Illeluktende mennesker

[Capricorn]

Vet du om han drikker litt for mye? Jeg kjenner ei som jobber på kontaktsenteret og hun sier at "øl-drankere" lukter spesiellt surt/syrlig. De er sløve med hygienen og alt øllet skaper en litt skarp lukt.

Bare en ide. Uansett så sliter han nok med noe.

[Gjest gjestdeluxe]

Meningen er ikke å være slem, men jeg må få lov til å uttrykke undring.

Hmm.. Kanskje det Men jeg merker at terskelen for å si ifra om noe sånt er utrolig høy! Det er jo faktisk en stor fornærmelse.

Dette er jo ikke slemt i det hele tatt, og det er utrolig vanskelig å ta slikt opp med den det gjelder!

Jeg ville ha lagt en lapp i mappen hans, eller sendt en anonym epost.

[Zoë Castillo]

Jeg ville ha lagt en lapp i mappen hans, eller sendt en anonym epost.

Hvis jeg hadde kommet hjem fra jobb/møte en kveld, og funnet en lapp i jakken min med oppfordring om å ta en dusj, hadde jeg blitt helt knust!

Jeg hadde jo ikke visst hvem som hadde sendt lappen, og følgelig blitt paranoid. "Er det han som synes at jeg lukter?" "Er det hun som er så feig at hun ikke tør å si det til meg?" "Har hele gruppa skrevet lappen i fellesskap? Lo de mens de putta den i jakken min?"

Nei, unnskyld meg altså! Det får være grenser for hvor feig en skal være! Hvis en person på jobb/forening hadde trukket meg til side og sagt at h*n vil prate med meg om noe vanskelig, og så lagt fram problemet med min manglende personlige hygiene på en høflig og ordentlig måte, hadde jeg blitt veldig takknemlig.

JA, det er helt sikkert vanskelig for vedkommende å ta det opp, men såpass bør en kunne utsette seg selv for for å hjelpe sine medmennesker!

Edit: Dette gjelder i alle sammenhenger. Jeg forstår virkelig ikke at noen kan unnlate å nevne mens-flekk på buksa, spinat mellom tennene eller skjørtet i strømpebuksa, samme hvem det gjelder. Jeg forteller venner og kollegaer, folk på gata og på butikken om slike ting, og jeg har ALDRI opplevd annet enn takknemlighet. Det gjelder bare å si det på en høflig, empatisk og diskré måte. (Det eneste jeg ikke nevner er svettelukt og dårlig ånde hos komplett fremmede, siden dette ofte er kroniske problemer, som de neppe trenger å bli påmint til stadighet. Men TS kjenner jo denne personen, og har faktisk mulighet til å være en støttespiller her!)

Jeg nekter å tro at de som ikke nevner slike ting, lar være å gjøre det for å være snill. De er for feige, fordi det er en pinlig situasjon for begge parter. Men det er LANGT pinligere for en person å finne ut av dette selv på slutten av en arbeidsdag, og attpåtil måtte føle skuffelsen av å ha møtt 20 kollegaer som ikke har sagt et pip.

Endret 20. november 2010 av anti jante-June

[Gjest gjestdeluxe]

Hvis jeg hadde kommet hjem fra jobb/møte en kveld, og funnet en lapp i jakken min med oppfordring om å ta en dusj, hadde jeg blitt helt knust!

Jeg hadde jo ikke visst hvem som hadde sendt lappen, og følgelig blitt paranoid. "Er det han som synes at jeg lukter?" "Er det hun som er så feig at hun ikke tør å si det til meg?" "Har hele gruppa skrevet lappen i fellesskap? Lo de mens de putta den i jakken min?"

Det er vanskelig å fortelle andre mennesker at de stinker. Da kan det være greit å legge en lapp i dokumentmappen eller annet sted. Det kan jo stå hilsen en (1) som bryr seg og vil si i fra, men som vil være anonym, og at en ikke har snakket med noen andre om dette.

Å bli knust?

Vel, stinker man, bør man få høre det.

[Zoë Castillo]

Det er vanskelig å fortelle andre mennesker at de stinker. Da kan det være greit å legge en lapp i dokumentmappen eller annet sted. Det kan jo stå hilsen en (1) som bryr seg og vil si i fra, men som vil være anonym, og at en ikke har snakket med noen andre om dette.

