Min kone vil forlate meg...

[Gjest Tenker]

Når det er en annen mann inne i bildet, så har hun hodet sitt et annet sted. Alt hun har sagt til deg har nok stemt, og gjort henne mottakelig for en forelskelse annet sted fra.

Men det betyr ikke at utroskap er greit.

Jeg synes du skal si at selv om hun sier det ikke stemmer, så har du likevel en veldig sterk følelse av at det er en annen inne i bildet. At du ikke greier å fri deg fra den tanken. Si at du vet at du har gjort dine feil, men at du er villig til å snu. Og at du synes barna deres, familien deres, fortjener at dere begge prøver helhjertet å reparere det dere har. Minn henne på at det er denne sjansen dere har. Om dere avslutter dette nå vil dere aldri mer ha den enheten som familien deres er. Eventuelle nye partnere vil ikke dele følelsene dere har for barna deres. Og selv om ting kan virke svart i deres forhold og rosenrødt i en eventuell fremtid med en annen, så vil et brudd mellom deres påføre ungene stor sorg. Pek på at et eventuelt brudd vil prege ungene, det vil gjøre hverdagen vanskeligere og det vil gjøre økonomien vanskeligere. Si at du synes ungene fortjener at dere er 100 prosent sikre på at dere ikke kan redde det dere har. Og at du faktisk trenger å vite at hun er 100 prosent tilstede i det forsøket også.

At dere før dere gir opp det dere har, må legge ting til side og gå inn for hverandre, begge to.

Si at du er villig til å tilgi eventuell utroskap, om hun er villig til å virkelig prøve med dere to. Men det betyr at hun også må ha fullt fokus på dere i en periode. At hun også må prøve.

Si til henne at om ikke hun synes du fortjener den sjansen, så bør hun tenke over om ikke ungene deres fortjener det.

Veldig bra og gjennomtenkt innlegg!

[Gjest Virkelig redd]

Hei, Virkelig redd igjen her.

Nok en gang, takk for innspill.

Hva angår konfrontasjonen i forhold til en annen mann, så har jeg tatt denne nå.Etter at jeg fortalte at jeg faktisk vet, bekrefter hun til slutt at det er noe der, men bagatelliserer det og hevder at det ikke er seriøst eller av noen stor betydning - og at det kun har et par ukers horisont. Det er en mann på jobb, med mye samme bakgrunn - han har samme problemene hjemme hevder hun (har familie). Jeg spurte også rett ut om det hadde vært noe fysisk mellom dem, og hun sier at det ikke har vært noen form for seksualitet, men at hun måtte innrømme at hun hadde kysset ham noen ganger. Da kom tårene og unnskyldningene.

Hun insisterte likevel veldig på at dette ikke var hovedproblemet eller poenget i våre utfordringer, men at hun hele tiden hadde snakket sant i forhold til de følelsene hun slet med inni seg omkring meg. Altså at mitt fravær med kropp og sinn og hennes kamp for å bevare følelsene hadde tappet henne for både kjærlighet og krefter, og at hun hadde store problemer med å se hvordan det kan gjenskapes. "Det går ikke an å presse seg inn i noens hjerte, sa hun. Det må komme naturlig slik det har gjort for meg overfor deg i mange år før det tok slutt, og jeg vet ikke hvordan det skal gå an å arbeide det frem igjen. Jeg har også kjempet så lenge at jeg vet ikke om jeg orker å kjempe mer. Jeg fortjener å være lykkelig. Dersom dette endre med at jeg forlater deg, er det ikke for å flytte inn med en annen mann, men for å finne meg selv igjen".

Jeg fortalte henne videre at jeg tror på henne når hun sier hva som er hovedproblemet, og at ut fra vår historie der jeg åpenbart har såret henne dypt, kan jeg forstå og leve med det som har hendt også overfor den andre mannen. Jeg sa videre at jeg likevel ikke kan akseptere at hun som min kone har et slikt forhold og ba henne om å la være å kysse eller å sende personlige SMS'er til ham så lenge hun var i en prosess rundt sin egen familie. Selv om det ikke er hovedproblemet, sa jeg, så vil det naturligvis påvirke dine tanker, følelser og holdninger mye. Hun svarte da litt resignert at Ja, det er hun selvfølgelig enig i og at hun skulle snakke med ham på jobb neste dag for å si hvordan det må være ("hands-off") .

Dessverre er det slik at jeg føler jeg ikke har kommet så mye lenger - riktignok var hun ydmyk og unnskyldte veldig for at hun hadde tråkket over streken og skulle ta tak i det og snakke med ham. Men jeg må jo innrømme at jeg fortsatt er like usikker på hvor sterkt og sentralt dette forholdet står, det vil i en del sammenhenger være mer forklarlig om det var det som vår hovedårsaken til det hele. Jeg klarer altså ikke å stole på henne nå heller, og begynner selvfølgelig å tenke på om de bare vil fortsette enda bedre kamuflert. En tanke jeg sliter med er at de to er enige om å leve livet sammen, men ikke vil legge frem "utroskap" som begrunnelsen og derav hadde til hensikt å vente med å bli offentlige til bruddet for de begge var gjort.

En annen tanke jeg har er også om han kanskje er noe mer usikker på om han vil agere på sine følelser, og at det er derfor jeg "går litt på gress" frem til han har tatt sine beslutninger. Det river virkelig i meg.

Har jeg stor grunn til å fortsette å være paranoid?

Bør jeg kreve at hun avstår i det minste fra forretningsreiser der denne mannen er med?

VR

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare snakke for meg selv her. Men hadde det vært meg i din situasjon, så hadde jeg satt hardt mot hardt med en gang. Bytt jobb! Punkt slut.

Jeg hadde ikke stolt på henne i to sekunder, ingen som er forelsket legger energien sin på et skrantende ekteskap om målet for forelskelsen treffes hver dag.

Om han er i et forhold hadde jeg informert hans kone og. Ja faktisk, i krig og kjærlighet er alt lov. Kan de, så kan jeg!

Og fortsetter hun å dadle med sine føøøøøøølelser etter det, så hadde hun flyttet ut på dagen. Sorry, men jeg er brent barn og jævlig kynisk når det kommer til sånt. Ingen kødder med meg en gang til.

[I Grosny]

Hvor sant snakker kona di. Bare kyssing. Et par uker?

Bare kyssing er sannsynlig nok. Når man er i bagatelliseringsmodus betyr et par uker egentlig 3 til 7 uker.

Du vet nok ut ifra hvordan hun har kommunisert med deg , kropps-språklig om det begynte for mer enn 2 måneder siden. I så fall kan det sitte ganske dypt.

Han på jobben. Vil han bytte ut familien sin?? Det er vesentlig. Det kan godt tenkes at han lurer to damer. Dama di er ialfall ærlig med han om at hun vil bytte ut sin familie.

Dama di , fortjener hun å være lykkelig? Betyr lykkelig å gå på nyforelskelsens skyer til enhver tid. Å være trofast med sin kjære i gode og gode dager inntil regndråpene begynner å dryppe litt?

Kanskje dere skulle bytte koner, og flytte i tomannsbolig alle fire, slik at dere alle får partnere av rett kvalitet, og barna slipper skilsmissenes problemer. Kanskje dere skulle møtes alle fire nå til lørdag å ta et skikkelig storfamiliemøte?

Jeg beklager å måtte si det , men jeg føler at du mister ei godværskone, for å i nær framtid finne ei av betydelig stødigere kvalitet. Det er mye bedre å leve med mennesker som er dønn stødige og har sterk integritet og sunne idealer.

Hvis kona di ligger unna firmajulebordet, så er det allikevel håp.

Det virker som om hun har skyldfølelse , og diskuterer i feil retning for å rettferdiggjøre seg selv.

Fortjener lykke. Hallo. Fortjener du å kline litt her og der for å oppnå lykke?!

