AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #1 Skrevet 25. november 2010 Jeg har egentlig aldri likt kroppen min. Jeg har jo så klart noen dager der jeg syns kroppen min er fin, og andre dager da jeg hater den mer enn noe annet, men jeg har flere dager der alt ved den er negativt. Jeg er 163 cm og veier 66 kg. Det vil si at jeg da har en bmi på 25, noe som gjør meg overvektig. Jeg har store lår, middels kraftige legger og mye ekstra rundt magen. Dette sliter på selvtilliten min! Jeg bruker 38/40/42 i overdeler (kommer an på butikken jeg handler i ang str) og 40/42 i underdeler. Det er så mye jeg syns er fint, men som jeg ikke føler at jeg kler. Jeg har mange bukser med høyt liv, men pga magen som bare henger der klarer jeg ikke å bruke dem. Da må jeg isåfall stå hele tiden, og det går ikke. Føler meg også ganske rund i ansiktet. Dette sliter på selvtilliten min så ekstremt at jeg har ikke ord. Jeg sammenligner meg selv med andre hele tiden! Masse strekkmerker har jeg også Også er jeg bare 17 år! Jeg spiser i grunn helt normalt og skeier ut litt i blandt når jeg føler for det. Jeg er ikke spesielt glad i å trene, men jeg går mye og beveger meg på den måten. Har slitt veldig mye psykisk også, men det er under behandling og på bedringens vei. Blir så sliten av og tenke sånn hele tiden! Noen som kan hjelpe meg?
Angelfalls Skrevet 25. november 2010 #2 Skrevet 25. november 2010 Jeg tror mye på det med at trening fører til velvære. Det er en helt klar sammenheng her og det merker jeg godt på meg selv. Du har kanskje ikke funnet den rette treningsformen? Kanskje du skulle prøvd ut litt ulike aktiviterer og finne din ting? Trening gir mer energi, høyere forbrenning, økt velvære, bedre helse! Og du er kun 17:) En fordel, en masse år foran deg. Herlighet, livet ditt har knapt begynt :gjeiper: Mye kan endre seg i løpet av de neste årene. Jeg hadde null selvtillit som 17 åring. Er noe ganske annet nå. Håper du finner ut av ting:)
AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #3 Skrevet 25. november 2010 Jeg tror mye på det med at trening fører til velvære. Det er en helt klar sammenheng her og det merker jeg godt på meg selv. Du har kanskje ikke funnet den rette treningsformen? Kanskje du skulle prøvd ut litt ulike aktiviterer og finne din ting? Trening gir mer energi, høyere forbrenning, økt velvære, bedre helse! Og du er kun 17:) En fordel, en masse år foran deg. Herlighet, livet ditt har knapt begynt :gjeiper: Mye kan endre seg i løpet av de neste årene. Jeg hadde null selvtillit som 17 åring. Er noe ganske annet nå. Håper du finner ut av ting:) Jeg har prøvd dansing, fotball og håndball. Dansing var greit, helt til jeg fikk en ny lærer. Da mistet jeg interessen med en gang! Hverken fotball eller håndball har jeg kunne fortsette med pga veldig mye smerter i ankler og i hodet. Har verdt til utredning pga dette, men de finner ikke ut hvorfor, og derfor har jeg fått beskjed om å holde meg unna dette. Jeg syns både fotball og håndball var veldig gøy og drive med, men jeg må sette helsen foran. Jeg har tenkt mang en gang på å starte opp på treningssenter, men jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Selvom jeg ser på meg selv i speilet og tenker negativt og klager til meg selv, klarer jeg ikke å finne motivasjon for det. Har heller ikke råd til dette, og føler at hadde jeg hatt penger til det, hadde det heller ikke blitt brukt spesielt mye. Ja, jeg er jo bare 17, men jeg vil jo trives for det og virkelig nyte livet, noe som er vanskelig når jeg tenker så mye over kroppen min. Når jeg ser andre på min alder som er tynne og går med samme klær som jeg selv liker og syns er kule, men ikke kan bruke pga kroppen min, blir jeg veldig lei meg. Kroppsfasongen min er forresten en ting mellom eple og pære.
Gjest Sobril Skrevet 25. november 2010 #4 Skrevet 25. november 2010 (endret) Hvis det er noen trøst så er din bmi på 24,9 - altså innenfor normalen. BMI-kalkulatoren er kun beregnet på voksne - over 18 år. Dessuten, hvis du bruker denne kalkulatoren så er din BMI 24 blank Slutt å bekymre deg, du. Jeg synes slettes ikke du høres spesielt stor ut. Begynn å trene litt forsiktig og ikke fokuser så veldig på kropp og utseende. Jeg er 40 om ikke mange åra, og har kastet bort altfor mye tid av livet mitt på kroppshysteri! For min del begynte det hele da jeg var 14. Da jeg ble eldre innså jeg at man også vokser seg ut av kroppshysteriet, men det satt så godt i meg at jeg fortsatte å bekymre meg enda litt til. Jeg har altså bekymret meg i alt for mange år rundt min egen kropp - på grensen til det sykelige. Kunne jeg skrudd klokka tilbake så hadde jeg også innsett att DET GÅR OVER og sluppet alt stresset. Det er mulig de tynne sminkedokkene i paralellklassen din synes det er heslig at du veier "noen kilo for mye", men det er NÅ. Drit i dem!! Og du vil helt sikkert finne en fantastisk mann som elsker deg for den du er uavhengig av kroppsfasong (eller kvinne; whatever floats your boat ). I dagens samfunn har det, dessverre, blitt status å være tynn og veltrent. Forbildene deres er artister som ikke gjør annet enn å trene og bruker dagen på å få råd av kostholdseksperter. Det er ikke meningen vi skal se ut som dem! Om man har litt ekstra, og det ikke har noen helsemessig betydning, så skal det heller ikke bety noe for deg mentalt. Det gjør selvsagt ingenting å trene - det gagner helsa på lang sikt. Men vær glad i deg selv for den du er - det er du verdt uansett hva du veier Endret 25. november 2010 av Sobril
AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #5 Skrevet 25. november 2010 Hvis det er noen trøst så er din bmi på 24,9 - altså innenfor normalen. BMI-kalkulatoren er kun beregnet på voksne - over 18 år. Dessuten, hvis du bruker denne kalkulatoren så er din BMI 24 blank Slutt å bekymre deg, du. Jeg synes slettes ikke du høres spesielt stor ut. Begynn å trene litt forsiktig og ikke fokuser så veldig på kropp og utseende. Jeg er 40 om ikke mange åra, og har kastet bort altfor mye tid av livet mitt på kroppshysteri! For min del begynte det hele da jeg var 14. Da jeg ble eldre innså jeg at man også vokser seg ut av kroppshysteriet, men det satt så godt i meg at jeg fortsatte å bekymre meg enda litt til. Jeg har altså bekymret meg i alt for mange år rundt min egen kropp - på grensen til det sykelige. Kunne jeg skrudd klokka tilbake så hadde jeg også innsett att DET GÅR OVER og sluppet alt stresset. Det er mulig de tynne sminkedokkene i paralellklassen din synes det er heslig at du veier "noen kilo for mye", men det er NÅ. Drit i dem!! Det gjør selvsagt ingenting å trene - det gagner helsa på lang sikt. Men vær glad i deg selv for den du er - det er du verdt uansett hva du veier Åh, takk for fint svar! Husker ikke hvor jeg regnet ut bmi'en min, men fikk ihvertfall 25 til svar. Jeg går som sagt veldig mye! Har tenkt flere ganger på å ta sit ups og push ups og sånn, men jeg syns det er så kjedelig at jeg ikke orker tanken på det. Det som bekymrer meg mest i grunn er magen og at jeg har så mye rund hoftene og lårene. Skjems også over at jeg må ha så store størrelser! Kjenner at jeg gruer meg til jul med tanke på all maten. Ser faktisk ut som at jeg er gravid hvis jeg står oppreist. For tre år siden, hadde jeg overhodet det ikke sånn. Skjønner ikke hva som har skjedd med meg
Gjest Sobril Skrevet 25. november 2010 #6 Skrevet 25. november 2010 Åh, takk for fint svar! Husker ikke hvor jeg regnet ut bmi'en min, men fikk ihvertfall 25 til svar. Jeg går som sagt veldig mye! Har tenkt flere ganger på å ta sit ups og push ups og sånn, men jeg syns det er så kjedelig at jeg ikke orker tanken på det. Det som bekymrer meg mest i grunn er magen og at jeg har så mye rund hoftene og lårene. Skjems også over at jeg må ha så store størrelser! Kjenner at jeg gruer meg til jul med tanke på all maten. Ser faktisk ut som at jeg er gravid hvis jeg står oppreist. For tre år siden, hadde jeg overhodet det ikke sånn. Skjønner ikke hva som har skjedd med meg Tren forsiktig, spis sunt og konsentrer deg heller om å bli frisk på det mentale plan. Det er bevist at psykisk stress kan gi utslag på vekta.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #7 Skrevet 25. november 2010 Jeg vil gjerne ha flere innspill også! Er så frustrerende dette her
Gjest Sobril Skrevet 25. november 2010 #8 Skrevet 25. november 2010 OK. La oss si du går ned masse i vekt. Oi - plutselig henger puppene, jo! Strekkmerkene er der fremdeles, men håret har blitt tynnere, humøret dårligere (man blir fremdeles sulten) - og plutselig ser man andre ting på egen kropp man skulle ønske var annerledes. Sum sumarum; kroppshysteriet er en jævlig vond spiral, og før du vet ordet av det har du viklet deg inn i noe som er vanskelig å komme ut av. Du er helt sikkert fin akkurat som du er. Noen kilo mindre forandrer ikke DEG som person!
AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #9 Skrevet 25. november 2010 Du er helt sikkert fin akkurat som du er. Noen kilo mindre forandrer ikke DEG som person! Nei, jeg er fullstendig klar over det, men jeg vil være fornøyd med meg selv, og da vil jeg ikke være i den kroppen jeg har. Ikke at jeg skal være perfekt ... Jeg vil bare være fornøyd med den!
Gjest Sobril Skrevet 25. november 2010 #10 Skrevet 25. november 2010 Nei, jeg er fullstendig klar over det, men jeg vil være fornøyd med meg selv, og da vil jeg ikke være i den kroppen jeg har. Ikke at jeg skal være perfekt ... Jeg vil bare være fornøyd med den! Selvsagt - det vil vi alle. Først må du prøve og trene litt. Ikke som mål å bli tynn, men for egen helse og velværes skyld. Jeg skal love deg at jeg aldri føler meg mer lekker etter en lang løpetur. Du trenger selvsagt ikke løpe, men noe annet hvor du kan bruke energien din. Jeg kan love deg at du vil få MER energi, MER selvfølelse og vil definitivt føle deg mer vel i din egen kropp.
AnonymBruker Skrevet 25. november 2010 #11 Skrevet 25. november 2010 Selvsagt - det vil vi alle. Først må du prøve og trene litt. Ikke som mål å bli tynn, men for egen helse og velværes skyld. Jeg skal love deg at jeg aldri føler meg mer lekker etter en lang løpetur. Du trenger selvsagt ikke løpe, men noe annet hvor du kan bruke energien din. Jeg kan love deg at du vil få MER energi, MER selvfølelse og vil definitivt føle deg mer vel i din egen kropp. Ja, det er jo sant som du sier! Jeg hadde kyssesyken for et par år siden, og da mistet jeg 8-9 kg. Jeg var så fornøyd med kroppen min! Skulle ønske jeg bare var sånn enda ... Men absolutt - jeg skal begynne å løpe. Må bare få tak i joggesko først ...
Gjest Sobril Skrevet 25. november 2010 #12 Skrevet 25. november 2010 Ja, det er jo sant som du sier! Jeg hadde kyssesyken for et par år siden, og da mistet jeg 8-9 kg. Jeg var så fornøyd med kroppen min! Skulle ønske jeg bare var sånn enda ... Men absolutt - jeg skal begynne å løpe. Må bare få tak i joggesko først ... Begynn med dét du. Se om ikke det hjelper på selvfølelsen. Jeg har vel til gode å høre at noen sier de føler seg ræva etter en treningsøkt
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå