sambos barn

[Gjest ts]

Jeg kan skrive under på at det hjelper MYE å få egne barn.

For det første styrker det familiefølelesen i familien med stebarnet. For det andre fører det til at du blir mere "raus" i forhold til stebarna. Det er lettere å forstå at far kanskje ikke er så prinsittfast bestandig, for det er ikke jeg med mine barn heller

Det som ble utfordringen for oss var at jeg følte at han forskjellsbehandlet barna.

Hun som kom annenhver helg hadde en helt annen grensesetting og kunne tilate seg mye mer enn de fastboende barna.

Hun skulle drasses med på alskens aktiviteter , mens de som bodde hjemme aldri fikk bli med på noe.

Vi kranglet mye om det.

Men veldig mye løser seg når stebarna blir eldre også.

Min stedatter er 14 år og ei flott jente. Før laget hun et underlig baluba når hun ikke fkk viljen sin, men nå har hun utviklet en naturlig og fin rettferdighetssans. Hun er mere familieorientert ettersom hun har blitt eldre.

Hun og jeg har et flott forhold.

Du spør om dette med "en annen kvinnes avkom".

Jeg er glad i min stedatter som i tantebarna mine....hun har en mamma, og jeg ønsker ikke på nen måte å likestilles med moren.

Det hjalp mye å senke kravet til henne og meg selv. Jeg forventer ikke at hun skal bli glad i meg som hun er i sin mamma. Og hun forventer ikke det av meg.

Men glad i hverandre, DET er vi og veldig glade når vi møtes.

Vi snakker sammen om det meste - og jeg er en hun betror seg til. Det føles ærefullt.

Lykke til- senk kravene til deg selv og tenk at du er viktig for dem når de kommer til far. Vær der for dem- uten å føle at du skal fylle en morsrolle!

Jeg blir så glad for å høre at det ordner seg for noen! Og jeg håper jo at det skal ordne seg slik for oss også at vi etter hvert, naturlig, skal få et bedre forhold. Det har gått seks måneder, kun. Det er kort tid - for barna, for ham, og for meg. Frustrasjonen bobler opp innimellom.

Hvor lang tid tok det for deg, før du kjente at du var mer enn "samboer" med barna hans, at du hadde en individuell kjærlighet (om det er riktig ord) til hans barn?

Jeg ønsker jo å endre situasjonen, jeg ønsker jo å komme nærmere disse barna, ikke for å bestemme over deres hverdag, men for å delta mer aktivt i den - og blåser ikke ut på et forum ISTEDET for å også snakke med min herlige, og veldig lydhøre mann om dette. Dog i mer diplomatiske vendinger enn på et forum.