Som voksent barn som har flyttet hjemmefra

[AnonymBruker]

Jeg har unger som har flyttet hjemmefra. Alle har de samboer. De siste to julene har de feiret med sine respektive samboers familie. I år ville de hjem. I år har jeg avlyst. Ikke fordi jeg ikke ønsker at de kommer, men pga uforutsette hendelser/tilstand i hjemmet. Jeg opplever at et barn forstår og et barn er såret. Det sårede barnet er sint og vil ikke snakke. Vil ikke høre.

Er det sånn at om du er ung voksen så forventer du at foreldre alltid er der. Alltid har styrke, alltid kan veilede, alltid ordne, alltid ....

Trine

[Tabris]

Dette er umulig å gi et bestemt svar på, fordi det kommer veldig an på omstendighetene og hva som er årsaken til at man avlyser.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg forventer ikke å få komme hjem, men jeg vet at foreldrene mine ville synes det var ordentlig trist om jeg ikke kom!

Men hadde noe skjedd, hadde jeg selvfølgelig funnet på noe annet å gjøre. Eller funnet ut om det var noe jeg kunne gjøre for å avhjelpe situasjonen!

[AnonymBruker]

Jeg regner med at det er jul hjemme ja! Selvfølgelig skal man få komme hjem hvis man vil det! Dere kan vel ha en liten koselig jul sammen likevel?

[Bonito]

Nå er det jo faktisk slik at foreldre er mennesker de også Som kan ha opp- og nedturer akkurat som barna deres. Om barna er voksne og har samboer, syntes jeg det må gå ann å avlyse ett år. Regner med at TS gjerne ville hatt jul sammen med barna om det hadde vært mulig.

[Fantomina]

.

Endret 23. februar 2015 av Fantomina

[Kosemose]

Det er vel heller slik at foreldrene mine tar det som en selvfølge at jeg og min familie feirer jul med dem, noe jeg syns er koselig. Hvis de av en eller annen grunn ikke hadde klart å ordne til jul tror jeg de ser det som en selvfølge at vi tar julen hos meg. Tror ikke de ville vært redd for å foreslå det, men tror de har mest lyst til å ha alt som det alltid har vært så lenge det går.

[Gjesten]

Jeg føler at dette er et hypotetisk spørsmål som ikke er mulig å svare helt godt på uten mer informasjon om situasjonen. Jeg har flyttet hjemmefra, men drar fremdeles ofte hjem i helgene, og tilbringer mye tid med familien min. Det har aldri falt meg inn å ikke tilbringe julen eller andre høytider med dem. Når det er sagt, så har vi ikke vært i en situasjon som har tilsagt at vi ikke skulle være sammen, snarere tvert imot. Jeg kan ikke per i dag helt se hva som skulle gjøre at familien min ville velge å være fra hverandre, men jeg må innrømme at jeg tror skuffelsen ville vært stor om mor og far ikke ønsket meg hjem til jul. Som sagt så klarer jeg ikke å komme på noen situasjoner hvor det ville være aktuelt, og du har jo ikke fortalt oss hva som har skjedd hos deg, men siden du spør: Jeg ville bli svært overrasket om de ikke ønsket meg der.

Nå har jeg tatt utgangspunkt i jul/høytider. Siden du spurte litt generelt, så kan jeg jo si at jeg ikke ser foreldrene mine som supersterke overmennesker. Jeg kan godt forstå det hvis de blir slitne eller nedbrutte i blant, det har alle mennesker rett til å være. Men julen er jo særskilt og betyr mye for mange, og det skulle nok en ganske stor ting til før jeg ville synes det var greit å bli ekskludert fra mine foreldres jul.

[Independent_]

Jeg _forventer_ ikke på noen måte at alt skal være klappet og klart til jeg kommer hjem til jul, men det er en tradisjon som har vært. Uansett om jeg har samboer så kommer jeg hjem til julaften i hvert fall. Det er ikke sånn at jeg forventer at mamma skal lage mat, styre og holde på. Hvis det var en vanskelig tid med uforutsette hendelser sånn som du beskriver, ville jeg selvfølgelig dratt hjem for å hjelpe.

Jeg må innrømme at min mor alltid "tvinger" meg til å komme til jul, og hadde hun sagt ett år at hun ikke ville ha meg der, så hadde jeg blitt svært skuffet...

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har bare gjort meg opp noen tanker. To juler har jeg vært uten unger og vært alene hele jula. Fordi de har valgt å feire med samboers familie. Det har vært helt greit for meg fordi jeg ønsker å gi de friheten til å velge. De har ikke et ansvar for meg. Nå vil alle hjem og jeg har ikke mulighet. Som sagt så blir et barn såret og lei seg. Et barn spør om årsaken.

