Gå til innhold

GRAVID - OG UTRO SAMBOER!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Klokken er nå 14.20 og for bare 20 min siden ble livet mitt ødelagt ......Sitter her å griner mens jeg skriver dette.... :grine:

Jeg bestemte meg for å komme hjem tidligere fra jobb i dag, var sliten og sjefen sa det var greit...Kjørte inn på parkeringsplassen , og så at min samboers bil og en annen bil stod der....Ble overrasket over at han var hjemme på denne tiden, og ikke minst at det stod en annen bil der.... Jeg gikk inn, og ropete etter sambo men ingen svar...Til min store forskrekkelse så jeg en kåpe og et par støvletter(som IKKE var mine).....Jeg gikk inn på kjøkkenet og stua, men ingen å se...Så hørte jeg lyder ovenfra, og gikk opp til soverommet...Stoppet opp ved døra, og tårene trillet..... :grine:

Jeg åpnet døren forsiktig, i frykt for hva jeg ville se...Og der i senga vår :hakeslepp: - SAMBO og en dame....trenger jeg å nevne mer???!!! de ble begge forskrekket, og damen forsvant før jeg rakk å si noe som helst....Sambo kom med masse unnskyldinger og jeg styrtet ned på stuen....Trodde jeg skulle besvime av sinne...Sambo kom ned etter meg og prøvde å forklare og at han elsker meg, at det har skjedd bare en gang...Spurte hvem det var, og det var sekretæren hans!! :hakeslepp: ( nyansatt, hadde ikke møtt henne enda) Faen, skjønner ikke at dette kan skje.....eller at dette har skjedd....

Vi begynte å krangle og jeg ropte hvorfor?? fikk da til svar at det var min skyld at han var utro, siden vi ikke har hatt sex på en stund... :hakeslepp: Da ble jeg rasende og ba han dra til helvete :kjempesinna: (hormoner spiller vell litt inn her også....) Så her sitter jeg da, alene, oppløst i tårer.... Trodde virkelig at en mann skulle støtte opp samboeren/forloveden sin når hun gikk gravid med barnet hans og har BEKKENLØSNING...og dermed ikke klarer sex i noen få mnd!! :sinna: hadde nesten lyst til å :slår:

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.... :cry3: hva gjør jeg nå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære TS, må bare gi deg en god :klemmer: !

Trist å lese at du fant ut at forloveden din en utro, og det at han skylder på deg er galt! Det er IKKE din feil TS! Overhodet ikke, han prøver å få deg til å føle deg skyldig, men det må du ikke føle deg....

Virkelig dårlig gjort å være utro, og samtidig skylde på deg...Er det noen venniner eller familiemedlemmer du kan være hos eller snakke med??

Tror det er lurt at du får ting på avstand, og tenke nøye gjennom ting...Om du vil fortsette forholdet eller ikke...OG husk på at det er et barn som er inne i bildet...

:klemmer: Håper du finner styrke til å komme gjennom denne perioden TS, og at du finner ut av ting:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy f*** for en drittsekk!!

Klarer ikke helt å komme med så mange kostruktive råd. Som sagt over her ville jeg nok pakket sakene mine og flyttet midlertidig til noen som står deg nær. Hvertfall så lenge han beskylder deg og ikke kan snakke konstruktivt om situasjonen!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff, dette var ikke noe særlig kjekt å høre. Håper du har noen gode venner eller familie du kan stikke til, som Hera22 sier så er det lurt å tenke nøye gjennom hva du skal gjøre. Akkurat nå har du bare mange forvirrende følelser og du har bare lyst til å kaldkvele din samboer. Jeg håper virkelig du kommer deg gjennom dette. Men må jo si at din samboer er en stor drittsekk! Det å ta med seg en elskerinne hjem på høylys dag kan føre til at man blir oppdaget og "heldigvis" gjorde du det. Og han skal IKKE skylde på deg! Men uffa meg... de bildene der hadde jeg slitt med å få bort fra netthinnen. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et mareritt! Jeg tror jeg hadde besvimt! Hadde det ikke vært for at du i tillegg til utroskapet er gravid så hadde det kun vært én løsning i mine øyne, men dette må du tenke nøye gjennom de kommende dagene. Hvis samlivet har fungert kjempefint til nå og du klarer å tro på at at dette var en "glipp" så er det kanskje håp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føyer meg bare inn i rekken av de over og gir deg en :klemmer: .

Synes virkelig synd på deg og er enig i at du burde dra din vei for en stund iallefall for å få opplevelsen litt på avstand.

Det er nok ett bilde som har brent seg litt fast på netthinnen din en stund ja.

En ting er jo at han er utro men å skylde på deg synes jeg er fryktelig galt! Bekkenløsning gjør jo ikke akkurat at du får mer lyst nei..

Nei ta deg en tur til foreldre , søsken eller andre du er trygg på , tenk deg godt om , og prøv å snakk ut med forloveden din etterhvert.

Masse lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oi! det var sånn skikkelig utroskap som man ser på film - med sekretæren og greier...

Du får vel først ta en prat med mannen din og så er det jo selvfølgelig helt opp til deg om du vil satse vidre med han eller fortsette alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jæ*** DRI**SEKK!!!!

sorry, men hvis hans første reaksjon er å skylde på deg, så vil han aldri ta ansvar for sine egne feil..

once a cheater, always a cheater... garantert i hans tilfelle..

Prøv å beholde en "vennskapelig" tone med han, siden dere tross alt skal samarbeide for resten av deres liv pga barnet. Men jeg ville pakket sakene mine, og kommet meg unna fort som f***..

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

han her har jo gjort alt som er fullstendig respektløst:

utro, mens forloveden er gravid, mens forloveden er dårlig under graviditet, med en kollega, i deres eget hjem, og attpåtil skylder på den gravide og fysisk dårlige forloveden.

jeg kan forstå at man gjennom et livslangt ekteskap kan komme i den situasjon at man er utro, men dette her er liksom bare helt på kanten av alt....

jeg kunne vurdert å tilgi i enkelte situasjoner, men dette er ikke en av dem.

jeg tror ingenting på at dette er et engangstilfelle, og det spiller igrunnen ingen rolle.

jeg personlig hadde avsluttet hele forholdet uten å gi han en sjangse - jeg ville heller hatt et rolig liv sammen med barnet og en mulighet til å treffe en trofast og solid mann enn å leve i sorg, sinne og konstant usikkerhet med en som faktisk er en enorm drittsekk.

og nei, hormoner har ingenting med dette å gjøre....

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi deg en god :klemmer: !

Men at han atpåtil skylder på deg?! :kjefte:

Jeg ble helt satt ut av historien din. Det er sånt som man forventer å finne i en episode av Mad Men eller en dårlig film, ikke i virkeligheten.

Ønsker deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal TS pakke sakene sine og flytte ut? Hun burde hellere pakke hans saker, sette dem utenfor døren og bytte lås!

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fytti, stort verre kan det vel knapt bli. Dette gjorde meg noe skamfull på vegne av mitt eget kjønn.

Kjærestene er gravid og så er en utro og klager over for lite sex? Ikke noe prakteksemplar det der nei..

Hadde det vært noe som skjedde i et øyeblikks svakhet så kunne han ihvertfall kanskje kanskje kunne blitt unskyldt på lang sikt men når han tar med seg dama hjem til og med? Bare å hive han ut eller pakke kofferten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei å nei! Det der var helt forferdelig å lese! :( En god klem til deg og stor handslap til din mann! Han burde skamme seg!! Å så hjemme i deres seng!!? fyyy faen.. Beklager, men mannen din er en svak liten drittsekk i mine øyne..

Hadde du ikke vært gravid - var jo valget enkelt.. leave the bastard.. Men iogmed at du er gravid blir det jo fort litt vanskeligere.. Men hiv ham ut noen dager og få det litt på avstand..så får du nesten se hva du ønsker å gjøre.. dersom du velger å ta ham tilbake.. så må dere snakke mye om tillitt.. Han må fortjene den tilbake..og det må du få bruke laaang tid på.. kan han ikke akseptere det-er det bare å gå.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har stått i den nøyaktig samme døren som du stod i for litt siden, men de var ferdige med sitt og sov søtt begge to. Jeg gikk ikke i første omgang, desverre og det går ikke en dag uten at jeg ikke angrer på akkurat det. Noen måneder seinere gjentok det seg og selvtilliten min som allerede var på et bunnivå etter forrige gang var atter en gang fullstendig knust. Samtidig var det kanskje det jeg trengte for å innse at jeg er verdt så uendelig mye mer enn dette og det var nøyaktig det som fikk meg til å gå. Og jeg vet til en senere anledning at jeg aldri noen sinne kommer til å akseptere en slik behandling fra et annet menneske igjen. Jeg skjønner at det ikke er lett å gå når man står midt i et svangerskap. Ironisk nok opplevde moren min det samme og hun var gravid, med meg. Hun valgte å gå noe som førte til at jeg naturlig nok ikke vokste opp med foreldrene mine sammen, men jeg har aldri noen gang klandret henne for det. Spesielt ikke etter at jeg opplevde det samme selv for den skuffelsen, sårede selvtilliten, tillitsbruddet og sinne hadde jeg aldri unnet henne å leve med om hun hadde fortsatt forholdet. Jeg tror jeg hadde tatt mye mer skade av det enn av å vokse opp med en stefar som pappa, en stefar som har vært en mye bedre pappa for meg enn min kjødelige som fremdeles sliter med å holde buksa på i en alder av 50+. Jeg tør påstå at dere skal ha et rimelig bunnsolid forhold om dette ikke knekker dere lengre ned i løypa til slutt, for det sviket han har utsatt deg for er et av de værste og på toppen mens dere venter barn sammen. Gå for dette fortjener du ikke og selv om du kanskje ikke føler det akkurat nå så er du sterkt nok til å komme deg gjennom det. Det skjønner du når du endelig kommer på utsiden og finner igjen deg selv :dagens-rose:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her...som noen har kommentert her, trodde virkelig at ikke noe slik kunne skje i virkeligheten...Kommer ikke til å få bort de bildene jeg fikk på netthinnen på en stund nei...

Skjønner virkelig ikke hvordan han kunne gjøre noe slikt og iallefall ikke skylde på meg.. Dette var en mann jeg hadde planlagt fremtiden min med, barn som skal komme i slutten av januar/begynnelsen av februar og som jeg skulle gifte meg med i juni 2011... :grine: og vi flyttet inn i nytt hus i oktober også...Alt planlagt, men så skjer dette....Både hustelefonen og mobiltelefonen har ringt konstant siden det skjedde, men har ikke tatt den...

Venter på at broren min skal komme og hente meg...klarer ikke å være her i huset... Jeg må bare få dette på avstand, og tenke...

Ringte sjefen min og spurte om fri..Han er heldigvis forståelsesfull, og gav meg fri i morgen, uten å stille spm om hvorfor..

Hvis jeg hadde vært alene(ikke ventet barn) så hadde valget vært enkelt...Men nå er det snakk om ei lita jente som skal komme inn i verden...Og siden han er barnets far så må jeg forholde meg til han uansett .....Skjønner ikke såfall hvordan jeg skal klare det hvis jeg bestemmer meg for å forlate han...

Takk for all støtte og gode :klemmer: hittil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du må forholde deg til han uansett om du blir eller ei. Jeg hadde helt klart foretrukket å forholde meg til han som helgepappa, men jeg ønsker deg lykke til med avgjørelsen. Håper du får trukket deg tilbake og tenkt grundig og snakk med noen ikke minst. Man føler ofte en skam selv også når man havner i slike situasjoner, men ikke gjør som meg og unnlat å snakke med noen selv om. Det gjør bare vondt værre :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det først: Det er ikke du som skal pakke sakene dine, det er det HAN som skal gjøre. Også inviterer du noen som kan være hos deg nå. Det han har gjort er GRUSOMT. Det viser bare at han ikke er mye til mann. Kast han på dør og se hva han gjør. Ta deg tid til å tenke gjennom sakene, snakk gjerne med noen som har mer livserfaring (din mor eller noen andre du stoler på). Gråt, vær sint og fortvilet. IKKE gjør noe du vil angre på i form av stygge ord osv.. vær den sterke av dere selv om det ikke er lett nå.

Hvis denne samboeren din ønsker å fortsette noe forhold (og du også vil) har han en utrolig stor jobb foran seg i form av å vinne din tilitt. Det er ikke snakk om et mnd prosjekt, slike ting går over år. Tror du at han klarer det?

Jeg hadde rett og slett ikke klart å tilgi noe sånn, men jeg vet om de har som har klart seg gjennom utroskap.

Slik jeg er skrudd sammen hadde jeg aldri klart å stole på vedkommende igjen uansett hvor lang tid det hadde gått så hadde jeg alltid vært mistenksom og redd.

Og jeg må bare tilføre: For en j...DUST.. ikke mye til mann... hjernen hans fungerer ikke.

Jeg håper at alt ordner seg til slutt. Uansett hva som skjer så vil alt ordne seg tilslutt og ting glir over. (tro det eller ei).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...