Feminismens sanne ansikt

[Gjest Gorgonzola]

Jeg oppfatter ikke 'feminisme' som et begrep som har til hensikt å etablere like rettigheter for begge kjønn. For meg er feminisme knyttet til kvinners rettigheter og kampen for disse.

Jeg har stor forståelse for forslaget om at voldelige fedre kan nektes samvær med egne barn selv om dom ikke foreligger. Problemet er nok en gang kjønnspolariseringen. Det skulle selvsagt vært voldelige foreldre. Så vidt meg bekjent finnes det mange saker der helsepersonell eller barne-/familievern ansatte lett kan dokumentere at vold foregår. Så er det selvsagt slik at fysisk vold er mer etterprøvbar enn psykisk vold og dermed lettere å dokumentere. Det er uhyre viktig med lav terskel og rask agering når det handler om vold mot barn, det skal ikke mange episoder til før de er merket for livet. Problemet med kvinnepanelet er den ensidige fokuseringen på det som umiddelbart kan sees.

Vold/mishandling/grov omsorgssvikt er så mye mer enn slag, spark og lusinger, desverre.

Det er på tide å utvide horisonten når det gjelder vold mot barn, og Kvinnepanelet er neppe arenaen for dette, de er for smale og forsvarer/beskytter eget kjønn i altfor stor grad.

Nå har vi en mann som barne-og likestillingsminister og det hadde vært digg om han utpekte seg til frontfigur og mobiliserte de 'rikitge' mannlige rollemodellene slik at vi menn virkelig kunne komme på banen og bli en tydelig (makt)faktor i kampen mot vold mot barn. Vi har f.eks. et mannlig barneombud. Jeg er flau på eget kjønns vegne i forhold til manglende engasjement og tydelige stemmer i det offentlige rom når det gjelder akkurat dette tema. Kvinnepanelets uttalelser viser med all tydelighet hvor risikabelt det er å overlate dette alvorlige tema til kvinner alene. Det blir både skjevt og direkte feil når både Lysbakken og Storberget nører opp under de samme holdningene og mer enn tydelig flagger at skurkestempelet (som vanlig) klaskes i panna på menn.

Ditto når det gjelder kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er en kjennsgjerning at de stiller bakerst i køen på det meste. At politikere og deres klakkører (som Kvinnepanelet) skal sette presedens for debatten og politisk finne den farbare vei vil neppe funke. Igjen deles skurkerollen ut, de stempler mennene til disse kvinnene og skyttergravskrigen er i gang igjen. Skal man lykkes her må 'noen' sørge for at menn med minoritetsbakgrunn involveres, ansvarliggjøres og motiveres samtidig med at det meisles ut en smart oppskrift i forhold til hva samfunnet skal bidra med for å sikre kvinner med minoritetsbakgrunn en reell mulighet til plikter og rettigheter for å fungere og trives i dette landet.

Når det gjelder omfordeling av pensjonspoeng ved skilsmisse så er jo dette en salig blanding av amerikanisering og utvanning av den kjente 'husmordommen' som ble avsagt i Høyesterett for noen tiår siden (kvinnen ble tilkjent like mye av verdiene i hjemme selv om hun hadde vært hjemmeværende. Retten mente altså at hun hadde bidratt like mye til parets felles verdiskaping). Et slikt forslag kan i verste fall virke mot sin hensikt, her kan jo kvinner nærmest oppfordres til å bli hjemme all den tid de er sikret økonomisk anyway.............

Mannspanelt floppet, det samme vil skje med Kvinnepanelet. Grunnen til det er det ensidige fokuset på vegne av eget kjønn og ikke minst: Manglende evne til å se litt større og bredere på ting. Dessuten bidrar de til at det deles ut skurke/overgriper og offerroller over en lav sko som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Pluss at de er enda et institusjonelt forum som fordømmer/rakker ned på løsninger hvor borgere som faktisk trives med og har lyst til å leve sammen med reltaivt tradisjonelle kjønnsrollemønstre føler seg som avvikere.

Gapet mellom realia og det politisk korrekte (ja jeg vet mange her hater det uttrykket) samfunnsbildet blir ikke mindre, resultatet av det er i verste fall økende politikerforakt og da risikerer vi ren flertallsregjering av og med Frp. Det kan selvsagt være at mange synes det er både riktig, spennende og på høy tid. Jeg deler ikke den oppfatningen.........

[Gjest Thrillseeker]

Ser ikke ut som om menn klarer å snu feminismen og likestillingen.

Snart blir det vedtatt en ny sexlov, som gir kvinnen rett og krav til sex med sin mann. Om han ikke får det til, er det skilsmisse, der hun automatisk får alle pengene hans, mens han tar seg av barna, og hun flyr ut og frigjør seg.

-Nora, du kan da ikke bare gå.

...

[Gjest Thrillseeker]

De ville vel at den ektefellen som var hjemme med barn skulle få halvparten av pensjonen til den som jobbet, uansett kjønn. Dette ville ikke automatisk vært kvinnen om begge parter var likestillt lønnsmessig/om menn var mer hjemmeværende. Men siden det nå faktisk er kvinnen som oftest trer inn i rollen som den hjemmeværende husmoren så er jo dette forslaget kvinnefiendtlig, fordi det støtter opp om dette kjønnsrollemønsteret og gir enda mer incentiver til at det er kvinnen som skal ut av arbeidslivet og mannen som skal jobbe. Feminister generelt ønsker at kvinnen skal jobbe like mye som menn og være selvstendige og tjene pensjonspoengene sine, IKKE at vi skal leve av menn som på 50tallet. Du har jo misforstått det totalt om du tror feminisme handler om at mannfolka skal tjene alle pengene.

