Solgt eiendom når man sitter i uskifte

[Gjest Anonymous]

Svigerfar sitter i uskiftet bo etter at svigermor døde. Nå har vi oppdaget at han har solgt en eiendom uten arvingenes samtykke. Også uten å dele salgsummen. Dett er er jo ikke lov. Men hva gjør man? Eiendommen er jo solgt. Noe arvingene ikke ville ha vært med på om de hadde visst det. Tror at eiendommen er solgt til underpris også. Bare for at han ville ha tak i raske penger. Så nå aner vi ikke hva vi skal gjøre og hvor vi kan henvende oss. Er det noen som kan hjelpe med et svar?

På forhånd takk

[manji]

The vultures are circling...

Emh, ugh...

Nei, heh. Har dere ikke rettslige rådgivere eller advokater?

Har aldri vært med i noen avresak. Men trodde man fikk tilbudet.

[Gjest Embla s]

The vultures are circling...

Emh, ugh...

.

Ikke noe er så samlende som et skikkelig arveoppgjør

[Maskemannen]

Så han har fortjent pengene mindre enn sine sønner/døtre?...

[Gjest Embla s]

PS: meg bekjent er det slik at INNTIL han gifter seg på nytt, er det faktsik HANS penger, HANS eiendom, etc.

(Beklager å måtte skuffe deg, Gjest. Du får nok finne en annen måte å tjene raske penger på :-? )

[Gjest Poirot]

Han har lov til å selge...

Imidlertid har han ikke lov å selge eiendom svært svært billig, dvs gavesalg. Da kan dere omstøte etter reglene her. Kontakt advokat for å finne ut hva som regnes som gavesalg på fast eiendom.

§ 18. Attlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette.

I testament kan attlevande rå over ein så stor part av buet som skal gå til hans eigne arvingar når han døyr (jfr. § 26), så langt det ikkje strider mot reglane om pliktdel. Med dei same atterhald kan han i testamentet rå over bestemte eignelottar som ikkje førstavdøde særskilt har ført inn i buet.

§ 19. Attlevande ektemake som sit i uskift bu, må ikkje utan samtykke frå arvingane gi bort fast eigedom, eller gi andre gåver som står i mishøve til formuen i buet.

Har ektemaken gitt slik gåve utan samtykke, kan kvar av arvingane få gåva omstøytt ved dom dersom gåvemottakaren skjøna eller burde ha skjøna at ektemaken ikkje hadde rett til å gi gåva. Søksmål må reisast innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Blir kravet om omstøyting gjort gjeldande medan buet er under offentleg skifte, kan det avgjerast av tingretten i samsvar med lov om skifte § 11 andre ledd. Kravet må være sendt inn til tingretten innan eitt år etter at arvingen fekk kunnskap om gåva.

Det som framanfor er fastsett om gåver, gjeld og for sal eller anna som inneheld ei gåve.

[Steggen]

Litt usikker her, men for å sikre at noko liknande ikkje skjer på nytt bør de kreve skifte. Dette kan kven som helst (av dei som har arverett) krev når som helst.

Kor stor råderett den som sit i uskifta bu har, er eg usikker på. Om alle arvingane har lik rett til å bestemme burde det ikkje vera mogleg å få tinglyst ein eigedomshandel utan at alle arvingane signerer skøytet. Tinglysing er jo eit middel til å gjera kjent ei sak om ein eigedom. Er det mogleg å klage og kreve det ugjort? Eg trur derimot at den som sit i uskifta bu med dette har fått rimleg vide fullmakter til å disponere alle verdiane. Dårleg styring av verdiane vil fort gjere forholdet mellom arvingane dårleg. Den som sit i uskifta bu har i alle fall eit moralskt ansvar til å forvalte verdiane så godt som mogleg.

Eg synest det ville vera naturleg å ta omsyn til at eigedommen vart omsett til underpris. Då er det den som gjorde handelen som må "li" for tapet.

[Gjest Embla s]

Ja, man kan sitte i uskiftet bo (og gjøre hva man vil med boet) så lenge man ikke gifter seg igjen. Først DA må man skifte.

*Embla- hadde rettslære på skolen*

[Gjest Poirot]

Felles barn kan ikke kreve skifte:

§ 9. Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven.

§ 12. Om ein eller fleire arvingar straks kan krevje arv, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til uskifte i høve til andre arvingar

§ 23. Retten til uskifte fell bort når attlevande ektemake gifter seg.

Det same gjeld når attlevande ektemake blir umyndiggjort, likevel slik at føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

[Maskemannen]

Steggen: Burde man passe på verdiene???.... Han har da vel for pokker all rett og har vel fortjent å bruke opp ALLE pengene om han har lyst til det!....

*Blir småhissig av at noen tror de har fortjent noe som andre har tjent opp!......

[Lula]

Kjære Maskemann!

Jeg er helt enig med deg i at man har rett til å bruke opp de midler man selv har opptjent, og i så måte ikke "skylder" sine arvinger noe. Synes faktisk at mange foreldre burde bli flinkere til å bruke midler på seg selv, når de endelig har tid og råd til det. Alle har i mine øyne selv ansvar for å skaffe seg de midler man trenger gjennom investeringer og ærlig arbeid, og ikke basere seg på arv.

MEN, tro meg: Man kan faktisk havne i en situasjon der dette synet kan endre seg. Det handler ikke nødvendigvis om penger, men faktisk om følelser. Det kan feks. være knyttet direkte til det som blir solgt/gitt bort (kan være eiendom eller annet). Det kan også være knyttet til følelser rundt feks ny partner som den som sitter i uskifte har skaffet seg. La oss si at far har fått ny samboer som utelukkende lever på sin partner, og selv ikke bidrar til annet ennå bruke opp midlene til den gjenlevende part. Dette kan også omfatte milder eventuelle livarvinger har arverett på etter sin (i dette tenkte tilfellet) avdøde mor.

Da kan det bli vanskelig å opprettholde sine faste meninger om at foreldrenes forvaltning av midler ikke angår en som arving.

Bare et eksempel på at det ikke alltid er grådighet og smålighet som ligger bak et ønske om å "sikre verdier". Hvordan man så forholder seg til slike problemstillinger på en skikkelig måte er en annen diskusjon....

[Gjest Embla s]

Hm, Noen har den oppfattelsen at verdiene må "passes på" slik at ingen bruker de opp før en selv får dem så sympatisk

[14062003]

Det finnes de som ikke har vett på pengebruk etterhvert som de blir gamle også da. Jeg er helt enig at de eldre skal få bruke de pengene de har spart opp. Men når millionene begynner å forsvinne på alt og ingenting, da kan det kanskje være en rett til å si i fra og få satt en stopper på overuvettig bruk av pengene.

Men du Donpedro: har ikke felles barn lov til å kreve skifte? Hva om den som skal arve ser at økonomien går helt på styr - har ikke denne da rett til å kreve skifte - for å få det den har rett på etter den ene forelderen (som jo er 25% av boet).

Jeg mente at man kunne kreve skifte så lenge man var over 18 år når man ble "arver", jeg. Jeg mente at alle som skulle godkjenne uskifte måtte signere på dette. Jeg gjorde dette da mine besteforeldre døde i alle fall. Jeg gjorde det dog ikke da min far døde. Jeg var 15 og har hørt at min mor signerte noe slikt for meg - siden jeg var mindreårig.

[Gjest Anonymous]

Men du Donpedro: har ikke felles barn lov til å kreve skifte? Hva om den som skal arve ser at økonomien går helt på styr - har ikke denne da rett til å kreve skifte - for å få det den har rett på etter den ene forelderen (som jo er 25% av boet).

Jeg synes faktisk at barn som skal arve, ikke skal blande seg før den dagen foreldrene faktisk dør.

Synes at alle skal få bruke det som er sitt, så lenge de føler for. Det er tross alt dem som har spart opp og slitt for disse verdiene og da bør de få lov til å bruke de på akkurat det de vil.

Barna kan ikke sitte å "kreve" at foreldrene skal innrette seg etter hva de ønsker bare fordi barna forventer en bra arv. Grådighet kaller jeg slikt.

Hm' date=' Noen har den oppfattelsen at verdiene må "passes på" slik at ingen bruker de opp før en selv får dem så sympatisk [/quote']

Bra sakt!!

Når en f.eks blir dement og ikke klarer å holde styr på økonomi og faller utenom, kan livsarvinger kreve umyndiggjøring for å hjelpe foreldrene, men hvis foreldrene er ved sine fulle fem, så bør de få gjøre akkurat hva de vil.

Kunne ikke falle meg inn å nekte mine foreldre noen verdens ting fordi det går ut over arven min.

[Gjest Embla s]

... og hvem er det som skal avgjøre hva som er "uvettig bruk av pengene" da, 14062003?

[Lula]

Jeg synes faktisk at barn som skal arve' date=' ikke skal blande seg før den dagen foreldrene faktisk dør [/quote']

En liten ting bare: Når en forelder sitter i uskifte (som det her er snakk om), så er faktisk en av foreldrene død allerede.

Er helt i mot "gribber" i forbindelse med arv. Det er tragisk og sørgelig, og jeg har sett mange stygge eksempler der "barna" (og ikke minst svigerbarna :o ) oppfører seg under enhver kritikk.

Men som jeg har nevnt over handler ikke dette nødvendigvis alltid om penger. Man har faktisk mistet en forelder allerede, og dette iblandet andre faktorer kan faktisk gjøre at synet på arv er en smule mer nyansert enn typen "det-angår-ingen-hva-arvelater-gjør-med-midlene-sine"

[Gjest gurimalla]

Så fremt min far ikke blir gal kan han bruke alle pengene han har/de hadde. Jeg er voksen, tjener egne penger og kunne aldri ha blandet meg inn i hans bruk av penger eller salg av eiendom.

[Gjest Anonymous]

Svigermor er altså død. Det er morsarven det her er snakk om. All fast eiendom ligger i det uskiftede boet. Som han ikke kan selge. Dette VET jeg fordi det har vært oppe noe lignende i min familie hvor bestefar måtte dele pengene til arvingene da han solgte huset sitt.

Det jeg lurer på er hvordan man skal stille seg når det allerede er skjedd.

Må vel ta kontakt med advokat. Men det er jo ikke akkurat billig. Er redd han har stampa eiendommen nemlig. Så det kanskje ikke så mye å hente likevel. Går det an å få omgjort salget?

[Gjest Embla s]

:o Hallo?! Enten skjønner ikke jeg hva du mener, eller så er det du som ikke skjønner noen ting!!

hvorfor skal man være nødt til å fordele pengene til arvingene hvis man selger huset sitt? Fordi man er enke(mann)???!

Syns du arvingene har så mye mer rett på pengene (som den gjenlevende jo har vært med på å skaffe til veie) enn den som sitter igjen?? Halvparten av boet er jo uansett den gjenlevende part sin, og resten også - med mindre h*n gifter seg igjen.

:-?

[14062003]

... og hvem er det som skal avgjøre hva som er "uvettig bruk av pengene" da' date=' 14062003?[/quote']

Nei, si det. Det er vel her tvistene kommer inn - altså at det blir tvister.

Jeg mener at vanlig bruk av penger - også vanlig bruk av mye penger - er helt greit. Jeg mener det er akseptabelt at gjenlevende bruker pengene som h*n vil. Men når personen begynner å bruke penger som gjenlevende ikke skjønner at h*n bruker (2 støvsugere til 10.000kr hver, sier ja til alle telefonsalg, kjøper klær og møbler som aldri blir brukt - spesielt om bilen ikke blir sendt på reparasjon pga. pengemangel samtidig - eller at huslånet ikke blir betalt pga. pengemangel), da er det uvettig bruk av pengene. Jeg tenker også litt på den ektefellen/foreldren som er død. Det er vel ikke i alle tilfeller at denne avdøde ønsket at ektefellen skulle "sløse" bort alt de hadde spart opp - uten at barn eller barnebarn får noe som helst. Noen ønsker faktisk sine etterkommere godt også...

Hva som er uvettig bruk kan jeg ikke svare konkret på. Det må bli en personlig vurdering som gjøres. For noen å bruke 100.000 - for andre når 10 millioner forsvinner på ett år.

Men jeg synes at de arvingene som ser at pengene "forsvinner", skal ta dette opp med sin forelder selv. Prøve å ta opp pengebruken og eventuelt hjelpe til dersom det er problemer. Menn dør jo ofte før kvinner og ofte er det menn som har styrt det økonomiske i ett hjem. Derfor er det kanskje ikke alle eldrende kvinner som klarer å ha styr på økonomien. Da kan arvingene bidra med hjelp til økonomisk styring - men ikke for å sitte igjen med mer selv, mer for å bruke pengene rasjonelt.

De arvingene som er, eier jo en del av arven. De kan velge å få arven når forelderen dør (skifte) - eller å vente med å få arven når begge dør (uskifte). Jeg synes det derfor kan være situasjoner hvor arvingene bryr seg - fordi de ser at den arven de kunne ha fått er borte.

Det er ikke barebare å få umyndiggjort en person heller. Det er mange eldrende som er i en gråsone - psykisk og fysisk sett. I slike gråsoner er det stort sett umulig å få noe igjennom "systemet".

Huff, vanskelig spørsmål å forklare, men jeg håper dere forstår.