Min kone vil forlate meg...

[Daisy Fraser]

Angående det som har vært før. Altså om du har distansert deg og har skyld(en) eller om dette er noe man må regne med at skjer i løpet av livet.

Min erfaring er at det meste kan være greit om det kommuniseres om det. Om den ene derimot føler seg sviktet og prøver å kommunisere det, og den andre kjøærer sitt eget løp og ikke er mottakelig, så er ting som er feil der.

Jeg tror du vet med deg selv om du har skyld eller ikke. Men ikke la henne "forklare seg skyldfri". Utroskap er ikke greit. Om hun ville ut av ekteskapet burde hun komme til deg før hun startet noe annet. Om hun forklarer det med at du sviktet, så er det en forklaring, men det gjør ikke henne skyldfri. Du har også en forklaring på hvorfor du har handlet som du gjorde. Det gjør ikke deg skyldfri.

Hun vet like godt som du at om man er utro så er det faktisk et svik. Og de fleste ville anse det for et større svik enn det du har begått.

Men det viktige nå er å fokusere fremover og finne ut om dette kan reddes. Spørsmålet er "hva føler dere nå".

Du bør snakke med henne, si hva du ønsker og greier. Si at du skal prøve å stole på henne og dessuten prøve å ikke være bitter. Og at du ønsker å prøve å reparere det dere har.

Ikke la henne styre det som skjer nå. Ta styring. Si at du trenger å vite hva hun ønsker. Om hun ikke orker å prøve mer med dere så er det hennes valg. Men da er det hun som velger å gå. Og da bør hun være klar over at det er det hun gjør.

Poenget mitt er at det som skjer nå må være 100 prosent, både fra deg og henne. Nå er det slutt på at du kan holde på med ditt og svikte henne på den måten. Men det er også slutt på at hun kan synes synd på seg selv og innbille seg at det er greit å flørte med andre "fordi hun fortjener det". Nå er det enten eller. Ikke halvveis.

[Gjest Anonym]

Vet du hva jeg tenker...

Dere har begge gjort deres feil på hver deres måte. Jeg mener du må tro på henne når hun sier at hun ikke har noe seriøst med den andre personen her, og dermed faktisk åpne døren for en positiv prosess der dere kan redde ekteskapet dere. "Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger broen han selv en gang vil gå over".

Din kone har mistet synet av alt det gode, og trenger å finne tilbake til den følelsen gjennom egne tankeprosesser. Ikke arbeid så hardt for å forsøke å gjøre henne lykkelig nå. Ikke forsøk å styre henne, eller å kontrollere hva hun tenker, føler og gjør. Ikke press henne til å love noe.

Mitt råd er at du heller respekterer hennes behov for litt rom rundt seg og forsøker å lytte og forstå hva hun vil og hvilke ønsker og drømmer har for fremtiden. Bare vær der for henne når hun trenger det.

Lykke og gode opplevelser har hun når hun føler livet har en retning hun liker. Si til henne at du forstår hun trenger å tenke seg om og kjenne etter hva som er rett etter alt hun har vært gjennom.

Ikke trygle henne om å bli hos deg, men bare gjør det klart at ditt høyeste ønske er å være en del av livet hennes fremover.

Jeg har en følelse av at hvis du gjør dette, og mener det, vil dere kunne finne positive og gode følelser å bygge videre på etterhvert som samtalen og dialogen tar seg opp.

[Gjest Tor]

Hei TS.

Historien din er som en blåkopi av den jeg har opplevd det siste halve året.

Du har bare ET valg:

Du MÅ hive ut kjærringa, NÅ. Du skal ikke IKKE flytte ut. Alt du gjør og prater om henne med, går ikke inn til henne. Du kan prøve alt; parterapi, familiekontor, whatever - det kommer ikke til å funke fordi hun er metalt kun tilstede i forelskelsen. Hun rettferdiggjør alle sine handlinger med at du ikke har vært tilstede før++++, en masse beskyldninger mot deg. Ta tak i det du føler angår deg, gjør noe med dem, og lev videre.

