klarer ikke slette nummert på mobilen

[AnonymBruker]

Etter at min far døde, var jeg i sjokk. Det var så uventet og det går ikke å planlegge. Jeg kunne direktenummeret både til han og en venninne i samme land, og har aldri lagret de numrene, men mobilnumret lagret jeg.

Og nå får jeg ikke til å slette det. Rett etterpå, par månder, prøvde jeg å ringe nummeret.

Hvordan skal jeg klare slette det? Jeg er helt alene, har venninner jeg kan prate med, men dette har jeg ikke fortalt til noen. For det høres banalt ut, jeg klarer ikke...slette et nummer...

Hvordan skal jeg få det til. Jeg har prøvd og prøvd, men kommer bare til funskjonen slett, så trykker jeg på tilbake.

Jeg vil ikke ha det lagret, for telefonselskapet har sikkert en karantene på 6mnd og da er nummeret fritt, uten at de vet at det er en som er død. Jeg kan jo ringe dem, men hva skal jeg med nummeret. Og hva skal jeg si hvis teleselskapet sier at nummeret allerede er tatt i bruk.

Hvordan?

[nattergal]

Min pappa døde for ett år siden ,jeg har fortsatt hus tlf nr og mob nr hans lagra .

Går utifra at du mener at ikke får sletta på psyk.årsaker ikke tekniske .

Du er ikke alene om det hvis det noe trøst ...

[Wonders]

Rent teknisk er jeg ikke sikker på, mener de ikke bare kan gi de bort videre.

[AnonymBruker]

Jeg må jo slette det.

TS her.

Nå kommer en venn på besøk. Men jeg tror jeg ikke klarer å fortelle at jeg sliter med å slette. Selv om jeg tror han ville forstått. Jeg forstår det ikke selv.

Jeg trenger kanskje bare litt mere tid. Og jeg vil helst være alene, men ikke noe føles riktig.

Jeg vil ikke overta nummeret, da må jeg slette det. Er bare så kjedelig å se det på mobilen når jeg skal søke opp kontakter med samme forbokstav. Det setter meg ut.

Det hjelper ikke på noe å slette et nummer, men...

Et søskenbarn av meg døde, da klarte jeg ikke slette hans telefonummer før det var gått nesten ett år.

Jeg klarer det ikke. Men jeg skal prøve nå. ...

men jeg klarer det ikke, får bare lyst til å ringe og avbryter og blir begynner nesten å gråte.

[Gjest Syngende Sara]

Huff, jeg vet akkurat hvordan det er... Jeg mistet en nær slektning for snart et år siden, og har heller ikke fått meg til å slette nummeret hennes fra mobilen ennå..

Og som deg så får jeg også vondt hver gang jeg ser navnet hennes i lista når jeg skal finne nr til noen som ligger i nærheten av henne i telefonlista...

Men jeg er faktisk ikke klar for å slette det ennå, føler på en eller annen bisarr måte at da blir det enda mer endelig at hun er død

[Sofie1]

Vet akkurat hvordan du har det! Moren min døde 1 juni og jeg har ikke slettet hennes nummer. Har ikke tenkt på det en gang. men det gjør vondt hver gang jeg blar i telefonlista og jeg passerer "mamma".. Men samtidig så vil jeg ikke slette nummeret hennes enda, det gjør for vondt.

[Hoppetaujenta]

Når du begynner å føle deg klar, allier deg med en god venn som kan slette det for deg. Når det er gjort, kommer det kanskje til å kjennes som en lettelse? Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt fasttelefonnummeret lagret på min telefon og det er over 3 år siden den siste av mine foreldre døde. For meg så kjennes det litt godt at det er der. Det er ennå ikke overtatt av noen andre.

Ha nummeret lagret akkurat så lenge du vil.

[Sunshine]

Jeg har fremdeles søsteren min sitt nummer på mobilen, epostadresse og msnkontakten et år etter.. Jeg klarer ikke slette det. Hver gang jeg ser henne frakoblet på msnlista virker hun så levende for meg.

[AnonymBruker]

Ok. Da er jeg kanskje ikke så unormal likevel. Takk for svar, det hjalp at andre også har det på samme måte.

Jeg tenker ikke på det daglig, men bare når jeg må bla i tlf.registret. Har prøvd å slette men klarer ikke, men har ikke prøvd på mange uker og lar det heller være. Det betyr ingenting, egentlig. Men å trykke på slett-knappen er vanskelig, dvs umulig, så jeg orker ikke prøve. Først kommer jula, og det har ikke gått ett år engang. Vet ikke om tida vil hjelpe, men ingenting kan bli det samme. Han var en så sterk støttespiller i livet mitt, at jeg føler jeg aldri kan få noen jeg kan bli like glad i på samme måte og jeg vil ikke ha det.

Avviser menn som er interesserte, jeg er ikke interessert. Men håper jeg kommer mer til meg selv til neste år, gradvis vil jeg vel finne tilbake til normalen, selv om jeg lever ganske normalt. Det er bare at savnet rir meg og at det er så mye jeg ikke forstår og aldri vil forstå.

Men takk for svar fra dere. Da vet jeg at det er vanlig.

[Gjest]

Jeg har tlf nr til eksen min på mobilen enda. Er over 8 mnd siden han døde og tlf nr er overtatt av noen andre. Alikevel har jeg det der. Er tilhørende bilde og ringetone, så vil ikke ta det bort....

[loppekasse]

Mobilnummer kan gies til andre dersom det ikke har vært i bruk på rundt seks måneder.

Jeg har fremdeles nummeret til en god venn lagret. Han døde på sommeren 2008...

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg sletta nummeret etter at dere svarte. Hvis jeg var død ville jeg ikke hatt noen motforestillinger i det hele tatt, og helst ikke brydd meg med å være spøkelse.

Kanskje jeg er det.

Hvordan kan jeg vite det?

Eller hvordan kan jeg vite om dere er i live?

I den tankegangen kommer ikke et mobilnummer opp som noe viktig. Tall er jo noe jeg burde ta mastergrad på. Men jeg har ikke lyst.

Blir for mye jobb, tenke på tall- hvordan får man tid til å tenke på andre ting også da?

Jeg vet ikk ejeg.

[Gjest youlookslashy]

Bestefaren min døde for godt over ett år siden, og jeg har fortsatt nummeret lagret "Bernt F. Død 25/10/09" står det. Det hjelper egentlig litt og vite at ikke alle spor av dem slettes.

[AnonymBruker]

ts her.

Takk for svar. Ingenting kan bli det samme. Jeg klarte slette nummeret, men føler ikke at noe har enda seg etter dødsfallet og det å miste alt.

Alt.

Vet jo at jeg ikke har mista alt, men det hadde ikke spilt stor rolle, men jeg er takknemlig for de jeg har, men likevel har jeg mistet noe som jeg ikke kan forstå.

Det er snart et år siden, og jeg burde være over det. Men jeg savner så mye. Og forstår ikke.

[Gjest Glad i reiser]

Jeg mista en kamerat for over 5 år siden. Jeg har fortsatt mobilnummeret hans lagret og msn adressen hans. Jeg vil ikke slette det heller. Nå når jeg ser navnet hans på mobil eller msn så smiler jeg for meg selv, og tenker på alt det gode vi opplevde sammen Jeg har til og med fødselsdatoen hans på mobilen så det popper opp "bursdag" når datoen for når han ble født kommer. Da tar jeg med meg et gravlys, drar på graven, og føler meg nær han.

Mulig det er sært av meg, men jeg føler han er nærmere meg i hverdagen da jeg kan se navnet hans ganske ofte og nå når jeg ser det så er det i det store og hele gode tanker som kommer. Det er klart, har tunge tider nå også, fem år etter, men det er sånn det er å miste noen som er nær. Det er en risiko å bli glad i folk og knytte seg til dem, men jeg er uendelig glad for at jeg ble kjent med min kjære venn som jeg mistet så alt for tidlig. Men som sagt, jeg føler han er nær meg når jeg fortsatt har han på mobil og msn

[Sign]

Det er ikke noe unormalt med det å ikke slette nummeret til en man har hatt kjær

Min søster døde for 6 år siden. Jeg klarte ikke å slette hjemmenummeret hennes, jeg ringte det om og om igjen for å høre svarmeldingen hennes.... Først når nummeret ble overtatt av noen andre klarte jeg å slette nummeret fra mobilen min.

Men ennå i dag, 6 år senere, husker jeg nummeret hennes...

Endret 28. desember 2010 av Sign

[runekki]

.

Endret 26. februar 2011 av runekki

[Gjest padawan]

jeg har fprtsatt broren min på telefonlisten min med bilde selv etter halvannet år.

[tinaliten]

En helt vanlig reaksjon.. Etter min pappa døde overtok onklen min nr, men det tok litt tid før jeg klarte å bytte. En dag jeg skulle ringe onkel, hørte jeg plutselig stemmen til pappa(!!!!!), onkel hadde glamt å ta bort pappas tlf svar! Det var hardt!!

Det er de små tingene som betyr mest i etterkant...