AnonymBruker Skrevet 21. november 2010 #1 Skrevet 21. november 2010 Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne! Jeg bor hos en familie som jeg rett og slett ikke trives hos. Det er overhodet ikke rutiner i noe som helst her og jeg blir sliten bare ved tanken på å være hjemme. Mor i huset er borte hele tiden siden hun driver å studerer. Jeg, far i huset og sønnen (snart 2 år) deres er da hjemme. Hver eneste kveld mor kommer hjem igjen, blir hun rasende på oss andre som "ikke har gjort noen ting her i huset." Hun mener da at hun må gjøre alt alene og at hun har tre babyer og passe på. Jeg blir ordentlig sint og lei meg når jeg hører dette. Jeg er ofte mye alene på dagtid, siden jeg også studerer og har mye fritimer. Når jeg er alene, rydder jeg ofte og ordner opp både på kjøkkenet og i stua. Dette blir tydeligvis ikke lagt merke til. Jeg blir så frustrert at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer! Hun kjefter og klager på oss andre. Hun må støvsuge og rydde 24/7 og det syns jeg nå begynner å bli drøyt. Hun er konstant sliten og klarer ikke slappe av. Stresser hele tiden, uansett! Hun har støv på hjernen, det er helt sikkert. Hva skal jeg gjøre? Jeg hører hun kjefter på mannen sin om at hverken han eller jeg gjør noe. Vi vasker visst ikke badet, tar ikke hår ut av sluken i dusjen eller noe som helst. Hver gang jeg har dusja, gjør jeg nettopp dette. Når hun står på med rydding, vet ikke jeg hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg bare i veien! Jeg har tilbudt meg før å hjelpe henne, men da har hun avvist det glatt. Jeg bor utenlands, altså jeg er utvekslingsstudent. Jeg liker meg veldig godt her, bortsett fra akkurat dette. Har bodd her siden sommerferien, og kjenner at det nå begynner å renne over. Jeg vil så gjerne bo her, men klarer ikke gjøre det så lenge det er sånn som det er her nå. Jeg har slitt med depresjon og andre både fysiske og psykiske ting i en lang periode, og akkurat dette gjør det ikke stort bedre. Noen som har en ide eller tips om hva jeg kan gjøre? Jeg tørr ikke sette ned foten og snakke hardt til henne. Hun er jo så snill og god på andre måter ....
AnonymBruker Skrevet 21. november 2010 #2 Skrevet 21. november 2010 Du trenger jo ikke være hard mot henne. Men å få frem saken din er viktig om det skal skje noe forandring. Fortell henne hvordan du føler det uten å anklage henne for mye. Du kan jo kanskje be henne sette opp en liste over ting som skal gjøres ettersom dere ikke vet hva som er nok og bra nok i hodet hennes.
AnonymBruker Skrevet 21. november 2010 #3 Skrevet 21. november 2010 Du trenger jo ikke være hard mot henne. Men å få frem saken din er viktig om det skal skje noe forandring. Fortell henne hvordan du føler det uten å anklage henne for mye. Du kan jo kanskje be henne sette opp en liste over ting som skal gjøres ettersom dere ikke vet hva som er nok og bra nok i hodet hennes. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt tanken, men jeg er så sjenert og beskjeden av meg at jeg rett og slett ikke vet om jeg tørr å gjøre det. Hun har spørt om jeg kunne ta oppvaskmaskinen, og det har jeg gjort med en gang hun har spørt! Jeg er vant til å ha foreldre som spør meg om ting, og da gjør jeg det uten problemer! Mener ikke det at jeg ikke gjør ting uten og bli spørt, for jeg gjør det også, men ikke i like stor grad da. Litt lettere i mitt eget hjem med mine foreldre, enn hos en familie som jeg bare har bodd hos i noen måneder. Jeg tipper mannen i huset tenker det samme, men er litt redd for å faktisk si det til sin egen kone. Det høres rart ut, jeg vet, men det ihvertfall den oppfatningen jeg sitter med. Det har hendt flere ganger at han har tatt et skikkelig skippertak en times tid før hun kommer hjem, og likevel klager hun. Jeg har snakket med venner om dette, og de sier bare at jeg skal gjøre så godt jeg kan! Jeg føler at jeg gjør det hele tiden, men når det bare blir negativitet tilbake om at jeg overhodet ikke gjør noe - nei, da blir det vanskelig. Jeg blir så sliten av dette! Jeg var på bedringens vei med depresjon og diverse før jeg dro fra Norge, men nå føler jeg at alt har kommet tilbake. Jeg har vanskeligheter med å smile, være glad og finne på gøyale ting. Jeg trives jo veldig godt her og har det jo egentlig veldig bra. Eneste dette problemet som gjør ting mye vanskeligere siden alt går innpå meg.
Rumohra Skrevet 21. november 2010 #4 Skrevet 21. november 2010 Det er faktisk mulig å få bytte vertsfamilie når man er utvekslingsstudent. Har en venninne som gjorde nettopp dette. Ta kontakt med organisasjonen du reiser med.
AnonymBruker Skrevet 21. november 2010 #5 Skrevet 21. november 2010 Jeg har gjort det, men det var faktisk ikke mulig. De hadde visst ingen ledige familier for øyeblikket. Syns det var ganske rart, men det var det jeg fikk til svar.
AnonymBruker Skrevet 22. november 2010 #6 Skrevet 22. november 2010 Jeg snakket med familien idag tidlig! Ingenting har forbedret seg i løpet av dagen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! TS
AnonymBruker Skrevet 23. november 2010 #7 Skrevet 23. november 2010 Forandringer skjer ikke på en dag
AnonymBruker Skrevet 23. november 2010 #8 Skrevet 23. november 2010 Hei, Hvilken organisasjon er det du er utvekslingsstudent gjennom? Hvor gammel er du? Hvilket land er du i? Jeg er intervjuleder i en slik organisasjon og kan muligens hjelpe deg med noen tips....
AnonymBruker Skrevet 23. november 2010 #9 Skrevet 23. november 2010 Jeg er igjennom EF. Er 17 og holder til i UK. TS
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå