Jeg vil fortelle om utroskap

[Gjest Gjest]

Er det noen som snakker ut i fra erfaring her om hvordan Lise bør handle, er det vel oss.

Oss og oss, det er bare du som er aktivt enig med Lise. Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis det for andre. Derfor bør du ikke være så damn bastant!

Det er veeldig viktig å tenke seg nøye om før man bare kaster seg ut i noe sånt.

Tenk om det TS tror ikke er sant da Sheherasade. Det er ganske skummelt å se hvor bastant du allikevel er....

Lukker øynene fullstendig for det vi som er uenige mener, gjør du, Lise!

[Faust]

Hvis du er 100% sikker på det som skjer bør du si det.

[Sheherasade]

Oss og oss, det er bare du som er aktivt enig med Lise. Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis det for andre. Derfor bør du ikke være så damn bastant!

Det er veeldig viktig å tenke seg nøye om før man bare kaster seg ut i noe sånt.

Tenk om det TS tror ikke er sant da Sheherasade. Det er ganske skummelt å se hvor bastant du allikevel er....

Lukker øynene fullstendig for det vi som er uenige mener, gjør du, Lise!

Jeg har sagt at jeg ikke vet om anonymitet er det beste. Kanskje det ikke er det. Jeg har også rasjonelt forklart hvorfor jeg mener det er greit at TS sier ifra selv hvis hun dama allerede vet det. Det jeg ikke har fått svar på er hvorfor noen heller vil støtte opp om han som er utro fremfor å avsløre ham. Hvorfor de heller vil at hun skal bli fortsatt løyet til. Jeg er åpen for at andre måter, kanskje gjennom damas venner, kanskje er bedre veier å gå på. Men jeg står på mitt at hun dama BØR få vite om utroskapet hvis det stemmer.

Nei det er ikke bare jeg som er aktivt enig med Lise. Les tråden, så ser du flere er enige. Det er ganske skummelt å se hvor bastant du allikevel er....

Endret 28. november 2010 av Sheherasade

[Gjest Blondie65]

Utrolig mange her som virker til å sette løgnens komfortable blindhet overfor ærlighet. Merkelig moral, må jeg si. Som sagt, hvis hun dama vil fortsette forholdet så er det jo kjempefint. Men hun bør i hvert fall vite sannheten. Det har hun rett på, når kjæresten later til å være en drittsekk.

Det er den som er utro som er ansvarlig for utroskapen. Å hevde at en som får vite om noe slikt uansett er forpliktet til å bringe det videre ellers er de løgnere synes jeg er drøyt.

Og jeg har erfaring som den bedratte kvinnen. Jeg kan helt ærlig med hånden på hjertet si at det jeg ikke visste på den tiden jeg ble utsatt for utroskap det hadde jeg heller ikke vondt av siden jeg ikke var klar i det hele tatt for konsekvensene. Hvis mine venner eller fremmede skulle kommet med hint, anonyme eller direkte ville jeg følt meg presset opp i et hjørne.

Det er derfor jeg sier at man skal ikke sette seg til vokter over andres moral eller at de har "krav på" å vite.

[Sheherasade]

Dobbelpost

Endret 28. november 2010 av Sheherasade

[Sheherasade]

Det er den som er utro som er ansvarlig for utroskapen. Å hevde at en som får vite om noe slikt uansett er forpliktet til å bringe det videre ellers er de løgnere synes jeg er drøyt.

Og jeg har erfaring som den bedratte kvinnen. Jeg kan helt ærlig med hånden på hjertet si at det jeg ikke visste på den tiden jeg ble utsatt for utroskap det hadde jeg heller ikke vondt av siden jeg ikke var klar i det hele tatt for konsekvensene. Hvis mine venner eller fremmede skulle kommet med hint, anonyme eller direkte ville jeg følt meg presset opp i et hjørne.

Det er derfor jeg sier at man skal ikke sette seg til vokter over andres moral eller at de har "krav på" å vite.

Så du synes det er bedre at du levde på en løgn hele den tiden han var utro?

Hva man gjør med informasjonen får være opp til hver og en. Men av og til må man bli presset opp i et hjørne, synes nå jeg. Av og til må man ta vanskelige valg.

Selvsagt kan jeg bare snakke ut i fra meg selv her. Men jeg ville at noen hadde fortalt meg det. Og som en som bryr seg om andre, vil jeg fortelle andre om utroskap hvis jeg får vite om det.

[Lizzee]

Jeg fikk høre at mannen til en dame går bak ryggen hennes med ei jente jeg vet hvem er og det har foregått i mange år. Jeg blir helt dårlig av å høre om slike ting. Denne damen som blir lurt har en blogg hvor hun skriver masse om hvor fantastisk snill mannen hennes er. Jeg har så lyst å skrive sannheten om mannen hennes i en anonym melding. Jeg vet at jeg ikke har noe med det osv. Men jeg får så vondt, hvorfor skal denne damen miste mange år av livet sitt når noen kan hjelpe henne til å gå videre og finne en ordentlig mann? Kanskje finner hun det ut om fem år, da har hun kastet bort år på denne mannen. Hva synes dere? er det mulig å sende en helt anonym melding på noen måte?

Hvorfor kan du ikke heller gå til hun du liksom (hun du vet om) om fortelle henne at du synes at det hun gjør er uakseptabelt?

Hvorfor skal du sende anonyme meldinger til den hun som blir bedratt? Er du klar over at du da kan ødelegge mer enn du aner?

Jeg kan ikke prate med henne, kjenner henne egentlig ikke. Jeg er 100 % sikker på at det er sant. Men hvordan kan man sende en anonym melding da? så det ikke er noen måte å finne det ut på? jeg synes han mannen er tvilsom så jeg tør ikke at han skal finne ut at det er meg..

Å sende en anonym meldinger er før det første feigt og du har ingenting med å blande deg inn i en ukjent kvinnes liv.

Snakk heller med hun du kjenner.

Det er den som er utro som er ansvarlig for utroskapen. Å hevde at en som får vite om noe slikt uansett er forpliktet til å bringe det videre ellers er de løgnere synes jeg er drøyt.

Og jeg har erfaring som den bedratte kvinnen. Jeg kan helt ærlig med hånden på hjertet si at det jeg ikke visste på den tiden jeg ble utsatt for utroskap det hadde jeg heller ikke vondt av siden jeg ikke var klar i det hele tatt for konsekvensene. Hvis mine venner eller fremmede skulle kommet med hint, anonyme eller direkte ville jeg følt meg presset opp i et hjørne.

Det er derfor jeg sier at man skal ikke sette seg til vokter over andres moral eller at de har "krav på" å vite.

Jeg er så enig med deg!! Og jeg har også opplevd å bli bedratt.

Skulle en bekjent av dama min daværende var utro med ha sendt meg anonyme meldinger så hadde ikke det hjulpet i det hele tatt. Slike ting forteller man kun når man er bestevenninne og kun når man kjenner alle aspekter i saken.

Jeg bare lurer, du Lise, hva er det som gjør at nettopp du skal sette deg opp som dommer og si at denne kvinnen fortjener å finne en annen mann...? Er det sånn at du liker å bade i din egen selvrettferdighet?

Og tenk om dette ikke er sant? Tenk hva du da kan sette igang? Men selvrettferdigheten din forsvarer kanskje det også?

[Gjest Blondie65]

Så du synes det er bedre at du levde på en løgn hele den tiden han var utro?

Jeg er glad for at jeg ikke fikk informasjon jeg ikke var i stand til å takle. Hva vet du om jeg levde på en løgn?

Hva man gjør med informasjonen får være opp til hver og en. Men av og til må man bli presset opp i et hjørne, synes nå jeg. Av og til må man ta vanskelige valg.

Så du mener at du har rett til å bestemme at jeg må presses opp i et hjørne, bare fordi DU foretrekker å vite?

Selvsagt kan jeg bare snakke ut i fra meg selv her. Men jeg ville at noen hadde fortalt meg det. Og som en som bryr seg om andre, vil jeg fortelle andre om utroskap hvis jeg får vite om det.

Jeg har flere ganger vært i den situasjonen at jeg har visst om utroskap og jeg har måttet vurdere situasjonen svært nøye i disse tilfellene fordi jeg visste at situasjoner ikke er like. Hvis jeg ikke er nært nok til den personen som blir bedratt til at jeg kan vurdere situasjonen får jeg holde kjeft og glemme det. Hvis jeg derimot er nær nok kan jeg vurdere tid og sted for informasjonen slik at den skade som denne forvolder ikke går mer ut over den bedratte enn den som er utro.

Jeg gidder ikke gå inn på detaljer her, men noen ganger handler det om å la en situasjon modnes noe mens andre ganger handler det om å hjelpe den bedratte i rett retning med noen kraftige hint.

Jeg har til og med tatt for meg den andre parten (den som den gifte har en affære med) men det var jo omtrent like nyttig som å helle to dråper vann på et brennende hus.

Jeg synes du skal la være å fremstille det som om alle som velger å ikke løpe av sted med all informasjon de sitter inne med i det øyeblikket de får den som medskyldige i løgnen. Det er faktisk ikke det det handler om.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan du ikke heller gå til hun du liksom (hun du vet om) om fortelle henne at du synes at det hun gjør er uakseptabelt?

Hvorfor skal du sende anonyme meldinger til den hun som blir bedratt? Er du klar over at du da kan ødelegge mer enn du aner?

Å sende en anonym meldinger er før det første feigt og du har ingenting med å blande deg inn i en ukjent kvinnes liv.

Snakk heller med hun du kjenner.

Skulle en bekjent av dama min daværende var utro med ha sendt meg anonyme meldinger så hadde ikke det hjulpet i det hele tatt. Slike ting forteller man kun når man er bestevenninne og kun når man kjenner alle aspekter i saken.

Jeg bare lurer, du Lise, hva er det som gjør at nettopp du skal sette deg opp som dommer og si at denne kvinnen fortjener å finne en annen mann...? Er det sånn at du liker å bade i din egen selvrettferdighet?

Og tenk om dette ikke er sant? Tenk hva du da kan sette igang? Men selvrettferdigheten din forsvarer kanskje det også?

Håper Lise tar seg tid til å lese dette og alt det andre som er skrevet i denne tråden, samt å SVARE på det hun blir spurt om.

[Sheherasade]

Som sagt, jeg kan bare snakke ut i fra min situasjon. Og hvis jeg etter å ha funnet ut om utroskapet at andre hadde visst om det uten å ha fortalt meg det, hadde jeg aldri stolt på dem mer. For det hadde jeg sett som et tegn på at de satte hans løgner over min integritet, og det ville vært et svik overfor meg.

Jeg gjentar: ja, jeg snakker bare ut i fra min situasjon. Og ut i fra det så har jeg gitt min mening om hva jeg synes Lise bør gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg har til og med tatt for meg den andre parten (den som den gifte har en affære med) men det var jo omtrent like nyttig som å helle to dråper vann på et brennende hus.

Det er alltid verdt et forsøk ihvertfall! Synes det står mye mer respekt av å gjøre det, selv om det ikke fører frem, enn å gå til den muligens bedratte dama.

[Gjest Gjest]

Og hvis jeg etter å ha funnet ut om utroskapet at andre hadde visst om det uten å ha fortalt meg det, hadde jeg aldri stolt på dem mer. For det hadde jeg sett som et tegn på at de satte hans løgner over min integritet, og det ville vært et svik overfor meg.

Et svik mot en ukjent person. Hun kjenner ikke de det dreier seg om. Saken hadde vært en annen om det var en av hennes beste venninner som ble bedratt.

[Sheherasade]

Et svik mot en ukjent person. Hun kjenner ikke de det dreier seg om. Saken hadde vært en annen om det var en av hennes beste venninner som ble bedratt.

Ikke enig.

[Gjest Blondie65]

Som sagt, jeg kan bare snakke ut i fra min situasjon. Og hvis jeg etter å ha funnet ut om utroskapet at andre hadde visst om det uten å ha fortalt meg det, hadde jeg aldri stolt på dem mer. For det hadde jeg sett som et tegn på at de satte hans løgner over min integritet, og det ville vært et svik overfor meg.

Har du opplevd det? Altså: fikk du vite at venninne X eller Y visste om det uten at de fortalte?

Jeg har som sagt ved flere anledninger vært i den utrolig vanskelige situasjon at jeg visste om utroskap. I begge tilfeller fikk jeg snakket med den bedratte og forklart hvorfor jeg ventet med å si det. Og det ble akseptert og forstått av den bedratte.

Jeg har også i ettertid fått vite hvem min eks var utro med og at det var svært mange av våre felles bekjente som visste om det. Endrer det hvem som er skyld i utroskapen? Er de medskyldig i dette? Nei - ikke slik jeg ser det. De kjente han, ikke meg. Dermed forholdt de seg passive. Da det ble slutt stilte de opp som venner av meg - ikke han, noe som nok kom som en liten overraskelse på han. På den tiden hadde jeg INGEN nære venner det ville vært naturlig å få en slik beskjed fra. Min nærmeste venninne visste ikke om det.

[LetThemEatCake]

Man skriver inte ett anonymt meddelande med sådana nyheter! Antingen är du tyst och låter dem lösa det här på egen hand, eller så pratar du med någon av dem face to face. Du kan ju be mannen berätta det, eller så stämmer du möte med kvinnan och lägger fram bevisen på bordet. Du skulle ju kunna ta kontakt med en nära vän till väninnan och låta henne föra nyheten vidare? Hon känner ju kvinnan bättre än du och kan nog hjälpa en hel del.

Hade min man varit otrogen hade jag verkligen, verkligen velat veta det, även om jag fick veta det från en person jag inte känner. Men jag skulle absolut inte vilja ha en anonym kommentar som jag inte kan följa vidare! Hon kommer ju att vilja ställa frågor och du är ju skyldig att besvara dem om du kommer med en sådan anklagelse.

[Gjest Lise]

Hvorfor kan du ikke heller gå til hun du liksom (hun du vet om) om fortelle henne at du synes at det hun gjør er uakseptabelt?

Hvorfor skal du sende anonyme meldinger til den hun som blir bedratt? Er du klar over at du da kan ødelegge mer enn du aner?

cdcsc

Å sende en anonym meldinger er før det første feigt og du har ingenting med å blande deg inn i en ukjent kvinnes liv.

Snakk heller med hun du kjenner.

Jeg er så enig med deg!! Og jeg har også opplevd å bli bedratt.

Skulle en bekjent av dama min daværende var utro med ha sendt meg anonyme meldinger så hadde ikke det hjulpet i det hele tatt. Slike ting forteller man kun når man er bestevenninne og kun når man kjenner alle aspekter i saken.

Jeg bare lurer, du Lise, hva er det som gjør at nettopp du skal sette deg opp som dommer og si at denne kvinnen fortjener å finne en annen mann...? Er det sånn at du liker å bade i din egen selvrettferdighet?

Og tenk om dette ikke er sant? Tenk hva du da kan sette igang? Men selvrettferdigheten din forsvarer kanskje det også?

Hun vet vel selv at det hun gjør er uakseptabelt. Hvis jeg går til hun først så tror jeg at det vil komme en ting ut av det og det er løgner.

Sette meg opp som dommer? jeg har fått vite en stygg sak som jeg vurderer om jeg skal fortelle om til hun som blir behandlet stygt. Hva hun velger å gjøre med det er opp til hun. Lurer på hvorfor det er så mange som er i mot det..

Jeg har skrevet MANGE ganger at jeg vet at det er sant.

[Gjest Gjest]

Men jeg ville ikke vite! Hvofor tror du at alle andre har det akkurat som deg?

Jeg lurer på en ting. Hvordan hadde du følt det om det hadde skjedd og det hadde kommet for dagen på et mye senere tidspunkt og du fikk vite at "alle andre" visste om det? Ville du virkelig ikke følt det mer jævlig da?

[Gjest Gjest]

Hun vet vel selv at det hun gjør er uakseptabelt. Hvis jeg går til hun først så tror jeg at det vil komme en ting ut av det og det er løgner.

Sette meg opp som dommer? jeg har fått vite en stygg sak som jeg vurderer om jeg skal fortelle om til hun som blir behandlet stygt. Hva hun velger å gjøre med det er opp til hun. Lurer på hvorfor det er så mange som er i mot det..

Jeg har skrevet MANGE ganger at jeg vet at det er sant.

Bør heller legge press på mannen og si at han må "come clean" eller så sier du det til kona hans. Han burde klare å oppføre seg som et voksent menneske og ta ansvar.

Å vite om noe men ikke si noe, det er som Berthold Brecht sa, "den som vet men intet sier er en forbryter".

Det er så mange som er imot det fordi hvis det hadde vært dem selv så hadde de villet leve sine fortsatt naive liv og ikke klart å takle virkeligheten.

[Gjest Gjest]

Du gjør det for å lette din samvittighet. Hvis du sier det til henne, har du liksom gjort ditt...

Du har ikke fortalt hvordan du vet det er sant! Da må du finne deg i at vi driter i hva du har hørt. Jeg kan ikke tenke meg en eneste ting man kan høre om og så er man sikker på at det er sant!

[Gjest Blondie65]

Jeg lurer på en ting. Hvordan hadde du følt det om det hadde skjedd og det hadde kommet for dagen på et mye senere tidspunkt og du fikk vite at "alle andre" visste om det? Ville du virkelig ikke følt det mer jævlig da?

Joda - jeg kan skrive under på at det ikke ville vært stas. Samtidig: da dette foregikk i mitt liv var jeg ikke istand til å ta innover meg informasjonen. Jeg hadde blitt tvunget til å ta noen avgjørelser som jeg ikke var klar for å ta.

Jeg har i ettertid fått vite at dette var noe "alle" visste. Jeg spurte hvorfor de ikke fortalte. De ville ikke stikke nesen sin i andres saker og dessuten trodde de at jeg allerede visste siden dette foregikk så åpenlyst. De hadde et poeng for jeg valgte egentlig å se gjennom fingrene med tydelige tegn på utroskap fordi jeg ikke var klar for konsekvensene.

Det var mye viktigere for meg at disse vennene stod ved min side da jeg faktisk trengte dem - etter skilsmissen!