Biggest looser

[Gjest Gjest]

http://www.aftonbladet.se/nojesbladet/tv/article8164199.ab

Han ble jo så kjekk! :gjeiper: Så flinke de er, det er beviset på at operasjoner er bare tull!

[Hoppetaujenta]

Dette er "konkurranser" som jeg ikke har sans for i det hele tatt.

Ts: mennesker er forskjellige.

Noen klarer det der på vanlig måte. De klarer til og med å holde seg på vekten de skal ha, og hurra for dem. (så kommer spørsmålet om hvordan det går med "programdeltagerne" i ettertid)

Mange klarer det ikke. Det er nemlig ikke bare det å gå ned i vekt som er en hard bøyg. Kampen for å bli der varer resten av livet. Ufattelig mange mennesker kjemper den kampen der også hver eneste dag, og HURRA for dem!

For noen funker det ikke å slanke seg på vanlig vis. Det kan funke med op. For mange gjør det det. Om livskvaliteten og vekta blir veldig negativ, til tross for stor innsats (over lang tid) på "vanlig måte", stemmer jeg for det siste alternativet.

Det er flere veier til Rom, og hovedsaken er å komme seg dit, om det er det en skal.

[mac84]

Margareth: Da tror jeg neimen ikke du kan ha sett dette programmet! Deltakerne som er med på programmet trenger virkelig å gå ned i vekt og ja, målet er å gå ned så mye som mulig (fordi de alle trenger det), men hadde du sett programmet så ser du at både Bob og Jillian også jobber med det mentale hos hver enkelt av deltakerne. De hjelper de rett og slett til å ta et oppgjør med de tingene som har ført til/forverrer overvekten. Etter min mening er dette en av de få konkurransene på TV som faktisk har noe for seg--overvektige folk i USA trenger virkelig all den inspirasjon de kan få...

Ja, det er flere veier til Rom, men det bør være mulig å komme seg dit uten operasjon! At du, i hvertfall slik jeg leser innlegget ditt, kan foretrekke operasjon fremfor virkelig hard trening og jobbing med det mentale skjønner jeg ikke--det er nemlig ingen garanti for at en operasjon vil garantere lavere vekt over tid heller.

[Hoppetaujenta]

Ja, det er flere veier til Rom, men det bør være mulig å komme seg dit uten operasjon! At du, i hvertfall slik jeg leser innlegget ditt, kan foretrekke operasjon fremfor virkelig hard trening og jobbing med det mentale skjønner jeg ikke--det er nemlig ingen garanti for at en operasjon vil garantere lavere vekt over tid heller.

Livsstilsendring innebærer fysisk og mental trening uansett, både når de gjør den vanlige slankemåten og ikke minst ved op. Det er ikke en automatisk lysbryter som svitsjes på og så blir alle slanke uten å gjøre noe for det.

Ved op. starter alt på nytt og det gamle livet må legges igjen ved den nye korsveien, og så må en lære seg å leve på den nye måten. Finne ut hva en tåler av matvarer, og hvor mye som er passelig for å få nok næring i seg. Uten å tenke maksimalt og jobbe like hardt, går det ikke som ønsket.

Op er ikke en enkel løsning. Det er heller ikke en sikker løsning. Jeg foretrekker ikke det fremfor den vanlige metoden, men ser det som et velkomment alternativ i kampen det er å forhindre at nye alvorlige sykdommer sniker seg inn og blir der, om en er så stor at en kommer i faresonen.

Op. brukes normalt sett ikke om en ikke har prøvd skikkelig (så vidt jeg vet) å redusere vekta på vanlig vis først. Over tid og med kontroll av helseinstans på veien.

(Det er ikke barebare å ha penger nok til at en kan "snike i køen" og kjøpe seg en hurtig-op. og tro at en bare kan gå videre uten å ha det mentale eller treningsinnsatsen på plass. En må gjøre jobben alikevel. Gjør en ikke det så kan det skjære seg stygt.)

Jeg har kjent, og kjenner folk som har slanket seg OG slanket seg, store deler av livet sitt. Livsstilsendringene har vært jobbet med, trim og positiv innstilling like så, men de har ikke klart å gå ned i vekt og bli der. (vi snakker betydelig overvekt nå) En etter en har de fått innvilget op. og de jeg kjenner er en helt annen utgave av seg selv i dag. Det har gått noen år og de er fremdeles i sin nye vektklasse. De klarer å bli der. (neida, jeg maler det ikke rosenrødt, men slik er det for dem som jeg kjenner)

Det krever innsats, fordi det er mulig å gli tilbake til gamle synder med operasjon også. Men det at "magen" har blitt liten, og det at en faktisk ikke kan få plass til mere enn litt (og kjenner seg mett), er en hjelp på veien, i forhold til å føle seg sulten hele tiden og må kjempe mot lysten til å fylle opp med noe konstant.

Psykisk sug må fylles på annet vis, og det er viktig uansett å tenke på det på forhånd. En må finne nye måter å avreagere på/trøste seg på eller løse kjedsomhetsproblemet på - som før ofte ble løst ved å spise noe. En må være mentalt med for å gjøre sin del av jobben og få det resultatet som en tok op. for i utgangspunktet.

Å la hele sitt indre og etterhvert ytre omkalfatres på en slik måte, er ikke noe en bare gjør for at en kjeder seg litt en mandags formiddag. Det er ganske alvorlig og kan gjelde livet for mange: være eller ikke være - i denne verden.

Ps. bare for å ha sagt det tydelig: den vanlige måten er best om en kan få det til slik.

Endret 23. november 2010 av Margareth

[Gjest Gjest]

Op er ikke en enkel løsning. Det er heller ikke en sikker løsning. Jeg foretrekker ikke det fremfor den vanlige metoden, men ser det som et velkomment alternativ i kampen det er å forhindre at nye alvorlige sykdommer sniker seg inn og blir der, om en er så stor at en kommer i faresonen.

Problemet er at alle undervurderer de farene som er forbundet med operasjonen i seg selv, OG senvirkninger. Det er og blir en typisk "lettvindt" løsning på et innlysende problem. Akkurat som å dele ut knark gratis til narkomane. Eneste problemet man "løser" er at det blir slutt på maset på oss andre om å ta ansvar for det..

Disse folka BEVISER at det ikke finnes noen grunn til å ta en operasjon. Vil man, så går det.

TS

[Hoppetaujenta]

Det vi kan være enige om, er at vi er uenige.