bare ringe til noen andre som bryr seg.

jeg har viktigere ting å bruke tiden min på.

De har brukt meg opp og jeg vil ikke lenger tilhøre dem.

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ herregud som jeg gleder meg til jul.

Gjør ikke dere            

hei

jeg kejnner meg littt igjen jeg har en halvsøster som jeg har vert glad i men hun er ute og kjøre det er stoff og drikking hun har en sønn som er i fosterhjem det er riktig hun kunne ikke ta han han har selv sett det, yhun er på stoff men har ikke sakt i mot behandlign jeg vvet fr folk som jobber med slik at noen stoff kan få en til og miste bakkekontakten at man ikke se5r at man har barn det kan vere det som er med søsteren din som gå på stoff det er ikke sikkert det er av ondskap hun ikke har kontakt

når det gjelder det med at banrevernet nelkter foreldrnee dine og bli fosterforeldre skjønner jeg ikke helt det det er vel riktig ikke

når det gjelder det me søsknene dine så skjønner jeg deg godt jeg hadde sårt trengt min halsøster i de arveoppgjøret jeg har vert i men hun er ikke i stand til vi hadde et godt forhold da jeg var liten men nå er det ikke slik, det var sykisk veldig tøft og drive arveopgjør med min onkel som ahr gjort dså mye vont mot meg og fmailien min, min onkel har ødelagt henne og nesten meg hun hadde ingen god oppvekst men hunn kunne gjort det bedr for sin egen sønn det er vont og ikke ha noen når man trenger det

jeg håper du ahr andre slketninger som er fine utenom farne din og søskne dine det er godt

jeg har hat kontakt med andre i min fars familie som ahr vert fine selvb om jeg ikke har hat så mye kontak med mine besteforeldre der

min onkel har ødelagt for kontakt med meg og mine besteforldre han samarbeidet med min vbestemor det var barnevernsannmeldelser ubegrunnete og rettsak med samver vi hadde aldri nektet dem jeg og mins søster holdt samme da når vi var små

min fa rdøde da jeg var liten og min halsøster voskte opp sammen med sin mor.

hunv ar alkoholisert og det var stefaren og men ahn kom seg ut av det og skulle hjelpe moren men an døde plutselig og da gikk det utover med moren hun mistet også mannen til en tante hun var vret glad i ikke serlig lett, hun bel omsorgsvikt og kom til besteforeldrene de ville ha henne vere svre og vis at de ordnet, det bel uutholdelig ettervert de suggererte med faren og sliktno hun rømet i enden til barnevernet og fikk fosterforledre ettervert fikk hun kontakt med moren også da hun var ltt sån på beina igjen men ikke lenge ette døde hun og, hun flyttet tidlig ut fra fosterhjemme etter min mening burde hun ha støttet seg på dem mer hun var heldig og fikk fosterforeldre som var virkelig glad i henne og som ikke bare var ferdig da hun var atten, det gikk bra is tarten men ettervert gled det ut og det gikk for feredelig og nå er hun ganske ødelagt

da hun fikk sønne sa hun onkelen min som nermeste pårørende hann hadde samver med han i helgene dette er rart som ahn sa selv i arveoppgjøret så er jeg nermere beslektet han for han blir det hans bros datters sønn for meg blir det min søsters sønn og han er ikke skikket til og ta seg av barn

gutten er nå eleve år og er i forsterhejm jeg har ikke hat kontkat med han fordi jeg ikke hadde kontkat med min halsøster da hun fød han hun er i økonomiske problemer og har hemelig adresse og jeg tror det er farlig og vere med henne som du sier med deg, jeg vet ikke om jeg vil ta kontakt med han jeg har tnekt mye på det, om moren ikke skulle bli bra vem skal gi han de svarene han trenger da men jeg syns det er vankelig og ta kontakt med en jeg ikke kjenner og som er eleve år jeg vet ikke va min onkel har fortalt barnevernet om meg jeg vet at han hadde det travelt med og dra til utlandet og at han sente kanske en anonym henvendels til barnevernet om at de må hjelpe det vet jeg av slektniger, altså etter og ha ødelagt min søster og hennes gutt festlig type, vedder på du sitter og stønner og sikler og vil ah nummeret hans til en date nå

uff man må ha det litt morsom men som du ser så er du ikke den eneste med skakjørt familie men du ahr nok hat det verre en meg jeg hadde det jo god likevel men det va rmye ille med slekten og je gfor håpe du for det bra du for ha en hyggelig jul med ungene du har jo di som er gald ideg du er jo heldig da lykke til videre skal prøve og huske og sende deg noen positive vibber i julen

hilsen

Tule

[ellapille]

Når jeg skrev i innlegget at foreldrene mine ble nektet av barnevernet å bli forsterforeldre på mitt barn,så er det fordi det finnes bunker med beviser på fysisk og psykisk mishandling.

Disse papirene satt de på i mange av mine barndomsår og de kom frem da jeg var 17 1/2 år.

Når barnevernet skulle redde ungen min fra foreldrene mine,hvorfor kunne de ikke redde meg.

Jeg trengte også beskyttelse.

men kanskje de så på meg som et håpløst tilfelle og at jeg var så preget og formet at de ikke gadd og gripe inn.

Men de skulle redde ungen min fra sine besteforeldre og ikke meg fra mine foreldre.

det var dette jeg mente men ikke forklaret godt nok.

[Gjest Tule ikke i log]

Når jeg skrev i innlegget at foreldrene mine ble nektet av barnevernet å bli forsterforeldre på mitt barn,så er det fordi det finnes bunker med beviser på fysisk og psykisk mishandling.

Disse papirene satt de på i mange av mine barndomsår og de kom frem da jeg var 17 1/2 år.

Når barnevernet skulle redde ungen min fra foreldrene mine,hvorfor kunne de ikke redde meg.

Jeg trengte også beskyttelse.

men kanskje de så på meg som et håpløst tilfelle og at jeg var så preget og formet at de ikke gadd og gripe inn.

Men de skulle redde ungen min fra sine besteforeldre og ikke meg fra mine foreldre.

det var dette jeg mente men ikke forklaret godt nok.

hei

nå skjønner jeg de burde ha julpet deg men det var kanskje ikke så lett og se vordan det var vis jeg skal gjette lkan det kanskje ha noe med a t du bodde hos din mor uansett så har du fikk jelp til og bli en ordtlig mor og tar deg av barnet dit du har vert heldig der og det er bra at du så problemet de6t er ikke alle som gjør de

jeg syns det er rart at de også godkjente min onkel som avlaster til min søsters sønn han kan jo ikke ta vare på seg selv en gang

hilsen

[Gjest Tule ikke i log]

hei

glemt eog si at min onkel skal ha sakt til non slketninger da han meldte min halsøster til barnevernet anonymt at han ikke viste helt at de ville ta det seriøst nå hun akkurat hadde flyttet til ny kommune men han er jo idiot i hodet og sier mye rart

hislen

[Gjest Nuske77]

Ta en titt her.... Her står det om frirettshjelp. Inntektsgrensen er i dag på 230 000 skattbar inntekt, og en nettoformue på 100 000.

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/veilednin.../012101-990142/

Et annet tips er å gå inn på www.startsiden.no og søk på frirettshjelp. Kommer mange gode adresser opp da. Jusbuss og Jurk er og veldig fine...

Lykke til