Å bli knust?

Vel, stinker man, bør man få høre det.

Ja, det kommer selvsagt helt ann på hvordan denne lappen formuleres. Jeg tror forresten at jeg i så fall ville skrevet under med navn.

Å bli knust var kanskje litt i overkant, men jeg ville i alle fall blitt veldig skuffet og negativt overrasket over personer som jeg anser meg som venn/bekjent med. Å funnet en lapp med underskrift hadde vært noe annet, for da hadde jeg ikke gått rundt og lurt på "hvem" hele tida.

[AnonymBruker]

Jeg er en av stinkerne som dere hater. Jeg har en veldig sjelden sykdom jeg ikke kan noe for som gjør at jeg lukter. Jeg er veldig renslig, dusjer hver dag, ofte flere ganger om dagen, ofte tar jeg en rundvask i lunsjen, skifter undertøy og t-skjorte og pusser tenner mange ganger gjennom dagen, bruker selvfølgelig tanntråd, deodorant og parfyme.

Likevel lukter jeg "uteligger" av og til og har dårlig ånde, i perioder ofte og verre enn andre ganger, andre ganger ikke i det hele tatt.

Jeg har opplevd mye hinting fra andre mennesker opp i gjennom, heldigvis aldri fått en lapp om at jeg lukter, når jeg var yngre ville det nok knust meg. Jeg har vært suicidal, deprimert, angstfylt for å gå ut blant folk. Ikke en eneste gang har jeg opplevd at noen tok meg til siden og sa i fra til meg på en respektfull måte at jeg luktet ille, skulle ønske noen hadde gjort det så jeg hadde kunnet få hjelp tidligere. Jeg har hatt både lærere og elever som har mobbet meg for dette. Spesielt når autoriteter mobber så setter det dype spor.

Jeg vet at folk snakker om meg bak ryggen min, mange har vært veldig stygge i kommentarer til meg på en indirekte måte, jeg vet jeg aldri blir sett på som en snill person de vil omgås og folk ser ofte stygt på meg selv om jeg aldri har sett mennesket før. Jeg har også opplevd folk som har gått forbi meg og holdt seg for nesen mens de demonstrativt kikket på meg- kanskje jeg har luktet ille i deres nærvær en gang tidligere? kassadamer som har sagt ting som "HVIS JEG NOEN GANG BEGYNNER Å LUKTE SÅ FORFERDELIG SOM DET DER SÅ MÅ DU SI IFRA TIL MEG ALTSÅ!!" henvendt til den andre kassadamen når jeg står å pakker varer og er eneste kunden i butikken. Serviceyrke?

Folk kommer ofte bort for å lukte på meg på jobb, for å se om jeg lukter den dagen eller ikke og i så fall hvor ille det er, hva det lukter osv og så ser jeg de står å snakker om meg etterpå, kikker bort på meg og ler, sier "æsj" høyt og lignende. Jeg prøver aldri å trenge meg på andre mennesker, men lar de komme til meg.

Jeg har lært meg å takle dette, jeg blir aldri lei meg lenger hvis noen sier noe stygt til meg på en fordekt måte, jeg synes heller synd på dem som er så uvitende. Jeg er en ålright person, pen, høflig med andre mennesker og har mange ressurser.

Jeg har noen få gode venner som jeg trives med, de takler det at jeg har denne sykdommen på en fantastisk måte og er uvurderlige støttespillere i livet. Jeg prøver å leve et så normalt liv som mulig og nyte livet så godt jeg kan og å plage minst mulig folk med symptomene mine.

Utenom denne sykdommen er jeg helt normal, har ingen helseproblemer eller psykiske problemer. Jeg har blitt lei meg tidligere når folk har insinuert at jeg er alkoholiker, tar stoff, har psykiske problemer eller er urenslig. Men jeg skjønner jo hvorfor folk tenker sånn også, men man burde generelt være forsiktige i fordømmelsene sine av andre mennesker, for noen ganger er ikke ting helt som de ser ut.

Snakk med fyren eller få noen andre til å gjøre det. Hvis du sender e-mail eller legger lapp i jakken hans vil han nok bli paranoid og kanskje få litt angst for at det er noen som er ut etter han? Det er ikke sikkert han begynner å dusje noe mer allikevel.