Det andre forslaget støtter jeg heller ikke. Jeg skjønner at det er et desperat tiltak, det er mye familievold og fulle krisesentre rundt omkring, men det går i min mening ikke an å gå rundt rettsystemet på den måten. Men et eller annet må jo gjøres, jeg skjønner at familievernkontor, krisesentre og helsestasjon føler seg veldig hjelpesløse når kvinnen ikke vil anmelde selv om hun og barnet helt åpenbart lever i et usunt miljø.

Jeg synes forøvrig det er rart at dere alltid skal tenke hevngjerrige norske trollkjerringer når slike feministiske tiltak blir nevnt (eller ordet feminist blir nevnt i det hele tatt), de er ment for å fange opp de svakere i samfunnet som ressursfattige eller minoritetskvinner som blir skambanket, synes det er for tabubelagt/skummelt å anmelde og som ender opp som lutfattige minstepensjonister. Selv om jeg ikke støtter Kvinnepanelet i disse sakene så ser jeg i det minste at de er formulert ut fra solidaritet med svakere stilte kvinner, målet er faktisk likestilling og disse trenger nesten litt "mer" rettigheter for å nærme seg det. Alt handler ikke om den feite kua som vil ta pengene og barna fra mannen fordi hun synes han er dust, eller at vi kvinner skal ta over jorda. Det går an å tenke litt forbi seg selv og sitt hat mot feminisme.

Mvh panzerfeminist

I dagens samfunn har kvinner et valg; om de vil være hjemme eller ikke. Det er ingen som tvinger dem, og det er såklart urimelig at kvinner skal ta pensjonspoengene til mannen som jobber, mens kvinnfolket sitter hjemme å later seg. Den som hevder at å sitte hjemme og vaske huset engang i uken og ta seg av ungen er en heltidsjobb, kan bare gå å legge seg. Det er allerede dokumentert at menn er betydelig mere dobbeltarbeidendes en kvinner (tar man med arbeidstimer på jobb og hjemme, jobber menn mere). Du mener altså kvinner skal sitte å slaske seg hjemme og motta mannens pensjonspoeng? Videre virker du totalt ute i å forstå hvordan pensjonspoeng fungerer. En person kan ikke tjene nok pensjonspoeng til å dekke begge. Resultatet vil bli at begge går ut med minstepensjon. Altså er det eneste dette forslaget medfører, at mannen får en kjipere pensjonstilværelse. D uhar altså misforstått totalt.

og hvorfor nevner du kun kvinnen i krisesenteret, og at de er så svake og må hjelpes? Mannen utsettes oftere for fysisk vold fra kvinnen, en omvendt. For ikke å snakke om den psykiske volden. Skal ikke menn kunne gjøre dette når han og barnet lever i et usunt miljø? Det skjer trossalt oftere for menn, en for kvinner.

og jo, i dette tilfellet er det ingenting som tyder på at det er annet en kvinner som vil ha mere penger og mere makt. De vil ta barna fra menn uten at menn skal ha rettigheter til å beskytte seg. De vil ta pensjonspoengene fra mannen slik at han ender opp som minstepensjonist, og de vil at kvinner kun skal trenge å peke på mannen og si voldsmann, så skal han bli strippet for alle rettigheter. Velkommen til dagens feminisme.

Endret 8. desember 2010 av Thrillseeker

[Jalp]

Jeg tenkte jeg skulle starte med å vise til denne linken fra Dagbladet om sinnemestringstilbud i Trondheim. Dette bør man lese, for da fortår man hvor håpløst forslaget til kvinnepanelet egentlig er. Ikke at man skal skjerme barna, men at det kun er voldelige menn man skal hindres omsorg/ omgang. Kvinner skal åpenbart ifølge kvinnepanelet fortsatt ha fritt leide.

http://www.dagbladet.no/2010/07/18/magasinet/livet/sinnemestring/helse/12591758/

I denne artikkelens tilleggsstoff skaset fra margen, framgår det bl.a:

En NIBR-rapport fra 2005 avdekket at mer enn hver femte mann hadde opplevd at den kvinnelige partneren hans hadde brukt fysisk makt. To år seinere ble det publisert en Nova-rapport som viste at 3 prosent av norske barn hadde opplevd grove fysiske krenkelser fra mor.

Jeg har linker til en rekke andre rapporter om kvinners vold, så det er meget godt dokumentert at noen kvinner er voldsutøvere, på lik linje med noen menn. Derfor kan jeg godt forstå at oppegående kvinner skjemmes på vegne av dette utvalget som har gjort en glimrende innsats for å svekke egen troverdighet og legitimitet.

Når det kommer til forslaget om deling av pensjonspoeng, har jeg endret mening. Tidligere kunne jeg vært tilbøyelig til å støtte forslaget. Men så lenge store grupper av kvinner opptrer såpass konservativt i forhold til å dele på velferdsgodene i forbindelse med omsorg for egne barn, og i mange tilfeller nekter far å ha en likestillt rolle som forelder, vil jeg sloss imot.

Jeg mener at store kvinnegrupper ikke ønsker at far skal kunne delta på like vilkår i hjemmet og i forhold til felles barn. Hun ønsker ikke å gi fra seg de privilegiene hun per idag besitter og den makt som følger f.eks. i forbindelse med omsorgsfordeling i forbindelse med samlivsbrudd. Og det viser seg med all tydelighet at store grupper av kvinner ikke ønsker å delta i arbeidslivet i like stor grad som menn. De er fryktelig fornøyde med privilegiet de har ved å gå hjemme, og det er ikke så rart for jaggu har de fleste av dem virkelig gode dager. Selv om den offentlige versjonen er at de går hjemme og slaver for mann og barn. Den løgnen er avslørt.

Men hvis det hadde vært reell likestilling i hjemmet og menn hadde en reell mulighet til å velge på lik linje som kvinner, da hadde jeg vært enig med Anjelika. Men så lenge mor ikke rikker seg fra sin behagelige sofakrok, så får hun ta følgene av sine valg.

Endret 8. desember 2010 av Jalp

[AnonymBruker]

Kun er det voldelige menn man skal hindre omsorg/ omgang. Kvinner skal åpenbart iførlge kvinnepanelet fortsatt ha fritt leide.

http://www.dagbladet.no/2010/07/18/magasinet/livet/sinnemestring/helse/12591758/

Skremmende! Menn gjør uansett aldri noe...de bare gjemmer seg bak et tre.

[Gjest Wolfmoon]

Nå står neppe verden til påske, for jeg tror (må ta litt forbehold) jeg er helt enig med innlegget til Jalp

[Jalp]

Nå står neppe verden til påske, for jeg tror (må ta litt forbehold) jeg er helt enig med innlegget til Jalp

Du slette tid! Vel, nå er det jo snart jul, så...

[Larsern]

Jeg mener at store kvinnegrupper ikke ønsker at far skal kunne delta på like vilkår i hjemmet og i forhold til felles barn. Hun ønsker ikke å gi fra seg de privilegiene hun per idag besitter og den makt som følger f.eks. i forbindelse med omsorgsfordeling i forbindelse med samlivsbrudd. Og det viser seg med all tydelighet at store grupper av kvinner ikke ønsker å delta i arbeidslivet i like stor grad som menn. De er fryktelig fornøyde med privilegiet de har ved å gå hjemme, og det er ikke så rart for jaggu har de fleste av dem virkelig gode dager. Selv om den offentlige versjonen er at de går hjemme og slaver for mann og barn. Den løgnen er avslørt.

Kvinner vil bli forsørget, (dvs, personer som vil bli forsørget er stort sett kvinner). Menn vil arbeide, noe de forsåvidt alltid har vært flinkere til, og som resulterer i de eventuelle lønnsforskjellene som er å spore. Kvinnefronten vil ha i pose og sekk; samme lønn for mindre arbeid i tillegg til størstedelen av velferdsgodene.

Skal vedde på at blogging gir pensjonspoeng snart.

[Gjest Anjelika]

Hvor tar dere det fra at det er et feministisk prosjekt at kvinner skal "kose seg i sofakroken"?

Feminister vil at kvinner skal jobbe, problemet er jo at konservative kjønnsroller, forherligelse av morsrollen og noen skjevheter i arbeidslivet gjør at hun blir hjemme. Satt på spissen (som Marie Simonsen og Ingunn Yssen gjorde) så bør jo ikke kvinner få barn i det hele tatt fordi vi taper så mye på det. Først og fremst i arbeidslivet og følgelig også pensjon, men det hevdes også at kvinner kommer dårligere ut enn menn både når det gjelder fritid og lykke. Mye pga at den hjemmeværende moren står der som en hellig ku imens hun som velger karriere "foran barnet" er dårlig mor.

Kontantstøtten må fjernes, foreldrepermisjonen må tredeles med like stor kvote til pappa som til mamma, forherligelsen av morsrollen må dempes og farsrollen må bli tatt mer frem i lyset. Høyresidens eufemismer om valgfrihet fører ikke til noen endringer, det må faktisk litt statsfeminisme til for å få likestilling i hjemmet.

Tror dere virkelig at alle kvinners ambisjoner er å sitte på ræva og se såpeserier og ende opp som minstepensjonist? Feminister har i alle år kjempet for å komme UT av mønsteret med mor hjemme og far på jobb, ikke for å befeste det!

Dere får det jo til å virke som det er et feministisk prosjekt at kvinner ikke skal tjene en dritt eller ha en karriere og bare leve på mannen..! Det kan jo nesten virke sånn når Kvinnepanelet kommer med idiotiske forslag, men som sagt så er jo kvinnen den som taper på familielivet så det var vel bare et mislykket forsøk på å jevne ut den skjevheten.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg mener at store kvinnegrupper ikke ønsker at far skal kunne delta på like vilkår i hjemmet og i forhold til felles barn. Hun ønsker ikke å gi fra seg de privilegiene hun per idag besitter og den makt som følger f.eks. i forbindelse med omsorgsfordeling i forbindelse med samlivsbrudd. Og det viser seg med all tydelighet at store grupper av kvinner ikke ønsker å delta i arbeidslivet i like stor grad som menn. De er fryktelig fornøyde med privilegiet de har ved å gå hjemme, og det er ikke så rart for jaggu har de fleste av dem virkelig gode dager. Selv om den offentlige versjonen er at de går hjemme og slaver for mann og barn. Den løgnen er avslørt.

Men hvis det hadde vært reell likestilling i hjemmet og menn hadde en reell mulighet til å velge på lik linje som kvinner, da hadde jeg vært enig med Anjelika. Men så lenge mor ikke rikker seg fra sin behagelige sofakrok, så får hun ta følgene av sine valg.

Honnør Jalp!

Til dagsorden så fyller jeg bøtta litt til.

Såkalt reell likestilling er utopisk. Når det gjelder arenaer som er beskrevet, føyer til arbeidslivet i sin fulle bredde så er saken den at de fleste kvinner og menn ikke ønsker et regime slik politiske utvalg, beslutningstagere eller embetsverk ønsker. All erfaring viser så langt at det viktigste for de fleste av oss er lik lønn for likt arbeid, valgfrihet og likebehandling. I god norsk likestillingsånd handler denne valgfriheten om kvinners valgfrihet. Kvinner trenger altså i vesentlig større grad enn menn politisk styrte prosesser for å kunne velge. Menn har albuet seg frem i forhold til egne ønsker i større grad. Så kan man selvsagt spekulere i at dette kan begrunnes i den eksistensielle sosiale ulikheten kjønnene imellom, i den forstand at kvinner stort sett tildeles offerrollen mens menn ikke opplever det "privilegiet" i samme grad. En annen vinkling er at kvinner, på grunn av begrensede muligheter til valg opp gjennom tidene, har hatt behov for et toppstyrt ovenfra-ned regime som starthjelp mens menn har hatt en mye lavere sosial terskel for å opprettholde og utvide sine valgmuligheter. Det kommer an på hva man ser mener jeg. Menns valgfrihet i forhold til hus, barn og omsorg var svært begrenset, for ikke å si utelukket, for noen få tiår siden. I dag er den vesentlig bedret men fremdeles syvmilsteg unna kvinners muligheter.

Erfaringen så langt viser også at der valgfriheten er reell, og dermed praktiseres, så velger det store flertall langt mer tradisjonelt enn de tidligere omtalte institusjoner ønsker og det skaper hodebry for kvinnepanel, barne- og likestillingsdepartementet, statsråder, forskere og saksbehandlere. Det kan bety at den etterspurte valgfriheten er en betydelig og kanskje borkastet samfunnskostnad for AS Norge. En slik påstand kan kun flagges på løse internettfora men det hadde vært gøy om relativt godt betalte forskere og ansatte i departementale organer hadde vært villig til å etterprøve de klare politiske likestillingsføringene som gis og se i hvilken grad man er i takt med opinionen slik den fungerer, og ikke slik noen ønsker den skal fungere.

[Jalp]

Hvor tar dere det fra at det er et feministisk prosjekt at kvinner skal "kose seg i sofakroken"?

Nå konsentrerte jeg meg faktisk om å ikke nevne feminster i mitt innlegg, og skrev heller f. eks. "store grupper kvinner".

Feminister vil at kvinner skal jobbe, problemet er jo at konservative kjønnsroller, forherligelse av morsrollen og noen skjevheter i arbeidslivet gjør at hun blir hjemme. Satt på spissen (som Marie Simonsen og Ingunn Yssen gjorde) så bør jo ikke kvinner få barn i det hele tatt fordi vi taper så mye på det. Først og fremst i arbeidslivet og følgelig også pensjon, men det hevdes også at kvinner kommer dårligere ut enn menn både når det gjelder fritid og lykke. Mye pga at den hjemmeværende moren står der som en hellig ku imens hun som velger karriere "foran barnet" er dårlig mor.

Delvis enig! Jeg vil ha kvinner ut i arbeid, og flere menn hjemme. Mest fordi jeg mener at det å være hjemme også kan være et gode i forhold til det å henge i stroppen på jobb hele livet. Når det gjelder fritid og lykke så hevdes også at kvinner har mer fritid enn menn. (se link)

http://www.dinside.no/500589/gifte-kvinner-har-mer-fritid-enn-sine-menn

Og noen hevder at det faktum at kvinner lever lenger kan ha sammenheng med at menn sliter seg ut i arbeidslivet.

Kontantstøtten må fjernes, foreldrepermisjonen må tredeles med like stor kvote til pappa som til mamma, forherligelsen av morsrollen må dempes og farsrollen må bli tatt mer frem i lyset. Høyresidens eufemismer om valgfrihet fører ikke til noen endringer, det må faktisk litt statsfeminisme til for å få likestilling i hjemmet.

Helt enig, bortsett fra at jeg har fryktelig problemer med at gode tiltak for rettferdighet absolutt skal kalles statsfeminisme.

Tror dere virkelig at alle kvinners ambisjoner er å sitte på ræva og se såpeserier og ende opp som minstepensjonist? Feminister har i alle år kjempet for å komme UT av mønsteret med mor hjemme og far på jobb, ikke for å befeste det!

Selvfølgelig ikke alle kvinners ambisjon. Men det er et faktum at mange kvinner er hjemme på dagtid og forsøk på å endre dette gjennom forskjellige politiske tiltak møter motstand bl.a. fra konservartive fruer (som også kaller seg feminister) som kamuflerer motstanden sin i begrepet valgfrihet.

Dere får det jo til å virke som det er et feministisk prosjekt at kvinner ikke skal tjene en dritt eller ha en karriere og bare leve på mannen..! Det kan jo nesten virke sånn når Kvinnepanelet kommer med idiotiske forslag, men som sagt så er jo kvinnen den som taper på familielivet så det var vel bare et mislykket forsøk på å jevne ut den skjevheten.

Nå overdriver du. Jeg vil tuppe flere kvinner i ræva, slik at de kommer seg ut i jobb, tar flere styreverv og bruker mer tid på å skaffe familien inntekt slik at mannen kan slippe hele den byrden. Bare på den måten kan farsrollen få sin likestilte plass i familien og i forhold til egne barn både før og etter evt. samlivsbrudd. At dette kan ha positive effekter i forhold til pensjon, likelønn o.s.v. er etter min oppfatning en bieffekt av et høyere mål som er å knytte far og barn sammen på samme måte som mor og barn er.

Når det gjelder kvinnepanelet og for den del mannspanelet, så er hele konseptet en håpløs måte å drive fram rettferdighet mellom kjønnene på. Der alle tenker likt, tenkes det ikke meget. Vi må snart få fellesarenaer med dynamikk og gjensidig respekt der rettferdighet for begge kjønn tas på alvor.

[Gjest Gorgonzola]

Feminister vil at kvinner skal jobbe, problemet er jo at konservative kjønnsroller, forherligelse av morsrollen og noen skjevheter i arbeidslivet gjør at hun blir hjemme. Satt på spissen (som Marie Simonsen og Ingunn Yssen gjorde) så bør jo ikke kvinner få barn i det hele tatt fordi vi taper så mye på det. Først og fremst i arbeidslivet og følgelig også pensjon, men det hevdes også at kvinner kommer dårligere ut enn menn både når det gjelder fritid og lykke. Mye pga at den hjemmeværende moren står der som en hellig ku imens hun som velger karriere "foran barnet" er dårlig mor.

