Er dette normalt?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt åssen jeg skal begynne, men jeg tror jeg begynner rett på - jeg liker meg best alene. Jeg syns rett og slett det er stressende og være med venniner. Jeg liker tid for meg selv, gå rundt i butikker og diverse alene. Jeg liker også å gå alene på cafe og resturant. Jeg ser flere andre venninegjenger ute, og kjenner der og da at jeg også vil ha det sånn, men når jeg først er i en situasjon med vennine mine, føler at jeg det bare blir mas og stress. Jeg har aldri besøk heller, for jeg orker det rett og slett ikke. Jeg har alltid hatt det best i eget selskap og likt det mye bedre enn å henge med masse andre folk rundt. Jeg vet at mange drar sammen på kino, museumer og diverse, men for meg blir det helt feil. Jeg liker sånt best alene, men jeg blir likevel misunnelig og sjalu når jeg ser andre venninegjenger. Åh, jeg syns det er så rart! Det her kan vel ikke være normalt, eller ...?

[bananbåt]

definer normalt?

ser ikke noe galt i det. sikkert mange som er enige med deg.

jeg syns også det kan bli slitsomt å være mange om noe, da det er så mye hensyn og ta til andre, så mye mas og sjas.

men dog, det er jo viktig å ta vare på vennene sine og tilbringe tid sammen, hvis ikke mister man dem jo..

[AnonymBruker]

Du har en introvert personlighet. Ikke noe galt med det, det er mange av oss!

[AnonymBruker]

Jeg vet liksom ikke helt åssen jeg skal definere det, men er det vanlig å ha det sånn? At man føler seg aller best alene og ikke orker å ha venner rundt seg? Da jeg gikk på skolen, har et friår nå med nettstudier, orket jeg ikke å snakke med vennene mine en gang. Vi var så forskjellige at jeg mistet helt interessen for å være med dem. Der jeg er fra, var jeg den eneste i klassen min som var interessert i mote. Resten likte best dyr, ski, snowboard og sånne ting. Prøvde å virke interessert i deres interesser, men etterhvert måtte jeg bare gi det opp. Jeg likte best selvstendig arbeid på skolen og hata det å samarbeide med noen. Jeg har tre gode venner, men de har flytta til et annet sted pga skole. Vi treffes en sjelden gang. Det som er så rart er at jeg ikke blir lei av de tre, men resten, nei, de klarer jeg ikke. Syns det er så vanskelig å finne en ordentlig balanse å det der ...

[Envy]

Vil ikke si det er unormal TS. Føler det litt på samme måte selv jeg. Setter umåtelig stor pris på alenetid, og det har jeg gjort helt siden jeg var liten. Det er fullt lovlig å ikke være verdens mest sosiale vesen :happy:

..og du TS, det høres ut som du kan ha bruk for en utskiftning i miljøet ditt? Høres ikke ut som du setter spesielt stor pris på vennene dine, kanskje de egentlig ikke er såå gode venner? Nye venner som du kan dele mer med kan kanskje være en god ting?

red: leif

Endret 8. november 2010 av Envy

[Hoppetaujenta]

Det er helt normalt for dem/oss som liker det slik.

[Gjest youlookslashy]

har det likt, bare i litt mindre grad er jeg med venner i et par dager trenger de fleste en dag eller to på å hente seg inn igjen, jeg trenger jo nesten to uker, er jo bare stress... er selvfølgelig med venner en del, men merker det er slitsomt og at jeg trenger alenetid

[AnonymBruker]

Vil ikke si det er unormal TS. Føler det litt på samme måte selv jeg. Setter umåtelig stor pris på alenetid, og det har jeg gjort helt siden jeg var liten. Det er fullt lovlig å ikke være verdens mest sosiale vesen :happy:

..og du TS, det høres ut som du kan ha bruk for en utskiftning i miljøet ditt? Høres ikke ut som du setter spesielt stor pris på vennene dine, kanskje de egentlig ikke er såå gode venner? Nye venner som du kan dele mer med kan kanskje være en god ting?

red: leif

Ja, det kan nok være lurt! Jeg er veldig sjenert og beskjeden i tillegg, så jeg syns det er fryktelig vanskelig å få nye venner. Spesielt nå som jeg faktisk ikke går på skole, men kun har nettstudiene mine.

Jeg reiser på museumer alene, cafe, shopping og alt alene. Det føles veldig godt, men samtidig skulle jeg likevel hatt noen der å dele opplevelsene med. Jeg skrev vel litt om dette lenger opp også. Som jeg sa - det er fryktelig vanskelig å finne en ordentlig balanse der.

[aline]

Jeg tror faktisk ikke det er unormalt.

Også kan det også høres ut som det ikke er det å være sammen med venner som er problemet, men at du for øyeblikket ikke har noen venner du føler er så stas å være sammen med, og DET skjer også av og til.

Du sier du ikke føler du har noe å prate med dem om, at dere interesserer dere for helt forskjellige ting, og at du ikke orker å prate med dem. Vel, tidligere venninder som jeg har følt det slik med, er jeg ikke venner med lenger idag. Ikke fordi det var noe galt med verken dem eller meg, men fordi vi ikke lenger passet sammen. No big deal.

Ofte møter man nye mennesker, noen av oss trenger ikke mange nære venner, noen av oss trives godt i eget selskap, og ta heller da vare på vennskapet med de 3 veldig gode vennindene du har, selv om dere ikke bor på samme sted.

Selv er jeg litt både og, jeg elsker alenetid og føler meg ofte mer avhengig av det en mange andre, uten nok alenetid føler jeg at jeg blir gal!! men jeg er veldig glad i vennene mine også, og bruker gjerne tid sammen med venner og bekjente, når det passer for det.

Som tidligere nevnt av andre, det er viktig å ta vare på venner (de man ønsker å beholde i livet), men ikke noe galt med å ikke være endel av en stor vennindegjeng som gjør alt sammen.

[Gjest Sommertid]

Jeg er ganske lik deg. Elsker å være alene både hjemme og når jeg går i byen, er på kino ol. Det er så hærlig å kunne styre tiden akkurat slik som jeg selv vil.

Jeg har også bare et par gode venner, som jeg ikke ser så alt for ofte pga avstand.

Men jeg kan også sette pris på andres selskap så lenge det ikke blir for ofte.

Jeg vurderer også omskolering pga dette. Jeg ser at jeg har valgt helt feil yrke i forhold til min personlighet.

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar, det setter jeg virkelig pris på!