Høst-depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg er litt deppa for tiden. Sover mye lenger enn jeg pleier og får ikke gjort skolearbeidet som jeg burde pga null motivasjon (ligger veldig langt etter nå, og det er et studie som jeg egentlit syntes er kjempespennende), er sliten og lei alt, spiser dårlig.

I går var jeg for eksempel helt ubrukelig; brukte mesteparten av dagen på å grine. Jeg griner fremdeles når jeg tenker på eksen, han slo opp for 9 måneder siden, det er fremdeles like tungt og vondt. Jeg tok en abort etter en stor feiltakelse, det var uproblematisk avgjørelse og angrer ikke på aborten i det hele tatt, men allikevel griner jeg også når jeg tenker på det. Men det er jo også en tre-fire måneder siden nå. Jeg gråt også igår fordi mormoren min sitt gamlehjem skal legges ned. Jeg griner ofte fordi jeg tenker på at hesten min skal dø en gang og hvor fælt det kommer til å bli. Jeg tenker på hva som skjer om noen andre som kjenner dør og griner av det også. I det hele tatt, det skal ikke så mye til. ALT er så tungt. Jeg sliter med å si "det går bra!" når folk spør hvordan det går, men samtidig har jeg ikke noen grunn til at det ikke går bra. Jeg har venner, studie jeg liker, hobby jeg liker, familie som er glad i meg. Jeg mistrives i studiebyen forsåvidt, ser bare fram til når jeg er ferdig med studiene og kan flytte hjem. Jeg mistrives også som singel, lengter etter noen å dele livet med. Men samtidig så har jeg omtrent fått helt avsmak for menn, klarer ikke å se for med at jeg kan like noen igjen. Jeg skal snart i praksis og gruer meg fordi jeg mistrives på praksisplassen og fordi det betyr mindre tid med hesten. Jeg har bare lyst til å spole livet mitt framover, men det vil jo ikke gjøre noe bedre i det hele tatt egentlig. Jeg er fattig student med alltid for lite penger, og en jobbutsikt som er veldig lavtlønnet, men de fleste er jo ikke rike på dette tdspunktet i livet. Jeg føler meg ekkel og uattraktiv i forhold til gutter (har så mange vakre venninner som får masse oppmerksomhet av gutta mens jeg sitter der og føler meg stygg), men samtidig er jeg jo faktisk ikke så stygg, og er slank uten å måtte slite for det, så bør ikke ha så dårlig selvtillit.

Når jeg tenker meg om var jeg sånn i fjor høst også, var i en skikkelig dal. Da var det også på grunn av ny studieplass, hvor jeg mistrives (av en eller annen grunn, hadde det egentlig veldig fint). Riktignok med kjæreste, men vi var i avstandsforhold og jeg følte han ikke var glad nok i meg, og det fikk jeg også rett i når han slo opp av den grunnen. Det var ikke akkurat en egoboost, spesielt siden jeg ALLTID har blitt slått opp med før også. Men i sommer var det ikke så ille, hadde det egentlig ganske bra. Det er nå på høsten at det kommer, og jeg vil bare vekk. Vil bare legge meg i dvale og grine og grine og grine.

Dette plager meg fordi jeg er i utgangspunktet GLAD! Jeg er oppgående, glad og fornøyd omgjengelig jente med humor og interesser. Og jeg har det jo helt himla godt her i verden, jeg har jo egentlig ingenting å være deppa for.

Hva gjør man med sånne høstdepresjoner da?

Jeg prøver å lese litt om tips når man er nedfor, men vet ikke om jeg får så mye ut av det. Jeg både studerer og jobber, så livet er ikke meningsløst sånn sett. Jeg har også en hobby som jeg elsker (hest), men blir ofte demotivert av at jeg ikke har så mye tid og råd som jeg skulle ønske til hobbyen. Jeg prøver å trene selv om det også er slitsomt, ihvertfall 3-4 ganger i uka. Svømmer og trener på studio, i tilleg til ridetrening. Jeg er omtrent alltid med på ting som skjer med venner, men tar dog sjelden initiativ selv da jeg ikke har overskudd, og føler meg litt asosial til tider. Jeg har flere gode venner, men ingen veldig nære venner, eller det velger jeg nok litt selv også da jeg trekker meg unna når jeg føler meg overflødig eller uviktig, som jeg ofte gjør. Har ikke lyst til å snakke med noen om dette av venninner for å si det sånn. Eneste jeg kunne snakke med det om er eksen, men han vil jo såklart ikke snakke med meg lenger stakkars.

Nå tipsa facebook meg om at eksen ikke lenger er singel, og det satte meg jo såklart på ny gråtebølge. Føler meg helt håpløs.

Det er jo psykologtjeneste på studiestedet, men jeg føler ikke at jeg har rett på det, det er jo helt sikkert folk som har det mye verre. Men hva kan jeg gjøre selv da? Slitsomt å gå rundt og føle seg deppa hele tiden og grine for alt og ingenting, i tillegg til at jeg er helt apatisk og umotivert til alt.

"Høstdepresjon" er vel et vanlig begrep, så hva gjøres med det?

[loppekasse]

Åh som jeg føler med deg. Høsten trekker også meg langt ned i kjelleren.....

[AnonymBruker]

Fint å høre at man ikke er den eneste.

[Gjest Nanne70]

TS, jeg føler med deg, dette høres slitsomt ut. Uten å bli for mye hobbypsykolog her, så høres det jo ut som om du har en "høstdepresjon" + + - det er jo andre ting som spiller inn og gjør deg nedfor også, så det blir vel kanskje en litt ond sirkel.

Du sier du trener, og det er bra. Jeg tror imidlertid at det er viktig at du ikke trener for hardt, treningen skal jo gi overskudd, ikke slite deg ut!

jeg synes ikke du skal tenke at du ikke har "rett" til psykologtjeneste - du sliter, og har åpenbart behov for hjelp, så benytt deg av den hjelpen du kan få.

Ellers vil jeg foreslå at du prøver lysterapi, hvis du har muligheten til det. Du kan lese mer om lysterapi her.

Når det gjelder kosthold, så skjønner jeg at du har dårlig matlyst, men prøv å få i deg tryptofanrik kost (kroppen trenger tryptofan for å produsere serotonin - serotoninmangel gir ofte depresjoner). Mat som inneholder mye tryptofan er bl.a. kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk, og også vegetabilske produkter som brun ris, cottage cheese, peanøtter, soyaprotein og de fleste typer grønnsaker. Bananer skal også være bra. Du kan også lese denne artikkelen fra NRK Pulsom mat som kan forebygge og hjelpe mot depresjon.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper det går bra med deg.

[The Kitten]

TS, jeg føler med deg, dette høres slitsomt ut. Uten å bli for mye hobbypsykolog her, så høres det jo ut som om du har en "høstdepresjon" + + - det er jo andre ting som spiller inn og gjør deg nedfor også, så det blir vel kanskje en litt ond sirkel.

Du sier du trener, og det er bra. Jeg tror imidlertid at det er viktig at du ikke trener for hardt, treningen skal jo gi overskudd, ikke slite deg ut!

jeg synes ikke du skal tenke at du ikke har "rett" til psykologtjeneste - du sliter, og har åpenbart behov for hjelp, så benytt deg av den hjelpen du kan få.

Ellers vil jeg foreslå at du prøver lysterapi, hvis du har muligheten til det. Du kan lese mer om lysterapi her.

Når det gjelder kosthold, så skjønner jeg at du har dårlig matlyst, men prøv å få i deg tryptofanrik kost (kroppen trenger tryptofan for å produsere serotonin - serotoninmangel gir ofte depresjoner). Mat som inneholder mye tryptofan er bl.a. kjøtt, meieriprodukter, egg og fisk, og også vegetabilske produkter som brun ris, cottage cheese, peanøtter, soyaprotein og de fleste typer grønnsaker. Bananer skal også være bra. Du kan også lese denne artikkelen fra NRK Pulsom mat som kan forebygge og hjelpe mot depresjon.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper det går bra med deg.

Jeg er veldig enig i det Nanne skriver her.

Psykologtjenesten er til for folk som har behov for noen å prate med. Du har like mye rett som alle andre til å bruke den.

Vil også foreslå en tur til lege for å ta blodprøver. Ei venninne av meg slet lenge med depresjon, og tilskudd av B12 vitaminer hjalp veldig.

[AnonymBruker]

Takk for svar og for tips og oppmuntring.

Lysterapi kunne kanskje fungert, men har ikke råd til sånne spesiallamper, så får ikke testa det i år.

Takk også for tips om kostholdet. Jeg er kresen og vegetarianer, så er tar allerede en del kosttilskudd og tar jevnlige blodprøver. Sist, i sommer, var alle blodprøvene helt normale, men kan jo være at jeg skulle hatt litt ekstra nå.

I dag har det ikke blitt noe bedre, snarere veldig mye verre ved at jeg våkner opp og er syk. Presentasjonen jeg skulle ha på skolen idag gikk visst så dårlig at jeg ikke besto engang. Det baller liksom på seg. Dessuten har jeg jo så klart funnet ut hvem den nye kjæresten til eksen er, hun er såklart nydelig og fantastisk. Jeg har hatt 7 gråteanfall i løpet av dagen, og når jeg i tilleg har vondt i halsen, hodet og føler meg generelt syk, så er det TUNGT. Kunne virkelig ønske det gikk an å gå i dvale.

Vet ikke om jeg tør gå til psykolog. Og jeg vet ikke hvordan det kan hjelpe heller... Og hva kan de si eller gjøre egentlig?

[Supramundane]

Kjære TS,

jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Dette føles kanskje litt enklere hvis du føler det er et stort og vanskelig steg å gå til psykolog.

Lykke til.

Mvh Supramundane, mod

[Gjest Kjersti]

TS, jeg har sliti med noe av det samme som deg, men kanskje ikke i like høy grad.. Jeg vil likevel gi deg noen tips jeg føler at har hjulpet meg.

Jeg kan ihvertfall si at du bør slette eksen fra facebook. jeg har nesten akkuratt blitt singel selv og er det noe jeg vet så er det at jeg ikke orker å følge med på kjærlighetslivet hans fremover. det gjør bare vondt så spar deg selv for den lidelsen ved et enkelt tastetrykk. Unngå han mest mulig. Jeg prøvde å være venner med eksen, men jeg gråt hver gang han dro.. så jeg fant ut at jeg måtte kutte kontakten helt. Flørt med andre gutter, på bussen, i matbutikken og overalt, så stiger selvtilliten masse!

Et annet tips jeg vil gi deg som hjelper meg masse i denne tiden er å være veldig sosial. vær med venner på finn på forskjellige ting! Arranger gjerne en fest selv og inviter noen venner Det gjorde jeg forrige helg og det ble kjempesuksess! noen tok med venniner jeg ikke hadde møtt før som gjorde at jeg selv ble kjent med noen som jeg har hatt kontakt med etterpå.

En annen ting som gir meg mye glede er å gjøre noe koselig hver kveld etter en lang dag med studier, jobb osv. Jeg følger med på en serie (Nå ser jeg sex og singelliv for n-te gang;)) og tenner steralinlys, drikker te og ligger under teppet.

hvis du føler deg ensom bør du være masse med andre mennesker og holde deg så opptatt om dagene at når du kommer hjem er du så sliten, og kan benke deg foran tv med en episode eller fem av yndlingsserien din er det bare deilig! Hvis du har mye selvstudie og ikke liker å sitte alene og lese kan du sette deg feks på biblioteket på skolen. avtal gjerne med noen du kjenner i klassen at dere kan sitte og lese sammen.

Disse tingene føler ihvertfall jeg hjelper mye, men du må jo egentlig selv finne ut hva som gjør deg glad? Tenk gjennom det og jobb aktivt for å få en lysere hverdag. det er ikke alltid det kommer av seg selv.

Lykke til ts, jeg skal fortsette om følge med på tråden

[AnonymBruker]

Kjære TS,

jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Dette føles kanskje litt enklere hvis du føler det er et stort og vanskelig steg å gå til psykolog.

Lykke til.

Mvh Supramundane, mod

Takk for tips. Akkurat nå aner jeg ikke hva jeg skal snakke om, jeg bare griner og griner utvendig og har masse rot i hodet. Men hvis jeg får lyst til å snakke, skal jeg huske på nummeret!

TS, jeg har sliti med noe av det samme som deg, men kanskje ikke i like høy grad.. Jeg vil likevel gi deg noen tips jeg føler at har hjulpet meg.

Jeg kan ihvertfall si at du bør slette eksen fra facebook. jeg har nesten akkuratt blitt singel selv og er det noe jeg vet så er det at jeg ikke orker å følge med på kjærlighetslivet hans fremover. det gjør bare vondt så spar deg selv for den lidelsen ved et enkelt tastetrykk. Unngå han mest mulig. Jeg prøvde å være venner med eksen, men jeg gråt hver gang han dro.. så jeg fant ut at jeg måtte kutte kontakten helt. Flørt med andre gutter, på bussen, i matbutikken og overalt, så stiger selvtilliten masse!

Et annet tips jeg vil gi deg som hjelper meg masse i denne tiden er å være veldig sosial. vær med venner på finn på forskjellige ting! Arranger gjerne en fest selv og inviter noen venner Det gjorde jeg forrige helg og det ble kjempesuksess! noen tok med venniner jeg ikke hadde møtt før som gjorde at jeg selv ble kjent med noen som jeg har hatt kontakt med etterpå.

En annen ting som gir meg mye glede er å gjøre noe koselig hver kveld etter en lang dag med studier, jobb osv. Jeg følger med på en serie (Nå ser jeg sex og singelliv for n-te gang;)) og tenner steralinlys, drikker te og ligger under teppet.

hvis du føler deg ensom bør du være masse med andre mennesker og holde deg så opptatt om dagene at når du kommer hjem er du så sliten, og kan benke deg foran tv med en episode eller fem av yndlingsserien din er det bare deilig! Hvis du har mye selvstudie og ikke liker å sitte alene og lese kan du sette deg feks på biblioteket på skolen. avtal gjerne med noen du kjenner i klassen at dere kan sitte og lese sammen.

Disse tingene føler ihvertfall jeg hjelper mye, men du må jo egentlig selv finne ut hva som gjør deg glad? Tenk gjennom det og jobb aktivt for å få en lysere hverdag. det er ikke alltid det kommer av seg selv.

Lykke til ts, jeg skal fortsette om følge med på tråden

Takk for masse gode tips og oppmuntring. Betyr mye for meg!

Jeg slettet eksen fra facebook etter at det ble slutt, men la han til igjen etter en stund fordi jeg trodde jeg var over det. Men skal absolutt vurdere å slette ham igjen, det er sant at det gjør veldig vondt å "følge med" hele tiden. Tror facebooksiden hans er den totalt mest besøkte siden på hele internett totalt på pcen min så lenge jeg har hatt den... Sier jo litt!

Jeg føler meg veldig asosial for tiden, men allikevel så merker jeg jo at det hjelper å være med folk og tenke på noe annet. Men tankene vandrer og blir ofte til at jeg trekker meg litt unna.

Vanligvis på kvelden så sitter jeg å ser serier før leggetid selv, men når jeg ser alene blir det fort pauser og tanker andre steder.

I morgen har vi uventa studiefri og jeg skal opp å ri en laaaaang tur på dagen, kanskje jeg holder humøret oppe. Så nå har jeg tenkt å høre rundt om det er noen venniner som har lyst på "ta opp-plass i sofaen"-besøk av meg etterpå, sånn at jeg ikke rekker å sette meg ned og tenke, men bare må rett inn i dusjen, på med klær og ut av huset igjen. Forhåpentligvis klarer jeg å unngå grining når jeg er på besøk.

Er veldig spent på om dagen i morgen blir bedre, denne har vært veldig tung med forkjølesen attpåtil. At det går an å grine så mye uten å noen reell grunn... Det er dammer av tårer og snørr overalt.

Blir kjempeglad for tilbakemeldinger, snakker jo ikke om dette med andre og hjelper veldig bare å vite at noen leser.

(TS)

[Gjest Kjersti]

Huff, det høres virkelig ikke ut som du har det noe bra ts Får veldig vondt av deg. jeg er ikke psykolog og kan ikke stille noen diagnose men dette høres veldig ut som en depresjon.. Jeg holder med rådet over her om å ta tak i noen å prate med. Du trenger ikke vite hva du skal si før du går til feks en psykolog. Det er sikkert mange ting som spiller inn, i tillegg til mørketiden.

Du kan ikke gå med gråt i halsen og klump i magen hver dag i mange uker/måneder. sånn skal ikke livet være. Jeg får veldig, veldig lyst å hjelpe deg men vet ikke om det er noe jeg kan gjøre. =/ Skal ihvertfall love deg å følge med på denne tråden. Og hvis du trenger noen å prate med så ska jeg logge inn så kun du sende meg en PM

[Yasi]

Jeg er litt deppa for tiden. Sover mye lenger enn jeg pleier og får ikke gjort skolearbeidet som jeg burde pga null motivasjon (ligger veldig langt etter nå, og det er et studie som jeg egentlit syntes er kjempespennende), er sliten og lei alt, spiser dårlig.

I går var jeg for eksempel helt ubrukelig; brukte mesteparten av dagen på å grine. Jeg griner fremdeles når jeg tenker på eksen, han slo opp for 9 måneder siden, det er fremdeles like tungt og vondt. Jeg tok en abort etter en stor feiltakelse, det var uproblematisk avgjørelse og angrer ikke på aborten i det hele tatt, men allikevel griner jeg også når jeg tenker på det. Men det er jo også en tre-fire måneder siden nå. Jeg gråt også igår fordi mormoren min sitt gamlehjem skal legges ned. Jeg griner ofte fordi jeg tenker på at hesten min skal dø en gang og hvor fælt det kommer til å bli. Jeg tenker på hva som skjer om noen andre som kjenner dør og griner av det også. I det hele tatt, det skal ikke så mye til. ALT er så tungt. Jeg sliter med å si "det går bra!" når folk spør hvordan det går, men samtidig har jeg ikke noen grunn til at det ikke går bra. Jeg har venner, studie jeg liker, hobby jeg liker, familie som er glad i meg. Jeg mistrives i studiebyen forsåvidt, ser bare fram til når jeg er ferdig med studiene og kan flytte hjem. Jeg mistrives også som singel, lengter etter noen å dele livet med. Men samtidig så har jeg omtrent fått helt avsmak for menn, klarer ikke å se for med at jeg kan like noen igjen. Jeg skal snart i praksis og gruer meg fordi jeg mistrives på praksisplassen og fordi det betyr mindre tid med hesten. Jeg har bare lyst til å spole livet mitt framover, men det vil jo ikke gjøre noe bedre i det hele tatt egentlig. Jeg er fattig student med alltid for lite penger, og en jobbutsikt som er veldig lavtlønnet, men de fleste er jo ikke rike på dette tdspunktet i livet. Jeg føler meg ekkel og uattraktiv i forhold til gutter (har så mange vakre venninner som får masse oppmerksomhet av gutta mens jeg sitter der og føler meg stygg), men samtidig er jeg jo faktisk ikke så stygg, og er slank uten å måtte slite for det, så bør ikke ha så dårlig selvtillit.

Når jeg tenker meg om var jeg sånn i fjor høst også, var i en skikkelig dal. Da var det også på grunn av ny studieplass, hvor jeg mistrives (av en eller annen grunn, hadde det egentlig veldig fint). Riktignok med kjæreste, men vi var i avstandsforhold og jeg følte han ikke var glad nok i meg, og det fikk jeg også rett i når han slo opp av den grunnen. Det var ikke akkurat en egoboost, spesielt siden jeg ALLTID har blitt slått opp med før også. Men i sommer var det ikke så ille, hadde det egentlig ganske bra. Det er nå på høsten at det kommer, og jeg vil bare vekk. Vil bare legge meg i dvale og grine og grine og grine.

Dette plager meg fordi jeg er i utgangspunktet GLAD! Jeg er oppgående, glad og fornøyd omgjengelig jente med humor og interesser. Og jeg har det jo helt himla godt her i verden, jeg har jo egentlig ingenting å være deppa for.

Hva gjør man med sånne høstdepresjoner da?

Jeg prøver å lese litt om tips når man er nedfor, men vet ikke om jeg får så mye ut av det. Jeg både studerer og jobber, så livet er ikke meningsløst sånn sett. Jeg har også en hobby som jeg elsker (hest), men blir ofte demotivert av at jeg ikke har så mye tid og råd som jeg skulle ønske til hobbyen. Jeg prøver å trene selv om det også er slitsomt, ihvertfall 3-4 ganger i uka. Svømmer og trener på studio, i tilleg til ridetrening. Jeg er omtrent alltid med på ting som skjer med venner, men tar dog sjelden initiativ selv da jeg ikke har overskudd, og føler meg litt asosial til tider. Jeg har flere gode venner, men ingen veldig nære venner, eller det velger jeg nok litt selv også da jeg trekker meg unna når jeg føler meg overflødig eller uviktig, som jeg ofte gjør. Har ikke lyst til å snakke med noen om dette av venninner for å si det sånn. Eneste jeg kunne snakke med det om er eksen, men han vil jo såklart ikke snakke med meg lenger stakkars.

Nå tipsa facebook meg om at eksen ikke lenger er singel, og det satte meg jo såklart på ny gråtebølge. Føler meg helt håpløs.

Det er jo psykologtjeneste på studiestedet, men jeg føler ikke at jeg har rett på det, det er jo helt sikkert folk som har det mye verre. Men hva kan jeg gjøre selv da? Slitsomt å gå rundt og føle seg deppa hele tiden og grine for alt og ingenting, i tillegg til at jeg er helt apatisk og umotivert til alt.

"Høstdepresjon" er vel et vanlig begrep, så hva gjøres med det?

Huff.. Dette hørtes ikke noe særlig ut Jeg føler med deg. Jeg hadde det sånn for en stund tilbake, selvom jeg hadde et ganske så perfekt liv. Fant til slutt ut at min nye jobb gjorde meg deprimert fordi jeg ikke trivdes der. Jeg jobbet en del med meg selv og klarte heldigvis å komme meg ut av den boblen - det begynte å bli slitsomt for de nærmeste rundt meg. Det er ikke enkelt, men bruk tiden og ikke tenk så mye på eksen din. Kom deg videre - jeg vil 'se' deg stråle av lykke!!

Hater høsten selv Men ikke stort man får gjort med det

- Y

[AnonymBruker]

Jeg synes du har fått mange gode tips her Fint at du trener og er aktiv, kom deg ut i sola (forhåpentligvis) og ri tur. Dagslys er veldig viktig. Pass på at du spiser nok, i tillegg til å få i deg riktige næringsstoffer. Og gjør det litt hyggelig for deg selv med f eks te og stearinlys. Verdsett deg selv

Du har absolutt "rett til" å bruke studentpsykologen. Det er et lavterskeltilbud og ment akkurat for folk som er i liknende situasjon som deg. De som har virkelig store psykiske problemer får gjerne tilbud om behandling via andre veier. Det kan være godt for deg å prate med noen profesjonelle - og du trenger ikke tenke på forhånd hva du skal si, eller at du ikke vet hva du skal si - psykologene har masse trening i å stille spørsmål og lytte uansett hvor forberedt du kommer!

Jeg synes også det høres ut som du tenker veldig mye på problemstillinger som egentlig ikke er reelle eller i hvert fall ikke noe en kan gå og tenke på hele tiden. Hva som skjer i framtiden har vi jo null kontroll over, og det hadde vært kjedelig om vi bare kastet alt vi hadde i hendene og ble kjempedeppa fordi at alle uansett dør en gang. Så hvis du klarer å stoppe endel av tankene dine vil du kanskje frigjøre energi - en metode er meditasjon. Google mindfullness. Noen av meditasjonene her http://www.oprah.com/spirit/Audio-Meditations-for-Rejuvenating-the-Body er faktisk veldig behagelige og lette å følge (du trenger aldri tenke at du ikke får det til - man får alltid til noe og kjenner det etterpå/etter hvert at det hjelper).

Ellers er det jo også lov å være nedfor og lei seg i din situasjon, hvis du savner eksen (jeg anbefaler også å slette - send en melding og si at det ikke er vondt ment, men at det ikke er bra for deg å ha kontakt), har tatt abort (jeg har også gjort det, angret/angrer heller ikke, men både hormoner og motstridende tanker "hva hvis situasjonen hadde vært annerledes" osv gjorde at det fulgte en lang sorgprosess) og du mistrives på studiestedet... men det er jo ikke meningen du skal gå helt dukken heller Hva med å høre med studieveileder om du kan melde deg av et fag eller to nå, så du ikke trenger å ha for dårlig samvittighet for at du ligger bakpå med lesing? Det kjenner jeg mange som har gjort når de har hatt det tøft privat.

[Gjest TS]

Takk for alle svar, oppmuntringer og råd. Det hjelper nok en del bare å skrive her og få tilbakemeldinger, så tusen takk!

I går var en litt bedre dag, til tross for at jeg var mer syk og ikke fikk være så sosial. Ble en liten tur i stallen og på tur ihvertfall. Også bestemte jeg meg for å arrangere en kinotur med klassen i går, og fikk mange positive tilbakemeldinger og noe å tenke på, så det hjalp også på humøret. Prøvde å holde tankene unna fremtiden, eksen og alt som gjør med deppa også. Jeg grein ikke så mye i går, følte meg i stedet litt tom. Kanskje det hjelper med en skikkelig grine-ut-dag innimellom? Fordele det litt

Jeg skulle gjerne ha minket på studiearbeidet, men nå er det ikke lenge til vi skal ut i praksis. Og siden jeg bare vil vekk fra studiestedet så fort som mulig så vil jeg ikke måtte ta opp igjen noe og bruke lenger tid på studiet enn absolutt nødvendig. Er veldig redd jeg ikke kommer til å takle praksisen, mistrives veldig med en av de ansatte der. Men det skal gå! Skal prøve å tenke bare positive tanker, og lage ting å glede meg til hele tiden, så klarer jeg det nok.

Igjen tusen takk for tips, og kom gjerne med fler hvis det er andre som sliter når det blir høst!

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest gjennom alle svarene du har fått. Men skal skrive ned det som hjelper for meg:) For jeg har vært akkurat som deg (nesten skremmende likt!)

-Ikke sove for mye. Søvn avler søvn, og man blir bare mer trøtt. Jeg legger meg og står opp til samme tid hver dag. I mitt tilfelle legger jeg meg kl 22, og står opp kl 6.

-Trener 5-6 dager i uken. Dette har hjulpet enormt! Elsker å trene nå, og blir så glad av å trene.

-Spise sunt. Jeg spiser veldig sunt og regelmessig (til samme til hver dag). Masse proteiner, trege karbohydrater og sunt fett. På lørdager koser jeg meg med lørdagsgodt, noe å se frem til.

-Leseplan. Mye å gjøre på skolen nå frem til eksamen. Jeg lager leseplaner og følger de. På kvelden koser jeg meg med strikking, tv, kg osv

-Er ute når det er lyst og sol. Det er jo så utrolig godt å komme seg litt ut midt på dagen. Jeg har ikke tid til lange turer, men går til butikken, byen, en liten runde i nabolaget, for å få litt frisk luft og noen solstråler på huden.

-Jeg er veldig dårlig på gode vennskap, altså jeg knytter meg liksom ikke til folk :klø: Men det føles godt å se film med en venninne, eller trene med en venninne. Eller bare det å være ute blant folk.

Håper det går bedre med deg! Kjenner til det å bare gråte hele dagen, og synes at alt går skeis. Jeg har ikke fått depresjonen enda, og håper jeg har funnet ut hvordan jeg skal unngå det. (Men jeg gråter ofte fordi jeg er redd for å miste noen i familien eller katten. )

[loppekasse]

Fine tips