Skolen - barn .......... men hvor er foreldrene...?

['Lilly']

Jobber som lærer, og har blitt skremt over mange foreldres "likegyldighet" til skolen og det elevene holder på med. Ansvaret blir lagt utelukkende på skolen, og det klages på "lærer'n" hvis barnet ikke klarer å henge med. Men hva gjøres i hjemmet??? Oppfølging av lekser etc....??

Vil gjerne få nevne et par "typiske" eksempler i forbindelse med et par konferansetimer jeg har hatt (3. klasse):

Eks 1: Jente kommer sulten på skolen. Spiser aldri frokost, og er slapp, har vondt i hodet, vondt i magen og klarer ikke å konsentrere seg. Jeg lar henne få spise litt av nista, men dette resulterer jo i at jenta nesten ikke har noe mat til storefri..... Snakker med far om dette. Jenta vil gjerne spise frokost, og vi gjør en avtale om at hun skal prøve å spise frokost, og i hvertfall ta med seg litt ekstra niste. Alt er fryd og gammen, men hva skjer dagen etter??? Jenta kommer sulten på skolen, og har med seg minimalt med niste......... Legger til at dette er en meget flink og ressurssterk jente, men som ikke klarer å utnytte evnene sine på grunn av dette.

Eks 2: Jente kommer alltid på skolen uten å ha lest på leseleksa, noe som er svært viktig i 3. klasse! Jeg snakker med jenta om dette hver dag, og prøver å finne en løsning. Snakker med mor om dette, som er helt enig med meg, og som skal hjelpe til slik at hun får lest gjennom leksa 3 ganger. Dette er ei jente som hadde vært god til å lese med litt trening, men som står på stedet hvil p.g.a. dårlig lekselesing. Neste dag kommer jenta på skolen, uten at hun har sett på leksa, og dette gjentar seg dag etter dag..... Legger til at hun liker å lese på skolen. Unnskyldninger er: Jeg og mamma kom så sent hjem..... Mamma så feil på ukeplanen....(Noe som også mamma bekrefter)

Slike eksempler finnes det mange av!!!!

Er det ikke interesse hjemme til å lære barna noe?? Husker min mor, som klarte å flette dette inn glimrende hjemme. Jeg lærte å lese når jeg var 3,5 år, noe som er veldig tidlig, da, men jeg husker jeg kjente mange som lærte å lese hjemme i 5 - 6 års alderen. Nå for tiden ser man det nesten aldri. (Selvfølgelig er det veldig forskjell på ungene, når de er modne for å begynne med leseinnlæring - alt fra 4, 5, 6, 7 år..) Noen familier eier ikke en eneste barnebok... Det synes jeg er skremmende. Alt ansvar blir lagt over på skolen, både når det gjelder læring og oppdragelse. Foreldre må huske på at de er en viktig brikke i det hele!!! Samarbeid mellom skole og hjem er uhyre viktig!

Selvfølgelig har læreren et stort ansvar, men klaging fra foreldre som ikke gjør en "dritt" hjemme for sine egne barn n.d.g. oppfølging av skolearbeid, lekser etc, nekter jeg å høre på!

[sirka]

Jeg husker jeg lærte lillesøstra mi å lese i 3,5 års alderen...

[VesleBråka]

Det er nok mange foreldre som ikke føler seg kompetente til å legge seg opp i ungenes skolering. Mine foreldre f.eks ville ikke det, læreren hadde jo utdannelse og da kunne ikke de legge seg opp i hva han bestemte. Jeg synes du skal være mye klarere på foreldremøter og konferansetimer jeg, fortell foreldrene hva du forventer av dem, hva som er godt foreldrebidrag til barnets lekser osv. så de føler de kan gjøre en god jobb uten å være utdannet lærer. I tillegg gjør det klart at hvis de ønsker at poden skal gjøre det bra på skolen, være interessert og engasjert, så krever det innsats både fra foreldre og skole, og de MÅ prioritere lekser sammen med barnet. Vær litt streng til dem

[Gjest Tex]

...og et lite hjertesukk....

hvorfor skal ungene være med på konferansetimer?

Da får jo ikke foreldrene tatt opp skikkelige problemer i det hele tatt.

Kan jo ikke sitte der ved siden av ungen sin og legge ut om voksenting som kanskje har stor innflytelse på barnas hverdag....

['Lilly']

Det er nok mange foreldre som ikke føler seg kompetente til å legge seg opp i ungenes skolering. Mine foreldre f.eks ville ikke det, læreren hadde jo utdannelse og da kunne ikke de legge seg opp i hva han bestemte. Jeg synes du skal være mye klarere på foreldremøter og konferansetimer jeg, fortell foreldrene hva du forventer av dem, hva som er godt foreldrebidrag til barnets lekser osv. så de føler de kan gjøre en god jobb uten å være utdannet lærer. I tillegg gjør det klart at hvis de ønsker at poden skal gjøre det bra på skolen, være interessert og engasjert, så krever det innsats både fra foreldre og skole, og de MÅ prioritere lekser sammen med barnet. Vær litt streng til dem  

Jeg er klar på foreldremøter og konferansetimer, og jeg forteller hva jeg forventer av dem. Samtidig skjønner jeg at det er mange foreldre som ikke føler seg kompetente, men hvor vanskelig kan det være å høre barnet i leseleksa, og passe på at de får gjort det de skal...? Og passe på at barna spiser frokost og får med seg nok niste....?

Til Tex. Det er valgfritt hos meg om foreldrene tar med seg barna eller ikke. Og jeg synes det fungerer kjempefint. Det betyr jo ikke at man ikke får snakket ut om alle problemene..... Og hvis foreldrene synes de ikke får noe utbytte av å ha med barnet, nei da lar de vær. Noen lar også barnet vente litt utenfor, hvis de har noe spesielt å ta opp.

[Gjest Tex]

Ok... Vi kan ikke velge det her... de kaller det elevsamtale og sier at det er ikke satt av tid til at man skal snakke sammen uten barna tilstede....

[VesleBråka]

Jeg vet ivertfall at når treneren min kvesser til oss for at vi er slurvete eller slappe eller ikke følger opp, så sier hun fra såpass klart at man er nøye på å ikke gjøre det neste gang.. Hun gjør det helt klart at det er bortkastet tid for henne når vi ikke følger opp, da vil hun heller prioritere tiden sin til noe annet. Dette og dette og dette er hva hun forventer av oss, ellers gidder hun ikke. Og vi lystrer Hun er veldig flink til å rose også da, når det er på sin plass. Så jeg vil holde fast på at du må stramme opp foreldrene mer. "Line trenger mer mat, hun fungerer ikke slik som ting skjer idag. Hun må spise frokost, og hun må ha med ordentlig lunsj. Hun er i voksealderen. Hvis dere ikke får til dette, kan hun likegodt bli hjemme". Bitchy, kanskje, men det er ikke alltid det trenger igjennom ellers.. og så "jeg så at Line var mye kvikkere idag, og hadde flott lunch, bra jobbet", "Line har blitt utrolig mye flinkere i lesingen de siste ukene, takket være deres gode innsats".

[Gjest Madam Felle]

Jeg vet ivertfall at når treneren min kvesser til oss for at vi er slurvete eller slappe eller ikke følger opp' date=' så sier hun fra såpass klart at man er nøye på å ikke gjøre det neste gang.. Hun gjør det helt klart at det er bortkastet tid for henne når vi ikke følger opp, da vil hun heller prioritere tiden sin til noe annet. Dette og dette og dette er hva hun forventer av oss, ellers gidder hun ikke. Og vi lystrer Hun er veldig flink til å rose også da, når det er på sin plass. Så jeg vil holde fast på at du må stramme opp foreldrene mer. "Line trenger mer mat, hun fungerer ikke slik som ting skjer idag. Hun må spise frokost, og hun må ha med ordentlig lunsj. Hun er i voksealderen. Hvis dere ikke får til dette, kan hun likegodt bli hjemme". Bitchy, kanskje, men det er ikke alltid det trenger igjennom ellers.. og så "jeg så at Line var mye kvikkere idag, og hadde flott lunch, bra jobbet", "Line har blitt utrolig mye flinkere i lesingen de siste ukene, takket være deres gode innsats".[/quote']

Du kan vel ikke si noe slikt til foreldrene til barna i skolen. Fritidsaktiviteter er en helt annen sak enn skole, og ikke bland de to tingene sammen takk. Du velger selv om du vil gå på trening, men ikke på skolen. En kan ikke la et barn være hjemme fra skolen selv om foeldrene ikke hjelper til, hvem tror du det går ut over?

Ja det er barna det går ut over når foreldrene ikke hjelper til slik de burde, men en kan ikke da bare si at barne ikke behøver komme til skolen, det er jo direkte grusomt mot barnet. Men så lenge du kan straffe foreldrene spiller det liten rolle hva som hender med barnet?

Ta å tenk deg litt om før du uttaler deg, for du kan ikke straffe barna for noe de ikke er skyld i.

[Gjest Madam Felle]

Læreplanen for grunnskolen understreker at foreldrene skal ha medvirkning på det som skjer på skolen. Samarbeidet skal dekke foreldrenes behov og ta utgangspunkt i deres situasjon. Foreldrene har hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse, men læreren er kanskje den voksenpersonene som er mest sammen med barna i løpet av en dag. Derfor er det viktig at foreldrene engasjerer seg i et hjem- skole samarbeid.