Altså. De kan gjøre som de vil og passer de, men jeg skal alltid ha åpent hus.

[AnonymBruker]

Under normale omstendigheter tar jeg det for gitt at jeg er velkommen til å feire jul med familien min, uansett hvor den feires. Men i en spesiell situasjon der foreldrene mine ikke ønsket å stelle i stand noe, så hadde jeg nok sagt at da tar vi det hos meg i stedet, så blir det litt jul på dem lell. Det meste kan snus til noe positivt, og det plager ikke meg om det ikke blir "som før", så lenge jeg er sammen med familien min og vi spiser god mat og deler ut noen gaver. Men jeg har et søsken som nok ikke hadde tatt det sånn, men heller blitt sint og skuffet som ditt ene barn og jeg må si at jeg sliter med å sette meg inn i tankegangen.

[AnonymBruker]

For øvrig hadde jeg aldri latt moren min sitte alene på julaften, og hvert fall ikke to år på rad. Uansett hvor mye hun hadde påstått at jeg ikke hadde ansvaret for henne.

[Independent_]

For øvrig hadde jeg aldri latt moren min sitte alene på julaften, og hvert fall ikke to år på rad. Uansett hvor mye hun hadde påstått at jeg ikke hadde ansvaret for henne.

Samme her. Det syns jeg er grusomt gjort!!

[AnonymBruker]

For øvrig hadde jeg aldri latt moren min sitte alene på julaften, og hvert fall ikke to år på rad. Uansett hvor mye hun hadde påstått at jeg ikke hadde ansvaret for henne.

TS her.

For meg har det vært greit. Faktisk. Unger har samboere og da må det bare bli sånn at alle ikke kommer hjem til jul. Det er mange hensyn å ta.

Jeg hevder fortsatt at jeg ikke har fått unger for at de skal til enhver tid komme hjem til jul. Som aleneboer så kan man finne alternativer dersom man ønsker.

[AnonymBruker]

Det er da ikke en selvfølge at foreldrene skal gjøre som ungene vil etter de har blitt voksne uansett situasjon. En dag må vel barna bli voksne og forstå at mamma ikke alltid står til tjeneste for dem.

Hva med de som reiser sydover hver jul? Kjøper seg leilighet i Spania og blir der hele vinteren?

Er de dårlige foreldre av den grunn?

Når barna etablerer seg kommer jeg til å reise på ferie i jula. Jeg er ikke så glad i jul og syns ikke jeg skal føle at jeg MÅ være til stede hver eneste jul.

[Gjest Wolfmoon]

Til siste AB:

Du må huske at vi alle her snakker ut fra egne forutsetninger. I min familie ville ingen av alternativene blir godkjent. Og hvis vi skal feire jul sammen, må det av praktiske grunner skje hjemme hos foreldrene mine. Når jeg har jobbet julaften har de til og med fått noen til å kjøre og hente meg (noen timer hver vei) for at jeg skal få komme hjem til jul. Så for meg er nok julefeiringa i barndomshjemmet en selvfølge ja. Men ikke nødvendigvis at mamma skal styre masse for å ordne den til, men det å få komme dit og være med familien.

[Gjest Coarvi]

Ja, det kommer jeg nok til å regne med så lenge de bor i barndomshjemmet mitt (og altså har god plass). Men jeg regner jo ikke med at de alltid kommer til å være hjemme i jula selv om jeg skulle finne på å stikke innom...

[AnonymBruker]

Til siste AB:

Du må huske at vi alle her snakker ut fra egne forutsetninger. I min familie ville ingen av alternativene blir godkjent. Og hvis vi skal feire jul sammen, må det av praktiske grunner skje hjemme hos foreldrene mine. Når jeg har jobbet julaften har de til og med fått noen til å kjøre og hente meg (noen timer hver vei) for at jeg skal få komme hjem til jul. Så for meg er nok julefeiringa i barndomshjemmet en selvfølge ja. Men ikke nødvendigvis at mamma skal styre masse for å ordne den til, men det å få komme dit og være med familien.

Vel, nå må vi kanskje svare ts etter hennes vanskelige situasjon og ikke hvordan du feirer jul?

[AnonymBruker]

Svar til spørsmålet i undertittelen: Nei.

Det barnet som er såret trenger å stikke fingeren i jorda her. Det har ikke rett på forklaring.

[Christina_]

Ja, egentlig. Feirer alltid jul med familien som alltid holdes hos mine foreldre. Forventer mer at de sier i fra dersom de ikke kan!

Edit: Svaret er til under tittelen! Jeg forventer ikke at mamma og pappa skal stille opp konstant, og alltid være der, men ja, jeg forventer at jeg kan komme hjem til jul!

Endret 3. desember 2010 av Christina_