Jeg gjorde akkurat dette. Og jeg hadde prøvd ALT. Terapi, lange samtaler, ny og bedre mann++ en haug med ting.

No har "fruen" flytta for seg selv, og det tok ikke lang tid før hun ville tilbake igjen. Problemet mitt er at jeg ikke hev hun ut tidligere. Nå er det hun som vil inn i varmen igjen, og jeg som sliter fælt med å finne tilbake til gamle følelser. Hun vil-jeg vet ikke. Min prosses med å akseptere bruddet har ført til at jeg har brukt MYE krefter på å "glemme" henne. Dette har jeg kanskje lyktes med litt for godt. Nå skal det sies at "fruen" har vært veldig hard mot meg i sine anklagelser, hun har rævkjørt med for å si det på godt norsk. Alt for å rettferdiggjøre sine følelser for den andre fyren.

Jeg gjentar:

HVIS DU VIL HA ET LITE HÅP OM AT DET SKAL BLI DERE IGJEN- SÅ HIV HENNE UT TVERT......

Lykke til...

[Gjest -svime-]

WOW Tor. En skikkelig tankevekker til meg i TS sin kone sine sko. Jeg er riktignok ikke forelsket lenger i forelskelsen, som jeg velger å kalle det. Det var ikke personen jeg forelsket meg i, men i spenningen og det som var anderledes.... Men jeg er fremdeles veldig i tvil om det er liv laga for meg min mann. Jeg er veldig glad i han, men føler ikke at vi har et langt liv foran oss... Jeg blir kanskje revet opp av min tankegang om han hiver meg ut?? Huff, jeg må si føler med TS kone og virkelig føler med TS, det skjærer meg i hjertet at ekteskap skal gå over styr om den ene parten ikke er enig... Livet er ikke for pyser har jeg skjønt...

[Gjest Loffen]

Hva har skjedd med "i gode og onde dager"? Er jo disse ordene man burde stå inne for når man inngår et ekteskap... Man leker ikke klubb når man står ved alteret. Hvis folk trur at et ekteskap bare er gode dager byrde de bruke hu litt mer. Syns du skal vise henne dette du har skrevet, det var skrevet på en fin "ikke-desp" måte veldig reflektert

[waco]

Alle kvinner føler at det er helt rettferdig at de puler en annen mann om de har vanskeligheter i sitt eget forhold.

Det er vel litt av årsaken til at menn ikke har stolt på kvinner de siste tyve tusen år av.

[AnonymBruker]

Alle kvinner føler at det er helt rettferdig at de puler en annen mann om de har vanskeligheter i sitt eget forhold.

Det er vel litt av årsaken til at menn ikke har stolt på kvinner de siste tyve tusen år av.

Dette faller jo på sin egen urimelighet for menn topper fremdeles utro-statistikken

[I Grosny]

Dette faller jo på sin egen urimelighet for menn topper fremdeles utro-statistikken

Merkerlig. Kanskje man ikke regner jente-jentekos som utroskap, mens mann -mann sex regnes som utroskap. Eneste matematiske forklaringen jeg kan se.

På øyemål blir min statistikk 50-50.

Eller er det slik at flere kvinner ønsker å knulle gifte menn, mens menn i større grad foretrekker ugifte kvinner?

[AnonymBruker]

Merkerlig. Kanskje man ikke regner jente-jentekos som utroskap, mens mann -mann sex regnes som utroskap. Eneste matematiske forklaringen jeg kan se.

Hæ?

Eller er det slik at flere kvinner ønsker å knulle gifte menn, mens menn i større grad foretrekker ugifte kvinner?

At kvinner foretrekker gifte menn er da ingen hemmelighet, hvorfor kan man jo spørre seg for jeg skjønner det ikke. Hvis det stemmer at menn foretrekker single kvinner å være utro med så sier det jo litt om hvor mange menn som faktisk er utro, for dere topper fremdeles statistikken

[I Grosny]

Hæ?

At kvinner foretrekker gifte menn er da ingen hemmelighet, hvorfor kan man jo spørre seg for jeg skjønner det ikke. Hvis det stemmer at menn foretrekker single kvinner å være utro med så sier det jo litt om hvor mange menn som faktisk er utro, for dere topper fremdeles statistikken

Uansett så er kvinner og menn akkurat like søplete. De fleste utro menn er utro med en kvinne, og de fleste utro kvinner er utro med en mann. Kvinnen som frister en gift mann er akkurat like drittsekk som mannen hun får med seg.

Men i denne debattens ektepar så er det bare en drittsekk, og det er dama (som roter med en mannlig drittsekk -drittsekkscore mann-kvinne 1-1).

[waco]

Det som gjør det hele værre er at kvinnene legger hele følelseslivet og hele sin lyst inn i forelskelsen av utroskap. De er helt med liksom og hundre prosent engasjert, lever seg helt inn i en spennende tilværelse og skaper seg drømmer for fremtiden. Trist egentlig.

[Gjest gjest- silje]

Jeg kan ikke helt forstå tankegangen: min mann gir meg lite oppmerksomhet og jeg løper til en annen.

Jeg har selv en mann som deg ts. En som vil kjempe med nebb og klør for å holde økonomien gående. I en slik periode kan ikke jeg klage over noe, for det er en periode som går over. Det som derimot er min plikt, er å støtte ham, bygge ham opp, motivere, og elske ham for det han gjør for familien. Det å se hele bildet og ikke bare en selv er noe man bør gjøre når man er i et ekteskap.

Jeg kunne aldri ha sveket mannen min, i en slik periode!

Ja du gjorde noen feil, slikt skjer når man blir psykisk og fysisk utslitt. Og det burde være mulig for slike feilskjær i et ekteskap.

[Gjest Gjest]

Merkerlig. Kanskje man ikke regner jente-jentekos som utroskap, mens mann -mann sex regnes som utroskap. Eneste matematiske forklaringen jeg kan se.

På øyemål blir min statistikk 50-50.

Eller er det slik at flere kvinner ønsker å knulle gifte menn, mens menn i større grad foretrekker ugifte kvinner?

Hvis sexkjøp er tatt med så kan det nok kanskje stemme.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke helt forstå tankegangen: min mann gir meg lite oppmerksomhet og jeg løper til en annen.

Jeg har selv en mann som deg ts. En som vil kjempe med nebb og klør for å holde økonomien gående. I en slik periode kan ikke jeg klage over noe, for det er en periode som går over. Det som derimot er min plikt, er å støtte ham, bygge ham opp, motivere, og elske ham for det han gjør for familien. Det å se hele bildet og ikke bare en selv er noe man bør gjøre når man er i et ekteskap.

Jeg kunne aldri ha sveket mannen min, i en slik periode!

Ja du gjorde noen feil, slikt skjer når man blir psykisk og fysisk utslitt. Og det burde være mulig for slike feilskjær i et ekteskap.

Godt å se et unntak!

Alle her inne syntes jo nesten med unntak å mene at det er han som må skjerpe seg og han som må dra lasset for å ordne dette forholdet, til tross for at det er HAN som har jobbet og slitt for å holde familien trygg økonomisk samtidig som han sørget for syke i sin familie.

Og hva svarer kona hans med? Jo, at hun vil ut av forholdet. Helt utrolig å svikte den viktigste personen i ens liv i en slik vanskelig periode, og det er derfor godt å se at det fortsatt finnes noen bra unntak blant Norske kvinners egoisme.

[Faust]

Hvordan går det?

[Gjest Gjest]

Kjære TS, les svaret til Genraliserende mann og Tor en gang til!!!

Det er det eneste som hadde fått meg til å ville redde mitt ekteskap. En ting er å få være i fred med alle de romantiske tankene om den andre og hvordan det vil bli å leve i hverdagen med han. Noe annet er å direkte erfare at den nåværende stolt og tydelig setter grenser for hvordan han vil behandles, ikke tar som en selvfølge at det er han som skal ut og bli helgepappa. Ikke med trussler, krangling og surving, men med den største selvfølgelighet.

Lykke til.

Hilsen kvinne med en fot på andre siden av gjerdet.

[Gjest sela]

Hei,

Her kommer fasiten: Jeg er kvinne og har opplevd akkurat det samme som deg. Jeg VET at når din kone hevder hun ikke ble sett og at du jobbet for mye, bla, bla, bla, så er det bare unnskyldninger og dårlig samvittighet, som hun forsøker å projisere over på deg. Min mann tok akkurat den samme regla overfor meg, enda vi hadde nok og spennende sex. Riktignok fikk han problemer med potensen og var såååå takknemlig for at jeg var forståelsesfull ift. det. Etterhvert ble jeg mistenksom og sa til ham at han var en frisk, ikkerøykende og sportslig mann i middelalderen og at jeg trodde potensproblemene satt mellom ørene, men måtte jo tro ham. Han fortsatte med å være like kjærlig og huslig som før, bortsett fra at han ble lett irritert på meg osv. uten grunn. Jeg sjekket da mobiltlf. hans en natt og fikk beviset for alt. Han hadde et forhold til nabokona. Jeg tror ikke på å løpe etter folk og be om at de ikke forlater deg. Det er bare patetisk og får partneren til å finne deg ennå mindre attraktiv. Jeg ble skikkelig sint og kontakten ektemannen til nabokona. Sa at drittsekkene fortjente hverandre og tok med meg tingene mine for å bo hos en tante så lenge. Vi hadde 10 års bryllupsdag samme sommer, så dette er ikke et ungdomsforhold, men et seriøst ekteskap, trodde jeg. Barna lot jeg bli igjen hos far. Han kunne leve litt med det ansvaret. Etter 3 uker og masse bønn om fortsettelse, flyttet jeg tilbake. Vi hadde et forferdelig forhold i perioden gjennom 2 år, men han påstod at han elsket meg mer enn noen gang. Jeg er overbevist om at vi hadde vært historie, hvis jeg hadde lagt meg etter ham. Status nå er at jeg sier jeg ønsker, men dessverre ikke evner å tilgi. Jeg er kjempeglad i ham og kommer til å fortsette å være det resten av livet, men stoler ikke på ham lengre og det er noe som er ødelagt for alltid. Status nå er at jeg tenker og tiden går, lurer plutselig på hva å elske egentlig betyr. Det betyr ihvertfall ikke det samme for alle. Tror at jeg er mer tilgjengelig nå, hvis en interessant mann skulle dukke opp og gjøre kur til meg. Har alltid "vært i vinden" hos menn, men aldri handlet eller følt meg fristet til å handle på det. Nå vet jeg virkelig ikke lenger. MEN jeg tror kvinner og menn som er utro er like. De har dårlig samvittighet og prøver å finne unnskyldninger for handlingene sine. Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Hun har sikkert snakket med denne mannen og de har funnet ut at de er forsømt av sine ektefeller. De vil jo også fremstå som tiltrekkende overfor hverandre, slik at de ikke tror noe dårlig om hverandres utroskap. Så forsikrer de hverandre om grunnen til handlingene sine. Jeg var så heldig å finne utstrakt korrespondanse mellom min mann og denne kvinnen. Han vil jeg skal kvitte meg med det, men det skal for alltid oppbevares som et bevis på vhor råtten det går an å være. Kutt ut deggingen med kona di, si du ikke kan være sammen med henne på disse premissene og be henne flytte ut. Da skal du se at hun endrer holdning. Men du må være villig til å spille høyt, for hvilket valg har du egentlig. Kanskje du til sist kommer frem til samme resultat som meg. Vil jeg egentlig ha en person som er villig til å svike meg når vi får litt problemer?

Hilsen voksen kvinne

[waco]

Bra sagt voksen kvinne. Vel talt.

[waco]

Bra sagt voksen kvinne. Vel talt.