Det er viktig at den enkelte lærer har en positiv holdning til hjem- skole samarbeid. Det er viktig at dette blir formidlet til foreldrene. Læreren må også være flink til å bruke foreldrene som en ressurs for elevenes læring og utvikling.

Det er viktig at læreren har kunnskaper om hvordan et slikt samarbeid skal etableres. Det er lærerens oppgave å arbeide for at foreldrene skal kjent med hverandre og trygge på hverandre. Da er det lettere å få til et samarbeid både mellom dem og med lærer.

Selv om ikke alle foreldre er like aktive. Det kan være mange årsaker til dette. Det er viktig at en lærerer ikke ser på dette som at de bryr seg mindre om barna sine. En årsak kan være foreldrenes egen skolegang. Den kan ha vært vanskelig og problemfylt.

[VesleBråka]

Det er ikke alt som er like seriøst ment, madam felle, det var et eksempel og så får Lilly da velge en mildere vei. Det er ikke å ta hensyn til barna hvis hun ikke får foreldrene til å forstå heller, fordi hun skal være så snill og grei. Man kan bruke eksempler fra andre områder i livet for å få fram sin mening, absolutt. Det kalles en allegori.

[Gjest Anonymous]

Jeg har fått høre at lærere gjerne ser at ungene ikke kan så mye før de begynner på skolen da de gjerne vil kjede seg...

Jeg kunne ingenting før jeg begynte i 1.klasse og mine foreldre har aldri hjulpet meg med noen ting. Jeg var den beste i klassen, ihvertfall i barneskolen. Riktignok hadde jeg da som hobby å lese atlas, se på Dagsrevyen osv men...Mulig det er annerledes i skolen nå.

['Lilly']

Det er ikke alt som er like seriøst ment' date=' madam felle, det var et eksempel og så får Lilly da velge en mildere vei. Det er ikke å ta hensyn til barna hvis hun ikke får foreldrene til å forstå heller, fordi hun skal være så snill og grei. Man kan bruke eksempler fra andre områder i livet for å få fram sin mening, absolutt. Det kalles en allegori.[/quote']

Er det en årsak til at du har fått inntrykk at jeg ikke klarer å få foreldrene til å forstå??? Og at jeg er for snill og grei????

Vil legge til at dette ikke er et problem som bare jeg har fått erfare. Snakk med en hvilken som helst lærer.....

['Lilly']

Jeg har fått høre at lærere gjerne ser at ungene ikke kan så mye før de begynner på skolen da de gjerne vil kjede seg...

Jeg kunne ingenting før jeg begynte i 1.klasse og mine foreldre har aldri hjulpet meg med noen ting. Jeg var den beste i klassen, ihvertfall i barneskolen. Riktignok hadde jeg da som hobby å lese atlas, se på Dagsrevyen osv men...Mulig det er annerledes i skolen nå.

Synes jeg høres helt rart ut - at elevene helst ikke skal lære noe før skolen...? Det beste for unger er å lære når de selv er modne for det. Derfor skal det også gjennomføres tilpasset opplæring, slik at elevene får utfordringer som passer nettopp dem. Blant annet har alle elevene i klassen min individuelle leselekser, som passer til nivået deres.

Ikke er like flinke til å "ta ansvar" for å gjøre det de skal selv. Flesteparten av ungene må bli "satt igang" med leksene. Synes ikke det er så mye å kreve av foreldrene....

HUSK: Alle elevene er forskjellige!!!!!!!!!!!!!

['Lilly']

Jeg vet ivertfall at når treneren min kvesser til oss for at vi er slurvete eller slappe eller ikke følger opp' date=' så sier hun fra såpass klart at man er nøye på å ikke gjøre det neste gang.. Hun gjør det helt klart at det er bortkastet tid for henne når vi ikke følger opp, da vil hun heller prioritere tiden sin til noe annet. Dette og dette og dette er hva hun forventer av oss, ellers gidder hun ikke. Og vi lystrer Hun er veldig flink til å rose også da, når det er på sin plass. Så jeg vil holde fast på at du må stramme opp foreldrene mer. "Line trenger mer mat, hun fungerer ikke slik som ting skjer idag. Hun må spise frokost, og hun må ha med ordentlig lunsj. Hun er i voksealderen. Hvis dere ikke får til dette, kan hun likegodt bli hjemme". Bitchy, kanskje, men det er ikke alltid det trenger igjennom ellers.. og så "jeg så at Line var mye kvikkere idag, og hadde flott lunch, bra jobbet", "Line har blitt utrolig mye flinkere i lesingen de siste ukene, takket være deres gode innsats".[/quote']

Det er jo nettopp dette jeg synes er så håpløst. At jeg faktisk må fortelle foreldre at barnet må spise........... Det må de vel klare å tenke seg til selv??

