Jeg betaler alt, han har ikke penger

[CafeLatte]

Det er nok ikke så lett å få noen på arbeidsvisum lengere det var det før,men nå er det annerledes.Albanaia har vel ikke fri visum?Jeg vet at Serbia og Bulgaria har fått det,de kan reise inn og ut når de føler for det.Det var snakk om at Albania også skulle få det,men usikker.Sikkert noen her som vet.

Høres ikke ut som ts forsørger denne karen i det hele tatt.Man må stille opp for hverandre i vannskelige situasjoner.Men man skal være obs for det.

Endret 28. november 2010 av CafeLatte

[AnonymBruker]

Albanaia har vel ikke fri visum?

Nei, det har dem ikke ennå...

Folkens, Jeg begriper ikke hvorfor noen begynner å pjatte om besøksvisum, jobb til han i Norge osv osv, når jenta er ute etter andres erfaringer med avstandsforhold/hvordan betaling fordeles når den ene har lite penger.

TS, Jeg har ikke vært i avstandsforhold, men da kjæresten min gikk uten arbeid en periode for et par år siden, betalte jeg mer enn han for endel ting. Han hadde nok på konto til regninger, men ville heller spare enn å fjase bort penger på ting som egentlig ikke er nødvendig. Da hendte det at jeg spanderte på han. Det samme gjorde han for meg da jeg gikk arbeidsledig en stund i vår.

For meg er det naturlig at man betaler likt, hvis det er mulig, ellers betaler man etter evne. Litt spandering er greit! Du må vurdere om det er verdt det, og ikke bry deg om hva faren din sier.

[Golde]

Hei TS, her var det jammen mange meninger og synsinger om noe du ikke har spurt om overhodet. Jeg vil gjerne svare på spørsmålet ditt.

Jeg er selv sammen med en utlending, og avstandsforholdet ble ikke til å holde ut etterhvert. Vi ønsket begge å være og bo sammen, og det ble til at jeg flyttet til hans hjemland. Her har jeg problemer med å finne meg jobb, og har lite å bidra med økonomisk. Han er nødt til å betale alle regninger, husleie osv. Det er ingen drømmesituasjon for meg å bli forsørget på denne måten. Men likevel, dette er en av utfordringene som kommer med et avstandsforhold, og dette er måten vi har valgt å løse den på. For oss er det så uendelig mye mer verdt å være sammen, enn det er å kunne bidra likt til husholdningsutgiftene.

Jeg håper selvfølgelig at jeg skal finne meg en jobb snart. Hvem vet, om ti år er det kanskje han som er arbeidsledig/ufør/blakk og jeg som må forsørge oss begge. For meg er det naturlig at når man er i et forhold, så deler man på byrdene, og bidrar etter evne til det beste for fellesskapet og forholdet.

Endret 29. november 2010 av Golde