[Xanadus]

Det er vanskelig å fortelle andre mennesker at de stinker. Da kan det være greit å legge en lapp i dokumentmappen eller annet sted. Det kan jo stå hilsen en (1) som bryr seg og vil si i fra, men som vil være anonym, og at en ikke har snakket med noen andre om dette.

Å bli knust?

Vel, stinker man, bør man få høre det.

Ja, men ikke anonymt. Det sårer mer enn noe annet.

En nær venn/bekjent bør ta mot til seg og nevne det forsiktig på tomannshånd. Det er nok tøft, og han blir kanskje lei seg da også, men kanskje setter han litt pris på det også,det at noen er så ærlig. Jeg ville funnet ut at jeg kunne stole på den personen senere. "om jeg lukter stygt, så sier hun det sikkert til meg, hvis ikke, så kan jeg slappe av" .

Som en annen over her sa, det kan være et problem med sterk kroppslukt, eller kosthold kanskje? Hvitløkspisere lukter sikkert ikke så bra, f.eks.

[AnonymBruker]

Kjære anonym bruker 07:10, trist å lese alt du har gått gjennom...

Som du sier, enkelte ting er ikke slik de ser ut som. Enkelte mennesker kan være utrolig frekke , og ofte sier de ting uten å tenke på at det kan såre andre. Bra at du har funnet gode venner som er der for deg, det er noe alle trenger:)

Har du vært til lege/spesialist og fått undersøkt om det finnes noe behandling for sykdommen din? Det er godt mulig det finnes noe som kan bedre og/eller fjerne sykdommen din:)

[AnonymBruker]

Huff, dette er ikke noe greit. Mennesker som lukter vondt er ubehagelig, ja direkte plagsomt.

Vet du om dette mannen kan ha noen form for diagose utover eventuell depresjon?

Adferden hans minner mistenkelig om Asperger syndrom. Jeg er ei kvinne som har det selv så jeg har en viss peiling på hva jeg skriver om. Mennesker med den diagnosen har ofte sterke intellektuelle evner, noe som kan forklare jobben hans. Hovedproblemet er likevel å oppfatte sosiale signaler som er selvsagte for gjennomsnittbefolkningen, men som for oss er som et fremmed språk. Likevel kan vi godt lære en del sosiale koder når de blir forklart for oss

Personlig hygiene kan være en form for sosial kode, og for noen må dette læres helt på detaljnivå. Asperger er ofte arvelig så det er ikke uvanlig at foreldrene har trekk av det selv. Derfor han det også hende at barna ikke lærer hygiene godt nok hjemmefra. Hvis man heller ikke har venner i oppveksten, har man ingen som kan korrigere adferden. Det eneste man kanskje hører er "Æsj! du lukter vondt!" Men hvordan man skal holde seg ren har vedkommende ingen anelse om. Kanskje personen tror det en nok å skifte undertøy en gang i uka for eksempel. Det som er naturlig å lære ut i fra adferden hos andre, er vanskelig å oppfatte hos en person med Aspergerdiagnose dersom det ikke blir forklart på detaljnivå. Dette kan virke merkelig når mange med Asperger kan ha IQ over gjennomsnittet.

Jeg har en kamerat med Asperger som tidligere hadde et lignede problem, men trolig i mindre grad. Han hadde i flere år fått høre at han luktet vondt, og var lei seg for dette. Jeg la også merke til at han brukte de samme klærne over flere dager. Selv påsto han at han hadde dusjet, og at klærne ble vasket, men han forsto ikke hvor ofte det burde gjøres og hvordan han måtte vaske seg for å bli rein.

Løsningen ble at jeg sa det til han så forsiktig jeg kunne. Siden vi begge har den samme diagnosen har han mer tillit til meg enn de fleste andre. Han kom hjem til meg og vi snakket om problemet. Jeg ble med han på badet og viste han hvordan han skulle vaske seg med såpe og klut, og ikke bare spyle seg med vann i dusjen som han hadde gjort tidligere. For oss med Asperger er det best med helt konkrete regler, så vi snakket konkret om når han burde gjøre hva i forhold til hygienen sin. Vi tok også for oss klærne hans, og at han trengte flere så han kunne skifte oftere. Mannen er størrelse xxxl så det er ikke så lett for han å kjøpe seg nye klær. Men det finnes en Dressmann-butikk i Oslo med ekstra store størrelser, og flere nettbutikker. Vi har særlig brukt Ellos som har bra utvalg og greie priser.

Det var ikke så greit å si i fra, men i etterkant har det vært bra både for han selv og omgivelsene. Det hender han glemmer seg og trenger en påminnelse. Da sier jeg i fra så forsiktig jeg kan, og det aksepterer han greit. Jeg hjelper han også inni mellom med å kjøpe nye klær.

[AnonymBruker]

Jeg er en av stinkerne som dere hater. Jeg har en veldig sjelden sykdom jeg ikke kan noe for som gjør at jeg lukter. Jeg er veldig renslig, dusjer hver dag, ofte flere ganger om dagen, ofte tar jeg en rundvask i lunsjen, skifter undertøy og t-skjorte og pusser tenner mange ganger gjennom dagen, bruker selvfølgelig tanntråd, deodorant og parfyme.

Likevel lukter jeg "uteligger" av og til og har dårlig ånde, i perioder ofte og verre enn andre ganger, andre ganger ikke i det hele tatt.

Jeg har opplevd mye hinting fra andre mennesker opp i gjennom, heldigvis aldri fått en lapp om at jeg lukter, når jeg var yngre ville det nok knust meg. Jeg har vært suicidal, deprimert, angstfylt for å gå ut blant folk. Ikke en eneste gang har jeg opplevd at noen tok meg til siden og sa i fra til meg på en respektfull måte at jeg luktet ille, skulle ønske noen hadde gjort det så jeg hadde kunnet få hjelp tidligere. Jeg har hatt både lærere og elever som har mobbet meg for dette. Spesielt når autoriteter mobber så setter det dype spor.

Jeg vet at folk snakker om meg bak ryggen min, mange har vært veldig stygge i kommentarer til meg på en indirekte måte, jeg vet jeg aldri blir sett på som en snill person de vil omgås og folk ser ofte stygt på meg selv om jeg aldri har sett mennesket før. Jeg har også opplevd folk som har gått forbi meg og holdt seg for nesen mens de demonstrativt kikket på meg- kanskje jeg har luktet ille i deres nærvær en gang tidligere? kassadamer som har sagt ting som "HVIS JEG NOEN GANG BEGYNNER Å LUKTE SÅ FORFERDELIG SOM DET DER SÅ MÅ DU SI IFRA TIL MEG ALTSÅ!!" henvendt til den andre kassadamen når jeg står å pakker varer og er eneste kunden i butikken. Serviceyrke?

Folk kommer ofte bort for å lukte på meg på jobb, for å se om jeg lukter den dagen eller ikke og i så fall hvor ille det er, hva det lukter osv og så ser jeg de står å snakker om meg etterpå, kikker bort på meg og ler, sier "æsj" høyt og lignende. Jeg prøver aldri å trenge meg på andre mennesker, men lar de komme til meg.

Jeg har lært meg å takle dette, jeg blir aldri lei meg lenger hvis noen sier noe stygt til meg på en fordekt måte, jeg synes heller synd på dem som er så uvitende. Jeg er en ålright person, pen, høflig med andre mennesker og har mange ressurser.

Jeg har noen få gode venner som jeg trives med, de takler det at jeg har denne sykdommen på en fantastisk måte og er uvurderlige støttespillere i livet. Jeg prøver å leve et så normalt liv som mulig og nyte livet så godt jeg kan og å plage minst mulig folk med symptomene mine.

Utenom denne sykdommen er jeg helt normal, har ingen helseproblemer eller psykiske problemer. Jeg har blitt lei meg tidligere når folk har insinuert at jeg er alkoholiker, tar stoff, har psykiske problemer eller er urenslig. Men jeg skjønner jo hvorfor folk tenker sånn også, men man burde generelt være forsiktige i fordømmelsene sine av andre mennesker, for noen ganger er ikke ting helt som de ser ut.

Snakk med fyren eller få noen andre til å gjøre det. Hvis du sender e-mail eller legger lapp i jakken hans vil han nok bli paranoid og kanskje få litt angst for at det er noen som er ut etter han? Det er ikke sikkert han begynner å dusje noe mer allikevel.

