Gå til innhold

Det rant over for ham idag...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg og samboeren min har over lengre tid hatt store problemer. Alt er en vond sirkel og vi kommer ikke ut av den. Men idag rant det over for samboeren min... han har holdt mye inne veldig lenge og idag (for ørtende gang) ba jeg ham om å flytte. Da sa han til meg (foran barnet vårt på halvannet år).. dvs, han skreik til meg: Hadde jeg hatt en kniv hadde jeg skjært over strupen din! Æsj, jeg takler ikke trynet ditt. Jeg håper du blir påkjørt og dør! Jeg blir kvalm av å se på deg, jeg blir så utrolig kvalm! Jeg hater deg, virkelig hater deg!! Jeg har bedt ham om å VÆRE SÅ SNILL og ikke snakke stygt til meg foran barnet vårt. Selv om h*n ikke forstår ordene så forstår h*n jo at alt ikke er greit. Nei, nå må vi dra fra hverandre, nå må vi flytte til hvert vårt sted, dette fungerer ikke!

Han skrev meg et brev litt etterpå (vi snakker egentlig ikke sammen) hvor han beklagde seg og skrev at han selvfølgelig ikke mente det han skrev. Jeg forstår jo at han føler seg jævlig, men jeg forstår ikke hvordan man kan klikke sånn på den måten og spy ut slike forferdelige ting. Jeg ble egentlig litt redd, selv om jeg vet han ikke mente det. Mest pga hvordan barnet vårt kanskje blir påvirket.

Har noen her blitt snakket til på den måten og tilgitt etterpå? Synes dere det er rart av meg å kunne forstå hvor han kommer fra? Føler bare at hvis jeg hadde lest om det her hadde jeg trodd at mannen var psycho, men siden det er min samboer det er snakk om og jeg vet hvem han er osv, så føler jeg at jeg kan forstå allikevel. Håper bare ikke det er jeg som er blitt "blind" og som godtar for mye. Jeg sier jeg forstår at han klikket, men jeg kunne aldri selv ha fortalt ham at jeg ville drept ham.. synes det blir litt i overkant. Han gjorde det vel for å prøve å få en reaksjon fra meg, jeg vet ikke. Jeg satt bare der gråtendes på gulvet mens jeg prøvde å late som ingenting foran barnet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan kan du bo sammen med ett menneske som sier at hvis han hadde hatt sånn og sånn så skulle han drept deg? Hallo?..

Men, hvis HAN nekter å flytte burde vel du flytte da.. Eller er ikke det en mulighet?

Jeg har opplevd lignende, ikke samboer men fra kjæreste som kom med trusler om både det ene og det andre til meg og noen av mine nærmeste venner. Å bryte all kontakt med han er noe av det smarteste jeg har gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du burde forklare mer hvorfor du "forstår han". Hva ligger bak?

Jeg har ikke hatt sex med ham på 2-3 mnd, og viser vel egentlig ikke at jeg elsker ham på noen som helst måte. Jeg har utrolig dårlig samvittighet når jeg vet han trenger det. Vi har gjort det slutt 100 ganger, men fortsetter bare å gå.

Nei, det er ikke mulig at det er jeg som flytter dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ikke ha sex unnskylder jo ikke sånne trusler, og det er kanskje noen grunner til at du ikke vil/orker å ha sex med ham også. Hadde vært skummelt her i verden hvis "alle" single menn gikk rundt og drapstruet folk fordi de var frustrerte pga sexmangel...

Ellers har nok folk kanskje litt forskjellige "brytere" i hjernen for hva de kan finne på å si (og gjøre) når de blir sinte, så på et plan skjønner jeg at man kan tilgi stygge ordvekslinger dersom man vet det ikke er fare for vold f eks. Men når han ikke behersker seg foran barnet deres, sier SÅ drøye ting og det ikke virker som dere har noe som helst fungerende forhold ellers heller, så må da den eneste løsningen være å sette en strek og flytte fra hverandre? Hvis han ikke tar noe initiativ til å flytte - så må du gjøre det. Det høres utrolig destruktivt ut å ha det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å gi noe svar fra utsiden, men sånn som du forklarer det her virker det som dere trenger tid fra hverandre. Om det blir permanent eller for en kortere periode kan dere jo finne ut av etterhvert. Men jeg tror ingenting produktivt kommer ut av å bo sammen og hamre løs på hverandre med gjevne mellomrom. Jeg er i en litt lik situasjon som deg, minus barnet. Jeg og samboeren min har hatt problemer i ca. 1 år nå, jeg slo opp med han men han tryglet meg om å komme tilbake. Noe jeg gjorde. Men nå sitter vi her med samme problemene igjen, han er like sur og negativ og jeg går rundt og vil flytte. Det er lettere sagt enn gjort og bare pakke tingene og dra når man bor sammen, og spesielt når det er barn i bildet. Men kanskje du kan bo hos en slektning eller lignende i en periode? Til dere finner ut av ting?? Håper alt ordner seg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

kom deg vekk..vis ikkje han flytter gjør du det..kan ikkje si det ikkje er mulig..vis du eier boligen er det noe annet..få hjelp til å kaste han ut vis han ikkje flytter med en gang.kan da ikkje finne deg i noe sånt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest I Grosny

Jeg har ikke hatt sex med ham på 2-3 mnd, og viser vel egentlig ikke at jeg elsker ham på noen som helst måte. Jeg har utrolig dårlig samvittighet når jeg vet han trenger det. Vi har gjort det slutt 100 ganger, men fortsetter bare å gå.

Nei, det er ikke mulig at det er jeg som flytter dessverre.

Det er to av dere som sier veldig alvorlige ting.

Drapstrussel er veldig stygt.

Dumpetrusler er helt forferderlig. Jeg kan ikke fatte å begripe at han har orket så mange dumpetrusler. Med min x klarte jeg tre, men den fjerde var en for mye. Da orket jeg ikke komme krypende med flere blomster. Hun ble x.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde vært sammen med en mann som skrek stygge ting til meg, og at han skulle drepe meg hadde jeg gått og aldri sett meg tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om det "egentlig" er slutt, men at han ikke vil flytte (eller innse at det er slutt)? Sånne ting må en jo bare løse. man kan ikke fortsette et "forhold" resten av livet bare fordi ingen av partene "kan" flytte... Få hjelp av familie eller venner, eller snakk med familievernkontor e.l...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skylder barnet deres å finne en løsning på problemet, og den eneste løsningen her er at en av dere flytter ut.

I mellomtiden bør dere unngå å ta opp betente samtaleemner så lenge barnet deres er tilstede, ellers risikerer dere at barnet får traumer det vil slite med for resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...