Er vi foreldre SÅ naive?

[Thomasine]

^Det er jo ikke snakk om at foreldrene skal ta alt ansvar for hvordan poden er på skolen. Som du sier er dette noe som må skje i samarbeid mellom skole og hjem - og da oppleves det som utmattende at man jobber og jobber med en elev hele høsten, og når det nærmer seg juleferie føler man at man har sett masse forbedring. Eleven kommer tilbake til skolen etter juleferien, og man må starte hele prosessen på nytt en gang til. Det er greit nok at vi lærere må ha bøttevis med tålmodighet stående klare på personalrommet, slik at vi kan dykke ned i disse i hvert eneste friminutt - men på et eller annet tidspunkt må man få litt bidrag fra hjemmet altså.

Jeg er fersk og "naiv" lærer, og ønsker oppriktig det beste for mine elever. Jeg bruker masse tid på alle slags problemer, både læringsmessige , oppdragelsesmessige og generelt alle andre problemer tenåringer støter på... Der jeg vet at jeg har støtte fra hjemmet og kan diskutere utviklingen åpent føles hvert fremskritt motiverende, men der hjemmet nærmest motarbeider mitt arbeid får man lyst å filleriste en eller annen inniblant altså..

Det "verste" jeg har opplevd hittil er en elev som ikke finnes motivert for skole - og derfor ser på det som sin mission å ødelegge læringsmiljøet for alle rundt seg. Rart er det riktignok ikke, i det foreldrene ser på skolen som bortkasta tid, og gleder seg til han endelig blir ferdig med grunnskolen. I et fantastisk øyeblikk fikk jeg ut av eleven at han har faktisk noen drømmer her i livet hva gjelder videre utdanning og valg av yrke, men når han har foreldre som mener at den beste løsningen er å droppe vgs og heller gå på NAV så motarbeides hans drømmer ganske heftig..

Nå sidespora jeg litt, jeg måtte bare dele litt frustrasjon. Jeg skal være ærlig nok til å si at noen mennesker kanskje ikke burde fått barn.

Fint innlegg. Og sidesporet ditt er akkurat hva vi foreldre trenger å høre!! Kanskje tar noen ting til seg...

Syns det er overraskende få foreldre her inne som svarer.

Kanskje de tenker litt ekstra?

Og er det egentlig så overraskende at elever blir som foreldrene...? Vi påvirkes masse hjemme - man kan bare håpe for denne gutten du snakker om at han påvirkes litt av deg!

[mousepad]

Jeg føre var?!

Det skjer ALDRI at man starter en utviklingssamtale med det som er negativt! Alle barn har noe positivt ved seg, mener jeg, og det skal fram. Jeg snakker om de foreldrene som til stadighet, fra flere hold, blir fortaalt hvordan barnet deres oppfører seg og som likevel ikke ser/skjønner/tror at det kan stemme! HAr jeg sagt at jeg "buser" ut med negative ting...?

Jeg syntes på en måte du blir litt for mye på defansiven nå .

Du må fortelle foreldrene om dette ved en ANNEN ANLEDNING enn akkurat når du har den samtalen hvor du skal komme med negativ tilbakemelding om eleven.

[Thomasine]

Jeg syntes på en måte du blir litt for mye på defansiven nå .

Du må fortelle foreldrene om dette ved en ANNEN ANLEDNING enn akkurat når du har den samtalen hvor du skal komme med negativ tilbakemelding om eleven.

Jeg prøver ikke være vrang, men hva er det jeg skal fortelle ved en annen anledning og når?

Barn som er mye urolige har som regel flere, jevnlige (f.eks. hver uke) samtaler både med og uten foreldre.

Ledelsen er også med på samtalene med foreldrene.

Dette er ikke noe som samles opp til utviklingssamtalene 2 ganger i året! Slike samtaler/veiliedning MÅ være regelmessige.

Når mener du vi skal ta opp dette?

[Gjest antonym]

Veldig mange gode svar her!!

Godt å høre fra foreldre som kan se lærerens side også!!

Gjerne flere kommentarer!!

forleden dag hadde min sønn fått ødelagt sykkelen sin på skolen..det var vitner til hendelsen og eg kontaktet barnets mor..som kunne stolt fortelle at sønnen hennes aldrig gjorde noko gale og var svært rolig!! eg ble helt matt tenk so heldig å ha ein sønn som aldrig gjør gale ting! det har nemmelig eg minn sønn gjør mye galt og eg har selvinsikt på det.ringte ein anna forelder ein anna dag da min sønn hadde blitt tatt kvelertak på og forlangt 40 kr av min sønn..faren eg da snakka med var heilt klar på at han skulle ta opp problemet og vis det var noe min sønn hadde ødelagt er det vi foreldre som skal ordne oppi det...det er ikkje enkelt å ha umulige barn heller.ofte er det vedvarende probem som adhd og andre diargnoser som gjer at unger ikkje er såkalt snille.det kan også vere mobbing og selfølgelig foreldre uten selvinsikt. alle er forsjellig og det er desverre ingen fasitt.

