Gå til innhold

Mamma har fått dødsdom..


Gjest sue84

Anbefalte innlegg

Gjest sue84

Det er vanskelig å forestille seg den situasjonen du er i nå. Håper ihvertfall at dere klarer å nyte den tiden dere har igjen sammen!

Dere er tapre alle sammen! God klem :klemmer:

tusen takk.. vi prøver så godt vi kan, men er ikke lett når jeg ikke har lappen og må ta buss, så hun bor over 5 timer og 750 kroner unna meg :S

Men har heldigvis 5 dager fri annenver uke så prøver besøke henne så ofte som mulig :)

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

ville bare gi deg en stor :klemmer:

pappa`n min fikk dødsdommen august 2007. kreft med spredning.jeg og mine var så heldige at vi fikk ha han helt fram til desember.

du får bare utnytte all tid du har og passe på at du sitter igjen med masse gode minner. ikke minst, trenger man snakke ut, så gjør man det. pappa var veldig nøye på det at vi skulle kunne si hva vi ville og spørre om hva vi ville. men fortsatt er det masse jeg ikke fikk sagt.. men jeg sitter igjen med 27 fantastiske år fulle med minner om han..ingen som kan ta det ifra meg:) :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chrizzy

Vil bare gi deg en :klem: Jeg er så trist og lei meg for at det er så mange som må miste på en så tung måte, det er så fælt!

Venninnen min mistet sin mor i sommer, småcellet lungekreft, bare at de ante ingenting, hun ble syk og døde på en uke. 2 av de 3 barna rakk ikke hjem engang for å si hade til sin mor, det var et enormt sjokk for alle sammen. Og da hun ble syk og de fikk vite at det var alvorlig trodde de i det minste at de fikk ha henne en stund til, ingen fikk det, plutselig var hun dør, noen få dager etter hun ble syk.

Det er ingenting som kan gjøre det lettere, og det kommer til å gjøre vondt alltid, men man bærer smerten på en levelig måte med tiden. Min venninne og hennes søsken sørger ennå tungt, hver på sin måte.

Vet ikke helt hva jeg ville frem til, det er uberskrivelig tungt uansett, men jeg tror min venninne og hennes søsken ville gitt mye for å få en stund med moren sin før hun ble borte.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg.

Har fulgt tråden din og vil bare si at jeg sender deg mange varme tanker. Jeg kan ikke tenke meg hvordan situasjonen er for deg, og jeg har gråten i halsen.

Må bare si at du må være utrolig sterk, jeg håper dere får tid sammen.

Det setter ting i perspektiv.

Igjen; mine tanker går til deg, din familie og din mor.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist lesning.. Vet ikke hva jeg skal si. Men vil gi deg en god klem! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest igjennom tråden og sitter her med tårer i øynene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg føler at ord blir så fattige.. Vil gi deg en :klemmer: og sende varme tanker.. Så godt at du har fått ha henne lengre enn du trodde.. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, kjære deg, synes du virker så sterk oppi det hele, og det er godt gjort. Jeg ønsker deg og dine alt godt, og at dere får en fin tid videre, sammen.. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Annonse

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Mamma har holdt ut og kjempet. Og ting har gått langsomt. sist søndag ble hun innlagt (skulle vert innlakt for lenge siden, tuller med medisin og alt og har ikke vert bra) vi har vert mye på sykehuset sammen med henne. jeg og søsteren min sov på sykehuset natt til torsdag. hun tok natt til fredag og så skulle jeg sove der natt til lørdag. men da har de sagt hun var så fin form at jeg ikke trengte komme, men jeg hadde en stygg følelse. klokken hall 5 natt til lørdag ringte de fra sykehuset at vi måtte komme for de trodde ikke hun overlevde natten. vi kom frem klokken 5 på natten og vi såg hun ikke hadde lenge ijen. sa farvell flere ganger, at vi var glad i henne og kom til og savne henne. hun klarte ikke prate, men pluttselig tok hun armene mine, drog de til seg med de få kreftene hun hadde ijen og sa hun var glad i meg.. Det var det siste hun sa til meg :( hun døde noen få timer etterpå, klokken 5 om natten tok hun sine siste pust. hun hadde kjempet i 31 timer, hun ville dø men kroppen fortsatte. holdt henne i handen i 20 timer. etter hun gikk bort fortsatte jeg holde henne i hånden i 3 timer til, og slippe taken var grusomt.. Så nå har mamma fått hvile.. hun fikk 1 til 3 måneder ijen og leve. men kjempet til siste slutt, og var fantastisk og sterk som gjorde at hun levde 10 måneder etter dødsdommen kom.. det er forferdelig tungt uten mamma, at hun er borte for alltid er uforståelig <3 savnet blir alltid stort og minnene forsvinner aldri <3 <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste denne tråden først nå. Kan ikke sette meg inn i hvordan du har hatt det, selv om jeg har mistet en forelder (døde brått). Men jeg kan tenke meg litt hvordan du får det fremover. Ting blir aldri det samme igjen, men det blir bedre og du vil kunne være glad og lykkelig igjen selv om det kanskje ikke virker slik nå.

Ta vare på de andre i familien og snakk -mye- om mammaen din og minner dere har. Det er mitt beste råd.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff... :klemmer: du må bare tenke at livet er urettferdig, jeg har mistet mange som jeg er glad i, man vet ikke når man dør, hva framtida gjemmer osv. Bestefaren min døde av kreft, det gjorde min tante også:( før terrorangrepene var jeg med ei god veninne, vi var på bussen på vei til fredrikstad, spiste godteri, shoppet masse fine ting og bare pratet om framtida. Hun var med i utøya, vi mistet henne.. så fort, uten å si hadet, bare sånn.. noen ganger er livet skikkelig urettferdig. Alle vi dør.. jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, men tenker masse på deg og mamman din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Mamma har holdt ut og kjempet. Og ting har gått langsomt. sist søndag ble hun innlagt (skulle vert innlakt for lenge siden, tuller med medisin og alt og har ikke vert bra) vi har vert mye på sykehuset sammen med henne. jeg og søsteren min sov på sykehuset natt til torsdag. hun tok natt til fredag og så skulle jeg sove der natt til lørdag. men da har de sagt hun var så fin form at jeg ikke trengte komme, men jeg hadde en stygg følelse. klokken hall 5 natt til lørdag ringte de fra sykehuset at vi måtte komme for de trodde ikke hun overlevde natten. vi kom frem klokken 5 på natten og vi såg hun ikke hadde lenge ijen. sa farvell flere ganger, at vi var glad i henne og kom til og savne henne. hun klarte ikke prate, men pluttselig tok hun armene mine, drog de til seg med de få kreftene hun hadde ijen og sa hun var glad i meg.. Det var det siste hun sa til meg :( hun døde noen få timer etterpå, klokken 5 om natten tok hun sine siste pust. hun hadde kjempet i 31 timer, hun ville dø men kroppen fortsatte. holdt henne i handen i 20 timer. etter hun gikk bort fortsatte jeg holde henne i hånden i 3 timer til, og slippe taken var grusomt.. Så nå har mamma fått hvile.. hun fikk 1 til 3 måneder ijen og leve. men kjempet til siste slutt, og var fantastisk og sterk som gjorde at hun levde 10 måneder etter dødsdommen kom.. det er forferdelig tungt uten mamma, at hun er borte for alltid er uforståelig <3 savnet blir alltid stort og minnene forsvinner aldri <3 <3

kondolerer :tristbla: fikk seriøst masse tårer nå.. herregud så trist! :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg sitter her med tårevåte øyne. Jeg har ikke ord for hvor trist det er å lese dette. Kondolerer så mye! Ta vare på alle de gode minnene og bruk mye tid med venner og familie. Sender deg mange gode klemmer!! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Min farfar har parkinson tror jeg det heter og nå har han fått lunge kreft.... Han har fått en døds dom på at han bare lever i 3 måneder til. Og nå har det gått ca 2 Mnd.. Er helt uvirkelig å tenke på at når som helst kan han sovne bort.. At han ikke er her lengre. Husker når jeg var yngre så nesten hver dag så ringte jeg han og ville bort til han og farmor. Da kom han med en gang å hentet meg. Var nesten oppvokst hos de. Gruer meg noe helt forferdelig til han er vekk! Håper på at et mirakel skal skje og at han skal bli frisk. Blir den siste julen med han og :( .. Skal gi han en stor klem neste gang vi er på besøk og fortelle han hvor glad jeg er i han! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...