Hvorfor får man barn egentlig?

[Englepusen]

Man kan jo begynne å lure av og til... Leser side opp og side ned om alle bekymringene, problemene, grå hår osv. de fører med seg. Besøker venner med barn og alt de gjør er å kjefte på de små håpefulle.

Selv har jeg ikke barn, vet ikke om jeg vil ha heller.

Lurer rett og slett på hva som er så fantastisk med å ha barn? Noe må det jo være, selvom jeg er flinkest til å se ulempene.

Får noen ganger inntrykk av at noen ikke helt vet hva de går til, har rosenrøde forventninger som absolutt ikke blir innfridd.

Mange burde ikke vært foreldre i det hele tatt.

Hva slags forventninger hadde dere til det å bli mor/far og hvordan ble det egentlig?

Og hvordan vet man om man egner seg som mor/far i det hele tatt?

(håper ingen tar dette ille opp, det er ikke vondt ment)

[Gjest Madam Felle]

Tror ikke noen egentlig vet hvordan det er før de er i situasjonen selv. Jeg var ikke forberedt på å bli mor, men føler jeg vokser med oppgaven. Det er mye letter i dag å være en god mor for mine barn enn det var når de var små. Det har vel mye med at jeg har lettere for å forholde meg til litt større barn.

Mine barn har lært meg underveis hva det vil si å ha ansvaret for dem. Det har vært mange prøvelser underveis, men vi har klart oss ganske bra vil jeg si.

Jeg var en av dem som kjeftet som bare det på barna mine, fordi jeg ikke visste bedre :oops: men den dagen jeg begynte å prøve å forstå de små vesene de egentlig er ble det en drastisk forandring fra min side. Fra å være moren som hylte og skrek, ble jeg mer tålmodig, de fikk lov til å si det de skulle uten at jeg raste tilbake. De fikk rett og slett lov til å være barn

jeg har merket en drastisk forandring på mine barn siden jeg forandret meg, og det er at de er mer tålmodig selv, de klarer å snakke med normal stemme, og er faktisk mer harmoniske.

I dag føler jeg at vi har et sterkere bånd oss i mellom enn vi hadde når de var mindre, og glad er jeg for at jeg fant ut det jeg gjorde.

Lykkelig mamma til en 15 åring, 10 åring og 9 åring

[blåveis]

fint for deg madam Felle.. men hva har ditt innlegg med hvorfor få barn?

jeg og min kjære har snakket mye om dette.. og vi har (i alle fall foreløpig) en avgjørelse på å ikke få barn.. vi tror rett og slett ikke vi har nok lyst. .og vi har det jo så bra uten..

[Rapitap]

Hvorfor få barn?

- få barn er jo hva vi primært er her for

- føre slekt videre

- utviklke seg som person

- føle og gi uselvisk kjærlighet

- ta utfordringer og ansvar

- lære å leke igjen

- gi ett nytt liv sjans til å bli ett selvstendig individ

- skape sin egen familie!

....og sånt?

[Joplaya]

Mye slit ja. Men mye gleder også.

Fikk ikke sove før 0200 i natt pga en liten tulle som ville være våken noen timer av en eller annen grunn... Men når jeg først sitter der med henne gjør hun det bryet verdt ved å se på meg, smile og komme med noen ord som høres veldig likt japansk ut! Prøver å synge god natt sang. "Nei" sier hun bare da og leker videre.

Hvorfor? Fordi jeg som person trenger barn. Har alltid vært glad i barn og unge. Et barn blir oppdradd av sine foreldre. Men barna er også med å oppdra foreldrene. Et barn bringer så utrolig mye glede inn i livet. Jeg har aldri ledd så mye som jeg har gjort de siste 16 mnd. Er jeg sur og gretten er hun den som lettest får smilet tilbake i sinnet mitt. Et barn bringer glede, sorger, kjærlighet, latter, tilgivelse, humor, nye erfaringer osv osv inn i et hjem - mer enn det som allerede er der. Nå når jeg har en jente, kan jeg ikke forestille meg et liv uten. Jeg kan rett og slett ikke skjønne hva jeg skulle gjort uten et barn, hva gjorde jeg før jeg fikk henne?

Jeg kan skrive i det uendelige...

Men det er et godt spm. Har stilt meg det selv mange ganger, også etter jeg fikk gullet mitt.

Og ja. Man vil vel alle føre genene videre? Se et resultat av kjærligheten. Gi hverandre et barn eller fler som gir oss så mye mer enn om vi bare var to.

[Gjest Madam Felle]

Jeg har alltid likt barn og ønsket meg dermed barn selv. Var ikke forberedt på alt det medførte, men alt i alt er det mer gleder enn sorger.

Det finnes ikke noe som er bedre enn når et lite barn legger armene rundt halsen på deg og gir deg en god klem

Det finnes heller ingenting som er bedre enn når barnet for første gang sier "mamma"

Det finnes heller ingen ting som er bedre enn et lite barn som tror du er verdensmester, selv om du ikke er det

Det er ingen kjærlighet som er større enn den du har til dine barn

Sånn har jeg svart på spørsmålet nå?

[blåveis]

Hvorfor få barn?

- få barn er jo hva vi primært er her for

- føre slekt videre

- utviklke seg som person

- føle og gi uselvisk kjærlighet

- ta utfordringer og ansvar

- lære å leke igjen

- gi ett nytt liv sjans til å bli ett selvstendig individ

- skape sin egen familie!

....og sånt?

konstruktivt innlegg..

men for å komme med mine "anit-barne-tanker.."

-vil heller leve for min egen del enn for genene mine sin del

-ser ingen grunn til å "føre slekta videre" (har dessuten søsken som vil ha barn)

-ser mange andre måter å utvikle meg som person på

-ser mange andre situasjoner å finne utfordringer å ta ansvar i

-har aldri glemt å leke

-har alt min egen familie (jeg og sambo.. og kanskje en dag en katt)

uselvisk kjærlighet.. er det garantert?? gi ett nytt liv sjansen.. dersom det er viktig; hvordan kan man da stoppe på x antall barn.. man kunne jo gitt ennå flere liv sjansen..?

Jeg er slett ikke 100% mot tanken på å få barn og har ingenting i mot at andre får dem..

Jeg vil bare formidle "den andre siden".. og synes det er veldig viktig at alle vurderer "ikke barn"-muligheten også (og ikke tar det som en "selvfølge" å få barn før de har tenkt seg litt om )

[Gjest Madam Felle]

gi ett nytt liv sjansen.. dersom det er viktig; hvordan kan man da stoppe på x antall barn.. man kunne jo gitt ennå flere liv sjansen..?

En skal ha tid til å følge barna opp også, det er ikke bare til å ploppe dem ut, og derfor må en stoppe et sted.

Alle barn har rett til individuell oppfølging, og har en 10 barn har en ikke den muligheten.

[blåveis]

En skal ha tid til å følge barna opp også, det er ikke bare til å ploppe dem ut, og derfor må en stoppe et sted.

Alle barn har rett til individuell oppfølging, og har en 10 barn har en ikke den muligheten.

så man skal føde barn pga barnas sjanse til å leve, men stoppe når man ikke klarer oppfølingnen lengere.. altså få så mange man bare vil makte??

svært, svært uenig!!

man skal da vel ikke få barn for å gi flest mulig liv en sjanse?? jeg kunne sikkert makte en 4 baren eller noe slik.. men jeg ville ikke finne på å få så mange.. maks to.. om jeg noensinne skal ha noen.. så dette "argumentet" blir alt for søkt for meg..

[Klips]

Personlig fikk jeg barn av kun en grunn:

Jeg forestilte meg at det måtte være en fantastisk kul opplevelse å ha egne barn, om enn mye slit, og jeg er oppsatt på å oppleve så mye som overhodet mulig i livet.

[Rachel]

Vel, h*n kom nå bare, uten at det var planlagt.

Nå ser jeg hvor stort det er å se et menneske vokse og utvikle seg fra nyfødtstadiet. Og så er det utrolig stort at jeg og kjæresten fikk til å lage dette vesenet sammen, selv om vi ikke ville. Følelsen når h*n ser på oss og bryter ut i et kjempesmil er rett og slett ubeskrivelig. Eller når h*n krabber mot oss og strekker armene opp for å få kos.

Barn er ikke en eiendom- barn er seg selv, og vi har bare ansvaret for å oppdra, sosialisere, elske dem og beskytte dem frem til de blir myndige eller flytter hjemmefra.

Jeg lurer også på hva jeg gjorde før jeg fikk barn.

Det er slitsomt til tider, men det er SÅ verdt det.

[Gjest gjest1]

Englepusen - du har helt rett! Man vet faktisk ikke hva man går til.

Jeg pleier å si til folk som er babysjuke at det er en nusselig liten baby de ønsker seg, for det er vel ikke en kvisete og kranglete langhåret og hengslete syttenåring de ser for seg?????? Men det kommer det også.

Småbarnsstadiet er deilig, du vet hvor du har dem, de legger seg rett etter barneTV, og det er lite oppfølging av forskjellig slag.

Så begynner de på skolen.

Da starter det! Foreldremøter, konferansetimer, skoleavslutninger, vennskapsgrupper, overnattingsturer med x antall frivillige foreldre som bistand, (og man kan ikke si nei hver gang!) stjernetitteturer midt på det kaldeste om vinteren, refleksturer på samme tid, overivrige foreldre (med kun ett barn) som skal arrangere alt mulig mellom himmel og jord på folks fritid ( :evil: ). Hallo, noen av oss har tre barn!!

Så kommer ungdomstiden.

Gidder ikke gjøre lekser lenger, slitne og trøtte og dårlig koblet oppe i toppetasjen. Kverulerende på alt. Tror man er voksen som fjortenåring og at det er resten av verden som ikke skjønner en pøkk. Hormonforstyrrelser og kaos. Pengemas, pengemas, pengemas...

doptesting, alkoholtesting. Plutselig må du hente poden på glattcella. Kanskje hadde han ikke gjort noe selv, men var på feil sted til feil tid.

Jeg elsker ungene mine over alt på jord. Jeg forguder dem nesten - men jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at de snart er voksne så jeg kan få tilbake det som var mitt liv en gang for litt over tjue år siden.

Å ja da - det er tjueto år siden jeg fikk min første baby, og det er nok minst fem år til jeg er "kvitt " dem alle sammen. Det er også noe å tenke på, eller hva??

[Englepusen]

Det var mange gode svar her. Men jeg tror nok jeg skal vente en god stund til før jeg vurderer å formere meg. Jeg har jo to babyer å dulle med, en evig nysgjerrig ilder og en meget kosete hund

Hvorfor få så mange barn at du knapt får tid til hver av dem, tid til deg selv og tid til mannen din? Tror en del ekteskap har endt i skilsmisse pga. det...

[minniepus]

Ikke få barn (planlagte) hvis du ikke vil.

Jeg vil, kjenner det bare på hele meg.

[Dixie]

Nå har jeg lest denne debatten, og jeg har fortsatt ikke funnet en god grunn/godt argument for å få barn. Personlig har jeg ikke lyst på barn, har aldri hatt det og kommer aldri til å få det. Det kommer nok til å koste meg foholdet til "mannen i mitt liv", men man skal ikke få barn for å glede andre.

Har fulgt med på KG en stund, samt har jo flere venninner med barn, og sorry men for meg så ser det ut til at det gir mere bekymringer og utgifter en det gir tilbake. Nå har jeg aldri funnet barn spesielt søte eller nydlige, føler ikke behov for løfte eller dulle med små barn, så jeg er sikkert litt ekstrem "barnemotstander". Dessuten så er jeg så egoistisk at jeg ikke vil bruke min tid og penger på et lite barn.

Nå får jeg sikkert mange reaksjoner, men men...

[VesleBråka]

1) Hvis jeg skal få barnebarn til å kjøre meg på fest når jeg blir gammel, må jeg jo først skaffe meg barn. Gjerne mer enn ett, i tilfelle de ene ikke gidder barn selv..

2) Tror ikke "å føre genene videre" spiller så mye rolle lengre, jorden er jo overbefolket. Men det er noe med å fylle livet sitt med mening heller enn tomrom. Mange føler at å ta seg av sine egne barn er et fantastisk morro og givende prosjekt. Mange har også mye kjærlighet og omsorg i seg, som de vil lasse ut over noen.