[Gjest Malena]

Det er jammen ikke lett å være foreldre idag. Hjelpe meg, her skal vi stille opp på alt, vi skal være pedagoger på hjemmebane fordi vi må forklare barna leksene - noe jeg mener er lærerne sitt ansvar - men han sier han ikke har kapasitet nok. Ungene har i alle år hatt en matematikkbok som er under enhver kritikk - det finnes ikke eksempler og hver dag med leksehjelping ender med krangling foreldre/barn ... det er nesten så jeg gruer meg til hver ettermiddag når jeg vet at det er matte-lekser på programmet. I tillegg skal vi foreldre stille opp på foreldremøter og foreldresamtaler. Så skal vi stå vakter når det arrangeres elevfester på skolen, vi skal bake til skolens u-landsaksjon, kakesalg-dager og 17. mai. En gang i året er det dugnad - her skal vi være med på forskjellige ting - et år er det maling av skolen, hvert år er det soping og luking av et gedigent skole-område. 17 mai må vi gå i toget, selge pølser, assistere ved lekene på skolen etter toget. Hvert år må foreldre delta på forskjellige turer - skiturer og avslutningsturer til sommeren - her er det snakk om at de foreldrene som blir med må ta 2-3 dager fri fra jobben for å bli med ... i tillegg som de betaler for turen.

Så må vi selvfølgelig gjøre det som alle foreldre med respekt for seg selv gjør - sørge for at ungene får skikkelig frokost og skolemat.

I tillegg til alt det ovennevnte så har de fleste av oss full jobb ved siden av - jeg for min del går hjemmefra 7:30 og er hjemme 16:30. Mange av oss har dessuten ikke bare det barnet som går i din klasse, men en i 6. og en på ungdomsskolen i tillegg...

[Gjest Tex]

*Klapper i hendene og titter på Malena*

[Gjest Embla s]

Malena - hvis du syns det er så ille at dere foreldre må selge pølser og gå i tog på 17. mai.... HVEM mener du skal gjøre denne jobben? Læreren? Lærere kan også være foreldre, lærere har også fri 17. mai. Det å selge pølser er faktisk ikke en lærerrelatert jobb. Det som foregår meange steder på 17. mai er vel en dugnad for alle foreldre og barn som har lyst til å være med på feiringen på den aktuelle skolen... Dere foreldre gjør det for dere selv og deres barn!!!!

Vel, tilbake til det andre: Skolen kan ikke forvente at foreldre skal hjelpe barna sine med lekser o.l. Når det er sagt: De barna som er så heldige at de har foreldre som kan hjelpe dem og følge dem opp, får et kjempefortrinn. Spesielt gjelder dette for barn som sliter (eks dyslektikere). For slike barn vil god oppfølgiong hjemmefra bety ekstremt mye. Men: Det er ingen selvfølge og skolen er pliktig å gi alle barn opplæring i henhold til deres nivå...

Kom på en ting til, Malena: Du klager over at du må ta 2-3 dager fri i forbindelse med turer barnet ditt er med på i skolens regi. Vel - foreldre tar det som en selvfølge at lærere har foreldrekonferanser på kveldstid... I sin fritid. Lærere kunne faktisk lagt disse konferansene til arbeidstiden. (på lik linje med at vi må ta oss fri fra jobb for å dra til tannlege, etc..).. Men da hadde det vel blitt ramaskrik, tenker jeg...

[Gjest Malena]

Slettet av meg selv !

[bluesky]

har møtt flere av den typen foreldre som ikke førlger opp barna sine godt nok, ikke kler dem skikkelig og ikke gir dem mat. Noen unger har aldri m ed seg turmat og varm drikke, sender alltid med min litt ekstra så hun kan dele. I tillegg opplever jeg ofte å måtte låne ut sitteunderlag osv. når de skal på tur fordi de ikke har med sjøl.

Synes også mange foreldre er dårlige til å være med på sosialetilakt utenom skoletid. Enten er de så grusomt oppttatt at de ikke har tid, ellers så gidder de ikke. Men, om en drar i gang noe så kommer ungene ders, men uten penger og det de ellers skulle ha hatt med seg, det er litt merkelig....

Synes du lærer som startet tråden har rett i mange av dine betraktninger.

[Gjest Embla s]

Det jeg ofte får høre fra lærere er at de foreldrene lærerne virkelig hadde trengt å snakke med, kommer aldri på foreldremøter/konferansetimer, etc. Mens de foreldrene det på en måte ikke er så mye behov for å snakke med, de kommer alltid, ringer og står på.. Kanskje ganske logisk?