Etnisk norske kvinner

[Gjest Gjest]

Har du problemer med å se sammenhengen når man svarer på et annet sitt innlegg eller? Er det derfor du legger til dine egne pluss andre innlegg når du selv svarer? Jeg bare spør.

[Cuckold]

Se det ja. Om man ikke har saklige argumenter å vise til tyr man til de skitneste knep og viser at man ikke holder seg for god for noe. Det sier vel litt om mine motdebattanter når man ser hvor rabiate enkelte kan bli når de forstår at debatten ikke kan vinnes med saklige argumenter. Og alt bare fordi jeg ikke godtar at det er naturlig eller selvfølgelig at norske kvinners livssyn er underordnet i forhold til deres fremmedkulturelle menns.

Det har jo igjen og igjen vist seg at det vi er uenige om er definisjonen av kulturell underdanighet, ikke at det faktisk er mange norske ikke-muslimske kvinner som godtar at deres fremmedkulturelle manns livssyn og kultur har forrang i hjemmet. Det er bare at når jeg kaller dette kulturell underdanighet mener andre det er helt naturlig og bare som det skal være. Og blir rasende over at jeg i det hele tatt kan driste meg til å snakke høyt om dette.

Igjen. Hvordan VET du at norske kvinner godtar at mennenes livvsyn og kultur har forrang i hjemmet? Hva vet vel du hva folk gjør hjemme? Jeg og flere andre her har bedt om KONKRETE eksempler. Du har ikke kommet med ETT.

Jeg har jo igjen og igjen sagt at det er påtakelige skjevheter i de fleste tokulturelle familier jeg kjenner. Det hjelper selvsagt ikke her, da de jeg kjenner ikke er kjendiser. Men siden du synes det er viktig med eksempler kan jeg jo vise til en familie Are i "På tro og Are" på NRK var hjemme hos. Der var mor kristen, far muslim, og alle barna muslimer. Og alle forsøkte intenst å få mor til å vende om for det var jo så synd at hun skulle gå fortapt. Datteren som var i tenårene var for øvrig helt åpen overfor sin mor om at hun ikke bare anså det unaturlig å finne seg en ikke-muslimsk gutt, hun fant heller ikke ikke-muslimske gutter det aller minste attraktive.

[Jasmin :-)]

Jeg tenker at det er helt naturlig at barn med både norsk og utenlandsk forelder får navn fra enten begge land, eller fra en av foreldrenes opprinnelse, og jeg synes ikke det er merkelig på noen måte. Barnet har da to kulturer å forholde seg til, samt ofte 2 språk, og omgås også ofte personer fra begge kulturer.

[Cuckold]

Har du problemer med å se sammenhengen når man svarer på et annet sitt innlegg eller? Er det derfor du legger til dine egne pluss andre innlegg når du selv svarer? Jeg bare spør.

Ja, jeg er lei av å se innlegg der man må nøste seg tilbake i tråden for å forstå og gjette seg til hva man svarer på. Jeg synes det burde være unødvendig å lete bakover i tråden og gjette for å skjønne hva argumentasjonen er svar på. Jeg skriver innlegg slik jeg selv ønsker å lese innleggene, men i motsetning til deg har jeg ikke tatt meg bryet med å hakke på at andre følger en annen regel.

[Gjest Wolfmoon]

Det har jo igjen og igjen vist seg at det vi er uenige om er definisjonen av kulturell underdanighet, ikke at det faktisk er mange norske ikke-muslimske kvinner som godtar at deres fremmedkulturelle manns livssyn og kultur har forrang i hjemmet. Det er bare at når jeg kaller dette kulturell underdanighet mener andre det er helt naturlig og bare som det skal være. Og blir rasende over at jeg i det hele tatt kan driste meg til å snakke høyt om dette.

Sorry Cuckold, men da har jeg lest en helt annen debatt enn deg. Det er klart det er mulig jeg misforstår Tabris, men jeg oppfatter det som om det er nettopp dette premisset hun mener er grunnlag for diskusjonen og som hun ikke er enig i. Har jeg misforstått deg så totalt Tabris?

Jeg kjenner meg i liten grad igjen i dette premisset ditt, og derfor blir det helt unaturlig for meg å delta i debatten. Jeg tror, hvis man ser på flerkulturelle forhold, at man i de fleste tilfeller finner en god blanding av begge kulturer. Man plukker rett og slett det beste fra hver, og inngår kompromisser når man er uenige. Det er iallefall det jeg ser i de flerkulturelle forhold jeg kjenner til. Og anekdoter er tydeligvis gode nok til å lage premisser.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har jo igjen og igjen sagt at det er påtakelige skjevheter i de fleste tokulturelle familier jeg kjenner. Det hjelper selvsagt ikke her, da de jeg kjenner ikke er kjendiser. Men siden du synes det er viktig med eksempler kan jeg jo vise til en familie Are i "På tro og Are" på NRK var hjemme hos. Der var mor kristen, far muslim, og alle barna muslimer. Og alle forsøkte intenst å få mor til å vende om for det var jo så synd at hun skulle gå fortapt. Datteren som var i tenårene var for øvrig helt åpen overfor sin mor om at hun ikke bare anså det unaturlig å finne seg en ikke-muslimsk gutt, hun fant heller ikke ikke-muslimske gutter det aller minste attraktive.

Takk. Men likevel syns ikke jeg det har nok med saken å gjøre hva slags navn barna får. Flere ting må spille inn for at det skal være skjevheter.

[Cuckold]

Det har jo igjen og igjen vist seg at det vi er uenige om er definisjonen av kulturell underdanighet, ikke at det faktisk er mange norske ikke-muslimske kvinner som godtar at deres fremmedkulturelle manns livssyn og kultur har forrang i hjemmet. Det er bare at når jeg kaller dette kulturell underdanighet mener andre det er helt naturlig og bare som det skal være. Og blir rasende over at jeg i det hele tatt kan driste meg til å snakke høyt om dette.

Sorry Cuckold, men da har jeg lest en helt annen debatt enn deg. Det er klart det er mulig jeg misforstår Tabris, men jeg oppfatter det som om det er nettopp dette premisset hun mener er grunnlag for diskusjonen og som hun ikke er enig i. Har jeg misforstått deg så totalt Tabris?

Jeg kjenner meg i liten grad igjen i dette premisset ditt, og derfor blir det helt unaturlig for meg å delta i debatten. Jeg tror, hvis man ser på flerkulturelle forhold, at man i de fleste tilfeller finner en god blanding av begge kulturer. Man plukker rett og slett det beste fra hver, og inngår kompromisser når man er uenige. Det er iallefall det jeg ser i de flerkulturelle forhold jeg kjenner til. Og anekdoter er tydeligvis gode nok til å lage premisser.

Hvis du faktisk tar deg tid til å lese gjennom debatten ser du at både Tabris og Christina reagerer på at jeg kaller det kulturell underdanighet om en norsk ikke-muslimsk kvinne godtar at hennes og mannens livssyn ikke skal stille likt i hjemmet, men at barna skal oppdras som muslimer. Gå tilbake og les. Så ser du hva vi faktisk er uenige om.

[Christina_]

Hvis du faktisk tar deg tid til å lese gjennom debatten ser du at både Tabris og Christina reagerer på at jeg kaller det kulturell underdanighet om en norsk ikke-muslimsk kvinne godtar at hennes og mannens livssyn ikke skal stille likt i hjemmet, men at barna skal oppdras som muslimer. Gå tilbake og les. Så ser du hva vi faktisk er uenige om.

Jeg ber deg gå tilbake og lese innleggene mine før du prøver å sitere meg, og mene at du vet mine meninger. Fordi her fremstår det som du ikke har lest innleggene mine i det hele tatt.

Edit: Ble for fristet til å si det selv. Jeg har aldri sagt at barna skal oppdras som muslimer, men at det er vanskelig å oppdra barn innenfor to trosretninger. Jeg har bedt deg fremlegges hvor det står hend i biblen, at man kan både være kristen og muslim, samtidig, og det samme med koranen. Jeg har i tilegg bedt deg forklare hvordan det skal være mulig å tro på Gud, og samtidig ikke tro på Gud. Dette har du valgt å ikke svare på.

Edit 2: Jeg satser på du svarer på det denne gangen istedenfor! Altså - la meg gjenta meg:

1. Hvor står det i biblen at man kan være både kristen og muslim, kristen og katolsk, eller kristen og buddist? (f.eks) Gjerne ta med flere kombinasjoner!

2. Hvor står det i koraen at man kan være både muslim og kristen, muslim og katolsk, eller muslim og buddist? (f.eks) Gjerne ta med flere kombinasjoner.

3. Hvordan kan man tro på Gud, samtidig at man ikke tro på Gud?

Endret 8. desember 2010 av Christina_

[Christina_]

Takk. Men likevel syns ikke jeg det har nok med saken å gjøre hva slags navn barna får. Flere ting må spille inn for at det skal være skjevheter.

Barnas navn definerer mindreverdighetsfølelsen.

At ungen min har et ikke norsk navn, betyr da at jeg har en mindreverdighetsfølelse ovenfor norsk kultur, selvom jeg er singel, og har gitt ungen akkurat det navnet jeg syntes passet.

Dersom jeg syns muslimske menn (eller f.eks: franske, engelske, irske), er høfligere enn norske menn, har jeg også en mindreverdighetsfølelse ovenfor Norge.

Tror jeg begynner å skjønne tråden!

Endret 8. desember 2010 av Christina_

[Gjest k]

Skjerp deg TS. Navnet på barnet er valgfritt, og det må bare respekteres uansett hvilken rase.

[Gjest BettyBoop28]

Barnas navn definerer mindreverdighetsfølelsen.

At ungen min har et ikke norsk navn, betyr da at jeg har en mindreverdighetsfølelse ovenfor norsk kultur, selvom jeg er singel, og har gitt ungen akkurat det navnet jeg syntes passet.

Dersom jeg syns muslimske menn (eller f.eks: franske, engelske, irske), er høfligere enn norske menn, har jeg også en mindreverdighetsfølelse ovenfor Norge.

Tror jeg begynner å skjønne tråden!

[Christina_]

:gjeiper:

Edit: glemmer alltid R-en i smileyen!

Endret 8. desember 2010 av Christina_

[AnonymBruker]

Norske kvinner vil helst kues av en muslim, fratas sin identitet og bli 100% dominert. Sorry, men dere er noen raringer.

Norske kvinner savner vel ekte mannfolk da...Etnisk norske menn likner fiskepuddinger, og da er det kjekt å merke hvadet vil si å være sammen med litt testosteron gjør.

[Gjest gjestdeluxe]

Ergo har vi ingenting med om naboen ønsker å kalle sitt barn Lise eller Mohammed, eller hva slags religion de ønsker å oppdra sine barn etter.

Ethvert menneske har rett til å drøfte hva som måtte passe til enhver tid.

[Gjest gjestdeluxe]

Skjerp deg TS. Navnet på barnet er valgfritt, og det må bare respekteres uansett hvilken rase.

Valgfritt, ja, respekteres, ja, rett til å drøfte: absolutt!

[AnonymBruker]

Mye SV-svada. Si meg, lever du i Kardemommeby?

[AnonymBruker]

Nå har jeg lidd meg gjennom 11 sider av denne diskusjonen og trekker disse konkulsjonene:

Påstander:

- Norske kvinner lider av et kulturelt mindreverdighetskompleks og kaster alle verdier og prinsipper på båten så fort de får seg et utenlandsk mannebein, fortinnsvis muslimsk sådan.

- Underdanige kvinner er en styggedom (dvs kvinner som beskrevet ovenfor), men kvinner som opponerer mot norske menns undertrykking er noen tisper.

Altså; norske kvinner hundser de norske mennene og fratar dem all manndom og deres rettigheter, mens vi legger oss på rygg for den autoritære kvinneundertrykkende araberen.

Konklusjonen må være at det er ønskelig at vi skal underkaste oss norske menn og opponere mot de utenlandske - er det sånn å forstå?

Drit & dra for en dustediskusjon dette er.

Nei, du konkluderer delvis feil. Det er - for meg i alle fall - IKKE ønskelig at dere skal underkaste dere etnisk norske menn. Faktisk skal dere ikke underkaste dere noen menn i det hele tatt! Gjør dere dét er dere ikke lenger selvstendige, voksne mennesker, men lydige og underdanige bikkjer.

Noe av kritikken kommer av at dere er inkonsekvente: overfor oss norske menn flagger dere likestilling og feminisme høyt og tydelig (og bra er dét!). Men overfor fremmedkulturelle menn er disse prinsippene plutselig ikke så nøye lenger. Rart det der, synes du ikke?? Dette gjelder såklart ikke alle kvinner, men for dem det gjelder så vanker pisken selvfølgelig. Ikke at det spiller noe rolle da, dere liker dere jo best under spanskrøret tydeligvis.

[AnonymBruker]

Nå har jeg lidd meg gjennom 11 sider av denne diskusjonen og trekker disse konkulsjonene:

Påstander:

- Norske kvinner lider av et kulturelt mindreverdighetskompleks og kaster alle verdier og prinsipper på båten så fort de får seg et utenlandsk mannebein, fortinnsvis muslimsk sådan.