[mellom]

Nå har jeg lest denne debatten, og jeg har fortsatt ikke funnet en god grunn/godt argument for å få barn

Føler ingen behov for å gi andre mennesker argumenter for å få barn - trenger du det, så bør du kanskje ikke få barn.

Har aldri følt noe sterkt behov for å føre slekten videre, har heller ikke gått rundt og ønsket meg barn *alltid*. Jeg fikk barn fordi at mannen min og jeg ville bli flere - være flere som delte livet sammen, skape en eller flere andre som var en del av oss. Kjærligheten og bekymringene, latter- og raserianfallene, redselen og dne sinnsykt overveldende gleden, utmattelsen og energien - alt sammen i grunnen bare en bonus som fulgte med barna da de kom til verden.

[Gabriel]

For en tid tilbake så ble det presentert en undersøkelse av

folks opplevelse av lykke. Da kom det fram at par som bodde

sammen og hvor begge hadde jobb og de ikke hadde barn, var de

mest lykkelige.

Etter at jeg har fått barn

-har jeg mindre tid til egne hobbyer

-har jeg mindre tid til venner

-får jeg nesten ikke snakket uforstyrret når jeg vi er på besøk hos venner

-har jeg mere å bekymre meg over

-mindre frihet til å reise hvor jeg vil, når jeg vil, så lenge som jeg vil

-får jeg mindre oppmerksomhet fra kjæresten min.

Og hva er det positive:

-utrolig mange fantastiske øyeblikk med barna

-levende liv rundt meg hele tiden

-noen som av og til beundrer meg grenseløst når jeg gjør de enkleste ting

-en fantastisk opplevelse sammen med kvinnen jeg elsker

Så selv om det er mer slitsomt et det langt mer levende! Og jeg

har ikke angret et øyeblikk!

Gabriel

[mellom]

amen

['Lilly']

Nå har jeg lest denne debatten, og jeg har fortsatt ikke funnet en god grunn/godt argument for å få barn. Personlig har jeg ikke lyst på barn, har aldri hatt det og kommer aldri til å få det. Det kommer nok til å koste meg foholdet til "mannen i mitt liv", men man skal ikke få barn for å glede andre.

Har fulgt med på KG en stund, samt har jo flere venninner med barn, og sorry men for meg så ser det ut til at det gir mere bekymringer og utgifter en det gir tilbake. Nå har jeg aldri funnet barn spesielt søte eller nydlige, føler ikke behov for løfte eller dulle med små barn, så jeg er sikkert litt ekstrem "barnemotstander". Dessuten så er jeg så egoistisk at jeg ikke vil bruke min tid og penger på et lite barn.

Nå får jeg sikkert mange reaksjoner, men men...

Vi er alle forskjellige, og har da også naturligvis ulike behov. Når du sier at du ikke ennå har funnet et godt nok argument for å få barn, ja da tror jeg faktisk ikke at du skal få barn ennå heller. Er enig med "mellom" når hun sier: trenger du gode argumenter fra andre om det å få barn, burde du nok ikke få barn i det hele tatt.

Mennesker prioriterer forskjellig, og ønsker forskjellige ting. Jeg vil definitivt ha barn selv. Jeg elsker barn, og kunne ikke tenke meg et liv uten. Ja, det kan være tøft, og ja, det er et enormt ansvar, så takler man ikke det; la vær.

Man må jo ikke få barn.... Og hvis man kommer til å angre fordi man ikke lenger får tid til hobbyen sin, eller ikke får brukt alle pengene på seg selv..... Ja, da synes jeg i utgangspunktet ikke at man skal få barn. Jeg synes derfor, Dixie, at du ikke bør få barn siden du føler så sterkt mot det. Og, som du selv sier: Ikke få barn kun for å glede "mannen i ditt liv".

Men hvem vet. Kanskje du endrer ståsted etterhvert. Og det er jo noe helt annet å dulle med andres barn enn å ha sitt eget.

Jeg gleder meg til å få barn!!!!!!!!