Evig avhengig

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om noen har det som meg. Følt eller opplevd det samme.

Jeg er i slutten av 20 årene og har nesten hele livet vært avhengig av noe.. Det første jeg ble avhengig av, var sigaretter i en alder av 14 år. Deretter ble jeg også avhengig av mat.. overspiste masse og la på meg 30 kg i en alder av 17,18. Alltid vært skoleflink hvis jeg gjorde en innsats, men hadde store følelsmessige problemer jeg ikke kunne sette ord på hvorfor eller hva. Drakk mye alkohol i helgene og festet, eksprimenterte med drugs, og ble i en alder av 20 år avhengig av amfetamin på "hobbybasis". Var aldri i noe tungt miljø. Etter 3 1/2 år med jevnlig bruk av dette kom jeg meg ut å begynte utdannelse. Erstattet dop med alkohol og gambling.. Snart ferdig med bachelor utdannelse, har jobb og alle sier jeg er så flink, men jeg er nå avhengig av gambling og alkohol i helgene.

Klarer ikke slutte, selv om jeg vet det er sinnsykt destruktivt og jeg går konstant å skuffer meg selv. Har delvis begynt å overspise igjen. Har gått til psykolog, men er "for frisk" så behandlingen ble avsluttet..

Noen andre som kjenner seg igjen? Og hva gjorde dere evt for å komme ut av denne sirkelen?

[Gjest anonym]

Jeg lurer på om noen har det som meg. Følt eller opplevd det samme.

Jeg er i slutten av 20 årene og har nesten hele livet vært avhengig av noe.. Det første jeg ble avhengig av, var sigaretter i en alder av 14 år. Deretter ble jeg også avhengig av mat.. overspiste masse og la på meg 30 kg i en alder av 17,18. Alltid vært skoleflink hvis jeg gjorde en innsats, men hadde store følelsmessige problemer jeg ikke kunne sette ord på hvorfor eller hva. Drakk mye alkohol i helgene og festet, eksprimenterte med drugs, og ble i en alder av 20 år avhengig av amfetamin på "hobbybasis". Var aldri i noe tungt miljø. Etter 3 1/2 år med jevnlig bruk av dette kom jeg meg ut å begynte utdannelse. Erstattet dop med alkohol og gambling.. Snart ferdig med bachelor utdannelse, har jobb og alle sier jeg er så flink, men jeg er nå avhengig av gambling og alkohol i helgene.

Klarer ikke slutte, selv om jeg vet det er sinnsykt destruktivt og jeg går konstant å skuffer meg selv. Har delvis begynt å overspise igjen. Har gått til psykolog, men er "for frisk" så behandlingen ble avsluttet..

Noen andre som kjenner seg igjen? Og hva gjorde dere evt for å komme ut av denne sirkelen?

[Gjest anonym]

Kjenner meg godt igjen. Har store deler av livet følt at jeg er en person som er avhengig av "noe" Det være seg tv, alkohol, røyk eller annen stimuli.I disse periodene orker jeg ikke å kjenne etter på en indre udefinert uro. I disse periodene definerer jeg også meg selv som en avhenighetspersonlighet og da gir jeg megselv ingen sjangs fordi jeg er per definisjon ute av kontroll. Trener på å ha mindre av disse episodene med avslappingsteknikker og kognitiv psykologi(hva jeg sier til meg selv)og å bruke minst mulig skadelig stimuli. Når jeg har det bra klarer jeg å se på megselv som en som er på rett vei og har vært ute en vinternatt før. Da klarer jeg å kjenne min egen styrke og har mindre behov for stimuli/avledning. Ønsker deg lykke til og du har mer styrke og kontroll enn du gir deg selv annekjennelse for. =)

[Gjest Anonymbruker]

Kjenner meg godt igjen. Har store deler av livet følt at jeg er en person som er avhengig av "noe" Det være seg tv, alkohol, røyk eller annen stimuli.I disse periodene orker jeg ikke å kjenne etter på en indre udefinert uro. I disse periodene definerer jeg også meg selv som en avhenighetspersonlighet og da gir jeg megselv ingen sjangs fordi jeg er per definisjon ute av kontroll. Trener på å ha mindre av disse episodene med avslappingsteknikker og kognitiv psykologi(hva jeg sier til meg selv)og å bruke minst mulig skadelig stimuli. Når jeg har det bra klarer jeg å se på megselv som en som er på rett vei og har vært ute en vinternatt før. Da klarer jeg å kjenne min egen styrke og har mindre behov for stimuli/avledning. Ønsker deg lykke til og du har mer styrke og kontroll enn du gir deg selv annekjennelse for. =)

Det var så godt å se at noen hadde svart, da jeg postet denne på lørdag. Godt å vite at noen andre har det slik også, da jeg føler meg som en outsider. Det virker ikke som noen jeg kjenner har noen slike problemer, dog det er naivt å si, så føler jeg meg så alene med mine følelser.

Og jeg har også lest meg frem til egenterapi med hva jeg sier til meg selv og slik som "tenk deg glad" blabla.. men når disse følelsene kommer og du prøver å stoppe de, så er det noe som sier: Hvorfor gidder du å prøve mer, bare la tankene komme, så kommer tårene.

Jeg tror jeg i bunn og grunn er ensom, jævlig ensom. Føler alle andre har det bedre enn meg da jeg henger etter med både barn, utdannelse og økonomi. Føler at de ser bedre ut og er lykkeligere. Å for et liv.. huff.

[AnonymBruker]

Dette er en form for selvskading uten å kutte seg.

Jeg har også mine greier. Det gikk fint en lang tid, men så kom det hendelser på rekke og rad og nå sliter jeg. Føler jeg hverken duger eller er verdt noe.

Jeg kan ikke skjønne at du ikke får fortsette hos psykolog.

[Gjest Anonymbruker]

Hmm, aldri tenkt på det på den måten, men det er jo det.

Jeg får fortsette hos psykolog hvis jeg ønsker det, men hadde en god periode i høst og vi valgte å avslutte. Vært igjen inne i en dårlig periode nå, i dag - veldig bra, men det går så opp å ned.

Jeg blir trist av å høre at du sliten nå, siden jeg vet så inderlig hvordan det er. Prøv å gjør noe godt for selv i dag, og nyt det.

Klemmer

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke alene Ts! Jeg er en jente på 25 år som gjennom hele livet alltid

har vært avhengigi av noe. Livet mitt har alltid handlet om disse "tingene" enten

det har vært store problemer eller små. Så det ikke selv før jeg ble eldre.

Begynte med selvskading da jeg var rundt 15 år gammel, noe jeg skjulte for folk

rundt meg. Holdte på med dette i store og små perioder frem til jeg ble 18 år.

En av de største problemer jeg har slitt med og forts. sliter med er spiseforstyrrelse.

Har forts. ikke kommet meg ut av det, men håper en dag å bli frisk.

Uansett, jeg håper du virkelig tar kontakt med behandleren din igjen og begynner

i terapi. Det høres iallfall ut som du trenger det. Selv om man er frisk i en periode,

så betyr det ikke at man er kvitt problemet sitt.

Masse lykke til

[AnonymBruker]

Et kjapt svar, men hva med å prøve å erstatte de negative avhengighetene med en positiv? Det kan f.eks. være trening. Jeg har lest mye om ADHD gjennom studiene mine, og vet at de med ADHD har lett for å bli avhengige av ting. Det kan være røyk, alkohol, narkotika, gambling, men også trening. Vil jo si at de som faller i den siste gruppa er svært heldige.