AnonymBruker Skrevet 10. desember 2010 #1 Skrevet 10. desember 2010 Ja, er du en bitch? Hvorfor det isåfal?
Gjest Airi Skrevet 10. desember 2010 #5 Skrevet 10. desember 2010 Nei, det er jeg langt i fra. Men jeg har et fyrrig temperament, det skal sies
Gjest Caylee Skrevet 10. desember 2010 #6 Skrevet 10. desember 2010 Jeg er snill som et lam vanligvis, men blir jeg kjempe sur på noen og klikker da får du høre alt jeg mener og det er ikke hyggelige ting akuratt. Da er jeg en skikkerlig bitch
Gjest Uglefot Skrevet 10. desember 2010 #7 Skrevet 10. desember 2010 Ikke med vilje iallefall! Men det kan jo tenkes jeg er det i noen sine øyne..
Tabris Skrevet 10. desember 2010 #8 Skrevet 10. desember 2010 Hm. Hva vil det egentlig si å være en bitch?
Estë Skrevet 10. desember 2010 #9 Skrevet 10. desember 2010 Det kommer vel helt an på hva man legger i ordet? En del feminister forsøker jo å gi det en positiv mening, av typen "sterk, selvstendig kvinne". Selv ville jeg nok tenkt på det som en som er vanskelig, kranglete, høylydt og irriterende. Og opprinnelig betydde vel en som var uanstendig, "a bitch in heat". Så, om jeg er en bitch... første betydning: håper det, andre betydning: håper ikke det, tredje betydning: bare alene med samboeren.
Gjest Airi Skrevet 10. desember 2010 #10 Skrevet 10. desember 2010 Det kommer vel helt an på hva man legger i ordet? En del feminister forsøker jo å gi det en positiv mening, av typen "sterk, selvstendig kvinne". Selv ville jeg nok tenkt på det som en som er vanskelig, kranglete, høylydt og irriterende. Og opprinnelig betydde vel en som var uanstendig, "a bitch in heat". Så, om jeg er en bitch... første betydning: håper det, andre betydning: håper ikke det, tredje betydning: bare alene med samboeren. Sjekka du også wikipedia nå nettopp?
Estë Skrevet 10. desember 2010 #11 Skrevet 10. desember 2010 Jepp. :gjeiper: De to første er de jeg vanligvis tenker på, men måtte sjekke om jeg hadde rett på den opprinnelige grunnen til å kalle noen en hund. Liker wikipedia for sånn strengt tatt unødvendig kunnskap.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2010 #13 Skrevet 10. desember 2010 Ikke til vanlig, men kan være det når det passer i offentlig sammenheng.
Wonders Skrevet 10. desember 2010 #14 Skrevet 10. desember 2010 (endret) ja det vil jeg si jeg er i blandt. Jeg er streng og stiller spørsmål. Om man lar seg bli en svamp av følelser, lar seg bli brukt i en del situasjoner, å ikke klarer sette egene grenser -har livet en tendens til å behandle deg urettferdig. Man sitter ofte å lurer på hvorfor man blir behandlet dårligere enn du behandler andre, at folk er utakknemlige og kravstore og synes det er mye drama... Jeg snakker av egen erfaring. Og med alder blir man mer kynisk, noe jeg alltid har gledet meg til i lovet. Det er alltid jeg som har tatt vare på alt for alle i familien, nå sier jeg nei, og ble først tatt i mot med vanntro. Jeg innså da hvor langt det hadde gått, og at jeg er glad jeg snudde når jeg gjorde. Jeg er rettferdig og forventer at folk oppfører seg rett, og jeg tar ofte opp ting med en gang. Orker ikke surving uten at noen gjør noe med saken. Mange måter å si ting på, ikke missforstå, jeg er ikke noen skrikende diva. eks: Det var ikke kult å sitte på en t-banestasjon langt i gokk i snøvær å vente på venninde -når jeg endelig fikk tak i henne var hun på handletur i sverige lissom. Så sier jeg det til henne neste gang hun vil treffes, at jeg ikke satte pris på hvordan jeg ble behandlet sist gang. Og det gjør litt vondt, men det må til for at folk våkner litt opp. Avtaler er viktige, ikke kast bort folks tid. Forglemmelse skjer innimellom, men jeg har ikke hukommelsestap. Bitch, smarte råd for smarte jenter http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=142676 Endret 10. desember 2010 av Wonders
Tabris Skrevet 10. desember 2010 #15 Skrevet 10. desember 2010 Vanligvis er jeg ikke det. Og jeg starter aldri med et utgangspunkt om å være vanskelig eller sur. Jeg forsøker alltid å være høflig, smilende og vennlig med andre. Når det er sagt, så er det enkelte typer idioti jeg rett og slett ikke har tålmodighet med lenger. Da kan det være noen oppfatter meg som bitch.
Wonders Skrevet 10. desember 2010 #16 Skrevet 10. desember 2010 (endret) hvorfor tror man at man er bitch hver gang noen er litt vanskelige og muligens sure? Det er oxo noe jeg har tenkt litt over... Man er da ikke folkesint heller, bare tenker at det er helt greit at man ikke alltid blir likt av alle hele tiden. Lik deg selv og bli flink på å være den du er, å ikke prøv å være noe for noen andre som blir uekte... Jeg er sensitiv til andres oppførsel og indre liv, jeg er tyr av natur, med påvirkning av løven, så om du kommer inn i mitt hjerte kan jeg aldri glemme deg. Men om du trår fryktelig feil kutter jeg deg ut på flekken... Dette gjorde jeg i tyveårne, og de vennene jeg har nå er gull verd, og setter vårt vennskap utrolig høyt. Livet går jo opp og ned, å finne balansen mellom når og hvor man skal ytre noe er hårfin. Ikke alltid det bør sies noe, selv om noe inni deg roper å vil ut. Pass deg for egoet ditt, vennen. Selvkontroll og ydmykhet er viktig. Og å lytte, mye til andre. Man trenger ikke haste med besluttninger om du er trygg på deg selv. Har for eks aldri omgått folk med narkotika-problemer, og det kan jeg kun takke meg selv for! Slikt svineri er nulltåleranse! Er sikkert bitch i brukeres øyne, men aldri verden om jeg går i den fella der med at de er "venner" av venner. Da kommer jeg aldri til de vennene igjen. For det sier mye om din integritet. Endret 10. desember 2010 av Wonders
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå