Mitt livs vanskligste valg.

[Gjest Martin]

Slenger inn et lite innleg her selv om jeg er mann:-)

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 6 år, og vi har et barn på snart fire.

Vi sliter seriøst i forholdet og har hatt flere timer hos famileråd og div andre proffe "hjelpere" Rådet fra de er sprikende: "flytt fra hverandre" "skap bedre komunikasjon" og "sett av tid til sex"

Jeg vil si vi har fått bedre komunikasjon. Vi har prøvd å sette av tid til sex (funka ikke)

Før hadde jeg stort sett alltid lyst på sex, men etter utallige avisninger har jeg mistet gnisten der også.

Vi har hatt sex to ganger det siste året og jeg føler det eneste som holder oss sammen er vårt barn. Det jeg som skulle bli en lykkelig familie har bare blitt en grå trist hverdag med krangling.

Leser at gjennomsnittet har sex to ganger pr uke, men det må hvel være i himmelen????

Jeg må ta et valg, enten avslutte eller satse enda hardere!

Det enkle er å avslutte forholdet, men hører hele tiden at "folk gir opp for lett"

Sikkert litt kort dette innlegget, men setter pris på alle tilbakemeldinger.

[womenwomen]

Slenger inn et lite innleg her selv om jeg er mann:-)

Samboeren min og jeg har bodd sammen i 6 år, og vi har et barn på snart fire.

Vi sliter seriøst i forholdet og har hatt flere timer hos famileråd og div andre proffe "hjelpere" Rådet fra de er sprikende: "flytt fra hverandre" "skap bedre komunikasjon" og "sett av tid til sex"

Jeg vil si vi har fått bedre komunikasjon. Vi har prøvd å sette av tid til sex (funka ikke)

Før hadde jeg stort sett alltid lyst på sex, men etter utallige avisninger har jeg mistet gnisten der også.

Vi har hatt sex to ganger det siste året og jeg føler det eneste som holder oss sammen er vårt barn. Det jeg som skulle bli en lykkelig familie har bare blitt en grå trist hverdag med krangling.

Leser at gjennomsnittet har sex to ganger pr uke, men det må hvel være i himmelen????

Jeg må ta et valg, enten avslutte eller satse enda hardere!

Det enkle er å avslutte forholdet, men hører hele tiden at "folk gir opp for lett"

Sikkert litt kort dette innlegget, men setter pris på alle tilbakemeldinger.

Hvis du er en ung mann - vil jeg faktisk anbefale deg å gå fra henne , og finne deg ny dame etterhvert som du kan ha det fint med sexuelt også og leve mer " normalt " med . Å ha sex kunn 2 gang i året er ikke holdbart i det hele tatt , for et ungt menneske . Hadde jeg vært 60 år , skulle jeg kanskje klart det som kvinne , men ikke nå i ung alder . Livet er for kort til å kaste bort sine unge år på et forhold som virker helt dødt

og desverre umulig å reparere . De årene du kaster bort , kommer aldri igjen .Du / dere har forsøkt familieråd / proff hjelp , og det har ikke fungert .Da har du gjordt det du kunne og burde ikke ha så dårlig samvittighet . Har hun vært slik i 4 år , siden ungen ble født ? - så har du allerede vært usedvanlig tolmodig syns jeg .

Hørtes helt ubegripelig ut , merkelig - at enkelte unge par har sex kunn 2 gang i året ...! Nei -ikke kast bort livet ditt på henne .Finnes mange andre damer som passr mye bedre for deg , og som har normal sexlyst også .Lykke til .

[Gjest Gjest]

Ettersom du sier lite om hva HUN tenker om saken, så blir det vanskelig å gi råd. Sier hun noe om hvorfor hun ikke vil ha sex? Jeg antar det er problemet på måten du skriver...?

[tåke]

vet at barn som har to foreldre som BARE holder ut med hverandre for å gjøre barnet glad, sliter veldig. virker egentlig motsatt.

[Gjest MikeWaters]

....men hører hele tiden at "folk gir opp for lett"

Jeg syntes dere har prøvd å få dette til å fungere, så vil ikke si den beskrivelsen passer så godt her.

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har prøvd det meste, og jeg vil tro det beste er å gå i fra henne. Å holde sammen for barnets del, har som oftest negativ virkning på barnet. Dette er noe av det dummeste jeg synes foreldre gjør. En skal forsøke, men ikke slite i flere år. Da er det bare å gi opp, og det er mest sannsynlig det beste for barnet.

Og du kommer neppe til å bli lykkelig med sex to ganger i året, hørtes forferdelig ut.

Jeg håper mest at dere plutselig blir lykkelig og lever fin alle deres dager, men jeg tviler på at dette vil skje når det er godt så langt. Så da ønsker jeg deg også lykke til i samarbeidet med barnet fremover, og håper du finner deg en flott og snill jente som har et normalt sex behov.

[Gjest Gjest]

Alle problemer har en eller flere årsaker. Finn årsaken(e) og gjør en innsats mot dem. Å snakke om problemene er første skritt. Det er dere to som sitter med svarene, ikke samlivseksperter, de kan være til hjelp men de kan ikke løse problemene for dere. Start med å spørre hva dere savner og hvor dere vil. Er dere helt uenige her er det neppe noe håp. Men jeg vil tro at dere er to vanlige mennesker og har samme behov i mer eller mindre grad. Hvis begge vil redde forholdet er det ikke noe problem, men hvis dere hver på deres kant søker råd vil det ikke være bra, dere må ta tak i problemene sammen. Oftest er det trang økonomi og stress som lurer i bakgrunnen for slike problemer. Det løser seg som oftest av seg selv med tålmodighet og samarbeid. Håper det ordner seg for dere og barnet.

[Gjest Martin]

Da er det gjort :-) Lettelsen er til å ta og føle på!

Enn så lenge da.....

[Gjest -svime-]

Da er det gjort :-) Lettelsen er til å ta og føle på!

Enn så lenge da.....

Ønsker deg lykke til i ditt nye liv

[Gjest Shelob]

Da er det gjort :-) Lettelsen er til å ta og føle på!

Enn så lenge da.....

Så bra Martin, håper alt ordner seg.

Jeg var selv den som tvang meg til å ha sex med han 2 ganger i året en gang i tiden, og det var en lettelse da det en vakker dag gikk opp for meg at dette kommer aldri til å fungere. Da hadde jeg "ventet" i 4-6 år på at ting skulle snu, at det skulle bli bedre.

Jeg elsket han ikke lenger som en kjæreste, og det var umulig å tvinge kroppen min til å late som. De 2 gangene i året var patetiske.

Nå er dette årevis siden, i dag er vi gode venner og team-buddies i å være gode foreldre for datteren på nå 12 år.

Det er vondt vondt vondt når du står i det, men en dag har det blitt en positiv erfaring og lærepenge å ta med seg videre.

[Gjest Martin]

Ønsker deg lykke til i ditt nye liv

Takk for den husvarm:-)

[Gjest Katten.]

Løkka te, var sikkert for det beste!

[andrea90]

Barnet blir jo ikke lykkelig om dere ikke er det. Så det du tok nok det rette valget.

Lykke til, alt blir nok fint

[Gjest Martin]

Ja, sikkert ikke så mange som er interessert i dette, men jeg vil bare lette på noen følelser og fortelle hvordan det går...

Det har gått en mnd etter vi ble enige om å skille lag. Det er viktig her å få fram at vi var enige. Vi har ikke kranglet alt for mye og klarer å ha saklige diskusjoner om fordeling av saker og ting.

Datra vår tar det bra. -Vi har prøvd å ikke gjøre noe negativt ut av det ovenfor hun.

Vi bor fortsatt sammen og venter på at huset skal selges. Noen dager etter bruddet hadde jeg en tøff reaksjon da jeg la meg om kvelden, den gikk over dagen etter og siden har ting vært greit. Lunta har vært generelt vært kortere da...

Men.. I helga er samboeren bortreist gjennom jobben og jeg har jenta. Vi var på bursdag til noen på hennes side og både jeg og jenta mi hadde det kjempetrivelig! Jenta ligger nå å sover og jeg sitter igjen med en følelse av depresjon. Det er så utrolige mange tanker som svirer rundt i hodet mitt. Fornuften sier jeg skal holde ut og fortsette løpet som er lagt, men følelsene sier noe helt annet. Jeg var klar over at det kom til å komme noen følelser etterhvert, men det er ikke lett altså!!!

Noen tips for å komme ut av dette nogenlunde oppreist??

TAKKER FOR ALL STØTE

Hilsen Martin.

[Tullo]

Tror nok dette var den rette ting å gjøre. Og du vil nok ha det vont når det kommer til dette. Men det vil bli bedre med tiden! Du må bare ha tolmodighet. Det blir nok sikkert også bedre når tinga som skal gjøres med hus og slikt er gjort for da får du begynnt på nytt masse masse lykke til! Eg vett kanskje ikke så mye om slikt for eg er bare i begynnelsen av 20 åra, men følte eg aldri skulle bli lykkelig igjen da eg ble dompa for over et år siden, men eg ble det så det er bare og holde ut då kommer det nok til deg også skal du se

[Kvinne_21]

Lykke til! :-) Det virker som en klok avgjørelse, det beste dere kan gjøre nå er vel å fortsette å gjøre det beste ut av situasjonen for barnet dere har sammen;-)