Skravletråd

[MonThe]

Innom en kjapp tur for å ønske alle en flott helg!

Vi reiser straks til Oslo - skal på Roger Waters konsert i morgen, og ellers skal vi nok få tid til litt shopping og kos også!

God helg jenter!!

[Sunshine]

Uff, i går dro jeg hjem pga magesmerter som begynte tidlig på morgenen. De gav seg heldigvis utpå ettermiddagen etter å ha slappet av hele dagen på soffaen. Nå er de tilbake og jeg klarer liksom ikke spesifisere hva det er. Det er veldig vondt på hver side av magen, akkurat som om magemusklene er ømme og såre, men det gjør også vondt inni magen om dere skjønner.

Flere som har hatt/har det sånn?

[Minnimusepus]

Uff, i går dro jeg hjem pga magesmerter som begynte tidlig på morgenen. De gav seg heldigvis utpå ettermiddagen etter å ha slappet av hele dagen på soffaen. Nå er de tilbake og jeg klarer liksom ikke spesifisere hva det er. Det er veldig vondt på hver side av magen, akkurat som om magemusklene er ømme og såre, men det gjør også vondt inni magen om dere skjønner.

Flere som har hatt/har det sånn?

Jeg har det sånn om jeg står eller går mye. Prøver å unngå lange gåturer fordi det gjør vondt. Nå går disse vondtene over når jeg setter meg ned da, så det er jo ikke det samme sånn sett. Det er vel ikke kynnere du har?

Om det er virkelig vondt og du er bekymret så er det bedre å ringe sykehuset, nå har du jo ventet på at det skal gå over.

[Minnimusepus]

Hei!

Så herlig - egen terminklubb! Har ikke skrevet i emnet før, så en presentasjon er vel på sin plass:

• 
  
  
• 23 + 4 på vei, termin 22. august.
  
• Komplikasjonsfritt svangerskap så langt *bank i bordet*.
  
• Antakelig får vi en gutt.
  

Jeg har lagt på meg 8 kg, var normalvektig fra før. Synes det er mye og prøver å leve sunt med riktig mat og mosjon, men..... har desverre fått alvorlig kick på sjokolade - som jeg ellers omtrent aldri spiser.... Viljestyrken er bare ikke-eksisternede, motivasjonen er bare...vekk. Hva i alle dager kan jeg gjøre? Noen som har noen gode tips?

Velkomen i klubben Pastill, alltid hyggelig med nye innflyttere

Når det gjelder sjokoladen så er det vel ikke annet enn å spise ofte, kjør på med pålegg har jeg funnet ut Puss gjerne tennene når du får lyst på sjokolade, smaken gjør kanskje at du glemmer sjokoladen? Unn deg en eller to biter når du får lyst på, så lenge det er i begrensede mengder.

Blir koselig å følge deg videre her inne

(under juli/august 2011 ligger det både presentasjonstråd og terminliste)

[Sunshine]

Nei jeg er ganske sikker på at det ikke er kynnere for det gjør vondt litt her og der, og aller mest når jeg sitter. Når jeg står eller ligger merker jeg ikke like mye til det. Jeg tenkte se ann over helga, og evt ringe legen på mandag.

[LineGourmet]

Jeg følte sist at "alt gikk på instinkt". Jeg ville ha bena opp på et tidspunkt, presse på et annet, jeg følte helt klart ditt og datt og mannen gjorde en kjempejobb. Han hadde fått en liste over motiverende ting han kunne si/gjøre

Altså, dette har jeg lurt litt på. For de sier jo at man bør tenke over fødestillinger også sånn. Men vi førstegangsfødende har da vel ingen forutsetninger for å kunne vite noenting? Hva tenker dere andregangs om det? Ok, kanskje jeg tror at muligens knestående kan passe, men aner jo ikke Ønsker også en mest mulig "naturlig" vaginal fødsel....

Kiri; kan du dele den lista med motiverende ting mannen kan gjøre for oss?

[Minnimusepus]

Angående fødestillinger så hadde jeg ikke tenkt noe særlig på det annet enn at jeg ville være oppe å gå så lenge som mulig. Jeg måtte ligge flatt på rygg de siste 3 timene av fødselen, kommer derfor ikke til å tenke noe særlig på stilling denne gangen heller.

For noen funker jo badekar som smertelindring, for meg gjorde det bare vondt verre. Veldig forskjellig fra person til person

[kiri]

Sunshine: Er du klar over at fødeavdelingen også er gravides "legevakt"? Jeg fikk beskjed om det av fastlegen sist, at skjedde det noe i forbindelsen med graviditeten skulle jeg ikke sitte på legevakta og blomstre, men gå rett til føden. Jeg benyttet meg av det en gang sist (hadde kjent veldig lite liv) og den mottakelsen og behandlingen jeg fikk der synes jeg var veldig bra.

Det går jo an å bare ringe dit også, døgnåpent som det er

Jeg har ikke lista over hva mannen kan si eller gjøre under fødselen her, men kommer sikkert til å lage en ny/finne den innen termin.

