Jeg vil være glad

[Gjest Surka]

Hvorfor kan jeg ikke være glad? Og glede meg over det jeg har. Se fremover og slappe av i hverdagen?

Jeg stresser mye med skole(må lese, være flink, få gode karakterer), jobb(jobber for lite, har dårlig samvittighet, trives ikke), mat og trening(har hatt spiseforstyrrelser i 12 år som jeg prøver å leve med, men det er konstant bekymringer om jeg spiser for mye eller lite og jeg må trene ellers blir jeg sur osv.).

Videre har jeg konstant dårlig samvittighet overfor ungen min( er hun for mye i bhg, hvis hun ikke er der får hun ikke være med vennene sine og hva om de "glemmer" henne da?, er jeg for streng, for sur, gjør for lite sammen med henne). Og, jeg har dårlig samvittighet overfor samboeren pga av humøret mitt og dårlig sexlyst.

Jeg stresser veldig med å være god nok for svigerfamilien min fordi jeg vil de skal snakke positivt om meg når de er rundt og sladrer. Jeg er sjalu på svigersøsteren min som har masse venner, er tynn, har masse selvtillit osv, og jeg blir sinnsykt irritert hver gang hun gjør de samme tingene som meg fordi hun skal ha all oppmerksomheten. Jeg trenger ikke den oppmerksomheten, men jeg vil ikke at hun skal få så mye oppmerksomhet heller fordi det er bare det hun er ute etter i ALT hun gjør!

Så her går jeg hver dag og kan ikke glede meg over det jeg har. Kan ikke se fremover, har ingen selvtillit, kan ikke kose meg og le, og senke skuldrene og tro at alt vil bli bra og at jeg vil bli lykkelig.

Beklager langt og rotete innlegg, men hvis det er noen hobbypsykologer som orker å lese dette, så gi meg gjerne råd for å rette opp mitt gale sinn.

[sweet miss blue]

Kanskje du vil føle deg litt bedre om du tillater deg selv og gi litt faen?

Vær litt rebelsk og skulk livet. Slipp tak der du føler at du kan gjøre det. Ha mer fokus på det som virkelig er viktig. Datteren din i første rekke og så skolen for eksempel. Glem jobb og trening for en stund. Jeg vet jo ikke om du jobber fordi du virkelig trenger pengene, og om du trener fordi du virkelig trenger det. Men for å få tilbake energi er man nødt til å slippe visse områder i hverdagen.

Slipp så mye du kan og trenger helt til du kjenner en balanse. Det punktet når du når du slapper av. At du føler som du gjør er bare et tegn på at det er for mye i livet ditt, et snill-pike syndrom. Vi kan ikke være perfekte på alle områder! du kan ikke være en mamma med masse tid, en flink student og samtidig jobbe, ved siden av å trene og tenke på alt annet. Det er ikke mulig! innse at verden egentlig ikke krever så mye av deg, det er kun du som krever alt dette, og det er kun du som har kontrollen til å slippe alt som henger over deg.

Å være stresset gjør at man overser humor og øyeblikk i hverdagen. Ettersom du får mindre over skuldrene dine kan du igjen ta inn disse inntrykkene i livet ditt som du går glipp av. Vær rett og slett en litt snillere sjef over deg selv, og start med å gi litt f

Når du har kommet dit hvor du føler du har sluppet noen av de tyngste områdene, kan du feks oppsøke mennesker som du vet at gir deg energi. Gode venner som får deg til å le så magen verker kan være hundre ganger sunnere for sinnet ditt enn nok en påtvungen treningstime.

[Gjest Surka]

Tusen takk for oppmuntrende svar!

Jo jeg jobber absolutt fordi jeg må. Hvis ikke får jeg ikke betalt barnehagen og strømregningen osv. Trene føler jeg at jeg må også. Er ikke tykk, men litt ekstra fett får meg til å føle meg forferdelig og selv om jeg ikke går ned i vekt føler jeg at jeg må trene for å ihvertfall ikke gå opp i vekt.

Selvtilliten min henger mye sammen hvordan jeg synes jeg ser ut og om jeg føler meg litt for stor har jeg null selvtillit. Det er kanskje derfor jeg ikke har noen venner. Føler meg til og med helt utstøtt på jobb. Jeg er aldri med i noen samtaler eller sammenkomster..føler ingen vil ha meg med og det har til dels blitt bekreftet også. Er servitør så det er jo litt viktig å være i godt humør og trives på jobb.. Har bare et halvt år igjen på skolen slik at jeg kan se etter en ny jobb da, men problemene forsvinner nok ikke magisk av den grunn!

Har veldig lyst til å gi faen i noen av tingene som jeg henger meg opp i, men det er ikke lett. Jeg skal prøve på det, men igjen tror jeg at selvtilliten kommer til å holde meg tilbake!