[Thomasine]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/morch/article3889179.ece

Her er ukas innlegg i A-Magasinet for de som ikke har papirutgaven.

Meget interessant lesing som faktisk går på dette vi diskterer her inne nå!!

[Gjest imli]

Einig med TS, trur dette er ait aukande problem.

[Gjest Vilma]

I en travel hverdag forventes det utrolig mye av foreldre, blant annet at de skal ha kustus på ungene sine. Det er rett og slett ikke alle som har kapasitet til det. Da er det helt klart mye enklere å himle med øynene, unnskylde den tåpelige læreren med at hun nok ikke har barn selv og så gå hjem som en lykkelig familie.

[cilja]

I en travel hverdag forventes det utrolig mye av foreldre, blant annet at de skal ha kustus på ungene sine. Det er rett og slett ikke alle som har kapasitet til det. Da er det helt klart mye enklere å himle med øynene, unnskylde den tåpelige læreren med at hun nok ikke har barn selv og så gå hjem som en lykkelig familie.

Det er også veldig mange som ikke har peil på hvordan man setter trygge rammer rundt barna. Mange gjør alt for at ett-åringen ikke skal bli lei sei, og så baller det på seg og utarter seg. Noen foreldre er redde for å si "nei" til barnet sitt. Da må barna lære de sosiale reglene "the hard way" når de begynner i barnehage og skole, og det kan være mange vanskelige lekser å lære. Noen lærer det aldri.

[Elensire]

I en travel hverdag forventes det utrolig mye av foreldre, blant annet at de skal ha kustus på ungene sine. Det er rett og slett ikke alle som har kapasitet til det. Da er det helt klart mye enklere å himle med øynene, unnskylde den tåpelige læreren med at hun nok ikke har barn selv og så gå hjem som en lykkelig familie.

Du har nok rett i at dette er en holdning som finnes blant svært mange foreldre nå om dagen. Det får meg til å vri meg innvendig av kvalme. Foreldre som ikke ønsker å oppdra sine egne barn, burde heller ikke få barn mener jeg. Som det alt er påpekt så virker det som at mange foreldre mener at skolen skal være med på å oppdra barna deres. Men samtidig så bakbinder de lærerne og skolen ellers. Hvis en lærer sier ifra til et barn at slik og slik oppførsel er uakseptabel, så stiller foreldrene på skolen med advokat. Eventuelt så kjefter de bare læreren huden full selv

Jeg jobber ikke i lærerstanden, eller et liknende yrke, men på arbeidsplassen min har vi en avdeling som er mer barnevennlig enn de andre. En kollega opplevde en gang to gutter i 8-9 års alderen, som drev og hoppet i rullestoler vi har stående til utlån til de som trenger det. Kollegaen min gav ungene beskjed tre ganger, på en veldig rolig og grei måte, at det måtte de holde opp med. da de fjerde gangen begynte fikk de en bestemt beskjed om å fjerne seg, for det var ikke akseptabel oppførsel. om lag fem min senere kommer moren i full marsj mot avdelingen og vil vite hvem som hadde kjeftet på englene hennes?! Det hele resulterte i at hun skrev inn en skriftlig klage på kollegaen min (som ble himlet med øynene av sjefen), for ingen skulle kjefte på engelen hennes!

Har mange flere slike hendelser, men syntes denne illustrerer poenget mitt veldig bra. Det som tidligere hadde gjort foreldre forlegen på barnas og egnes vegne, fnyser de nå bare av. " Alle barn er jo urolige", "nei Ole er bare snill og rolig han", "hun sier hun ikke har gjort det, så da har hun ikke gjort det, selv om hele klassen sier det var henne" er bare noen av de tåpelige unnskyldningene foreldrene gir når barna har gjort noe de ikke skal. De lærer ungene at det er greit å være frekk og ufyselig mot andre, at bare en smiler pent når mamma og pappa er der, så kommer en unna med alt. Det blir rett og slett skapt en generasjon med guffne barn, som kommer til å bli like guffne som voksene.

Selvfølgelig finnes det også herlige unger, med helt tydelig, svært kompetente foreldre! disse er en fryd å være med, og disse foreldrene tar også tak i dårlig oppførsel hos poden.

akkurat i dette henseende syns jeg faktisk det passer å si at det var bedre før! Det har selvsagt alltid vært unger som har vært vanskelige, men generelt sett respekterte de voksne, spesielt lærere, og var sjeldent frekke mot noen av disse. Jeg syns foreldrene til dagens barn gjør de en bjørnetjeneste med å hele tiden unnskylde og ta ungene i forsvar. ungene lærer rett og slett ikke hva som er rett og galt, eller nødvendige sosiale ferdigheter, som vanlig høffelighet, gode manerer, etc, som sårt trengs senere i livet.

jeg syns faktisk synd på disse barna! hvis vi er dessert generasjonen, så er generasjonen vi nå skaper syte-generasjonen...