Hvorfor får man barn egentlig?

[Tamara]

Hvorfor jeg fikk barn?

Fordi jeg ville det. Kan ikke si det noe annerledes. Noe inni meg ønsket veldig sterkt å bli mor. Ikke visste jeg hva det ville innebære å være mor, men jeg ønsket det uansett.

Kanskje jeg følte et morsinstink, lagt i oss for uminnelige tider siden? Hva vet jeg.

Nå har jeg fått barn. Han er allerede over 2 år. Nå vet jeg hva det vil si å ha barn. Hva det vil si å være mor.

Og det er

*herlig

*hardt

*fantastisk

*slitsomt

*utrolig irriterende

*en kjempe egotripp

*noe jeg har vokst utrolig på

Men mest av alt er det å være mor en følelse av fullkommenhet for meg. Nå er jeg blitt den jeg er ment å være.

For andre innebærer moderskap noe helt annet. For noen vil det kanskje være til det beste for dem å IKKE få barn.

For meg var det å få barn det riktigste jeg noengang har gjort.

[murmeldyret]

Jeg ønsker ikke på noen som helst måte å overbevise andre om at de bør få barn. Man bør gjøre det som føles rett.

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av unger. Det meste av 20-årene mine var jeg rimelig sikker på at jeg ikke ønsket meg barn. At nesten alle venninnene mine fikk unger, påvirket overhodet ikke min lyst på unger. Men så møtte jeg mannen min. Jeg skjønte tidlig at han ville bli en fantastisk far, og da føltes det etterhvert mer rett å få barn.

Jeg hadde aldri noen lyserøde forventninger om hvor fantastisk det ville bli. Og det ble tøft, med prematurt barn, mye skriking, uro og frustrasjoner. Men jeg ville aldri vært det for uten. Bare et lite smil eller en klem får meg til å glemme tyngre stunder. Å få barn er uten overdrivelse det mest fantastiske som har hendt meg. Kjærligheten til et barn overgår alt. Og jeg er så takknemmelig for at jeg har fått oppleve det. Man kan sikkert ha et fantastisk liv uten barn. Man må oppleve å ha fått et barn før man virkelig kan forestille seg hva man går glipp av.

[la Flaca]

Syns det blir søkt å snakke om hvorvidt man "egner seg" til å blir mor/ far eller ikke. Det er nå en gang sånn at alle levende vesner her på jorda primært har én eneste misjon i livet: å føre genene sine videre. Hvis man ser bort fra alt det andre vi intellektuelle mennesker pakker det hele inn i, og bedriver dagene med; jobb, fritidssysler, festing, sjekking, skiferie, sitte på café og supe kaffe...glane på TV...

Nei, jeg kan ikke se barneproduksjon som noe annet enn den naturligste og mest betydningsfulle delen av det å være menneske. At enkelte takler foreldrerollen mer eller mindre dårlig er også naturlig. (Egentlig skulle det vært et obligatorisk fag i skoleverket, syns jeg!)

[minniepus]

Kom på en ting til.

En venn av meg lå på sykehuset tidligere i år. Ved siden av ham lå det en gammel mann, ca 80. Han hadde bursdag, men ingen kom på besøk til ham, for han hadde ikke barn, og søsknene hadde ikke tid. Trist.

En god grunn til å få barn.

[Gjest Anonymous]

En god grunn til å få barn.

det er jeg ikke enig i!

det er ikke garantert at man får besøk osv likevel.. sorry mac!