- Underdanige kvinner er en styggedom (dvs kvinner som beskrevet ovenfor), men kvinner som opponerer mot norske menns undertrykking er noen tisper.

Altså; norske kvinner hundser de norske mennene og fratar dem all manndom og deres rettigheter, mens vi legger oss på rygg for den autoritære kvinneundertrykkende araberen.

Konklusjonen må være at det er ønskelig at vi skal underkaste oss norske menn og opponere mot de utenlandske - er det sånn å forstå?

Drit & dra for en dustediskusjon dette er.

Men du har rett i at underdanige kvinner er en styggedom. Disse er uten selvrespekt, uten ære, uten stolthet, uten alt det som gjør et menneske til et menneske. Dette gjelder naturligvis for underdanige menn også. Til alle tider har underdanige menn blitt uglesett - OG DET MED RETTE! Men det mange kvinner ikke får inn i skallen er at underdanige kvinner er minst like ille. Og nå mener jeg selvsagt både seksuelt underdanige kvinner og kvinner som er submissive på andre måter. Kvalmt! Hvordan kan dere forvente at andre respekterer dere når dere ikke respekterer dere selv??

[AnonymBruker]

Norske kvinner savner vel ekte mannfolk da...Etnisk norske menn likner fiskepuddinger, og da er det kjekt å merke hvadet vil si å være sammen med litt testosteron gjør.

Det må være noe galt med synet ditt. Nordmenn er svært glad i å drive på med idrett og det gjenspeiles jo selvfølgelig på hvordan de ser ut. Og her står ikke menn tilbake for kvinnene, akkurat. Faktisk ser jeg langt flere dvaske og småfeite kvinner enn menn.

Og litt testosteron? Hva med å skaffe deg et afghansk pass snarest, så kan du menge deg med taliban-gutta så mye du lyster. Vi trenger i alle fall ikke nikkedukker som deg. Gro deg litt selvrespekt, hva?

[Salamandra]

Nei, du konkluderer delvis feil. Det er - for meg i alle fall - IKKE ønskelig at dere skal underkaste dere etnisk norske menn. Faktisk skal dere ikke underkaste dere noen menn i det hele tatt! Gjør dere dét er dere ikke lenger selvstendige, voksne mennesker, men lydige og underdanige bikkjer.

Noe av kritikken kommer av at dere er inkonsekvente: overfor oss norske menn flagger dere likestilling og feminisme høyt og tydelig (og bra er dét!). Men overfor fremmedkulturelle menn er disse prinsippene plutselig ikke så nøye lenger. Rart det der, synes du ikke?? Dette gjelder såklart ikke alle kvinner, men for dem det gjelder så vanker pisken selvfølgelig. Ikke at det spiller noe rolle da, dere liker dere jo best under spanskrøret tydeligvis.

Men det er det osm er hele poenget; gjør norske kvinner det? Kaster prinsippene for fremmedkulturelle menn? Jeg ser det ikke, vis meg noen artikler, noen tall, hvasomhelst for mitt inntrykk er veldig annerledes.

Norske jenter har mer bein i nesa og tro på seg selv enn noen gang, hvor er disse jentene som legger seg flat for det fremmedkulturelle?

Og hvor går egentlig grensen for å "legge seg under pisken"?

Ved at ungen får et utenlandsklinggende navn?

- Nei, det kan det ikke være, de aller fleste av oss har faktisk navn fra andre land og kulturer.

Ved at hun konverterer til islam?

- Nei, vi har religionsfrihet her i landet. Konvertering må være lov. (Selv om vi selvsagt helst skulle ønske de ikke var religiøse i det hele tatt)

Når hun slutter å jobbe og er hjemme med ungene sine?

- Nei, det må kvinner få lov til å bestemme selv. Likestillingen har faktisk kommet så langt her i landet at det er mer stuerent å si høyt at vi ønsker å prioritere andre ting enn karriere.

Jeg skjønner ikke hvor dere mener grensen går, hvordan kan dere vite at det er underkastelse som er årsaken til disse handlingene?

Jeg vil tvert i mot si at det er de tøffeste jentene som blir sammen med utlendinger, de får vireklig høre det!

Bare her inne på KG har jeg blitt kalt negermadrass (og på VGD enda verre ting) bare fordi jeg forsvarer liberale rettigheter - også for muslimer så jeg kan bare forestille meg hva disse jentene får høre av ukvemsord.

Det mener jeg er et mye, mye større problem!