Jeg vil også at kvinner skal jobbe, jeg går gjerne i tog for at kvinnelige ansatte i samme jobb (med samme utdanning og ansiennitet) som en mannlig kollega skal ha den samme lønna. Jeg står mer enn gjerne på barrikadene for at endel tradisjonelle kvinneyrker skal ha bedre betingelser enn i dag. Et umiddelbart eksempel er læreryrket. Mitt problem med feminismen er at den mer enn antyder at det er menn sin feil at kvinner velger dårlig betalte jobber. Det blir for lettvint. Men jeg fritar oss ikke for skyld, gutteklubben Grei er en utfordring men hovedutfordringa til kvinner er ikke de lukkede styrerom eller forhandlinger om topplederbetingelser. Det gjelder for så vidt menn i samme grad.

Allikevel, jenter er godt representert innen høyere utdanning i naturvitenskapelige fag. De er i soleklart flertall på medisinstudiene. Men hva skjer? Mange dropper ut, eller mer presist, velger annerledes enn hva det eksisterende forventer. Det passer statsfeminismen dårlig men mitt spørsmål er heller; de kvinnene som velger annerledes - passer det dem dårlig? Hvis svaret er ja må noe gjøres. Hvis svaret er nei, so be it.

Pensjon - ja det er et issue. Spesielt i våre dager da skilsmisseratene er i en helt annen divisjon enn da systemet ble etablert. Derfor reformeres jo disse i en takt som man nesten kan bli svimmel av. Fritid og lykke - det nærmeste vi kan komme en pulsmåling på dette er KrF's kuriøse men dog spennende forslag om å lage brutto nasjonal livskvalitet eller hva de ville kalle det. Hvem som kommer best og dårligst ut innen lykke og fritid tror jeg er vel så mye knyttet til utdanning, brutto familieinntekt, geografi og familiesituasjon som kjønn.

At en hjemmeværende mor er en hellig ku mens den yrkesaktive betraktes som dårlig mor kjøper jeg ikke sånn uten videre. Den beskrivelsen må i så fall i stor grad komme fra eldre generasjoner kvinner og menn, endel yngre damer som sitter godt i det takket være en bemidlet partner eller endel konservative menn som ønsker å opprettholde et mannsdominert yrkesliv innen spesielle kategorier.

Kontantstøtten må fjernes, foreldrepermisjonen må tredeles med like stor kvote til pappa som til mamma, forherligelsen av morsrollen må dempes og farsrollen må bli tatt mer frem i lyset. Høyresidens eufemismer om valgfrihet fører ikke til noen endringer, det må faktisk litt statsfeminisme til for å få likestilling i hjemmet.

Enig i fjerning av kontantstøtten. Foreldrepermisjonen er vel, med siste forslag fra Lysbakken, så tredelt som den kan få blitt. Igjen blir mitt spørsmål, er det slik folk vil ha det. Vil menn kobles på og ta sitt ansvar og ivareta sine plikter og rettigheter i henhold til intensjonene? Hvis ja - kjør på. Et annet, og enda viktigere, spørsmål; Vil kvinner være komfortable med den nye foreslåtte ordningen? Hvis ja - kjør på! En tredeling vil absolutt bidra til å løfte farsrollen noe mer opp og frem men - og det er et men - hva skjer den dagen mor og far skiller lag? Halvparten av dem gjør det. Jeg tror ikke noe på statsfeminisme inn i hjemmet, det er en overhengende fare for at "noen" som vet bedre enn de fleste påtvinger Ola og Kari ordninger, pålegg og direktiver hverken hun eller han er spesielt komfortable med.

Tror dere virkelig at alle kvinners ambisjoner er å sitte på ræva og se såpeserier og ende opp som minstepensjonist? Feminister har i alle år kjempet for å komme UT av mønsteret med mor hjemme og far på jobb, ikke for å befeste det!

På ingen måte. Det er i så fall et slaskete mindretall og har ingenting med kjønn å gjøre, i den kategorien er det like mange menn.

Dere får det jo til å virke som det er et feministisk prosjekt at kvinner ikke skal tjene en dritt eller ha en karriere og bare leve på mannen..! Det kan jo nesten virke sånn når Kvinnepanelet kommer med idiotiske forslag, men som sagt så er jo kvinnen den som taper på familielivet så det var vel bare et mislykket forsøk på å jevne ut den skjevheten.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan konkludere med at noen skulle få det til å virke som et feministisk prosjekt at kvinner ikke skal jobbe, tjene penger og leve på gubben.

Jeg mener din siste påstand ikke er bastant eller opplest og vedtatt. Taper på familielivet? Ikke sånn umiddelbart men dersom endel veivalg ikke blir som tenkt så kan jeg være enig. Ingen utdanning, ingen jobb, nyskilt og hovedomsorg for ungene er en dårlig kombinasjon. Da taper hun. Nå er ikke det nødvendigvis den representative "taperkvinnen".

Endret 8. desember 2010 av Gorgonzola

[~white lady~]

I dagens samfunn har kvinner et valg; om de vil være hjemme eller ikke. Det er ingen som tvinger dem, og det er såklart urimelig at kvinner skal ta pensjonspoengene til mannen som jobber, mens kvinnfolket sitter hjemme å later seg. Den som hevder at å sitte hjemme og vaske huset engang i uken og ta seg av ungen er en heltidsjobb, kan bare gå å legge seg. Det er allerede dokumentert at menn er betydelig mere dobbeltarbeidendes en kvinner (tar man med arbeidstimer på jobb og hjemme, jobber menn mere). Du mener altså kvinner skal sitte å slaske seg hjemme og motta mannens pensjonspoeng? Videre virker du totalt ute i å forstå hvordan pensjonspoeng fungerer. En person kan ikke tjene nok pensjonspoeng til å dekke begge. Resultatet vil bli at begge går ut med minstepensjon. Altså er det eneste dette forslaget medfører, at mannen får en kjipere pensjonstilværelse. D uhar altså misforstått totalt.

og hvorfor nevner du kun kvinnen i krisesenteret, og at de er så svake og må hjelpes? Mannen utsettes oftere for fysisk vold fra kvinnen, en omvendt. For ikke å snakke om den psykiske volden. Skal ikke menn kunne gjøre dette når han og barnet lever i et usunt miljø? Det skjer trossalt oftere for menn, en for kvinner.

og jo, i dette tilfellet er det ingenting som tyder på at det er annet en kvinner som vil ha mere penger og mere makt. De vil ta barna fra menn uten at menn skal ha rettigheter til å beskytte seg. De vil ta pensjonspoengene fra mannen slik at han ender opp som minstepensjonist, og de vil at kvinner kun skal trenge å peke på mannen og si voldsmann, så skal han bli strippet for alle rettigheter. Velkommen til dagens feminisme.

Jeg tenkte jeg skulle starte med å vise til denne linken fra Dagbladet om sinnemestringstilbud i Trondheim. Dette bør man lese, for da fortår man hvor håpløst forslaget til kvinnepanelet egentlig er. Ikke at man skal skjerme barna, men at det kun er voldelige menn man skal hindres omsorg/ omgang. Kvinner skal åpenbart ifølge kvinnepanelet fortsatt ha fritt leide.

http://www.dagbladet.no/2010/07/18/magasinet/livet/sinnemestring/helse/12591758/

I denne artikkelens tilleggsstoff skaset fra margen, framgår det bl.a:

En NIBR-rapport fra 2005 avdekket at mer enn hver femte mann hadde opplevd at den kvinnelige partneren hans hadde brukt fysisk makt. To år seinere ble det publisert en Nova-rapport som viste at 3 prosent av norske barn hadde opplevd grove fysiske krenkelser fra mor.

Jeg har linker til en rekke andre rapporter om kvinners vold, så det er meget godt dokumentert at noen kvinner er voldsutøvere, på lik linje med noen menn. Derfor kan jeg godt forstå at oppegående kvinner skjemmes på vegne av dette utvalget som har gjort en glimrende innsats for å svekke egen troverdighet og legitimitet.

Når det kommer til forslaget om deling av pensjonspoeng, har jeg endret mening. Tidligere kunne jeg vært tilbøyelig til å støtte forslaget. Men så lenge store grupper av kvinner opptrer såpass konservativt i forhold til å dele på velferdsgodene i forbindelse med omsorg for egne barn, og i mange tilfeller nekter far å ha en likestillt rolle som forelder, vil jeg sloss imot.

Jeg mener at store kvinnegrupper ikke ønsker at far skal kunne delta på like vilkår i hjemmet og i forhold til felles barn. Hun ønsker ikke å gi fra seg de privilegiene hun per idag besitter og den makt som følger f.eks. i forbindelse med omsorgsfordeling i forbindelse med samlivsbrudd. Og det viser seg med all tydelighet at store grupper av kvinner ikke ønsker å delta i arbeidslivet i like stor grad som menn. De er fryktelig fornøyde med privilegiet de har ved å gå hjemme, og det er ikke så rart for jaggu har de fleste av dem virkelig gode dager. Selv om den offentlige versjonen er at de går hjemme og slaver for mann og barn. Den løgnen er avslørt.

Men hvis det hadde vært reell likestilling i hjemmet og menn hadde en reell mulighet til å velge på lik linje som kvinner, da hadde jeg vært enig med Anjelika. Men så lenge mor ikke rikker seg fra sin behagelige sofakrok, så får hun ta følgene av sine valg.

Kvinner vil bli forsørget, (dvs, personer som vil bli forsørget er stort sett kvinner). Menn vil arbeide, noe de forsåvidt alltid har vært flinkere til, og som resulterer i de eventuelle lønnsforskjellene som er å spore. Kvinnefronten vil ha i pose og sekk; samme lønn for mindre arbeid i tillegg til størstedelen av velferdsgodene.

Skal vedde på at blogging gir pensjonspoeng snart.

Finnes det kun bitre, forsmådde mannfolk med et forvrengt verdensbilde her på Kvinneguiden?

Jeg skjønner ikke hvor dere tar alt dette ifra!

Det dere beskriver om oss "kvinner", er totalt fremmed for meg, og slik jeg ser det, gjeldende kun et fåtall av eksemplaret hunnkjønn.

Jeg jobber fullt- fordi jeg må, fordi jeg vil, og fordi jeg har ambisjoner.

Min samboer og jeg deler likt på huslige sysler, og veksler på å hente/levere til barnehagen.

Og sånn jeg ser det; dette gjelder de fleste, norske familier idag.

Mine venninner har tatt utdannelser, jobber og klarer seg selv.

Det er ingen som har ytret ønske om å ligge hjemme i sofakroken og bli forsørget!

[Gjest Anjelika]

Vi er nok faktisk mer enige enn uenige Jalp og Gorgonzola

Det var nå helst Thrillseekers utsagn om at kvinner har lyst å slaske seg seg hjemme i stedet for å jobbe jeg reagerte på. Selvsagt er det nok noen sånne, men det er ikke akkurat en del av dagens feminisme å sørge for at kvinnen blir ved sin kjøkkenbenk. Forslaget om deling av pensjon (som jeg hele tiden har sagt jeg er mot btw) var nok mer ment for å hjelpe de som ender opp der, ikke for å sørge for at flere blir der.

Jeg vil også ha flere kvinner ut i jobb og styreverv og diverse, men det handler ikke bare om å tuppe dem i ræva. Mannen må også tuppes i ræva og være mer hjemme, og gi opp litt av den "byrden" å være den som jobber mest og tjener mest. Hele samfunnet må egentlig tuppes i ræva, det er ikke det ene eller det andre kjønnets feil at det ikke er 100% likestilling, det er en kollektiv effekt (og i min venstrevridde mening et kollektivt ansvar). Vi er nok enige i at det skal være relativt jevnt både når det gjelder omsorgsrolle og forsørgerrolle, men kræsjer som vanlig hver gang ordet feminisme blir nevnt fordi vi har så forskjellige oppfatning av hva det er!

Jeg tror nok mange norske familier er likestilte og putter ungene i barnehagen og jobber begge to. Men jeg ser litt av den forherligelsen av morsrollen og at man skal være så mye sammen med barna sine, og ikke være helt Tårnfrid. Kvinnen er oftere hjemmeværende, og det tror jeg har mer sammenheng med dette og andre kjønnsrollemønstre og skjevheter i arbeidslivet enn at vi synes det er toppen av lykke å sitte i sofaen.

[Gjest Gorgonzola]

Vi er nok faktisk mer enige enn uenige Jalp og Gorgonzola

Det var nå helst Thrillseekers utsagn om at kvinner har lyst å slaske seg seg hjemme i stedet for å jobbe jeg reagerte på.

Det tror jeg også Thrillseeker spissformulerer og beskriver kvinner på en nedlatende måte. Han avslører mangel på bedre vitende og selv om han har noen gode poenger så velger han å drukne dem i mye svada og rør.

Jeg vil også ha flere kvinner ut i jobb og styreverv og diverse, men det handler ikke bare om å tuppe dem i ræva. Mannen må også tuppes i ræva og være mer hjemme, og gi opp litt av den "byrden" å være den som jobber mest og tjener mest. Hele samfunnet må egentlig tuppes i ræva, det er ikke det ene eller det andre kjønnets feil at det ikke er 100% likestilling, det er en kollektiv effekt (og i min venstrevridde mening et kollektivt ansvar). Vi er nok enige i at det skal være relativt jevnt både når det gjelder omsorgsrolle og forsørgerrolle, men kræsjer som vanlig hver gang ordet feminisme blir nevnt fordi vi har så forskjellige oppfatning av hva det er!

Skal man lykkes med tyngre endringer i samfunnsstrukturen er det soleklart at politiske grep er et effektivt og nødvendig virkemiddel. Man kan si mye om Dagfinn Høybråten men hans vilje til å stå last og brast når røykeloven ble innført er et svært godt eksempel, synes jeg. Det som er viktig dersom man skal kline til er at samfunnet, ihvertfall flertallet i samfunnet, ønsker endringen. Det må altså eksistere en grad av forankring "der ute". Min opplevelse av den delen av debatten som handler om at vi må øke den kvinnelige andelen av yrkesaktive, få ned deltidsjobber til fordel for heltidsjobber og så videre altfor ofte vinkles dit hen at menn ikke ønsker dette og at kvinner har motsatt syn, altså ønsker dette og kjemper i motbør for å lykkes. Jeg synes det er både feilaktig og lettvint. Et viktig aspekt er at kvinner definerer en mulig ønsket situasjon i arbeidslivet basert på hva menn er eller har, i stedet for selv definere hva kvinner ønsker og vil. Dere går i den samme fella når det gjelder omsorgs- og forsørgerrolle, på den måten at slik kvinner definerer disse og vil ha dem, ja slik skal mannen etterleve dem. Det blir også feil etter mitt skjønn, å være pappa er noe annet enn å være mamma. Mye er likt i forhold til det praktiske men det relasjonelle er noe helt annet. Det hadde vært gøy om barneombudet foretok en kvalitativ representativ dybdeintervju-undersøkelse blant norske unger på det tema, jeg tror mange hadde satt morgenkaffen i halsen

Jeg tror nok mange norske familier er likestilte og putter ungene i barnehagen og jobber begge to. Men jeg ser litt av den forherligelsen av morsrollen og at man skal være så mye sammen med barna sine, og ikke være helt Tårnfrid. Kvinnen er oftere hjemmeværende, og det tror jeg har mer sammenheng med dette og andre kjønnsrollemønstre og skjevheter i arbeidslivet enn at vi synes det er toppen av lykke å sitte i sofaen.

Jeg er ikke uenig i det men tilføyer noen refleksjoner. Som eneste land i verden har vi full barnehagedekning, fordi "noen" har funnet ut at det er best, best for hvem eller hva? Kvinner flest? Ungene? Familieøkonomien? Det er sånne lett bastante holdninger jeg lar meg provosere av, altså den typiske lett rødfargede sosialdemokratiske approach'en; "vi vet hva som er best for deg og samfunnet". Det er uansett best for valgfriheten, sånn i prinsippet. Samtidig er den valgfriheten litt kunstig, all den tid "alle barn i barnehage" og "alle kvinner i full jobb" fremstilles som det saliggjørende. Kvinner som ønsker en annen måte å organisere livet på kan lett føle seg som annerledes og avvikende fra normene. Nå baserer jeg mitt syn tuftet på min egen - for mange her inne noe retro og primitive - holdning om at mennesker fremdeles har med seg en betydelig mengde naturgitte biologiske egenskaper, som kvinners fremtredende rederbygger-gener og menns fremtredende jeger/skaffe mat-gener.

Jeg mener altså at såkalt full likestilling er utopisk, både fordi vi er skapt ulikt men ikke minst fordi jeg lever i den villfarelsen at samfunnet hverken evner eller ønsker det. Jeg har derimot sterk tro på valgfrihet, rettferdighet og likebehandling og da er polarisering eller "den eneste løsning som vi har bestemt" neppe særlig konstruktive virkemidler.

Sier en panzerhumanist

Endret 9. desember 2010 av Gorgonzola

[Gjest Max]

Menn må slutte å plapre og klage så mye. Menn skal jobbe og klare seg selv + forsørge kvinner og barn i deres liv. Går det til helvete med ekteskapet, må man ta det på strak arm, ta ansvar for ungene, betale bidrag og begynne på nytt.

Never complain, never explain.

Menn er tøffere enn kvinner, og skal også være det. Man kan ikke forvente at kvinner skal greie seg like godt som menn i arbeidslivet. Det er en årsak til at kvinner flest ikke når opp i næringslivet, og stort sett jobber i offentlig sektor, mange i deltidsjobber. Årsaken er selvfølgelig at det koster for mye å kjempe i toppen, kvinner er ikke sterke eller tøffe nok, de greier ikke å vinne mot gutta, og ønsker seg roligere dager.

Alt snakk om "gutteklubben Grei" er bare tøys. Kvinner er stort sett flinkere enn menn på skolen, men i arbeidslivet blir det rett og slett for hardt for dem.

Det finnes selvfølgelig noen unntak, men tenk på dette: Hvor mange kvinner er sjefer i Norges 100 største bedrifter ? Hvor mange kvinner er partnere i de største advokatfirmaene og meglerfirmaene ? Svar: ca 5%.

[Jalp]

Finnes det kun bitre, forsmådde mannfolk med et forvrengt verdensbilde her på Kvinneguiden?

Jeg skjønner ikke hvor dere tar alt dette ifra!

Det dere beskriver om oss "kvinner", er totalt fremmed for meg, og slik jeg ser det, gjeldende kun et fåtall av eksemplaret hunnkjønn.

Jeg jobber fullt- fordi jeg må, fordi jeg vil, og fordi jeg har ambisjoner.

Min samboer og jeg deler likt på huslige sysler, og veksler på å hente/levere til barnehagen.

Og sånn jeg ser det; dette gjelder de fleste, norske familier idag.

Mine venninner har tatt utdannelser, jobber og klarer seg selv.

Det er ingen som har ytret ønske om å ligge hjemme i sofakroken og bli forsørget!

Du gjør to klare feil, slik jeg ser det.

1. Du karakteriserer menn på KG ut fra forskjell i holdninger.

2. Du bruker deg selv som allmennt eksempel, mens vi andre debatterer kjønnsgrupper. Jeg forstår fullt ut at det finnes mange oppegående og selvgående kvinner som deg, som organiserer livet sitt på en annen måte.

Det er ikke tvilsomt at langt flere kvinner er hjemme på fagtid, mens menn er på jobb.

[Jalp]

Gorgon/ Anjelika:

Jeg følger dere langt på vei, begge to. Vi befinner oss i minst to spenningsfelt. Individ kontra felleskap og kvinne kontra mann.

Disse spenningsfeltene preges tildels av fundamentalisme, og jeg tror mye ville ha vært vunnet om flere hadde sett at dette henger nøye sammen og at den metoden vi benytter for dialog og utvikling, i liten grad virker. Det som er typisk når rettferdighet mellom kjønnene diskuteres, er at vi sitter i kjønnssegregerte grupper og roper til hverandre. Da sier det seg selv at vi ikke får etablert gjensidig respekt og forståelse for det man sliter med i de respektive leire. Og framdriften uteblir.

Tiden med manns- og kvinneutvalg bør være forbi. Og tiden med kvinnenettverk som en slags krykkeløsning for sakesløse kvinner bør avskaffes. Tiden da menn blir inkludert og ønsket velkommen til å bidra, er overmoden.

[Larsern]

Finnes det kun bitre, forsmådde mannfolk med et forvrengt verdensbilde her på Kvinneguiden?

Jeg skjønner ikke hvor dere tar alt dette ifra!

Det dere beskriver om oss "kvinner", er totalt fremmed for meg, og slik jeg ser det, gjeldende kun et fåtall av eksemplaret hunnkjønn.

Jeg jobber fullt- fordi jeg må, fordi jeg vil, og fordi jeg har ambisjoner.

Min samboer og jeg deler likt på huslige sysler, og veksler på å hente/levere til barnehagen.

Og sånn jeg ser det; dette gjelder de fleste, norske familier idag.

Mine venninner har tatt utdannelser, jobber og klarer seg selv.

Det er ingen som har ytret ønske om å ligge hjemme i sofakroken og bli forsørget!

Hehe, jeg ventet egentlig på det.

"Nei!1, det går jo ikke an at kvinner er slik, for JEG er jo ikke slik!".

Dersom en person er forsørget, så er det som oftest en kvinne. Ser man på totalt antall år i arbeid gjennom en karriere så har menn langt oftere jobbet mer. Foreldre som er hjemme med barna eller tar seg et friår, eller perioder med deltid er som oftest kvinner.

Tar jeg feil?

Jeg regner med at du har lest denne artikkelen:

Kvinner vil forsørges

[~white lady~]

Hehe, jeg ventet egentlig på det.

"Nei!1, det går jo ikke an at kvinner er slik, for JEG er jo ikke slik!".

Dersom en person er forsørget, så er det som oftest en kvinne. Ser man på totalt antall år i arbeid gjennom en karriere så har menn langt oftere jobbet mer. Foreldre som er hjemme med barna eller tar seg et friår, eller perioder med deltid er som oftest kvinner.

Tar jeg feil?

Jeg regner med at du har lest denne artikkelen:

Kvinner vil forsørges

Ja, den artikkelen leste jeg da den ble lagt ut i sommer.

Det er egentlig overraskende høye tall, 6 av 10.

Det er strevsomt å jobbe fulltid når man har små barn, og det er mye man føler man ikke rekker over, og man stresser hele tiden. Man har konstant dårlig samvittighet ovenfor ungen/e, og er småmisunnelig på barnehagepersonalet som får tilbringe hele dagen med barnet.

Og full barnehagedekning? Vel, hva hjelper vel det, når man risikerer å miste barnehageplassen fordi man har ungen for mange timer der?

Samfunnet vil at begge foreldre skal jobbe fulltid- men barnehagetidene er ikke akkurat lagt opp til det. Er ikke alle som har arbeidet sitt et steinkast unna barnehagen.

Vel, nå sporer jeg litt av her- men jeg ser iallefall hvorfor mange rett og slett er nødt til å gå ned til en deltidsstilling.