majan Skrevet 15. oktober 2003 #1 Del Skrevet 15. oktober 2003 Åh jeg synes så synd på venninnen min og familien hennes. Først døde bestemoren hennes og på dagen som hun skulle begraves bare fem timer før hun skulle begraves døde bestefaren hennes. Så de måtte avlyse begravelsen, og idag ble de begravet sammen. Det var masse folk der, stakkar jeg synes så utrolig synd på dem. Er jo så mange tanker som svirrer rundt i hodet som en annaen ikke har tenkt på en gang, som feks plutselig er det 12 stykker som må bære kistene, det er et spørsmål om man skal legge de oppå hverandre i grava, hvem skal ligge nederst? etc etc. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tuji Skrevet 15. oktober 2003 #2 Del Skrevet 15. oktober 2003 Uff, så trist! Samtidig - kanskje litt godt at de fikk forlate denne verden samtidig? Det skjer ganske ofte, faktisk, at ektepar dør omtrent på samme tid. Men det er helt klart en påkjenning for familien. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 15. oktober 2003 #3 Del Skrevet 15. oktober 2003 Uff så trist og forferdelig. :cry: Jeg var i en begravelse på ungdomsskolen hvor det lå tre kister sidenav hverandre. Den ene mindre enn den andre, og alle var søsken. Det var helt forferdelig.. :cry: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 15. oktober 2003 #4 Del Skrevet 15. oktober 2003 Det er sant det du sier Tuji, at det kanskje er litt godt de fikk forlate verden samtidig. Spesielt menn har vel en tendens til å dø ( av sorg?) etter å ha mistet sin kjære kone gjennom flere tiår. Uanstet er det kjempetrist for de som sitter igjen.. Håper uansett at det vil gå bra med din venninne etterhvert, Majan. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sørgekåpen Skrevet 15. oktober 2003 #5 Del Skrevet 15. oktober 2003 Forstår så godt alle de "rare" tankene som du pratet om. Etter et dødsfall får man ganske mange av dem. Jeg har selv vært i altfor mange begravelser i mitt unge liv, og vet at de tankene ofte spretter fram som pingpong baller. Så forferdelig det må føles for din venninne og familien, men også for deg som på en måte står litt utenfor dette og ikke kan dele de samme tankene og savnet. Det er forferdelig å se at en venn har det vondt, men smerten blir mindre når man deler den. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå