Jeg vil fortelle om utroskap

[Gjest Lise]

Du gjør det for å lette din samvittighet. Hvis du sier det til henne, har du liksom gjort ditt...

Du har ikke fortalt hvordan du vet det er sant! Da må du finne deg i at vi driter i hva du har hørt. Jeg kan ikke tenke meg en eneste ting man kan høre om og så er man sikker på at det er sant!

Jeg har skrevet at jeg ikke bare har hørt det. Jeg må jo kunne få svar ut i fra at jeg skriver at det er 100 % sant? at jeg velger å ikke gå i detaljer i et nettforum bør man forstå

[Gjest Blondie65]

Jeg har skrevet at jeg ikke bare har hørt det. Jeg må jo kunne få svar ut i fra at jeg skriver at det er 100 % sant? at jeg velger å ikke gå i detaljer i et nettforum bør man forstå

Jeg har et spørsmål til deg:

Hvis du har noen bekjente, Gunnar, Anders, Gro og Vivian. Du er god venn med Gunnar, men de andre er på en måte bekjente gjennom Gunnar. Så får du vite at Gro er samboende, noe du aldri ville gjettet pga oppførselen hennes på byen (der du har bevitnet at hun kliner med "hvem som helst" og ved minst en anledning forsvant Gro fra byen med en hun møtte den kvelden og du får høre siden at hun overnattet der). Mener du da at du har ansvar for å fortelle Gro sin samboer (Kjell) om at Gro er utro? Hvorfor skal du ha ansvaret for å fortelle Kjell som du ikke en gang vet hvem er om Gro som du knapt kjenner og hvorfor skulle Kjell høre på deg?

Endret 28. november 2010 av Blondie65

[Gjest Lise]

Hadde dette vært venner av meg ville jeg snakket med en av de, ikke sendt noe anonyme greier, poenget er at de er ikke det. Og kanskje jeg da bør holde meg unna, men det gjør jo ikke utroskapen og løgnen noe bedre. Hvis jeg skal si i fra vil jeg gjøre det på en anonym måte, ikke fordi jeg ikke står for det jeg gjør.

Hvis jeg hadde vært den dama som hadde fått en anonym melding hadde jeg enten tenkt at det var en sjalu dame som prøvde å ødelegge, snakket med kjæresten min om det og evt prøvd å glemme det.

Eller,hvis jeg hadde en mistanke som Sheherasade skriver så kunne denne anonyme meldingen være nok til at det ble bekreftet og handlet derifra.

[Gjest Blondie65]

Hadde dette vært venner av meg ville jeg snakket med en av de, ikke sendt noe anonyme greier, poenget er at de er ikke det. Og kanskje jeg da bør holde meg unna, men det gjør jo ikke utroskapen og løgnen noe bedre. Hvis jeg skal si i fra vil jeg gjøre det på en anonym måte, ikke fordi jeg ikke står for det jeg gjør.

Det er nettopp dette som er poenget til flere i tråden: nære venner har en litt andre "forpliktelser" overfor enn fjerne bekjente.

Hvis jeg hadde vært den dama som hadde fått en anonym melding hadde jeg enten tenkt at det var en sjalu dame som prøvde å ødelegge, snakket med kjæresten min om det og evt prøvd å glemme det.

Ja ... nettopp. Kan vi da konkludere med at en anonym melding er håpløst? Kan vi også konkludere med at "hei jeg heter Lise, jeg er en bekjent av Ole sin kompis Petter. Vet du at Ole har et forhold til Gunn"? Dette blir helt håpløst og helt katastrofal innblanding i saker og ting du ikke har noe med.

Eller,hvis jeg hadde en mistanke som Sheherasade skriver så kunne denne anonyme meldingen være nok til at det ble bekreftet og handlet derifra.

Hvis en har en mistanke om utroskap trenger en ikke en anonym melding som bekreftelse. Det en gjør da er å snakke med sin partner og evt. dennes venner for å finne ut av utroskapen.

Jeg synes det er interessant at en trenger bekreftelse på utroskap jeg. Hvis en har det fint i forholdet - det hadde ikke jeg - hvorfor skal en da jakte på bekreftelse på utroskap? Hvis en derimot ikke har det fint, mistenker utroskap, som partner ikke vil innrømme, kan en ikke da avslutte forholdet fordi en ikke har det fint? Må en ha bekreftelse utenfra på om forholdet er liv laget eller ikke?

[Gjest Lise]

Jeg har et spørsmål til deg:

Hvis du har noen bekjente, Gunnar, Anders, Gro og Vivian. Du er god venn med Gunnar, men de andre er på en måte bekjente gjennom Gunnar. Så får du vite at Gro er samboende, noe du aldri ville gjettet pga oppførselen hennes på byen (der du har bevitnet at hun kliner med "hvem som helst" og ved minst en anledning forsvant Gro fra byen med en hun møtte den kvelden og du får høre siden at hun overnattet der). Mener du da at du har ansvar for å fortelle Gro sin samboer (Kjell) om at Gro er utro? Hvorfor skal du ha ansvaret for å fortelle Kjell som du ikke en gang vet hvem er om Gro som du knapt kjenner og hvorfor skulle Kjell høre på deg?

Dette er en mann som har gått bak ryggen på konen sin med samme dame gjennom mange år..

[Gjest Blondie65]

Dette er en mann som har gått bak ryggen på konen sin med samme dame gjennom mange år..

Men du kjenner ikke fruen. Mannen er en fjern bekjent - mest sannsynlig venners venn. La være å blande deg. Det er mitt råd.

[Lizzee]

Så du synes det er bedre at du levde på en løgn hele den tiden han var utro?

Ettersom jeg har vært en kvinne i den situasjonen så kan jeg love deg at en fremmed ikke har noe med å definere hva som er en løgn i mitt liv eller ei. Eller om jeg skal leve på den eller ei.

[Lizzee]

Som sagt, jeg kan bare snakke ut i fra min situasjon. Og hvis jeg etter å ha funnet ut om utroskapet at andre hadde visst om det uten å ha fortalt meg det, hadde jeg aldri stolt på dem mer. For det hadde jeg sett som et tegn på at de satte hans løgner over min integritet, og det ville vært et svik overfor meg.

Jeg gjentar: ja, jeg snakker bare ut i fra min situasjon. Og ut i fra det så har jeg gitt min mening om hva jeg synes Lise bør gjøre.

Men 'Lise' er da ingen bekjent som den bedratte her stoler på i utgangspunktet!! Det er ikke noe svik om 'Lise' ikke forteller om utroskapen.

Og jeg snakker også utifra min situasjon og hva jeg ville ha ønsket (i en situasjon jeg faktsik har opplevd!) - en anonym melding som fortalte meg at mannen min var utro var (og er) det siste jeg hadde ønsket meg.

Man skriver inte ett anonymt meddelande med sådana nyheter! Antingen är du tyst och låter dem lösa det här på egen hand, eller så pratar du med någon av dem face to face. Du kan ju be mannen berätta det, eller så stämmer du möte med kvinnan och lägger fram bevisen på bordet. Du skulle ju kunna ta kontakt med en nära vän till väninnan och låta henne föra nyheten vidare? Hon känner ju kvinnan bättre än du och kan nog hjälpa en hel del.

Hade min man varit otrogen hade jag verkligen, verkligen velat veta det, även om jag fick veta det från en person jag inte känner. Men jag skulle absolut inte vilja ha en anonym kommentar som jag inte kan följa vidare! Hon kommer ju att vilja ställa frågor och du är ju skyldig att besvara dem om du kommer med en sådan anklagelse.

Jeg er enig i at man ikke skriver et anonymt brev.

Jeg har opplevd at min mann var utro mot meg og jeg ville virkelig ikke få vite det fra en jeg ikke kjente. Så vi er veldig forskjellig på dette. Det burde 'Lise' ta litt inn over seg og ikke bare tenke ut ifra hva hun selv hadde hatt behov for.

Hun vet vel selv at det hun gjør er uakseptabelt. Hvis jeg går til hun først så tror jeg at det vil komme en ting ut av det og det er løgner.

Sette meg opp som dommer? jeg har fått vite en stygg sak som jeg vurderer om jeg skal fortelle om til hun som blir behandlet stygt. Hva hun velger å gjøre med det er opp til hun. Lurer på hvorfor det er så mange som er i mot det..

Jeg har skrevet MANGE ganger at jeg vet at det er sant.

Jo du setter deg opp som dommer. Du mener at mannen til denne damen og hun du kjenner gjør noe galt også skal du gå inn å gjøre det som du mener er riktig og det er å avsløre utroskapen ved å anonymt informere kona til mannen. Fordi DU synes at det er mest rettferdig.

Skal du først gjøre noe som er rettferdig så får du snakke med mannen da og si at du vet hva som foregår. Er det ikke de "slemme" som skal bli tatt med buksene nede her?

Hvorfor være så feig at du overlater det til den stakkars bedratte å konfrontere mannen sin?

Godt mulig at du selv ville ha satt pris på å få en slik melding om det gjaldt din mann. Men mange vil ikke det.

Din uttalelse om at "hva hun velger å gjøre med det er opp til henne" er med på å bevise hvor ute på viddene du er. Hva hun gjør med det? Hvordan hun reagerer på det? Hva slags følelser du setter i gang? Du vasker hendene dine for det, for det er jo ikke du som har gjort noe galt. Du følger bare moralen din du og mener at det i rettferdighetens navn er på sin plass at kona får vite hva mannen holder på med? Du er bare budbringeren. (en rolle du gir deg selv) Og du kjenner hverken mannen eller kona...

Hva får du ut av dette 'Lise'?

Joda - jeg kan skrive under på at det ikke ville vært stas. Samtidig: da dette foregikk i mitt liv var jeg ikke istand til å ta innover meg informasjonen. Jeg hadde blitt tvunget til å ta noen avgjørelser som jeg ikke var klar for å ta.

Jeg har i ettertid fått vite at dette var noe "alle" visste. Jeg spurte hvorfor de ikke fortalte. De ville ikke stikke nesen sin i andres saker og dessuten trodde de at jeg allerede visste siden dette foregikk så åpenlyst. De hadde et poeng for jeg valgte egentlig å se gjennom fingrene med tydelige tegn på utroskap fordi jeg ikke var klar for konsekvensene.

Det var mye viktigere for meg at disse vennene stod ved min side da jeg faktisk trengte dem - etter skilsmissen!

Vi har nok opplevd mye av det samme - og jeg er så enig med deg.

Tror 'Lise' må ta til seg at forskjellige kvinner reagerer forskjellig på slike budskap. Det viser denne tråden tydelig. Vi aner ingenting om hvilken kategori den bedratte som 'Lise' vet om er i. Og nettopp derfor skal man ikke drive å blande seg.

[Lizzee]

Dette er en mann som har gått bak ryggen på konen sin med samme dame gjennom mange år..

men hvor kommer ditt ansvar om å fortelle inn i bildet?

[Gjest Gjest]

Hvorfor være så feig at du overlater det til den stakkars bedratte å konfrontere mannen sin?

Det lurer jeg også på..

[Gjest Gjest]

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det i alle fall hvorfor mange bedratte, meg inkludert, ikke bare dumper mannen og stikker. Men 99% av alle man forbinder med ham og.

[AnonymBruker]

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det i alle fall hvorfor mange bedratte, meg inkludert, ikke bare dumper mannen og stikker. Men 99% av alle man forbinder med ham og.

Hæææ?

[AnonymBruker]

Lise vil være vaktbikkje!!!

Lage oppstand i rettferdighetens navn!!!

Komme inn og servere sannheten fordi folk fortjener sannhet!

Også overlate dem til å alene takle alt som skjer i etterkant.

For det har ikke Lise noe med. Hun skal bare fortelle sannheten, for enhver pris!!!

Vet Lise hvordan kona kommer til å takle dette?

Vet du at hun har venner rundt seg til å trøste?

Skal Lise holde henne i hånda og trøste?

Kutt ut Lise! Du vet ikke om denne kona vil vite slike ting fra en anonym fremmed. Risikoen for at du gjør noe galt er tilstede. Hold deg derfor for god for dette.

Ved å være anonym så går jo du også bak ryggen på folk Lise.

Er det egentlig så moralsk? Er det moralsk å såre andre bare for å kunne være rettferdig i egne øyne.

Synes dette høres ut som en egoistisk agenda jeg Lise.

[Havbris]

TS - jeg har lest denne - og mange andre tråder - om kvinner som føler et stort ansvar for å fortelle om utroskap. Felles for mange av disse trådene er "ønsket om rettferdighet" - det at den kvinnen som ikke vet skal få muligheten til å velge selv.

Du verden for et engasjement for andre menneskers ve og vel, og du verden for samfunnsengasjement og empati for sine medsøstre. TS - hvis du ønsker å være en heltinne så har jeg andre vinklinger for deg - spesielt i en førjulstid:

- oppsøk et gamlehjem. Besøk gamle mennesker som kan fortelle deg noe om livet sitt, hvilke utfordringer de har møtt igjennom livet og om hva som er betydningsfullt. Les for de, syng for de og vis at du bryr deg - at du er opptatt av hvordan de har det.

- oppsøk et krisesenter. Bruk energien din på å støtte kvinner som har opplevd helt for jævlige ting.

- Hvis du ser barn som ikke ser ut til å ha det så bra. Gjør noe!

- Hvis naboene dine ser ut til å lide. Gjør noe.

Osv osv osv.

At du hadde ønsket at noen (gjerne ukjent) fortalte deg om utroskap er greit nok. Men siden det finnes mange som ikke tenker som deg - så synes jeg du skal la være. At du ønsker å gjøre dette anonymt er jo et uttrykk for at du ønsker å servere dritten men ønsker ikke å tørke opp etterpå.

Det finnes mange par som har interne avtaler om hva som skal fortelles og hva som man ikke trenger å fortelle om. Hva dette paret har av avtaler vet du ikke. Du kan bry deg hvis du ser at barna lider, at en kvinne ser ut til å bli mishandlet etc. Men det du planlegger nå er helt utenfor det du bør føle ansvar for.

Igjen - flott med engasjement men bruk det på noe som gagner!

Endret 28. november 2010 av Havbris

[AnonymBruker]

HELT utrolig at så mange mener det ikke skal sies fra om sånt, syns det er fryktelig trist, og kjenner folk dette har skjedd med, og det de opplever som dobbelt svik er at så mange vet , men ikke sier noenting. Blir kvalm og dårlig av folks holdninger.Skremmende.

[AnonymBruker]

Jeg sladret en gang på et forhold til 2 venner av meg som gikk bak ryggen for et annet par. Dette er siste gangen...og jeg vil aldri gjøre det igjen. Fikk meg en skikkelig lærepenge...ja alle gikk fra hverandre, men vet ikke om dette jeg gjorde var noe særlig til hjelp for noen av dem Så etter detet har jeg lært å passe mine egene saker!

[Faust]

men hvor kommer ditt ansvar om å fortelle inn i bildet?

Den som tier samtykker..

[Lizzee]

HELT utrolig at så mange mener det ikke skal sies fra om sånt, syns det er fryktelig trist, og kjenner folk dette har skjedd med, og det de opplever som dobbelt svik er at så mange vet , men ikke sier noenting. Blir kvalm og dårlig av folks holdninger.Skremmende.

Blir du da også kvalm av at jeg som har opplevd utroskap og svik på kroppen, at jeg sier at TS gjør galt i å fortelle denne konen om det?

Det kan føles som et svik om en nær venninne ikke forteller om slike ting. Men en vilt fremmed? Som ikke tørr å fortelle det uten å være anonym. Jeg har hatt en utro mann og aldri i livet om jeg ville fått servert sannheten av en fremmed som trodde hun visste.

Tenk om damen det er snakk om er som meg og ikke vil få slike sannheter servert fra en fremmed?

Skal det være hvem som helst sin oppgave å fly rundt å spre rykter og fortelle folk sannhet som sårer? Skal man fortelle noen noe som er så vondt så skal man jammenmeg også samtidig tilby en skulder å gråte på. De kan ikke TS og derfor skal hun holde seg unna.

[Gjest Gjest]

HELT utrolig at så mange mener det ikke skal sies fra om sånt, syns det er fryktelig trist, og kjenner folk dette har skjedd med, og det de opplever som dobbelt svik er at så mange vet , men ikke sier noenting. Blir kvalm og dårlig av folks holdninger.Skremmende.

Det er ikke sånn at jeg og andre synes at utroskap er akseptabelt. Greia er enkelt og greit at sånt turer man bare ikke frem med uten å ha tenkt seg godt om.

Havbris har alltid fornuftige innlegg her på forumet, og hun har et veldig godt poeng i innlegget her også!

[Lizzee]

Den som tier samtykker..

Jeg spurte altså om ansvaret om å fortelle tng.

Med ansvar kommer det også forpliktelser. Og som jeg også har sagt. Formidler du et så trist budskap til noe skal du gjøre det samtidig som du tilbyr en skulder å gråte på.

Det vitner om ansvarsløshet å skulle fortelle om det anonymt. Hva slags medfølelse har du da egentlig for den som er bedratt???

Endret 28. november 2010 av Lizzee