[LadyM]

Hei,

Her kommer fasiten: Jeg er kvinne og har opplevd akkurat det samme som deg. Jeg VET at når din kone hevder hun ikke ble sett og at du jobbet for mye, bla, bla, bla, så er det bare unnskyldninger og dårlig samvittighet, som hun forsøker å projisere over på deg. Min mann tok akkurat den samme regla overfor meg, enda vi hadde nok og spennende sex. Riktignok fikk han problemer med potensen og var såååå takknemlig for at jeg var forståelsesfull ift. det. Etterhvert ble jeg mistenksom og sa til ham at han var en frisk, ikkerøykende og sportslig mann i middelalderen og at jeg trodde potensproblemene satt mellom ørene, men måtte jo tro ham. Han fortsatte med å være like kjærlig og huslig som før, bortsett fra at han ble lett irritert på meg osv. uten grunn. Jeg sjekket da mobiltlf. hans en natt og fikk beviset for alt. Han hadde et forhold til nabokona. Jeg tror ikke på å løpe etter folk og be om at de ikke forlater deg. Det er bare patetisk og får partneren til å finne deg ennå mindre attraktiv. Jeg ble skikkelig sint og kontakten ektemannen til nabokona. Sa at drittsekkene fortjente hverandre og tok med meg tingene mine for å bo hos en tante så lenge. Vi hadde 10 års bryllupsdag samme sommer, så dette er ikke et ungdomsforhold, men et seriøst ekteskap, trodde jeg. Barna lot jeg bli igjen hos far. Han kunne leve litt med det ansvaret. Etter 3 uker og masse bønn om fortsettelse, flyttet jeg tilbake. Vi hadde et forferdelig forhold i perioden gjennom 2 år, men han påstod at han elsket meg mer enn noen gang. Jeg er overbevist om at vi hadde vært historie, hvis jeg hadde lagt meg etter ham. Status nå er at jeg sier jeg ønsker, men dessverre ikke evner å tilgi. Jeg er kjempeglad i ham og kommer til å fortsette å være det resten av livet, men stoler ikke på ham lengre og det er noe som er ødelagt for alltid. Status nå er at jeg tenker og tiden går, lurer plutselig på hva å elske egentlig betyr. Det betyr ihvertfall ikke det samme for alle. Tror at jeg er mer tilgjengelig nå, hvis en interessant mann skulle dukke opp og gjøre kur til meg. Har alltid "vært i vinden" hos menn, men aldri handlet eller følt meg fristet til å handle på det. Nå vet jeg virkelig ikke lenger. MEN jeg tror kvinner og menn som er utro er like. De har dårlig samvittighet og prøver å finne unnskyldninger for handlingene sine. Dette har ingenting med kjønn å gjøre. Hun har sikkert snakket med denne mannen og de har funnet ut at de er forsømt av sine ektefeller. De vil jo også fremstå som tiltrekkende overfor hverandre, slik at de ikke tror noe dårlig om hverandres utroskap. Så forsikrer de hverandre om grunnen til handlingene sine. Jeg var så heldig å finne utstrakt korrespondanse mellom min mann og denne kvinnen. Han vil jeg skal kvitte meg med det, men det skal for alltid oppbevares som et bevis på vhor råtten det går an å være. Kutt ut deggingen med kona di, si du ikke kan være sammen med henne på disse premissene og be henne flytte ut. Da skal du se at hun endrer holdning. Men du må være villig til å spille høyt, for hvilket valg har du egentlig. Kanskje du til sist kommer frem til samme resultat som meg. Vil jeg egentlig ha en person som er villig til å svike meg når vi får litt problemer?

Hilsen voksen kvinne

Som jeg skulle ha sagt det selv. Jeg beundrer deg voksen kvinne at du er hos ham ennå. Utroskap er det verste for forhold der man har lovt hverandre troskap. Jeg trodde også jeg skulle klare å tilgi, men etter etpar år skjønte jeg at det er det største selvbedraget jeg har lagt opp til noen gang. Håper du mann finner ut av dette. Jeg føler ihvertfall at jeg har kastet bort noen år på en mann som egentlig ikke elsker meg. Det er vondt.