Bli kjent, bli sammen, på avstand

[AnonymBruker]

Noen som har blitt kjent med mann/kvinne og blitt sammen gjennom avstand?

Hvis avstand ikke er aktuelt for dere, hvordan klarte dere å flytte sammen? Jeg mener er det vanlig å flytte inn og så bli kjent med noen?

Så jeg lurer på hvordan dere gjorde det, hvordan dere ble sammen selv om dere ikke fikk den store muligheten til å se hverandre for å bli bedre kjent. Det er jo en risiko å bare flytte inn, alt det styret når man flytter ut igjen etter kort tid hvis dere ikke funket for hverandre?

Jeg tenker på større avstander enn 5t bil.

Har dere som har truffet noen i utlandet blitt kjent på avstand og forelsket begge to?

[Gjest Emera]

Jeg har vært i ett avstandsforhold. Vi så hverandre omtrent en gang i måneden, og da var vi sammen i noen dager. For meg var det aldri aktuelt å flytte sammen fort for å bli kjent. Det tar lengre tid å lære hverandre å kjenne når man bor et stykke fra hverandre, sånn er det bare, tenker jeg. Men en tålmodighetsprøve er det jo.

Nå var jeg mye mer tålmodig enn han (han var en sånn som helst ville flytte sammen så fort som mulig), så det ble slutt mellom oss etter et halvt års tid.

Etterpå svor jeg på å aldri gå inn i et avstandsforhold igjen, men nå når jeg har fått det hele på - hehe - avstand, er jeg litt mindre negativ. Forutsetningen er uansett at begge er innstilt på å bruke tid på å bli kjent, og gjøre det som trengs for å holde ut ventetiden.

[Gjest Purple Haze]

Jeg ble kjent med samboeren min på avstand. Vi ble kjent gjennom nettet, bodde ca 50 mil unna hverandre, og fikk ikke til å treffes så veldig ofte. De første 3 månedene kommuniserte vi kun over nett, pr telefon eller msn. Da vi ble sammen, fikk vi ofte ikke til å møtes oftere enn en gang i måneden eller hver 6. uke. Når vi først var sammen, var det gjerne en langhelg, ferie eller en uke i strekk, så vi ble godt kjent på den måten.

Etter et drøyt år flyttet jeg til han, og nå har vi vært samboere nesten et år

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp blitt kjent med en som bor 7 timer unna der jeg bor. Vi gikk ut på date og jeg liker han kjempe godt, og det ser ut til at han liker meg også. Det jeg er litt engstehlig for er hvorvidt lett det blir å holde interessen oppe til neste besøk. For det kan jo fort gå en mnd eller to. Det som blir veldig viktig for meg i et avstandsforhold er uansett at jeg stoler på han og han på meg, for jeg trenger ikke alltid å være med venner eller kjæreste. Liker å ha alenetid, og fokusere litt på meg selv også. Men da er det et faktum at fyren er seriøs og vi begge forstår hverandre:)..

Men det er nok en tolmodighetssak dette med å bli kjent på avstand og sånn..

[Steinar40]

Jeg har nettopp blitt kjent med en som bor 7 timer unna der jeg bor. Vi gikk ut på date og jeg liker han kjempe godt, og det ser ut til at han liker meg også. Det jeg er litt engstehlig for er hvorvidt lett det blir å holde interessen oppe til neste besøk. For det kan jo fort gå en mnd eller to. Det som blir veldig viktig for meg i et avstandsforhold er uansett at jeg stoler på han og han på meg, for jeg trenger ikke alltid å være med venner eller kjæreste. Liker å ha alenetid, og fokusere litt på meg selv også. Men da er det et faktum at fyren er seriøs og vi begge forstår hverandre:)..

Men det er nok en tolmodighetssak dette med å bli kjent på avstand og sånn..

Som jeg skrev i en annen tråd; den aller viktigste forutsetningen er at man selv kan og er villig til å flytte på seg.

Aller best hvis det gjelder for begge parter.

Når det gjelder å stole på den andre så er det bare et valg man selv må gjøre. Hvis man føler for det. Det samme gjelder for tålmodighet.

[AnonymBruker]

Ja. Han bodde sør i Europa, jeg i Oslo.

Vi fløy frem og tilbake i halvannet år. Avstand gjør selvfølgelig at ting kan bli tunge, de små tingene som å gjøre ting sammen, opplevelser MEN det er veldig viktig å skape forventninger da dere møtes. Legg litt planer slik at dere får noe å se frem til, dra ut på date, ha film hjemme, lag god mat, slike småting.

For oss var det egentlig aldri noe problem. Vi visste at vi kom til å flytte nærmere hverandre etterhvert, og vi bodde sammen ca etter 2 år. Det beste forholdet jeg har hatt Veldig godt kjent, stolte på hverandre, ikke mistenkeliggjøre og bli sjalu er viktige tips jeg har.

[Gjest Eurodice]

Som jeg skrev i en annen tråd; den aller viktigste forutsetningen er at man selv kan og er villig til å flytte på seg.Aller best hvis det gjelder for begge parter.

Når det gjelder å stole på den andre så er det bare et valg man selv må gjøre. Hvis man føler for det. Det samme gjelder for tålmodighet.

Dette er bare en halv sannhet. Villigheten til å flytte gjaldt bare damen. Du var ikke villig til det og oppgav alskens unnskyldninger. Er "forholdet" kommet til veis ende nå, om jeg kan spørre? Jeg synes du skylder oss som har fulgt med deg i mange tråder du selv har opprettet og bedt om råd, en oppdatering .

[Steinar40]

Dette er bare en halv sannhet. Villigheten til å flytte gjaldt bare damen. Du var ikke villig til det og oppgav alskens unnskyldninger. Er "forholdet" kommet til veis ende nå, om jeg kan spørre? Jeg synes du skylder oss som har fulgt med deg i mange tråder du selv har opprettet og bedt om råd, en oppdatering .

Poenget mitt er at hvis man ikke selv er villig til å flytte på seg, så bør man heller ikke gå inn i noe avstandforhold. Hvis man er smart.

Og når det gjelder damen du refererer til, så er det fortsatt ikke avklart, nei. Et av de store problemene med et avstandforhold er at alt tar noe så sinnssykt lang tid. Selv om mitt er et ekstremt tilfelle.

Uansett må man påregne seg en meget stor og god porsjon tålmodighet ved ethvert avstandforhold. Det er rett og slett veldig upraktisk. Naturlig nok.

Noe et avstandforhold ikke er - altså det er ikke naturlig.

[AnonymBruker]

Poenget mitt er at hvis man ikke selv er villig til å flytte på seg, så bør man heller ikke gå inn i noe avstandforhold. Hvis man er smart.

Og når det gjelder damen du refererer til, så er det fortsatt ikke avklart, nei. Et av de store problemene med et avstandforhold er at alt tar noe så sinnssykt lang tid. Selv om mitt er et ekstremt tilfelle.

Uansett må man påregne seg en meget stor og god porsjon tålmodighet ved ethvert avstandforhold. Det er rett og slett veldig upraktisk. Naturlig nok.

Noe et avstandforhold ikke er - altså det er ikke naturlig.

Det ikker er naturlig? Hmm. Det tror jeg ikke på. Det er jo opp til hver enkelt hvordan man liker å ha det i et forhold. Noen liker polygami og noen monogami, noen må ha kjærestekontakt hver dag, noen har ikke et like stort behov, osv. Men det er sant at hvis man ikke vil flytte på seg i det hele tatt, er det kanskje ikke noe vits i å ha avstandsforhold. Men er alt er ikke så svart hvitt. Det er mye man er villig til å ofre når man har funnet kjærligheten. Og hvis det er å flytte på seg eller ikke, så er det opptil hver enkelt. Men man bruker jo som oftest mye lengre tid på å bli kjent og å bli sammen da. Tålmodighet er en fin ting i kjærligheten:)

[Steinar40]

Det ikker er naturlig? Hmm. Det tror jeg ikke på. Det er jo opp til hver enkelt hvordan man liker å ha det i et forhold. Noen liker polygami og noen monogami, noen må ha kjærestekontakt hver dag, noen har ikke et like stort behov, osv. Men det er sant at hvis man ikke vil flytte på seg i det hele tatt, er det kanskje ikke noe vits i å ha avstandsforhold. Men er alt er ikke så svart hvitt. Det er mye man er villig til å ofre når man har funnet kjærligheten. Og hvis det er å flytte på seg eller ikke, så er det opptil hver enkelt. Men man bruker jo som oftest mye lengre tid på å bli kjent og å bli sammen da. Tålmodighet er en fin ting i kjærligheten:)

Hvis man ser på folk flest så er ikke avstandforhold normalt, nei. I tidligere tider var det heller ikke mulig. Det eneste som gjør det mulig i dagens samfunn; er kommunikasjonsmidler som bil, tog, fly, tlf, Internett etc. Altså har det egentlig aldri vært normalt for mennesket.

Og for meg personlig er fortsatt ikke et avstandforhold normalt. Jeg har vært ekstremt tålmodig. Men nå vil jeg ha det jeg har ventet på snart!

[AnonymBruker]

Hvis man ser på folk flest så er ikke avstandforhold normalt, nei. I tidligere tider var det heller ikke mulig. Det eneste som gjør det mulig i dagens samfunn; er kommunikasjonsmidler som bil, tog, fly, tlf, Internett etc. Altså har det egentlig aldri vært normalt for mennesket.

Og for meg personlig er fortsatt ikke et avstandforhold normalt. Jeg har vært ekstremt tålmodig. Men nå vil jeg ha det jeg har ventet på snart!

Det kan du si, men vi lever jo i et moderne samfunn idag, så nesten alt er mulig. Men om man ønsker nesten kun å ha kontakt via hjelpemidler som tlf og data så er det mulig. Jeg selv har ikke kunne tenkt meg å være sammen på avstand om man ikke har mulighet for å treffes gjevnlig. Dette er såklart opp til hver enkelt, og hvor seriøs man er i et forhold.