Hva heter sykdommen som gjør at du lukter vondt? Jeg har utdanning innen helse og har aldri hørt om en slik sykdom.

[redchilli]

jeg hadde en jente i klassen en gang som stinket så grusomt! En dag fikk vi dra hjem fordi det ble for ille.

Læreren hadde tatt problemet opp med henne, men denne jenta nektet å ta vekk hårene under armene, og dessuten syns hun at deodorant var ekkelt!

Uff!

[Perelandra]

Hva heter sykdommen som gjør at du lukter vondt? Jeg har utdanning innen helse og har aldri hørt om en slik sykdom.

Jeg kan tenke meg at det dreier seg om fiskeodør-syndromet. Det er en arvelig stoffskiftesykdom som gir en sterk kroppslukt. Problemet kan være ille for den det gjelder og føre til sosial isolasjon.

[AnonymBruker]

Hva heter sykdommen som gjør at du lukter vondt? Jeg har utdanning innen helse og har aldri hørt om en slik sykdom.

De fleste innen helse vet ingenting om denne sykdommen, ikke leger heller. Blir vel bedre med årene.

http://en.wikipedia.org/wiki/Trimethylaminuria

[AnonymBruker]

Jeg kan tenke meg at det dreier seg om fiskeodør-syndromet. Det er en arvelig stoffskiftesykdom som gir en sterk kroppslukt. Problemet kan være ille for den det gjelder og føre til sosial isolasjon.

Man burde heller bruke betegnelsen "Trimethylaminuri" fordi mange ikke har fiskelukt men andre lukter som det mest fremtredende lukt symptomet, og kallenavnet "fiskeodør-syndromet" blir da misvisende.

[AnonymBruker]

jeg hadde en jente i klassen en gang som stinket så grusomt! En dag fikk vi dra hjem fordi det ble for ille.

Læreren hadde tatt problemet opp med henne, men denne jenta nektet å ta vekk hårene under armene, og dessuten syns hun at deodorant var ekkelt!

Uff!

Javel?

[Perelandra]

De fleste innen helse vet ingenting om denne sykdommen, ikke leger heller. Blir vel bedre med årene.

http://en.wikipedia.org/wiki/Trimethylaminuria

Det må være vanskelig for deg!

Jeg har lest om sykdommen og tenkt at det må være ille for de menneskene som er rammet av den.

[Djungelvrål]

Jeg så et program om en jente som hadde dette syndromet, hun forandret kosten sin og problemet ble nesten borte.

[Meridian]

Jeg husker da jeg var 13 år, så hadde jeg en venninne som luktet litt vondt. Det var ikke en stram lukt, men det var en lukt som var slitsom å kjenne på til tider...

En dag gikk jeg og en venninne og pratet med henne om lukten hennes. Vi tre satt for å selv og vi la det forsiktig frem der vi sa at det luktet av henne. Hun begynte selvfølgelig å gråte, og sa at hun ikke visste at hun luktet.

Jeg tror hun var glad for at vi sa det til henne, og at vi sa det på en fin måte.

Etter den gangen luktet det aldri rart av henne lenger.

Jeg tror du skal prate med han alene, og trekke han til sides etter møtet. Da kan du si det forsiktig, og bare prate med han.

Det er selvfølgelig vanskelig med en som er godt voksen, enn når man er ung og mer mottagelig ...

[Meridian]

Jeg så et program om en jente som hadde dette syndromet, hun forandret kosten sin og problemet ble nesten borte.

Ja, det er sant. Kosten har mye å si på mye... Mange som har grusom kroppslukt eller svettelukt under armer eller ben, fordi de spiser feil. Mange får fortere fett hår fordi de spiser feil.

Hvete, melk og sukker er en av de største synderene.

[Hvitveisen]

Jeg føler med deg! Jeg har ikke opplevd lignende "stinke"-nivå som du, men det er en i min oppgang som lukter skikkelig ille.. Skulle ikke tro at han dusjet, eller at han ikke vasker klærne sine.. Håret hans ser ut som et fugleskremsel.. Nei, uff jeg skjønner ikke at det ikke går ann å tenke seg litt om når man går rundt med andre folk. Det er jo så motbydelig!!