Men det handlet en del om å fokusere på at man la mer og mer av fødselen bak seg. At man nærmet seg mål, selv om man ikke visste hvor lenge det var igjen og hva som kom til å skje framover. Mener noen av setningene han kunne si var

*Puuuuust ut

*Slaaaaapp av

*Der var enda en rie over.

*Der var den ria ferdig, den kommer ALDRI igjen.

*Nå er du enda en rie nærmere at M er her/målet.

*Nå er du ca halvveis i denne ria. Riene varte ca like lenge og han tok antall sekunder, skrev ned og fulgte med og kunne dermed gi meg tilbakemelding underveis om at ria snart var ferdig, vi kunne telle sakte til ti sammen eller fra ti og ned.

En annen kjempenyttig ting han sa når jeg spente alle muskler var "slapp av" (i rolig tonefall). Når han da så at jeg gikk fra å være en spent fjær til å slappe av i hele kroppen, så han at han var kjempenyttig for meg og virkelig var til hjelp. Det var med på at han opplevde fødselen som en veldig fin opplevelse hvor han faktisk bidro mye, var til stor hjelp for meg og ikke bare var en hjelpesløs mann som fikk en flatklemt hånd og huden full av kjeft.

Det var også en regle jeg tror jeg leste i Nylander sin bok. Den var noe i denne duren: Pust inn med nesen-1-2-3-slapp av i kjeven, hender/armer, bekken og magen - pust ut med munnen -4-5-6. (Denne er IKKE riktig gjenfortalt, men det var klare ting man kunne gjøre og det å få hjelp/bli minnet på at man skulle ha fokus på å slappe av i kjeven (eller hvor det nå var) akkurat da, funket veldig på meg og det var godt å ha noe annet enn smerten å tenke på og konsentrere seg om.

Ellers gjorde han som jeg ba han om (og det var også en ting som sikkert sto på lista; gjør som jeg sier og ikke spør hvorfor eller om detaljer (har en veldig vitebegjærlig mann)). Så han tok håret vekk med spenner, la kalde kluter der jeg følte for det, masserte og alt annet jeg sa og gjorde.

Nå skal det sies at jeg kunne prate under hele fødselen (som var veldig rask), mens andre ikke orker det. Jeg var ganske bevisst på at han normalt trenger helt klare beskjeder uten å spørre om hvorfor, eller mer detaljer og jeg var ikke i nærheten av å kjefte på han. Det hadde JEG tenkt endel på på forhånd og var bevisst på.

Jeg hadde lest en del om hvordan man kunne slappe av og "beherske" smertene sist og "trent litt mentalt" og jeg tror det var veldig god forberedelse for meg (og disse slappe av tingene hadde jeg da fortalt min mann som han hjalp meg med å huske/gjennomføre underveis). Hadde ikke tenkt særlig på fødestillinger jeg ville ha, men for meg "sa kroppen i fra" hva som var best og det var helt tradisjonell fødestilling med bena opp.

En fødsel er som et maraton eller 5-mila på ski. Da har den mentale styrken vel så mye å si som den fysiske. Om man ikke klarer å slappe av mellom riene så blir man utslitt veldig mye fortere og om man lærer seg å ikke bruke unødvendig energi å håndtere smerten, så orker man også mye mer.

Når vi er inne på dette med lesing og ikke. En ting jeg vil anbefale alle å lese om er babyen fra dag null til langt ut i første leveår. Tror det tok nærmere 6 mnd innen jeg leste særlig igjen og den første tiden var FULL av spørsmål. Skjønner ikke at det går an å ha så mye å lure på, men det var absolutt mulig! Når babyen først er der, ammetåka på plass og babybobla har så tykke vegger hadde ikke jeg særlig mulighet til å lete fram informasjon.

Det er flere som får "sjokk" av hvordan det er å bli mamma/foreldre og hvor mye som hormonene/instinktene spiller inn og for meg var det ganske "tøft" å på en måte ikke kjenne igjen seg selv og mitt eget tankesett. Vanskelig å forklare... At jeg skulle bli så hønemor hadde jeg ikke sett for meg i min villeste fantasi og at alle tankene jeg hadde om at "jammen, det er jo bare å gjøre ditt og datt, fikse det sånn og sånn, leve livet omtrent som før osv" bli overkjørt så fullstendig av instinkt/hormoner.

Jeg synes barseltiden/de første 4-6 ukene var MYE verre enn å føde, men jeg hadde som sagt en enkel fødsel og nesten kolikkbarn.

Om noen har fødselsangst her så ikke hør på alle skrekkhistoriene, tenk heller at jeg synes det gikk MYYYYE lettere enn antatt.

(Det var mye gøyere å skrive her inne enn å holde på med selvangivelsen )

[Meaty]

Jeg vil si tusen takk til dere som har svart på spørsmålet ang. å "ta det som det kommer".

Jeg er så glad for at vi har denne tråden, litt sånn "gjemt vekk" fra graviditetsforumet (for der blir det fort drittslenging).

Jeg skal definitivt sette meg inn i de forskjellige alternativene for smertelindring, har lest en del om det i bøkene jeg har. Jeg har også lest om hvordan man vet at fødselen er i gang, og håper å få mer informasjon om dette når jeg skal på omvisning på fødeavd.

