A Slice of Life

[Diddles]

Så synd det ikke klaffet med en gang Men, august er jo her snart Sommeren flyr jo....

[Gjest Azalea]

Så synd det ikke klaffet med en gang Men, august er jo her snart Sommeren flyr jo....

 

Det er ikke lenge til idet hele tatt Diddles   Og jeg har aldri forventet at det skulle skje på første forsøk, var bare et lite hardt slag når vi nå endte opp med å måtte vente i et par mnd før vi får sjans igjen. Men men, får ikke gjort noe med.. 

 

Det passer strengt tatt bedre at det skal klaffe på andre siden av sommeren, så alt i alt sånn tidsmessig er det ikke så dumt.

[Gjest Azalea]

Hm...sitter egentlig her å tenkte jeg skulle skrive ut om alt som surrer i hodet, sånn for å ha det plassert et sted.. Men så klarte jeg ikke å få det ned. Finne ordene liksom 

 

På fredag skal jeg på et lite møte på noe som heter Karrieresenteret. De skal hjelpe og veilede folk ut i jobb. Jeg har i noen år hvert i nav systemet på grunn av sykdom og tilbakefall. Men det siste året har jeg kjent selv at hodet har funket bedre og at jeg er lei hele nav. Vil ut i jobb og leve normalt. Så etter utallige avviste søknader har jeg bestemt meg for å få litt hjelp  så får vi se om det skjer noe eller hjelper noe. Men gjennom sommeren skal jeg sende ut åpne søknader og så håper jeg at det dukker opp noe fra høsten. 

 

Men jeg sliter utrolig med å føle meg totalt mislykket og av til lurer jeg på om de rundt meg hadde hatt det bedre hvis jeg ikke var her..   ta det med ro - går ikke rundt å skal gjøre slutt på det hele. Men når de mørkeste av de mørke tankene kommer sniker den følelsen seg inn. at jeg ikke er god nok.. til noe.. 

 

Å så kom beskjeden i dag tidlig om at en nær venninne er gravid (hun som ser på det hele som en konkurranse) å selv om jeg er glad på hennes vegne, føler jeg på mange måter at hun gnir det litt inn... å så føler jeg meg så ufattelig dust som tar det litt innover meg   I tillegg er hun så opptatt av å fortelle hvor bra jobb hun har...     sukk...

[Gjest Neferet]

Jeg skjønner at det kan være lett å bli dratt ned i de tunge tankene, og det er jo som regel bare en selvforsterkende spiral også... Jeg synes det er kjempebra at du gjør grep for å komme ut i jobb igjen, det viser jo at du både kan og vil! Lykke til på fredag!

 

Og det er jo dessverre sånn at tristheten dukker opp når det er andre som annonserer graviditet. Satser på at dere følger kjapt etter og heller kan ha overlappende permisjon!

[Diddles]

Det er ikke lenge til idet hele tatt Diddles   Og jeg har aldri forventet at det skulle skje på første forsøk, var bare et lite hardt slag når vi nå endte opp med å måtte vente i et par mnd før vi får sjans igjen. Men men, får ikke gjort noe med.. 

 

Det passer strengt tatt bedre at det skal klaffe på andre siden av sommeren, så alt i alt sånn tidsmessig er det ikke så dumt.

At en ikke forventet det er en ting, men et lite håp er det alltid - og da svir det jo når det ikke blir sånn som en håpet på! Men ingenting er så gale osv, hvis det egentlig passer best etter sommeren så  

 

Skjønner godt bluesen din når andre kommer og forteller de er gravide..jeg har min blues jeg også, og nå for tiden føler jeg meg omringet av gravide kollegaer og venninner som planlegger/ prøver! Selv om jeg gleder meg på deres vegne, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg er både misunnelig og sår i fht dette ...også skammer jeg meg over å ha sånne følelser! Se der ja, fikk jeg sutret litt i din bok også *tuslerutigjen*

[Gjest Azalea]

Jeg skjønner at det kan være lett å bli dratt ned i de tunge tankene, og det er jo som regel bare en selvforsterkende spiral også... Jeg synes det er kjempebra at du gjør grep for å komme ut i jobb igjen, det viser jo at du både kan og vil! Lykke til på fredag!

 

Og det er jo dessverre sånn at tristheten dukker opp når det er andre som annonserer graviditet. Satser på at dere følger kjapt etter og heller kan ha overlappende permisjon!

 

Det er vanskelig å holde de vonde tankene unna hele tiden, å bare late som om at alt er greit. noen dager går det bra, andre ikke fullt så bra. 

Jeg vil ut i jobb, det har vært målet hele tiden. Men jeg tror jeg først i det siste har hatt en slags oppvåkning.. Eller hva man skal kalle det. Nok er nok, å når man opplever å snakke med folk som behandler deg som et barn da går det en grense. Så nå har jeg satt ned foten, ganske stolt av det faktisk. 

Selv om det hele også er ganske skummelt..   

 

Det at hun er gravid er på mange måter det aller beste som kunne skjedd, da får jeg det mye roligere   Så får vi håpe det ikke går galt. Unner henne det jo, selv om det stikker.

 

At en ikke forventet det er en ting, men et lite håp er det alltid - og da svir det jo når det ikke blir sånn som en håpet på! Men ingenting er så gale osv, hvis det egentlig passer best etter sommeren så

 

Skjønner godt bluesen din når andre kommer og forteller de er gravide..jeg har min blues jeg også, og nå for tiden føler jeg meg omringet av gravide kollegaer og venninner som planlegger/ prøver! Selv om jeg gleder meg på deres vegne, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg er både misunnelig og sår i fht dette ...også skammer jeg meg over å ha sånne følelser! Se der ja, fikk jeg sutret litt i din bok også *tuslerutigjen*

 

Diddles, bare sutre i boka mi  Det er helt lov. Selv om man gjør det, så syns jeg ikke at vi skal skamme over hvordan vi føler det. Det er lov å ha de følelsen man har, gode eller dårlige.. Men når alle rundt en får det en selv vil ha, så gjør det vondt. Men bare sutre her du, hvis du føler for det 

 

Jo da, et lite håp var det jo. Men har vel hvert i gjennom såpass så langt i livet at jeg vet at sånn flaks det har jeg ikke så det går bra nå, har mye bra å se frem til iløpet av sommeren og skal nyte å male gjerde med et glass vin til   Så det blir nok bra! Det skjer når det er ment til å skje, tenker jeg. Og det er jo ikke evigheter til august heller! 

 

-----

Idag hadde min kjæres lille beaglegutt (og min fordi jeg adopterte han når vi ble sammen) blitt 12 år    Vi mistet M februar 2014 og han er dypt savnet hver eneste dag. Heldigvis har vi lille I som skaper liv og røre. 

 Men vi skal markere dagen hans idag, med pølsedag. Det han elsket over alt på jord, pølser, så her i huset er 11 juni offisell pølsedag   Gjør jo litt godt å tenke litt ekstra på han. De pelsbarna er de barna vi har... 

Vi har planer om å finne selskap til lille I etterhvert, hun trenger noen som er lik seg selv! Hun har faktisk egen Instagram konto    Kjære har en kollega som også har beagle, så de har lekt sammen ved et par anledninger. Ser jo hvor fint hun har det sammen med andre som er lik henne selv. Hun tror jo at hun er et menneske ellers 

Imorgen har min kjære bedt meg med på date  det er evigheter siden, så da skal vi på kino og se filmen "Spy"   Det blir koselig å endelig få tid sammen 

[Mazilla]

Vettu hva, vi skal faktisk på sommerferie til traktene dine i år! Hvis du har noen tips til ting vi burde gjøre/se/besøke, så tar vi gjerne imot!

[Disco Biscuit]

Kjedelig at forsøket ikke gikk på forsommeren, men da satser jeg på at det ordner seg i august

 

Jeg forstår deg godt angående jobbtankene (Selvom vi har forskjellig historier), etter alle avslag jeg har fått i det siste så har jeg helt mistet troen. og nå surrer Nav det til med dagpenge søknaden blir jeg helt matt og tror at jeg ikke er verdt noe for noen. Nå bor jeg i tillegg i den delen av landet som nedbemanner alt som er så da er det heller vanskelig å komme igjennom nåløyet selvom jeg har de rette kvalifikasjoner Nå ble jeg visst litt som Diddles skrev - sutrete i boka di, men godt å lufte seg ovenfor noen som kanskje forstår litt mer enn andre som ikke er i samme situasjon...

[Devilina]

 

[Gjest Azalea]

Da har det gått noen mnd siden sist jeg var innom her.. igjen... sommeren kom (det lille som har vært) og sommeren gikk, høsten er her..(for fullt) 

 

Vi har nettopp hatt vårt andre forsøk på prosjekt "fra to til tre/fire" også denne gangen var det negativt. Vi fikk tilbud om ny runde nå i september uten medisiner, men etter å ha diskutert frem og tilbake, så tok vi den litt vonde avgjørelsen om å utsette den. Det er så mye som skjer fremover, mye stress av ulike slag, samt en tur til Fillipinene i oktober, så da har vi fått reservert november. uke 47... det er en evighet til, å det føltes sårt og avlyse den oppsatte avtalen, men vet at det var den rette avgjørelsen. Ting skjer ihvertfall ikke  hvis man har stressnivå på 100..   Det sure med at det ikke gikk veien denne gangen var beskjeden vi fikk av legen når jeg var på ultralyd og vi to dager senere var på inseminering. Det var tre store og en liten eggposer, så de vurderte å avbryte forsøket. De gjør det hvis det er 3 eller flere eggposer fordi det øker risikoen for flere. Den ene var så liten, og når jeg sa at det gjør ikke oss noe om det blir to (tar for fanken de vi kan få her altså.... ) Det såre er at hun snakket som om at når eggene var sånn så var det så stor fare for to eller tre, så det virka på oss som hun bare sa "det blir ihvertfall en om ikke fler" Fornuftsmessig så vet man jo at det ikke funker sånn, men man tar til seg det man kan av håp de gir.. å så skjer det ingenting...  Så nå blir det altså ikke noe før i november, det er da vårt tredje og de har allerede begynt å nevne at det kan være greit å tenke alternativt (ivf) kjenner at den kom litt fort, men... Vi håper jo fortsatt at det kan skje, kanskje blir det en ekstra koselig julegave til oss selv.. Det hjelper ikke helt nå, skal innrømme det. Det er jo sånn når man ønsker noe så inderlig...

I tillegg forholder jeg meg til en venninne som er gravid, og som sier at hun vet såååå godt hvordan vi har det. De var gjennom 10 mislykkede forsøk før den satt hos henne. Etter en abort i jula. De har hatt seg på naturmetoden og har luksusen med å kunne prøve hver mnd, det har ikke vi. Men det skjønner hun ikke.. det er ikke opp til oss... 

 

Jobbmessig går det bare dritt, så akkurat nå har jeg vel ikke de beste dagene..

 

 

Vettu hva, vi skal faktisk på sommerferie til traktene dine i år! Hvis du har noen tips til ting vi burde gjøre/se/besøke, så tar vi gjerne imot!

Hei Mazzi!! er så lei for at jeg ikke har svart deg før  Håper du kan tilgi meg!! også håper jeg dere hadde en fin tur til Østfold og var her mens været var nogen lunde bra så byen fikk vist seg frem 

 

Kjedelig at forsøket ikke gikk på forsommeren, men da satser jeg på at det ordner seg i august

 

Jeg forstår deg godt angående jobbtankene (Selvom vi har forskjellig historier), etter alle avslag jeg har fått i det siste så har jeg helt mistet troen. og nå surrer Nav det til med dagpenge søknaden blir jeg helt matt og tror at jeg ikke er verdt noe for noen. Nå bor jeg i tillegg i den delen av landet som nedbemanner alt som er så da er det heller vanskelig å komme igjennom nåløyet selvom jeg har de rette kvalifikasjoner Nå ble jeg visst litt som Diddles skrev - sutrete i boka di, men godt å lufte seg ovenfor noen som kanskje forstår litt mer enn andre som ikke er i samme situasjon...

 Nav ja.... bare klag du Disco Biscuit.. det er lov.. merker at for min del så er jeg faktisk på nippe til å bryte tvert med dem. Så får det heller være, min kjære sier at vi kan klare oss en stund på hennes inntekt og utleie nede.. men så sitter jeg igjen men en følelse av at jeg er så lite verdt og mislykket og aldri vil klare meg uten dem.. de skal bare ha meg inn i "tiltak" som ikke vil føre til noe, men da har de plassert meg et sted... ååååååååå..jeg hater meg selv noen ganger....

 

 

 

[Gjest Azalea]

Etter en helg med lange samtaler med min kjære har jeg landet på å ta tak i situasjonen for alvor. Så, jeg har allerede sendt en søknad i dag (krysse fingrene) jeg har en liste med bedrifter jeg skal sende åpne søknader til! Så skal jeg ta kontakt med bekjente og be dem holde litt øyne og ører åpne. Nok er nok! 

 

Skal gjøre et forsøk i hvertfall, og baby forsøket vårt i november er kjempe motivasjon. Vil og håper jeg har en eller annen form for jobb til det. Så kryss fingrene!!!!

 

Jeg har også begynt en ny ting hver morgen etter trening, hjemmelaget smoothie! Dagens smoothie er: frosne jordbær, ramløsa, en banan, et par skjeer jordbær yoghurt og bland i mixer! 

