Innlagt heila tida

[Gjest hullopa]

Eg bur i ein psykisk bolig saman med tolv andre stykar. Ein av dei er vennina mi å ho er inlagt heile tida. Ho seier bare at i dag er eg dårlig å at eg skal bli innlagt også blir henne inlagt med ein gong same dagen. Ho er inlagt i fleire måneder av gongen å blir skreva ut i ein veke eller to. Også seier ho at ho vil bli innlagt også blir ho det igjen. Ho bur på psykiatrisk sykehus meire enn heime. Og sist eg skulle bli innlagt måte eg vente i tre måneder på inleggelsesamtale. Å etter vurderingsamtale fekk eg brev nogen uker etter og da fekk eg avslag fordi dei ikkje kunne helpa meg meire eg har bare vere innlagt to gonger og venninna mi har vere innlagt sikkert hundre gonger har ho seie og det stemmar nok siden eg har kjent ho siden vi var unge. Men kvifor gir dei opp meg etter kun to innleggelser, mens venninnå mi får vere innlagt heile tida? Dei gir ikkje opp henna Også synes eg det er rart at ho kjem inn på same dagen mens andre må venta i tre månedar. Ikkje rart at det er lange helsekøar da. Eg synas det er synd på alle dei som må venta i tre måneder mens ho kjem inn på same dagen men ho fortjenar hjelp men ikkje eg for eg får kun avslag på psykisk inleggelse på sjukehus. Men brå ho får hjelp då, men kvem vurderar kor sjuk ein person er? Og kvifor får nokon inleggelse på dagen mens andre må venta i tre måneder? eg snakkar med ho ute når vi røykar saman og da seier ho at ho er dårleg og blir nok innlagt same dag. Ho kontaktar ein terapaut som lar ho blei innalgt same dag. Men er det nok sengaplassar då som står tomme heila tidan for dei som er fyrsteprioriterte som ho? Det er ikkje akuttinnleggelse ho blei innlagt fordi ho er på ein avdeling i fleier måneder å akuttinnleggelse er maks noen få dagar sa ho å det er også heilt frivillig. Eg er berre lei meg fordi eg får avslag mens ho alltid får help med ein gong og eg følar dei prioriterar henna fordi ho er mere verdifull en eg.

[AnonymBruker]

Eg bur i ein psykisk bolig saman med tolv andre stykar. Ein av dei er vennina mi å ho er inlagt heile tida. Ho seier bare at i dag er eg dårlig å at eg skal bli innlagt også blir henne inlagt med ein gong same dagen. Ho er inlagt i fleire måneder av gongen å blir skreva ut i ein veke eller to. Også seier ho at ho vil bli innlagt også blir ho det igjen. Ho bur på psykiatrisk sykehus meire enn heime. Og sist eg skulle bli innlagt måte eg vente i tre måneder på inleggelsesamtale. Å etter vurderingsamtale fekk eg brev nogen uker etter og da fekk eg avslag fordi dei ikkje kunne helpa meg meire eg har bare vere innlagt to gonger og venninna mi har vere innlagt sikkert hundre gonger har ho seie og det stemmar nok siden eg har kjent ho siden vi var unge. Men kvifor gir dei opp meg etter kun to innleggelser, mens venninnå mi får vere innlagt heile tida? Dei gir ikkje opp henna Også synes eg det er rart at ho kjem inn på same dagen mens andre må venta i tre månedar. Ikkje rart at det er lange helsekøar da. Eg synas det er synd på alle dei som må venta i tre måneder mens ho kjem inn på same dagen men ho fortjenar hjelp men ikkje eg for eg får kun avslag på psykisk inleggelse på sjukehus. Men brå ho får hjelp då, men kvem vurderar kor sjuk ein person er? Og kvifor får nokon inleggelse på dagen mens andre må venta i tre måneder? eg snakkar med ho ute når vi røykar saman og da seier ho at ho er dårleg og blir nok innlagt same dag. Ho kontaktar ein terapaut som lar ho blei innalgt same dag. Men er det nok sengaplassar då som står tomme heila tidan for dei som er fyrsteprioriterte som ho? Det er ikkje akuttinnleggelse ho blei innlagt fordi ho er på ein avdeling i fleier måneder å akuttinnleggelse er maks noen få dagar sa ho å det er også heilt frivillig. Eg er berre lei meg fordi eg får avslag mens ho alltid får help med ein gong og eg følar dei prioriterar henna fordi ho er mere verdifull en eg.

Det er sikkert vondt å se at noen får hjelp, mens du selv sitter og vet at du sliter. Det har jeg stor forståelse for. Det finnes helt sikkert de som klarer å utnytte tilbudet de har maks, og dette går desverre utover de som kanskje trenger det mer.

Men når det er sagt så kan du ikke tenke at de prioriterer henne fordi hun er mer verdt enn deg. Det er helt feil måte å tenke på. Nå vet jeg ikke hva hverken du eller hun sliter med, og det er vanskelig å si noe om hva som er "feil og galt". Men kanskje du skal se det på en annen måte? Får følelsen av at du fokuserer veldig mye på at hun får hjelp før deg, i stedet for å fokusere på deg selv og hva dine behov egentlig er.

For at du skal se det på en annen måte vil jeg fortelle deg noe jeg har opplevd. For noen år siden slet jeg veldig mye. Mer enn en ungdom skal slite. Jeg hadde derfor "åpen velkomst" på psykiatrisk. Jeg kunne knipse, og så ble jeg innlagt. Ikke fordi jeg var mer verdifull og viktigere enn alle andre, men rett og slett fordi jeg var en fare for meg selv når jeg var syk. Og dette kunne gå opp og ned fra dag til dag. Det var som å kjenne at "nå blir jeg syk" og fikk jeg ikke hjelp kunne gå fra å ha selvinnsikt nok til å vite at jeg var syk, til å dehydrere og måtte få intravanøst. Derfor hadde jeg åpent tilbud. En av få. Og de hadde ikke en seng ståendes med mitt navn på, jeg ble lagt inn der det var plass. "Innleggelse" var ikke hovedpoenget. "Hjelp" og "trygghet" var mer de rette ordene.

Ting er ikke alltid akkurat slik de ser ut som.

I stedet for å tenke så mye på hvilken hjelp hun får, prøv heller å fokusere på å formidle ditt behov. Har du ett behov for å bli innlagt?

Men som sagt, noen har ett stort behov for å være innlagt. Det er det med at det er så mye tryggere der, enn "ute" i virkeligheten. Håper uansett at du får den hjelp du fortjener og har behov for!

[Gjest hullopa]

Kvifor gir dei ikkje opp venninna mi då? Sidan ho har vere innlagt minst hundre gonger? Dei sa til me at det ikkje hjalp sist eg vere innlagt. Men det hjelpar jo ikkje på venninna mi hellar sidan ho blei innlagt heila tida? Kvem bestemmar kvem som er fyrsteprioritert og kjem inn på sama dag ho seier ho er dårleg? Eg er dårleg eg også, men eg må klara meg helt selv. Mens ho får help heila tida og kjem rett inn med ein gong. Kvifor får nokon help med ein gong mens andre får avslag og må venta i tre månadar? Og korleis kan ein se kor dårleg en er? Eg er også veldig dårleg men må klara meg selv på eigonhånd kvar einaste dag.

[AnonymBruker]

Kvifor gir dei ikkje opp venninna mi då? Sidan ho har vere innlagt minst hundre gonger? Dei sa til me at det ikkje hjalp sist eg vere innlagt. Men det hjelpar jo ikkje på venninna mi hellar sidan ho blei innlagt heila tida? Kvem bestemmar kvem som er fyrsteprioritert og kjem inn på sama dag ho seier ho er dårleg? Eg er dårleg eg også, men eg må klara meg helt selv. Mens ho får help heila tida og kjem rett inn med ein gong. Kvifor får nokon help med ein gong mens andre får avslag og må venta i tre månadar? Og korleis kan ein se kor dårleg en er? Eg er også veldig dårleg men må klara meg selv på eigonhånd kvar einaste dag.

Kanskje det ikke hjelper for deg å være innlagt da, om det er det de mener. Noen ganger blir man ikke innlagt for å få fult ukesopplegg. Innlegging handler ikke bare om å få behandling, men om å bli beskyttet fra seg selv om man trenger det.

Jeg syns at du skal prøve å se litt mer på det du skriver her. Du sier at "Eg er dårlig eg også, men eg må klara meg helt selv". At du MÅ klare deg helt selv? Du er såpass oppegående og sterk at du KLARER DEG SELV. Det er fantastisk! Du burde være stolt av det, i stedet for å tenke at venninna di får mer hjelp enn deg. Det handler om hva vi velger å fokusere på, og i stedet for å fokusere på at du er oppegående nok til å klare deg selv og at du er så frisk at du ikke trenger å bli innlagt på dagen, så velger du å tenke på at du MÅ klare deg selv, at venninna di er så mye viktigere enn deg, etc. Om den eneste grunnen til at du vil bli innlagt er at venninna di blir det så ofte så er jo det ganske opplagt at en innleggelse ikke er rett for deg.

Slutt å sammenligne deg og venninna di, og den behandlingen dere får. Fokuser heller på deg selv og dine styrker, ditt behov og den behandlingen DU får. Ikke heng deg opp i at hun får en annen behandling enn deg. Om du fremdeles mener at du trenger å bli innlagt så snakk med legen din, eller hvem du har kontakt med. Legg fram saken ut ifra hva du føler ovenfor deg selv, ikke hva du føler ovenfor at venninnen din blir innlagt hele tiden.

[Gjest hullopa]

Legen min har søkt om innleggelse og dei tre siste gongene så fekk eg avslag. Men venninna mi søker ikkje, ho sier berre at ho er dårleg og blei innlagt sama dagen. Ho kjem fyrst i køen kver gong sånn at dei andre som faktist står i kø må venta endå lengra. Og ho er like oppegående som eg. Og det er ikkje difor eg vil blei innlagt fordi venninnå mi er det. Men fordi eg vil blei betre og å få ein leivbar kvardag. Eg klarar meg ikkje selv. og kvem kan samanligne at ho er dårlegere enn meg? Det er ingan som har vore meg og ingan som kjensla den smertan som eg barer på kvar einaste dag.

[AnonymBruker]

Legen min har søkt om innleggelse og dei tre siste gongene så fekk eg avslag. Men venninna mi søker ikkje, ho sier berre at ho er dårleg og blei innlagt sama dagen. Ho kjem fyrst i køen kver gong sånn at dei andre som faktist står i kø må venta endå lengra. Og ho er like oppegående som eg. Og det er ikkje difor eg vil blei innlagt fordi venninnå mi er det. Men fordi eg vil blei betre og å få ein leivbar kvardag. Eg klarar meg ikkje selv. og kvem kan samanligne at ho er dårlegere enn meg? Det er ingan som har vore meg og ingan som kjensla den smertan som eg barer på kvar einaste dag.

Det er ingen som sammenligner hvor mye dårligere hun er enn deg. Det er bare du som gjør det. Men ja, leger, psykologer og sykehus må velge hva og hvordan de vil prioritere, og for at noen skal førsteprioiteres må noen komme i andre rekke.

Men har du snakket med legen din om hvorfor du ikke får bli innlagt? Er det snakk om at du ønsker ett behandlingsopplegg under konstant tilsyn? Nå vet jeg jo ikke hva du sliter med, men selv om du har det helt forferdelig og selv om du føler på mange vonde følelser så er det ikke sikkert en innleggelse er det rette for deg. Jeg sa det i mitt forrige innlegg, og jeg sier det igjen. Det kan godt hende at en innleggelse faktisk kan gjøre ting verre for deg. Ting blir ikke automatisk bedre av at man blir innlagt. Dersom man har behov for ett behandlingsopplegg som må gjennomføres under konstant oppsyn (som f.eks med spiseforstyrrelse eller schizofreni) så er selvfølgelig innleggelse en nødvendighet. Men jeg mener at dersom du har fått tre avslag så kan det være noe i det at en innleggelse rett og slett ikke ER det som er rett for deg. Og når du har fått avslag så må det vel ha stått noe om HVORFOR du har fått avslag?

[Gjest hullopa]

Dei sa berre at eg fekk avslag fordi dei ikkje kunna helpe meg lengre å siden eg ikkje blei betre av dei två gongene så hjalp ikkje innleggelse meg. Å då var det ikkje vits i å innlegge meg sidan dei hadde prøvi innlaggelse på meg og det ikkje hjalp.

Men kvifor blei venninna mi innlagt hundre gongar da? Då hjelpar det ikkje på henna heller siden ho blei innlagt på nytt og på nytt. Men dei fortsetter å innlegge hennar selv om det ikkje helpar for hvis det hadde hjolpet så hadde ho vere frisk nå å ikkje vere innlagt meire.

Eg skjønnar det berre ikkje heilt.

[AnonymBruker]

Dei sa berre at eg fekk avslag fordi dei ikkje kunna helpe meg lengre å siden eg ikkje blei betre av dei två gongene så hjalp ikkje innleggelse meg. Å då var det ikkje vits i å innlegge meg sidan dei hadde prøvi innlaggelse på meg og det ikkje hjalp.

Men kvifor blei venninna mi innlagt hundre gongar da? Då hjelpar det ikkje på henna heller siden ho blei innlagt på nytt og på nytt. Men dei fortsetter å innlegge hennar selv om det ikkje helpar for hvis det hadde hjolpet så hadde ho vere frisk nå å ikkje vere innlagt meire.

Eg skjønnar det berre ikkje heilt.

Ok. Mener du at de har rett? Eller føler du at innleggelsene dine hjalp deg?

Husk: Som sagt, en innleggelse handler ikke nødvendigvis om ett behandlingsopplegg, men om trygghet. Kanskje venninnen blir innlagt fordi hun trenger trygghet, og å bli beskyttet fra seg selv.

[AnonymBruker]

Helt enkelt så har venninnen din tydligvis effekt av innleggelse, og de har erfaring med at hun blir bedre av å være der. Hva hun sliter med og hvorfor hun har åpen kontakt har du overhodet ingenting med, og det skal du slutte å blande deg i. Når det gjelder at du ikke får innleggelse er det vel fordi du ikke har noen effekt av åværeder, mange blir faktisk dårligere av å være innlagt, selv om de ikke har selvinnsikt nok til å se det. Når vuderingsteamet kommer til at du heller bør behandles utenfor sykehus, så er det nettopp fordi det er det som er rett for deg. Det er ikke nødvendig å være innlagt for å få behandling, du kan få den der du er. Det er heller ikks sånn at det er om å gjøre å få felst mulig innleggels på rullebladet, i alle fall ikke om det ikke har en objektiv effekt på deg. Slutt å syte, slutt å klage og ta deg heller sammen og konsentrer deg om hva du kan gjøre for å bli bedre, ikke bare om hva du vil ha.

[Gjest scorpius]

Ikke for å være negativ her, men det virker som om du er mer opptatt av venninnen din

sin behandling enn din egen. Får også en litt sånn følelse av at du vil bli

innlagt bare for innleggelsens skyld.

[Vera Vinge]

Jeg ser at du lurer på hvorfor de "gir opp" deg, mens venninnen din får stadig "nye sjanser". Men det at du ikke får innleggelse, trenger ikke å handle om at de har gitt deg opp. Det kan bety at de mener du ikke har effekt av akkurat den behandlingen som ligger i en innleggelse, men at du heller burde få oppfølging poliklinisk f.eks. Det er ikke alltid sånn at innnleggelse er den beste behandlingen for alle.

Og så er det sånn at det blir nesten umulig for deg å vite hva slags problemer venninnen din har, og det blir vanskelig for deg å skulle sammenligne dere to objektivt. Kan du klare å prøve å innfinne deg med det at dere kan ha helt forskjellige problemer som krever helt forskjellige behandlinger? Det er ikke sånn at hun er verdt mer enn deg fordi hun får mer omfattende akutthjelp, selv om det kanskje kan virke sånn fordi det for deg kan føles som hun får mer oppmerksomhet og omsorg ved innleggelse enn hva du får, spesielt når du får avslag på innleggelse selv.

Men kan du snakke med legen din om det er annen hjelp du kan få? Du har kanskje fått noen anbefalinger når du har vært til samtale med de som skulle vurdere om du kunne få innleggelse?