Men hva som evt. kan gå galt og slikt, det har jeg ikke lyst til å lese om, derfor er jeg ganske selektiv når det gjelder å finne informasjon på nett og fora.

[Minnimusepus]

Men hva som evt. kan gå galt og slikt, det har jeg ikke lyst til å lese om, derfor er jeg ganske selektiv når det gjelder å finne informasjon på nett og fora.

Spør helsesøster om fødselsboken fra sandvik, her står det meste du trenger å vite om smertelindrende og stillinger. Det er også en bok skrevet av fagpersoner slik at det ikke kommer masse skrekkhistorier

For min del så hadde jeg nok en over gjennomsnittet vond fødsel, men jeg gruer meg overhodet ikke til nestegang. Det er en fantastisk opplevelse uansett og det er jo en grunn til at folk får både 2 og 3 barn til tross for smerten. Det glemmes fort for å si det sånn

[Myzia]

Er helt enig i at det er godt å ha Skravletråden, veldig beroligende å høre hva andre i akkurat samme situasjon tenker og føler!

Tusen takk for lang post, Kiri, det hjelper virkelig å få slike tips! Mannen her har 3-4 "pappa-bøker" og er generelt veldig interessert i hva som skal skje og hva hans "oppgave" skal være - mens jeg tar det litt mer som det kommer. Synes det også var bra det du skrev om at du har tenkt litt igjennom at man ikke skal kjefte på mannen osv..

Kjenner at jeg nesten gleder meg litt til fødselen, det blir jo sikkert veldig vondt, og helt anderledes enn man kan forestille seg - men det ender jo med at vi får møte sønnen vår!! Hihi, tdeligvis veldig glad-hormonell her i dag

Vi skal ut på "en haug" visninger i dag - så satser på at vi finner drømmehuset! (tar det også litt som det kommer )

[LineGourmet]

(Det var mye gøyere å skrive her inne enn å holde på med selvangivelsen )

Takk for supert innlegg!

[VirreVapp]

Kjempefint innlegg kiri

Synes også det er mye hyggeligere her enn i gravidforumet. Er ikke så veldig aktiv der, synes det er fryktelig mye kvasse og frekke svar der. Eller er jeg bare overfølsom?? Kan være det er litt "dumme" spørsmål innimellom, men folk hadde jo ikke spurt hvis de ikke lurte.

Jaja, håper dere har en flott lørdag alle sammen

Endret 30. april 2011 av VirreVapp

[Minnimusepus]

Enig i at det er hyggeligere her, her er det både 1,2 og 3-gangs gravide som alle har noe å dele

Synes det er mange kvasse svar og også så uendelig mange anonymbrukere med "Hjelp, jeg er gravid" eller "Kan jeg være gravid?"

Jeg spør ofte når det gjelder storebror i terminklubben. De har jo alle barn på samme alder og har masse fint å komme med. Får jeg ikke svar der spør jeg heller i en egen tråd.

Nå finner man som regel mye ved å google også så

[Møffi]

Åh, i dag merker jeg graviditetshormonene altså!

Mannen er i Sverige på tur med idrettslaget og svarer jo ikke på meldinger! Jeg skjønner jo selvfølgelig at han er litt opptatt med andre ting også, men tenk hvis det hadde vært noe alvorlig og jeg måtte få tak i han da

Han har lyst til å dra på et arrangement i utlandet 3 uker før termin, jeg har sagt at det går sikkert bra, men når jeg merker hvordan han er nå har jeg mest lyst til å "nekte" han og dra!

Det tar da virkelig ikke så lang tid og svare på meldinger fra en gravid kone!!!!

[LineGourmet]

Det tar da virkelig ikke så lang tid og svare på meldinger fra en gravid kone!!!!

sssh.. så, så Møffi Du hører nok fra han snart

[Sunshine]

Det høres veldig ut som hormoner som er på tur ja Håper du fikk tak i han til slutt

[Møffi]

Han hadde lagt fra seg mobilen ett eller annet sted.. Er så typisk han Når han skal på tur i juni skal jeg kjøpe sånn halsdings så mobilen alltid henger i den, og så innfører jeg meldeplikt en gang i døgnet :gjeiper:

Han blir jo såååå opptatt av andre ting at han glemmer helt at det kanskje er noen her hjemme som vil ha kontakt...

[Sunshine]

Men nå som det fremdeles er lenge til vi skal føde synes jeg det bare er sunt at guttene får litt fritid og kan tenke på andre ting

[Møffi]

Men nå som det fremdeles er lenge til vi skal føde synes jeg det bare er sunt at guttene får litt fritid og kan tenke på andre ting

Jada, det er jeg helt enig i. Og er veldig fint at han har en hobby og alt sånn Jeg visste jo om dette da jeg møtte han og lever veldig fint som gressenke en gang i blant.

Veldig viktig at man har tid til seg selv og egne hobbyer også, det håper jeg vi har tid til etter at lillegutt kommer også

Og siden mannen kom hjem med godis i går kveld er han tilgitt