[Gjest Azalea]

Da var det mandag og en effektiv arbeidshelg uten like er over. Slitsomt, men vi har fått gjort veldig mye. De neste ukene blir utrolig hektiske, med tanke på at vi drar om noen få uker og mye skal gjøres innen den tid. 

 

Vet liksom ikke hvordan vi skal rekke alt..

[Gjest Azalea]

Okey.. nå sitter jeg her med en liten klump i magen og føler meg så slem... vet liksom ikke hvordan jeg skal få det ut.. men hvis jeg skriver det ned, ja da kanskje det hjelper...

 

Jeg har en venninne, tidligere ville jeg kalt henne beste venninne men vi er ikke der lenger. Uansett, min venninne er gravid. Hun hadde en spontanabort i desember og er nå gravid i uke 20 (mener det var det) Det som gjør så vondt er at alt hun kan snakke om er den ungen, og hun sliter med alle som er gravide, og snakker om at det ikke kommer til å bli noe barn denne gangen heller. Samtidig som hun ser etter utstyr. Det såre er at hun maser med meg om det hele tiden, og på en måte forstår jeg henne. Hun er jo sikkert glad mener jeg, men på den andre side så vet hun om hvilken prosess vi er i og at vi ikke har 10 forsøk eller å prøve når vi vil. Men det er ikke så farlig i hennes øyne, for jeg kommer uansett til å få barn før henne (hun er gravid liksom, noe jeg ikke er) Blir bare så lei meg på den totale mangel på forståelse og respekt, men at hun "tømmer" seg for babyprat til meg.. er jeg kanskje litt hårsår...?  

 

Jeg har fortalt at vi har et begrenset antall forsøk, men det har hun null forståelse for. For hun har jo hatt 10 forsøk (naturmetoden) som har mislykket.. uansett samtale emne så dreier hun det over til den ungen.. sliter virkelig med å glede meg for henne, selv om jeg prøver.. er det noe galt med meg??  

 

Skal prøve å fokusere på at vi reiser på tur på lørdag sammen med veldig gode venner, men av en eller annen grunn så tar den sårheten litt for stor plass akkurat nå... 

[Gjest Azalea]

Da er vi tilbake etter to uker på ferie og en uke for å hente oss inn igjen.. turen var så som så, kan komme tilbake til det etterhvert. Men den startet ikke særlig bra, føler meg slem som sier det men..Vi reise på tur med et vennepar, og har planlagt denne turen lenge, Vi hadde kjøpt en MEGA champis som vi skulle knerte på rommet og virkelig feire at vi skulle på ferie, rundt på andre siden av jorda.. Vi stod klare til å sprette opp korken når beskjed kom :  de venter barn... snakk om sjokk beskjed å få..Var overhodet ikke forberedt på den nyheten.. Selv om jeg prøver alt jeg kan å være positiv og glad, så var det et så hardt slag i magen... De giftet seg i juli i år og skulle begynne å prøve etter bryllupet..

Akkurat nå syns jeg verden er skikkelig urettferdig.. og føler meg så slem som tenker sånn.. 

[Diddles]

Søte deg, det er ikke så greit for tida skjønner jeg  Når det er noe en ønsker seg så sårt, og "alle andre" får oppleve det før en selv så kan jeg veldig godt forstå at det føles urettferdig! Her kicker babyblues`en min inn - jeg kjenner også på såre følelser når andre forteller om graviditet  Men du, oddsen for å bli gravid med naturmetoden er også forsvinnende liten vettu...det er mye flaks altså!! Noen er heldige og blir gravide med en gang, andre prøver i evigheter..mange mister også underveis, og det er vondt tenker jeg, enten de har blitt gravide sånn eller sånn! Jeg kjenner så mange som har prøvd i evigheter, som også kjenner på den samme vonde skuffelsen som dere når det ikke klaffer! Måned etter måned...og ja, dere har begrenset antall forsøk, og kroppen din blir kjørt på heavyshit-hormonbehandling - som jeg kan ikke skjønne hva gjør med en fysisk eller psykisk siden jeg aldri har gjort det selv - MEN, jeg er ganske sikker på, at for de som har prøvd mange mange mnd og enda ikke blitt gravide - så er skuffelsen når det ikke klaffer lik skuffelsen din! Du har jo ventet lenge på dette her, og veien for å komme dit dere er nå har vært litt humpete hva? Det er lov å være frustrert og lei seg, det er helt innafor som legen min ville sagt  Har du noen gode mennesker som du kan prate med, utenom din kjære? 

Ang. venninna di som har hatt en spontanabort tenker jeg at hun er livredd for å miste igjen, og at derfor hun svinger mellom å glede seg og tenke destruktivt - å spontanabortere er noe vi ikke kan sette oss inn i hvordan er før vi har opplevd det selv! Det var nok en vond opplevelse, hun har det nok ikke så greit hun heller høres det ut for..Men du må sette grenser for deg - hva er greit at hun forteller/ snakker med deg om, og hva er ikke? Tør du å være ærlig med henne er nok det det beste  Du sier hun var bestevenninna di tidligere!? Da kjenner dere hverandre godt vil jeg tro...

Verden er urettferdig - og innimellom er alt bare dritt!!!! Men plutselig snur det kjære deg, så er det medvind og livet er bare herlig  Jeg har ikke mye medvind selv akkurat nå, men har jo hatt det før - og vet at om jeg bare er tålmodig..så blir det bra igjen!

Ikke vær så hard mot deg selv...Jeg håper det går bra med deg  

[Devilina]

Verden er og blir urettferdig, dessverre.... og vettu... du har med rett og grunn til å bli sur, skuffet og ikke glede deg på deres vegne. Jeg kjenner meg veldig igjen fra da jeg holdt på med prøverørsforsøk... noen bare ser på hverandre og så blir de gravide, det føles i alle fall sånn ut... mens andre må slite, igjennom mye dritt og opplegg for å få det de sårt lengter etter. Men... etter motgang kommer oppgang

[Gjest Azalea]

Takk søte Diddles og Devilina  for gode ord!! det betyr mye! Jeg prøver å glede meg de av mine nærmeste som nå venter barn, men jeg skal ikke påstå at det er så lett.. dessverre. Men sånn er det nok nå en gang, så får jeg finne en måte å forholde meg til det på...

 

Vi er i hvertfall i gang med vår tredje runde, denne gangen (takk og lov) uten homoner. Eller selvmordspiller som jeg kaller dem... Så vi skal sette Eggløsningssprøyte imorgen og så inn på Riksen på torsdag. Så får vi se.. holder forhåninger på et minimum enn så lenge.. 

[Disco Biscuit]

Jeg har full forståelse for at du reagerer som du Gjør ang de andre som er gravide og håper og krysser alt jeg har for at det ordner seg med forsøket dere nå er I gang med   

Jeg lover å stikke innom boka igjen snart for oppdatering, jeg som ikke har jobb (galgenhumor er lov!) må jo finne tid til det  

[Gjest Azalea]

Jeg har full forståelse for at du reagerer som du Gjør ang de andre som er gravide og håper og krysser alt jeg har for at det ordner seg med forsøket dere nå er I gang med   

Jeg lover å stikke innom boka igjen snart for oppdatering, jeg som ikke har jobb (galgenhumor er lov!) må jo finne tid til det  

Galgenhumor er lov  absolutt. har ikke jobb jeg heller, enda så vi får finne litt humor underveis mens vi leter Disco Biscuit 

[Gjest Azalea]

Inseminasjonen gikk bra på torsdag. Vi fikk en annen lege denne gangen, en mann jeg virkelig ikke trodde jeg skulle si noe positivt om.. men dette var en helt annen og mye finere (hvis man kan kalle dette for fint) enn vi har hatt tidligere. Alt foregikk rolig, han var forsiktig og hensynsfull og tok seg tid. Jeg fikk ligge i nesten 40 min etterpå, som ble litt kaldt til slutt. (rommene er jo ikke varme og koselige) men det var noe annet enn å bli bedt om å gå etter 5 min.. Så vi sitter igjen med en mye bedre opplevelse og følelser rundt denne runden enn vi har hatt før. 

 

Men, snakket om IVF kom opp og han la det vel frem som om at det var neste steg.. Vi får mulighet til et forsøk på denne måten hvis vi vil, men så er det ivf... men vi får det han kalte kortregime, siden jeg har reagert så heftig på hormonene jeg har fått. Denne runden var uten, det var en god ting. Å slippe selvmordspillene. (jeg tuller ikke, alt blir svart og jeg har gått rund t med ønske om å gjøre slutt på alt..) Så vi får se.. Uanett, så sitter vi begge igjen med en følelse av at denne runden var en god opplevelse, som vi skal ta med oss uansett utfall.. Så får vi se, blodprøve den 18 for å se om jeg hadde eggløsning. og ny den 27 for å se om det er noe resultat.