"Stebestemor"

[Gjest gjest]

Min mann har blitt bestefar. Jeg har selv små barn, og er ikke klar for å være mer enn mor.

Har derfor et avslappet og distansert forhold til hans barnebarn.

Han mener at jeg burde involvere meg mer, og ser nok for seg en del barnevakt i fremtiden.

Det er helt Ok for meg, men da er det hans ansvar mener jeg.

Jeg tar selv mesteparten av ansvaret for mine barn, dvs. hvis de våkner om natten, skal på arrangement osv. osv. Han stiller opp på det meste, men de er mitt ansvar (ikke hans barn).

Er det da fælt / feil av meg å ikke ønske noen rolle overfor hans barnebarn, og at de er hans ansvar?

[Tabris]

Hvis du har tenkt deg et langvarig forhold med ham, så synes jeg det blir litt feil. De er en del av den utvidede familien, og det vil virke rart om de får en stebestemor (som de ikke vil kjenne som annet enn en bestemor) som holder avstand.

[AnonymBruker]

Ja det syns jeg blir veldig feil av deg.

Det handler faktisk ikke om du er klar eller ikke til å være mer enn mor!

Jeg har selv en stemor og når jeg selv for barn så håper jeg inndelig mine barn vil kunne få kalle henne for bestemor og på lik linje som de vil kalle min far for bestefar.

Når man er voksen nok til å etablere seg i et forhold hvor den ene eller begge har barn fra før så må man kunne ha dette i tankene. Da har det ikke noen betydning om du er klar eller ikke.

Man er en utvidet familie hvor alle burde ta like mye ansvar.

[Gjest Eithne]

Javel!!!!

Snakke seg om å melde seg helt ut av en familie da.....synes du er ganske så egoistisk jeg. Her har din mann blitt bestefar og han har faktisk lyst at du også skal være innvolvert. Du skal være glad for det. Det er plenty av ste-besteforeldre/foreldre som ikke får ha noe særlig kontakt med barna. Anse deg som priviligert du heller.

[AnonymBruker]

Hallo!!! Ts er da vel ikke forpliktet til å være barnvaktslave heller da!!!

Jeg kommer til å bli i samme situasjon, men det er jammen ikke noe selvfølge at jeg skal være noe fast barnevakt. Ungene hans har aldri løftet en finger for å hjelpe oss hvis de ikke får penger for det så hvorfor fortjener de det?

Syns det er noen merkelig holdninger fra dere. Stemødre har i følge flere på KG ingenting de skal ha sagt, men dukker det opp barnebarn så får de værsågod ta sin del av ansvaret!

Skjønner dere ikke hvor selvmotsigende dere er?

[Gjest Wolfmoon]

Det aner meg at TS kanskje ikke har hatt noen mors-rolle ovenfor barna til mannen sin her, siden hun har små barn som ikke er med mannen. Og i såmåte er det vel lite aktuelt for barnebarna til mannen og kalle henne for bestemor!?

Jeg synes absolutt at Ts bør være med som en del av familien, men at det er den faktiske bestefaren som må ta ansvar når han er barnepasser. Ts har jo som hun sier små barn, og det er ikke sikkert hun føler hun har kapasitet til å ta på seg ansvaret for flere om gangen.

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har ei datter på 18. Vi har ikke barn sammen ennå, men kanskje om et år eller to. 18-åringen er klar på at hun ikke vil ha barn på mange år ennå, men ting forandrer seg jo og jeg "risikerer" å bli stebestemor samtidig som jeg har småbarn selv. Det vil unektelig føles rart å skulle bli stebestemor i en slik fase av livet, men om jeg blir det så ville jeg følt meg beæret over å få lov til å delta aktivt i stebarnebarnas liv. Som en annen her nevner er det nok av familier der steforeldrene ikke blir invitert inn i en sånn rolle.

Jeg tror du for familiefredens skyld bør involvere deg i barnas liv. Men jeg kan være med på at det gjerne kan være din manns hovedansvar å ta seg av bleieskift og bading osv når barnebarnet er der, for det er ikke noe poeng i at du skal bli dobbeltarbeidende mens han sitter i sofaen og bare koser seg. Så om jeg var deg ville jeg nok valgt å involvere meg sterkt mentalt sett (være en bestemorfigur som bryr seg om barnet og er vennlig innstilt), men heller latt mannen ta støyten på det praktiske plan (bleieskift, bading, våkenetter osv).

Det går an å involvere seg uten å bli pålesset masse arbeid.

[Gjest regine]

Og jeg har full forståelse for ts sine vurderinger.....

Så vidt jeg leser innlegget så handler det for hennes del om at hun ikke ønsker en hel masse ansvar for hans barnebarn, ikke at hun "melder seg ut" eller ikke vil ha noe med de å gjøre.

Hennes mann er barnas bestefar - da er det vel bare rett og rimelig at han tar det faktiske ansvaret dersom det er snakk om barnevakt el? Hvorfor i allverden er hun egoistisk fordi hun mener det?

Dette er vel en av grunnene til at det er så vanskelig å være stemor/bestemor - det stilles så mange krav om at man SKAL ta ansvar.....

[Løvetanten]

Jeg er enig med TS her. Det handler om å sette grenser rundt seg selv om hvor mye man kan og vil involvere seg.

Det handler *ikke* om at man ikke bryr seg om eller er glad i partneres barn, men at man har sine egne forpliktelser og ønsker for sitt eget liv.

Steforeldrerollen er ikke enkel, og det forventes ofte at man skal stille opp uten å få noe tilbake. Offerviljen rekker ikke et helt liv, og de aller fleste av oss har ikke en nonnes tålmodighet.

Ts´ bonusbarn har en far og en mor som er de som i første rekke skal stille. Hun har selv sine egne barn som hun har "hovedansvaret" for.

De som roper høyest når en stemor uttaler seg er de som overhodet ikke har noen erfaring på området. Er deres råd verdt å høre på? Vet ikke helt faktisk...

[Tabris]

Hallo!!! Ts er da vel ikke forpliktet til å være barnvaktslave heller da!!!

Det er det ingen som er. Jeg tror du har et misforstått syn på hva en (ste)bestemor er.

Endret 9. november 2010 av Tabris

[AnonymBruker]

Det er det ingen som er. Jeg tror du har et misforstått syn på hva en (ste)bestemor er.

Jo, det skal jeg love deg det er! Kjenner folk som aldri sier nei og som ikke har hatt en helg for seg selv etter de fikk barnebarn. Hvis min mann forventer det av meg så forstår jeg ts veldig godt.

Jeg er ikke klar for bleier, sutring og søvnløse netter igjen med enda flere barn som ikke er mine. Den jobben tok jeg jammen når hans barn var små og tar ikke en repise på det så fort de har flytta ut av redet.

[Tabris]

Jeg svarte direkte på det du skrev - at man ikke er forpliktet til å være en barnevaktsslave som stebestemor. Og jeg svarte - nei, det er ingen som er forpliktet til å være det.

[kaprifolen]

Synes det virker som om du fokuserer mer på å holde familiene deres separat enn å få til et felles familieliv med utgangspunkt i deg og mannen som enhet, jeg...

Bare tenk på det...

[Gjest Gjest]

TS her. Takker for alle svar. Det er godt å se at vi er forskjellige i vårt syn og at man får både støtte og motstand. Det gjør en mer reflektert.

Jeg har aldri vært veldig stemor for hans barn ettersom de var flyttet ut før vi traff hverandre. Allikevel har det vært turbulente forhold ettersom de ikke er spesielt glad for at faren har ny kone.

Når det er sagt så skal ikke det gå ut over små barn. Som flere av dere nevner så er det hektisk nok i hverdagen med egne barn som skal hit og dit, og bleieskift og våkennetter føles såpass kort siden at jeg ikke kan tenke meg tanken på flere av dem.

I den ideelle verden blir man jo ikke bestemor før lenge etter at barna har blitt store, og da er man sikkert mer klar for oppgaven.

Tror nok jeg skal klare å balansere dette, men mener fortsatt at bestefaren har ansvaret her.

[AnonymBruker]

Den delen med barnevakt, det går vel også litt på deres samarbeid?

Dersom HAN, altså din mann, sier ja til å ha ungene uten å snakke med deg om det først, så er det hans avgjørelse. Da er det i utgangspunktet han som har lovet noe, uten å snakke med deg om dine tanker og planer for akkurat de dagene.

Dersom han sier ja alene, kan vel han ha ansvaret. Dersom han snakker med deg om det før han lover seg bort, og dere sammen blir enige om at den og den helgen/de dagene/den uka kan vi fint ha barnebarna, så er det DERES ansvar?

[Sushi]

Kaller dere det virkelig stebestemor? Her kommer steforeldre til å være bestemor/bestefar, mens de biologiske besteforeldrene blir mormor/morfar/farmor/farfar.

Til spørsmålet til TS så synes jeg at man kan anstrenge seg littegrann for å få et godt forhold til mannens barn og barnebarn, selv om man vil være barnevakt hver helg. Tenk litt over hva du eventuelt må ofre ved å holde ditt liv adskilt fra mannens.

[bttb]

Så lenge du har ansvaret for egne barn, så får han ta ansvaret for barnebarna. Ser ikke hvorfor det skal være forskjell på å være stebestemor og å være stepappa, man skulle da tro at så lenge han ikke er med på å ta ansvar for sine stebarn, så burde det heller ikke være noe krav om at du tar ansvar for dine stebarnebarn.

Men selvsagt synes jeg det beste hadde vært om han ble med på å ta ansvar for stebarn, og du for stebarnebarn, ser for meg at det da blir mer familiefølelse over ting, heller enn mine og dine, som jeg ser for meg kan være ganske splittende...

[Gjest Gjest]

Det er ikke problematisk at jeg har hovedansvaret for mine barn. Han er selvfølgelig tilstede som en tydelig voksen, og på arrangement. Ser heller ikke at det skal bli så veldig slitsomt eller splittende om det blir likt med hans barnebarn. (PS. jeg skal selvfølgelig ikke kalles hverken bestemor eller ste-bestemor)

Det som gjerne reageres på er jo at det som regel er kvinnene som gjør "babyting", og den biten er jeg tydelig på at jeg ikke vil ta ansvaret for.

Tror dette går fint jeg, barna har jo bestemor og farmor og farfar i tillegg, så da faller det nok ikke så mye på bestefar.

TS

[Gjest Gjest]

Enig med TS jeg. Hadde ikke orket å leke bestemor for hans barnebarn så lenge jeg hadde barn/yngre barn selv. Da får han gjøre jobben.

Min store skrekk er at guttene mine skal komme hjem med dame som har barn fra før, og forvente at jeg skal leke overlykkelig bestemor... Aldri i livet om jeg vil!

[AnonymBruker]

Enig med TS jeg. Hadde ikke orket å leke bestemor for hans barnebarn så lenge jeg hadde barn/yngre barn selv. Da får han gjøre jobben.

Min store skrekk er at guttene mine skal komme hjem med dame som har barn fra før, og forvente at jeg skal leke overlykkelig bestemor... Aldri i livet om jeg vil!

Jaja. Stakkar barn. Jeg syns både dette innlegget og ts sitt innlegg lyser av egoisme, og lite interesse for andres behov. Dette er noe du burde har lyst å gjøre dersom du er glad i din partner.