Hun kunne bygget lykke med deg. Hun kunne festet grep og selv involvert seg i bedriften din. Hun kunne ha vært en fullverdig partner som spilte på laget ditt å satset. Det er like mye hun som du som har vært fraværende her.

Hadde hun bygget lykke med deg, så hadde hun fortjent lykke.

[Faust]

Beklager, men jeg tror det egentlige problemet deres er din kones forhold til sin kolega.

At hun bagateliserer det, men samtidig trenger å snakke med vedkommende for å avslutte det høres litt motsigende ut.

Er dette en hun reiser med?

Endret 29. november 2010 av Faust

[waco]

Jeg hadde ikke gitt meg før jeg hadde funnet ut om hun hadde ligget med en annen.

For min del så hadde den saken avgjort alt, - har hun ikke ligget med en annen er det fremdeles håp, men om hun har ligget med en annen, og den andre faktisk vet om meg, ja da hadde hele kjærligheten min forvandles til et likegyldig bittert mislikelse, da hadde jeg gjort det slutt i hjertet mitt og lagd meg en fest med mange damer, - Åååh så glad jeg hadde blitt om jeg hadde funnet ut at dama mi var en hore før det ble forsent!

Problemet er at om dama mi hadde ligget med en annen hadde jeg aldri klart å glemme det. Å vite at hun med lyst og velvilje var utro? At hun gjør handlinger som er til henne så stor glede at det kan ødelegge og være det aller mest destruktive som finnes hos andre?

At en kvinne er utro er så dårlig gjort det, det er så mye værre enn om hun for eksempel hadde blitt voldtatt av en annen mann. Om dama hadde blitt voldtatt av en annen ville hun funnet trygghet hos deg og forakt hos voldtektsmannen, om dama er utro så finner hun glede og nytelsen hos han andre og likegladhet for deg.

[waco]

Det som virkelig gjør historien til et mareritt er at denne andre mannen ser dette her. Han har mest sannsynlig ventet på en anledning til hvor en jente har vanskeligheter med typen.

Det er stor forskjell på vanskelighetsgrad med å sjekke opp en jente som sliter med mangeldene oppmerksomhet i forholdet sitt og en jente som er i et lykkelig forhold.

Dette her vet selvfølgelig VR trådstarter, og det gjør følelsen ekstra vondt, han andre mannen er saltet som strøes over såret.

I vår kultur er det ikke tillatt å fortelle denne mannen hvor full av faen han er.

I vår kultur er det ventet at kvinner finner trøst hos andre, og bruker andre for å hjelpe seg med sine egne problemer.

Et marerittscenario er som følger, hun ligger med ham på jobben og finner ut at han har liten tiss og han er ganske dust, og hun skjønner etterhvert at hun bare var ensom og trengte selvbekreftelse.

Deretter når hun skjønner hvor glad hun er i dege så tar VR trådstarter henne tilbake, - hun forteller ham hvor snill han er og hvor lykkelig hun er som har en som ham. Kanskje de lever lykkelige? Trådstarter som endelig har roen og dama som endelig skjønner at tillit og trofasthet er det aller viktigste her i livet?

Bare synd trådstarter aldri vil glemme.

[Gjest brutal_mann]

Jeg tror nok at TS har vert en god ektemann. Med tanke på alt han har gitt av seg selv, og alt han har kjempet ed nebb og klør for, så virker han som et kupp. Hun derimot virker som ei bortskjemt sutrekjerring som ikke evner å støtte mannen sin når han trenger det mest. Jeg tror TS bør finne ei som faktisk bryr seg om han.

[Gjest brutal_mann]

Jeg tror nok at TS har vert en god ektemann. Med tanke på alt han har gitt av seg selv, og alt han har kjempet ed nebb og klør for, så virker han som et kupp. Hun derimot virker som ei bortskjemt sutrekjerring som ikke evner å støtte mannen sin når han trenger det mest. Jeg tror TS bør finne ei som faktisk bryr seg om han.

[waco]

Det er helt utrolig at damer i det hele tatt kan finne på å vurdere å "anerkjennelse" og "bekreftelse" når det går dårlig i et forhold.

Er det ikke ved motgang man skal holde sammen? Er det ikke når ting er vanskelig man skal støtte hverandre?

Hvorfor er kvinnfolk så lite samarbeidsvillige når det går dårlig i forhold? Om mannen blir syk finner hun seg en annne, om mannen skader seg finner hun seg en annen, om mannen får dårlig økonomi finner hun seg en annen.

Man kan bare ikke stole på kvinnfolk, se bare på siste scene av filmen titanic hvor dama stikker fra forloveden sin pga en kar hun har kjent i fire timer selv om skuta synker!

[Gjest Raggy]

Hvor sant snakker kona di. Bare kyssing. Et par uker?

Bare kyssing er sannsynlig nok. Når man er i bagatelliseringsmodus betyr et par uker egentlig 3 til 7 uker.

Du vet nok ut ifra hvordan hun har kommunisert med deg , kropps-språklig om det begynte for mer enn 2 måneder siden. I så fall kan det sitte ganske dypt.

Han på jobben. Vil han bytte ut familien sin?? Det er vesentlig. Det kan godt tenkes at han lurer to damer. Dama di er ialfall ærlig med han om at hun vil bytte ut sin familie.

Dama di , fortjener hun å være lykkelig? Betyr lykkelig å gå på nyforelskelsens skyer til enhver tid. Å være trofast med sin kjære i gode og gode dager inntil regndråpene begynner å dryppe litt?

Kanskje dere skulle bytte koner, og flytte i tomannsbolig alle fire, slik at dere alle får partnere av rett kvalitet, og barna slipper skilsmissenes problemer. Kanskje dere skulle møtes alle fire nå til lørdag å ta et skikkelig storfamiliemøte?

Jeg beklager å måtte si det , men jeg føler at du mister ei godværskone, for å i nær framtid finne ei av betydelig stødigere kvalitet. Det er mye bedre å leve med mennesker som er dønn stødige og har sterk integritet og sunne idealer.

Hvis kona di ligger unna firmajulebordet, så er det allikevel håp.

Det virker som om hun har skyldfølelse , og diskuterer i feil retning for å rettferdiggjøre seg selv.

Fortjener lykke. Hallo. Fortjener du å kline litt her og der for å oppnå lykke?!

Hun kunne bygget lykke med deg. Hun kunne festet grep og selv involvert seg i bedriften din. Hun kunne ha vært en fullverdig partner som spilte på laget ditt å satset. Det er like mye hun som du som har vært fraværende her.

Hadde hun bygget lykke med deg, så hadde hun fortjent lykke.

Dette er mye likt det jeg også tenker.

Skal en partner til enhver tid være perfekt i løpet av et langt liv??? Hva er det med alle disse kravene om å være oppmerksom, kjærlig osv hele tiden?? Så klart vi alle må ta ansvar for våre forhold, men slik jeg ser det så er jeg glad mannen min ikke er perfekt!

Jeg er glad han kan være seg selv og ha både gode og dårlige perioder. Det er mennesklig å være slik og vi vokser på våre erfaringer.

Denne tråden får meg til å undres over hvilken forventninger enkelte har til et ekteskap, er det konstante rosa skyer og blomster?

Jeg synes du har vært flink til å stå på i jobben din ts, det er faktisk veldig mye verdt for en familie slik som arbeidsmarkedet er akkurat nå.

Hva du burde gjøre/ikke gjøre kan jeg desverre ikke svare deg på annet enn at vi damer ikke vil ha typer som blir helt åleflate og bare jatter med. Har selv en eks som ble sånn når jeg kom med beskjeden om at jeg ikke ville mer. Det hjalp ikke for mine følelser at han la seg flat og lovet å at ting skulle bli bedre.

Forsøk å kommuniser samtidig som du beholder sjølrespekten.

Jeg må bare si at jeg får et inntrykk av at kona di har liten forståelse for at verden ikke er rosa, selv om jeg samtidig kan forstå henne.

[Gjest -svime-]

At en kvinne er utro er så dårlig gjort det, det er så mye værre enn om hun for eksempel hadde blitt voldtatt av en annen mann. Om dama hadde blitt voldtatt av en annen ville hun funnet trygghet hos deg og forakt hos voldtektsmannen, om dama er utro så finner hun glede og nytelsen hos han andre og likegladhet for deg.

Hvordan er det mulig å dra sammenligninger her?? Om man blir voldtatt har jo ingenting meg kjærligheten for partneren sin å gjøre! Og hva hadde vært bedre for hvem? Er det mulig å mene at det er bedre å bli voldtatt enn å være utro??? For begge parter??

[waco]

Jeg tror ikke det er en diskusjon vi bør ta nå. Ja jeg mener at dersom dama har blitt voldtatt har hun den samme kjærligheten til mannen sin, men om hun har vært utro har hun ikke den kjærligheten. Da er hun bare egoistisk, slem og krenkende. Så sånn sett er det bedre at hun blir voldtatt kontra hun er utro. Hvis dama mi skal ligge med noen andre så håper jeg det er ufrivillig!

[Gjest -svime-]

Jeg tror ikke det er en diskusjon vi bør ta nå. Ja jeg mener at dersom dama har blitt voldtatt har hun den samme kjærligheten til mannen sin, men om hun har vært utro har hun ikke den kjærligheten. Da er hun bare egoistisk, slem og krenkende. Så sånn sett er det bedre at hun blir voldtatt kontra hun er utro. Hvis dama mi skal ligge med noen andre så håper jeg det er ufrivillig!

Huffda. Godt vi ikke alle er like..............

[Gjest Dainty]

Her skal du ikke grave deg ned i skyld, TS - det er ikke riktig.

Du snakker om å "gjøre henne lykkelig". INGEN har ansvar for å gjøre andre lykkelige, og INGEN kan forvente å skulle gjøres lykkelig av andre. Man har ansvar for å være en så god ektefelle som man kan være under de gjeldende forutsetninger, og så kommer det forhåpentlig stunder av lykke som produkt av dette.

Jeg sier ikke at du har vært en perfekt ektemann, du sier selv at du ikke føler deg fornøyd med din innsats. Men INGEN kan være perfekte på alle fronter når man går igjennom personlige kriser. Da prioriterer man det som føles mest prekært - i ditt tilfelle, din kreftsyke mor og det å holde hodet over vannet økonomisk.

Hun føler det kanskje som et svik at du ikke har sett hennes følelser og behov. Selv svikter hun deg ved å vende seg bort fra deres forhold og søke trøst andre steder, hvilket fører til at du sitter igjen med liten reell sjans for å trekke det lengste strået uansett.

Du har faktisk gjort en storartet innsats for de du er glad i, og ikke minst for henne ved å faktisk jobbe for at dere skal ha tak over hodet og mat på bordet. Å jobbe seg igjennom økonomiske problemer er beintøft, det vet alle som har vært borti det, det er ikke uten grunn at svært mange depresjoner og selvmord skyldes nettopp dette. Det sliter noe voldsomt på psyke, søvn, sexlyst, humør.. Heldigvis har du nå kommet deg igjennom det verste noenlunde helskinnet.

Hvilken mann hadde du vært om du ikke stilte opp da moren din trengte deg? Om du ikke jobbet for at dere som familie skulle ha det greit økonomisk? Fortjener ikke det både romslighet og respekt fra din livsledsager, som er ment å stå stødig ved din side i både medvind og motvind? Neste gang kan det være hun som er rammet av en personlig krise hun må bruke mye av sin energi på, og det blir du som må vise romslighet og støtte.

Jeg synes du har vært myk nok, TS - husk at du også skal ha respekt for deg selv og dine egne følelser oppi dette. De er like viktige. Be henne om å finne seg et midlertidig sted å bo inntil hun har bestemt seg. Fortell henne at du er innstilt på å gå igjennom det som trengs av parterapi, men at til syvende og sist er også hun nødt til å være 100% innstilt på dette. Du kan ikke fortsette å be på dine knær - trygling virker destruktivt på balansen i et forhold, og det undergraver din rett til å også bli hørt og forstått. Få en beslutning fra henne, og ta det derfra - enten så vil hun ikke mer, og du kan begynne prosessen med å komme videre, eller så vil hun, og dere kan sammen begynne prosessen med å stable forholdet på beina igjen.

[Ava Mae]

Hvordan er det mulig å dra sammenligninger her?? Om man blir voldtatt har jo ingenting meg kjærligheten for partneren sin å gjøre! Og hva hadde vært bedre for hvem? Er det mulig å mene at det er bedre å bli voldtatt enn å være utro??? For begge parter??

Nuja, jeg vet ikke helt jeg. Når en voksen mann klarer å trekke sammenligningsgrunnlag basert på en tutti frutti film fra 1997 så skal man være forsiktig med å forvente det helt store

[I Grosny]

Hvordan er det mulig å dra sammenligninger her?? Om man blir voldtatt har jo ingenting meg kjærligheten for partneren sin å gjøre! Og hva hadde vært bedre for hvem? Er det mulig å mene at det er bedre å bli voldtatt enn å være utro??? For begge parter??

Begge deler er jo absolutt forferderlig, men det at utroskapen er enda verre handler om at utroskapen knekker et kjærlighetsforhold. Kroken på døra for ett lykkelig samliv. Husk også at mange som er utro faktisk elsker sin partner, de bare glemmer det litt i øyeblikkets hete.

En annen sak er at for de som er utro så er ikke det så ille, fordi de driter i sin ektefelle allikevel- og da er jo voldtekt mye verre.

Jeg synes egentlig det er helt feil å sammenligne disse to svært vonde tingene.

[Gjest -svime-]

Begge deler er jo absolutt forferderlig, men det at utroskapen er enda verre handler om at utroskapen knekker et kjærlighetsforhold. Kroken på døra for ett lykkelig samliv. Husk også at mange som er utro faktisk elsker sin partner, de bare glemmer det litt i øyeblikkets hete.

En annen sak er at for de som er utro så er ikke det så ille, fordi de driter i sin ektefelle allikevel- og da er jo voldtekt mye verre.

Jeg synes egentlig det er helt feil å sammenligne disse to svært vonde tingene.

Så klart er det verre for den bedratte parten å bli bedratt - og mener akkurat som du sier - det er helt feil å sammeligne disse to vonde tingene, jeg reagerte bare på at han overhodet kom på det...

[Faust]

Jeg må si meg enig med Dainty sitt innlegg. Jeg føler at ting er helt feil vei her.

Greit, kanskje du ikke har vært en perfekt ektemann, men du har ikke gjort noe galt.

Hun har søkt ut av ekteskapet deres etter spenning, nærhet eller hva det er. Hun har valgt å gjøre det flere ganger. Så var planen å avslutte forholdet deres på en slik måte at du sitter med skylden og hun får medfølelsen... Denne dama er ikke til å stole på.

..og nå er du du som ligger på knær for henne! Det burde vært helt motsatt!

Du må ta kontroll. Be henne finne seg en annen plass å tenke umiddelbart. Ikke noe kjære mor. På dagen. Hun kan komme tilbake når hun vet hva hun vil. Slik du handler nå får du ingen respekt av.

Du burde vurdere å markere deg for hennes kollega, eventuelt snakke med hans partner. Tropp gjerne opp på jobben og fortell ham at hans skal holde fingrene unna din kone. Gjør det på et slikt vis at kollagenene får det med seg.

Du vinner ingenting på å gå rolig å dørene nå.

PS: Barnet kan sikkert ha godt av å være noen dager hos besteforeldrene nå hvis det er mulig.

[Gjest a]

.